George Duke

George Duke
Fødd	12. januar 1946
Fødestad	San Rafael
Død	5. august 2013 (67 år)
Dødsstad	Los Angeles
Opphav	USA
Aktiv	1966–2013
Sjanger	jazz, rock, eksperimentell rock, postbop
Instrument	piano, tangentfjøl, vokal, klaviatur, synthesizer
Kjende instrument	Moog synthesizer
Tilknytte artistar	Al Jarreau, Third World, Stevie Wonder, Jean-Luc Ponty Experience with the George Duke Trio, Frank Zappa, Cannonball Adderley
Plateselskap	Warner Bros. Records, Atlantic Records, Elektra Records, Epic Records, Pacific Jazz Records
Verka som	pianist, komponist, jazzmusikar, filmmusikkomponist, songar, musikkprodusent

George Duke (12. januar 1946–5. august 2013) var ein amerikansk musikar, kjend som keyboardpioner, låtskrivar, songar og produsent innan både jazz og pop. Han arbeidde med mange kjende artistar som arrangør, musikalsk leiar, låtskrivar og medlåtskrivar, produsent og som professor i musikk. Han vart først kjend med albumet The Jean-Luc Ponty Experience with the George Duke Trio. Han var hovudsakleg kjend for litt over 30 soloalbum og for samarbeidet med andre musikarar, særleg Frank Zappa.

Biografi

Bakgrunn

Duke gjekk på Tamalpais High School i Mill Valley før han tok bachelor i trombone og komposisjon, i tillegg til grunnfag i kontrabass ved San Francisco Conservatory i 1967. Han spelte opphavleg med vener frå garasjar til lokale klubbar og fann raskt vegen til studio som studiomusikar. Han tok seinare mastergrad i komposisjon ved San Francisco State University. Han var òg lærar i jazz og amerikansk kultur ved Merritt College i Oakland.

Karriere

Frå tidleg i 1967 byrja Duke å eksperimentere med jazzfusion, og spelte i lag med fiolinisten Jean-Luc Ponty, i tillegg til Don Ellis Orchestra og bandet til Cannonball Adderley, før han vart kjend med Frank Zappa. Duke spelte på mange Zappa-album gjennom 1970-åra.

Duke var plateprodusent og komponist på to instrumentale spor på Miles Davis-album: «Backyard Ritual» (frå Tutu, 1986) og «Cobra» (frå Amandla, 1989). Han har òg arbeidd med mange kjende brasilianske musikarar, som songaren Milton Nascimento, perkusjonisten Airto Moreira og songaren Flora Purim. Sheila E var med på fleire av soloalbuma til Duke mot slutten av 1970-åra, Don't Let Go og Master of the Game.

Duke var stor innan R&B-sjangeren, og gav ut funky songar som «Reach for It» og «Dukey Stick». I 1979 reiste han til Rio de Janeiro, der han spelte inn albumet A Brazilian Love Affair, i lag med songarane Flora Purim og Milton Nascimento og perkusjonisten Airto Moreira. Albumet inneheld musikk med mange sjangrar, som latinjazz og anna jazz-aktige songar.

Duke arbeidde som musikalsk leiar ved fleire store musikkhendingar, som hyllestkonserten til Nelson Mandela ved Wembley Stadium i London i 1988. I 1989 erstatta han ei kort stund Marcus Miller som musikalsk leiar for kveldsshowet til NBC, Sunday Night. Duke var òg dommar i den andre årlege Independent Music Awards som støtta sjølvstendige artistar.

Duke arbeidde med Jill Scott på det tredje studioalbumet hennar, The Real Thing: Words and Sounds Vol. 3. Sommaren 2011 sette han saman ein trio med David Sanborn og Marcus Miller for ein turné i USA.

Ettermæle

Duke døydde 5. august 2013 i Los Angeles av leukemi. Han var 67 år gammal og hadde to søner, Rashid og John. Han er gravlagd vedForest Lawn Memorial Park.

Songane til Duke har blitt nytta av mange andre artistar innan mange sjangrar. Av desse finn ein «I Love You More», sampla av house-bandet Daft Punk for hitten deira «Digital Love»; «Guilty», sampla av elektronica-artisten Mylo på songen «Guilty of Love» på Destroy Rock & Roll. «For Love», sampla av hiphop-artisten MF Doom på songen «I Hear Voices»; «Someday», sampla av hiphop-artisten Kanye West for Common på «Break My Heart» på hans Finding Forever; «You and Me», sampled og nytta av soul/rhythm and blues og hiphop-produsenten 9th Wonder for samlealbumet hans med Kaze for songen «Spirit Of '94» på albumet Spirit Of '94: Version 9.0; og «Reach for It», sampla av Ice Cube på «True to the Game» på hans Death Certificate. .

Duke vart nominert til ein Grammy for beste jazzsong for After Hours i 1999. Duke vart stemt inn i The SoulMusic Hall Of Fame på SoulMusic.com i desember 2012.

Diskografi

Clarke og Duke på konsert.

Som leiar

Tittel	År	Selskap
George Duke Quartet Presented by the Jazz Workshop 1	1966	MPS,SABA
The Jean-Luc Ponty Experience with the George Duke Trio	1969	Pacific Jazz
Save the Country 2	1970	Pickwick
Solus 3	1971	MPS,SABA
The Inner Source (2-LP)	1973	MPS/BASF
Faces in Reflection	1974	MPS/BASF
Feel	1974	MPS/BASF
The Aura Will Prevail	1974	MPS/BASF
I Love the Blues, She Heard My Cry	1975	MPS/BASF
Liberated Fantasies	1976	MPS/BASF
The Billy Cobham – George Duke Band 'Live' on Tour in Europe	1976	Atlantic
The Dream 4	1976	MPS/BASF
From Me to You	1977	Epic/CBS
Reach for It	1977	Epic/CBS
Don't Let Go	1978	Epic/CBS
Follow the Rainbow	1979	Epic/CBS
Master of the Game	1979	Epic/CBS
A Brazilian Love Affair	1980	Epic/CBS
Clarke/Duke Project	1981	Epic/CBS
Dream On	1982	Epic/CBS
Clarke/Duke Project 2	1983	Epic/CBS
Guardian of the Light	1983	Epic/CBS
Rendezvous	1984	Epic/CBS
Thief in the Night	1985	Elektra
George Duke	1986	Elektra
Night After Night	1989	Elektra
Clarke/Duke Project 3	1990	Epic/CBS
Snapshot	1992	Warner Bros.
Muir Woods Suite 5	1993	Warner Bros.
Illusions	1995	Warner Bros.
Is Love Enough	1997	Warner Bros.
After Hours	1998	Warner Bros.
Cool	2000	Warner Bros.
Face the Music	2002	Bizarre Planet
Duke	2005	Bizarre Planet
In a Mellow Tone	2006	Bizarre Planet
Dukey Treats	2008	Heads Up
Déjà Vu	2010	Telarc Jazz
Dreamweaver	2013	Heads Up

¹ Gjeve ut på ny som «The Primal» av MPS i 1978.
² Gjeve ut på ny som «Pacific Jazz» av United Artists i 1978 med ei anna sporliste.
³ Solus vart innspelt i april 1971 og meint som eit enkelt album av SABA, men då SABA vart MPS, valde sjefane å utsetje utgjevinga. Dei gav ut albumet i 1976 som eit dobbeltalbum i lag med MPS-debutplata til Duke kalla The Inner Source. Sistnemnte vart spelt inn i oktober 1971.
⁴ Spelt inn i 1976 og gjeve ut i 1978 (berre Europa). Gjeve ut i USA (i ein litt anna versjon) som The 1976 Solo Keyboard Album av Epic/CBS i 1982.
⁵ Spelt inn i 1993 ved Montreaux jazz festival men utgjevinga vart utsett 1996.

Som sidemann

Med Al Jarreau

• Breakin' Away (Warner Bros. Records 1981)

Med Frank Zappa og The Mothers of Invention

• Chunga's Revenge (Bizarre/Reprise, 1970)
• 200 Motels (United Artists, 1971)
• Waka/Jawaka (Bizarre/Reprise, 1972)
• The Grand Wazoo (Bizarre/Reprise, 1972)
• Over-Nite Sensation (DiscReet, 1973)
• Apostrophe (') (DiscReet, 1974)
• Roxy & Elsewhere (DiscReet, 1974)
• One Size Fits All (DiscReet, 1975)
• Bongo Fury (DiscReet, 1975)
• Studio Tan (DiscReet, 1978)
• Sleep Dirt (DiscReet, 1979)
• Them or Us (Barking Pumpkin, 1984)
• You Can't Do That on Stage Anymore, Vol. 2 (Rykodisc, 1988)
• Läther (Rykodisc, 1996)
• The Dub Room Special (Zappa, 2007)
• Road Tapes, Venue 2 (Zappa, 2013)
• A Token Of His Extreme (Zappa, 2013)
• Roxy by Proxy (Zappa, 2014)

Med Third World

• Lagos Jump (CBS 1983)
• Try Jah Love (CBS 1982)

Med The Keynotes

• Get On That Gospel Train (MPS, 1973)

Med Gene Ammons

• Brasswind (Prestige, 1974)

Med Billy Cobham

• Crosswinds (Atlantic, 1974)
• B.C. (Columbia, 1979)
• Picture This (GRP, 1987)

Med Eddie Henderson

• Sunburst (Blue Note, 1975)

Med Alphonse Mouzon

• The Man Incognito (Blue Note, 1975)

Med Airto Moreira

• Virgin Land (Salvation, 1974)

Med Flora Purim

• Stories To Tell (Milestone Records, 1974)
• Open Your Eyes, You Can Fly (Milestone Records, 1976)
• That's What She Said (Milestone Records, 1978)
• Carry On (Warner Bros, 1979)

Med Michael Jackson

• Off the Wall (Epic, 1979)

Med Jean-Luc Ponty

• King Kong: Jean-Luc Ponty Plays the Music of Frank Zappa (World Pacific/Liberty, 1970)
• Individual Choice (Atlantic, 1983)

Med Deniece Williams

• Let's Hear It For the Boy (Columbia, 1984)
• Love, Niecy Style (Shanachie, 2007)

Med Miles Davis

• Tutu (Warner Bros, 1986)
• Amandla (Warner Bros, 1989)

Med Dianne Reeves

• Dianne Reeves (Blue Note, 1987)
• Never Too Far (EMI, 1989)
• Quiet After the Storm (Blue Note, 1995)
• Bridges (Blue Note, 1999)
• In the Moment – Live in Concert (Blue Note, 2000)
• Beautiful Life (Concord, 2014)

Med John Scofield

• Loud Jazz (Gramophone, 1988)

Med Chanté Moore

• Precious (Silas/MCA, 1992)
• A Love Supreme (Silas/MCA, 1994)
• Love the Woman (Peak, 2008)

Med Joe Sample

• Sample This (Warner Bros, 1997)

Med Phil Collins

• A Hot Night in Paris (Atlantic, 1999)

Med Regina Belle

• Lazy Afternoon (2004)

Med Teena Marie

• Congo Square (2009)

Kjelder

• Denne artikkelen bygger på «George Duke» frå Wikipedia på engelsk, den 4. juni 2014.
  • Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:

Bakgrunnsstoff

• Offisiell nettstad
• George Duke ved The Internet Movie Database (IMDb)
• George Duke ved NPR Music
• «New album, more treats».
• George Duke intervju på allaboutjazz.com «Deja Vu".
• George Duke 2012 Interview Part 1 på Soulinterviews.com. Arkivert 2020-08-20 ved Wayback Machine.
• George Duke 2012 Interview Part 2 på Soulinterviews.com. Arkivert 2020-09-28 ved Wayback Machine.
• SoulMusic Hall Of Fame på SoulMusic.com Arkivert 2013-01-11 ved Archive.is
• findagrave.com