Nenetsia

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Nenetskij avtonomnyj okrug
Ненэцие’’ автономной округ  

Nenetsia sitt flagg
Nenetsia sitt flagg
Nenetsia sitt våpen
Nenetsia på kartet over Russland
Hovudstad Narjan-Mar
Areal

- Totalt
- % vatn

Rangering: 20.

176 700 km²
Ukjent

Innbyggjartal

- totalt
- folketettleik

Rangering: 85.

ca. 42 090[1] (2010)
ca. 0,24/km²

Føderalt distrikt Nordvestlege
Økonomisk region Nordlege
Regionsnummer 83
Offisielt språk Russisk, nenetsisk
Guvernør Alexander Tsybulsky
Nasjonalsong  
Tidssone UTC +0300

Nenetsia (russisk Ненецкий автономный округ) er eit autonomt område (okrug) langs kysten av Ishavet i Nordaust-Europa i Russland. Det høyrer under Arkhangelsk oblast men er samstundes eit eige føderasjonssubjekt i den Russiske Føderasjonen. Det blir avgrensa i vest av Kvitsjøen, i nord av Barentshavet, i nordaust av Karahavet, i aust av Jamalo-Nenetsk, i sør av Republikken Komi, og i vest av Arkhangelsk oblast. I tillegg til fastlandsområdet høyrer øyane Kolgujev og Vajgatsj til Nenetsia. Karaporten skil Vajgatsj frå Novaja Zemlja, som høyrer til Arkhangelsk oblast.

Geografi[endre | endre wikiteksten]

Landskapet er stort sett flatt. Dei største høgdedraga er Uralfjella i aust og den 300-400 meter høge Timan-ryggen i vest. Over 75 % av Nenetsia er tundra, berre heilt i sør er det skog. Viktige dyr er rein, fjellrev, rev, isbjørn, sel og kvalross. Den største elva er Petsjora, 220 km av ho er på Nenetsia sitt område. I tillegg er det mange mindre sjøar og elvar. Klimaet er arktisk. Årsnedbøren varierer mellom 280 og 420 mm.

Gjennomsnittstemperatur i Nenetsia månad for månad[endre | endre wikiteksten]

Månad Temperatur °C
januar -12
februar -12
mars -8
april -1
mai +6
juni +12
juli +15
august +13
september +8
oktober +1
november -5
desember -10

Folkesetnad[endre | endre wikiteksten]

Nenetsia sitt folketal er 42 090 (2010), og folketettleiken er 0,24 per km². Etter Sovjetunionen sitt samanbrot har folketalet gått noko ned. I 2010 fordelte Nenetsia sitt folketal seg på ulike etniske grupper slik: Russarar 63,3 % (26 648), nenetsar 17,8 % (7504), komiar 8,6 % (3623), ukrainarar 2,3 % (987). I tillegg var det 4,3 % av folkesetnaden som ikkje oppgav etnisk bakgrunn.[1] Den slaviske delen av folket bur hovudsakleg i Narjan-Mar og dei andre tettstadene, nenetsane bur for det meste i landsbyane og på tundraen. Største delen av nenetsane snakkar det uralske språket nenetsisk, som er offisielt språk attmed russisk.

Den einaste byen er Narjan-Mar (nenetsisk for «Raudbyen»), der det bur 21 700 menneske (2010). Andre tettstader er Iskatelej (6881) ikkje langt unna Narjan-Mar og Amderma (600 innb. i 2002) i nordaust. Omtrent 68 % bur i tettstader.[1]

Styringsform[endre | endre wikiteksten]

Administrativt høyrde Nenetsia under Arkhangelsk oblast, men etter oppløysinga av Sovjetunionen vart Nenetsia eint eige føderasjonssubjekt i Russland, på line med Arkhangelsk. Nenetsia er delt inn i ein bykommune, to tettstadkommunar og 17 landsbykommunar (район, rajon), med i alt 43 landsbyar. Kommunane blir styrt av eit representantskap (Sobranije deputatov). Kvar kommune vel ordførar og representantskap i regionale val.

Selsovjet[endre | endre wikiteksten]

Nenetsia består av fylgjande selsovjet:

Økonomi[endre | endre wikiteksten]

Nenetsia sin økonomi er grunnlagt på reindrift, olje og gass, og fiske. I tillegg er det ein del pelsdyrjakt og -avl, seljakt, og næringslivs- og treforedlingsindustri. Jordbruket produserer meieriprodukt, potetar og drivhusgrønsaker. Dei viktigaste olje- og gassfelta er i dei austre delane av området, i Timan-Petsjora. Narjan-Mar er ikkje vegfast med omverda, dei viktigaste transportvegane er via luft og vatn, ikkje minst langs Petsjora. Dei viktigaste hamnene er i Narjan-Mar og Amderma.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Nenetsia vart ein del av Russland på slutten av 1400-talet. Ved munningen av Petsjora, ved breidda av Pusto-sjøen vart byen Pustozersk, på komi Sar-dor) grunnlagt i 1499, denne byen miste den militære og kommersielle rolla si på slutten av 1700-talet. Til byen flytte det i laupet av hundreåra både russarar og komiar.

Den samojediske nasjonale krinsen (край) vart skipa i 1929, som eit resultat av Stalin sin nasjonalitetspolitikk. Narjan-Mar vart administrativt senter i 1932. Krinsen vart endra til "område" (округ), dvs. fekk ein høgare status, i 1977.

Nenetsane var nomadar som levde av reindrift, jakt og fiske. På 1930-talet vart dei kollektivisert inn i reindrifts- og fiske-kolkhosar, og russarane og komiane vart kollektivisert til fiske- og landbrukskolkhosar. Nokre av nenetsane busette seg på 1930-1950-talet i landsbyar rundt dei nyoppstarta kolkhosa, og levde som fiskarar og jegerar for kolkhosa. På 1960-talet vart det starta ein aktiv politikk for å gjere reindriftsnomadane bufaste, familiane vart busette i landsbyar, medan berre mennene var på tundraen og dreiv med rein. Denne politikken var berre delvis vellukka, for òg i dag er det mange nenetsiske samfunn som lever på tundraen, som nomadar.

På 1920-talet vart det oppretta eigne skoleinternat for nomadeungane. Undervisninga har vore på russisk, med eit par timar i veka på nenetsisk.

Fotnotar[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 1,2 "Vserossijskaja perepis naselenija 2010" - Folketeljinga i Russland 2010

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons har multimedium som gjeld: Nenetsia