Grunnstoffet bor

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
5 BerylliumBorKarbon


B

Al
Generelle eigenskapar
Namn, kjemisk symbol,
atomnummer
Bor, B, 5
Kjemisk serie Halvmetall
Gruppe, periode, blokk 13, 2, p
Tettleik, hardleik 2460 kg/m3, 9,3 (ikkje SI)
Utsjånad Svart
Bor
Atomeigenskapar
Atommasse 10,811 u (ikkje SI)
Atomradius (berekna) 85 (87) pm
Kovalent radius 82 pm
Ioneradius 20 pm (ladning: +3)
van der Waals radius (?) pm
Elektronkonfigurasjon [He]2s22p1
Elektron per energinivå 2, 3
Oksidasjonstrinn (oksid) +3 (svak syre)
Krystallstruktur Rombisk
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform Fast stoff
Smeltepunkt 2349 K (2076°C)
Kokepunkt 4200 K (3927°C)
Molart volum 4,39 cm3/mol
Fordampingsvarme 507,8 kJ/mol
Smeltevarme 50,2 kJ/mol
Damptrykk 0,348 Pa ved 2300 °C
Ljodfart 16200 m/s ved 20 °C
Diverse eigenskapar
Elektronegativitet 2,04 (Paulings skala)
Spesifikk varmekapasitet 1026 J/(kg·K)
Elektrisk konduktivitet 10−10 MS/m
Termisk konduktivitet 27,4 W/(m·K)
Ioniseringspotensial 800,6 kJ/mol
2427,1 kJ/mol
3659,7 kJ/mol
25026 kJ/mol
32827 kJ/mol
Mest stabile isotopar
Iso-
top
Naturleg
førekomst
Halverings-
tid
 (ikkje SI)
NM NE MeV
(ikkje SI)
NP
10B 19,9% (stabilt)
11B 80,1% (stabilt)
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt

Bor er eit grunnstoff med atomnummer 5 og kjemisk symbol B. Det er eit halvmetall i gruppe 13 i periodesystemet.

Særskilde kjenneteikn[endre | endre wikiteksten]

Fleire allotrope former av bor, både amorfe og krystallinske er kjende.

Ein del borsambindingar, særleg hydrid har elektronunderskot. Det vil seia at det er færre elektron i bindinga enn det som må til for å oppfylla oktettregelen. Dette er mogleg fordi eit hydrogenatom kan danna ei bru mellom to boratom.

Bruk[endre | endre wikiteksten]

Borsambindingar vert brukt i organisk syntese.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Bor vart oppdaga av Sir Humphrey Davy og Joseph-Louis Gay-Lussac i 1808, men borsambindingar har vore kjend lenge.

Kjemi[endre | endre wikiteksten]

Boraks (Na2B4O7) er ein viktig sambinding av bor.

Biologisk rolle[endre | endre wikiteksten]

Bor kan vera nødvendig for plantar.

Tryggleik[endre | endre wikiteksten]

Bor og borat er ikkje giftige, så spesiell handsaming er unødvendig. Nokre andre borsambindingar er giftige.

Sjå også[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]