Isfuglfamilien

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Isfuglfamilien


Indigoisfugl, Alcedo quadribrachys Illustrasjon av John Gerrard Keulemans, 1902, Public domain
Indigoisfugl, Alcedo quadribrachys
Illustrasjon av John Gerrard Keulemans, 1902, Public domain

Systematikk
Rike: Animalia
Rekkje: Chordata
Klasse: Aves
Orden: Coraciiformes
Familie: Alcedinidae

Isfuglfamilien, Alcedinidae, er ei gruppe på omtrent 95 artar som går inn i ordenen Coraciiformes, råkefuglar, saman med mellom anna motmotar, råkar og bietarfamilien. Det største artsmangfaldet i isfuglfamilien finn vi i tropiske og subtropisk område i alle verdsdelar, men det finst somme artar som trengjer inn i kaldare soner spesielt i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

Isfugl Alcedo atthis vert ofte sett i Noreg og har hekka her om lag 20 gongar.

Skildring[endre | endre wikiteksten]

Isfugl, Alcedo atthis
Foto: Artemy Voikhansky
Asurisfugl, Ceyx azureus
Foto: JJ Harrison
Orientisfugl, Ceyx erithaca
Foto: Wikipedia-brukar Pkhun
Brunisfugl, Tanysiptera danae
Foto: Flickr-brukar markaharper1

Isfuglar er små til mellomstore, mykje fargerike fuglar. Dei viktigaste kjenneteikna er nebb og føter. Sistnemnte er svært korte og syndaktyl – hos dei fleste artar er dei to ytre tærne vaksne saman i nesten heile lengda. Den indre tåa er ofte redusert. Dei fleste artane har langt, kraftig og rett nebb.

Nebbet varierer avhengig av føda: nebbet i gruppa «vassisfuglar» (Cerylinae) av fiskeetande artar og i gruppa «ekte isfuglar» (Alcedininae) er rett og peikar framover. Artar i den australske slekta Dacelo, kokaburra, har ganske breitt og ikkje så langt nebb, dei knuser byttedyra, små pattedyr og krypdyr. Ein spesiell art er kroknebbisfugl, Melidora macrorrhina, han har ein liten krok i enden av nebbet og er spesialisert til å hente fram små byttedyr i jord. Plogkokaburra, Clytoceyx rex, pløyer jorda på jakt etter meitemark med det kraftige, korte og breie nebbet.

Storleiken på isfuglar varierer mykje – frå den ti cm lange og om lag ti gram lette knøttisfugl (Ispidina lecontei) til den over 40 centimeter lange og 400 gram tunge arten latterkokaburra (Dacelo novaeguineae).

Utbreiing og levevis[endre | endre wikiteksten]

Isfuglar har ei kosmopolitisk utbreiing i tropane og tempererte strøk. Dei er fråverande frå polarområda og nokon av dei tørraste ørkenane i verda. Ei rekkje artar har nådd øygrupper, spesielt dei i sør og aust Stillehavet. Tropane i «den gamle verda» og Australasia er kjerneområdet for denne gruppa, medan Europa og Nord-Amerika nord for Mexico er svært dårleg representert. I Europa finst berre éin vanleg art, arten isfugl, i søraustlege Europa kan ein òg finne terneisfugl og kastanjeisfugl. I Nord-Amerika lever belteisfugl, og i tillegg eit par uvanlege eller svært lokale artar ringisfugl og grønisfugl i det sørvestlige USA. Dei seks artane som finst i Amerika er fire nært nærskylde grøne isfuglar i slekta Chloroceryle og to store isfuglar i slekta Megaceryle. Sjølv tropisk Sør-Amerika har berre fem artar pluss overvintrande belteisfuglar frå nord. Til samanlikning har det afrikanske landet Gambia åtte heimehøyrande artar på berre 192 x 32 kilometer.[1]

Einskilde artar kan ha særs stor utbreiing, til dømes arten isfugl som ein finn frå Irland nord i Europa, sørover til Nord-Afrika og austover gjennom Asia så langt som til Salomonøyane i Australasia. Terneisfugl har ein omfattande distribusjon på tvers av Afrika og Asia. Andre artar har mykje meir avgrensa utbreiing, spesielt isolerte artar som er endemiske til einskilde små øyar. Til dømes er kofiauisfugl avgrensa til øya Kofiau utanfor Ny-Guinea.[1]

Isfuglane held til i eit breitt spekter av habitat. Medan dei ofte er forbundne med elver og innsjøar, vert over halvparten av isfuglartane funne i skog og ved skogkledde bekker. Dei lever òg i eit breitt spekter av andre habitat. Rustgumpisfugl i Australia lever i dei tørraste ørkenane, men isfuglar er fråverande frå andre tørre ørkenar som Sahara. Andre artar lever høgt i fjellet, eller i ope skogsterreng, og ei rekkje artar lever på tropiske korallatollar. Mange artar har tilpassa seg menneskeskapte habitat, særleg ved skogsområde, og ein kan finne isfuglar på jordbruksområder, og dessutan i parkar og hagar i tettstader og byar.[1] Verdas største isfugl, latterkokaburra, er ein skogsfugl i Australia. I kontrast har vi den europeiske arten isfugl med sitt liv ved vatn.

Isfuglar som lever ved vatn jaktar småfisk ved dukk eller stupdukk. Dei kan òg ete froskar og insekt. Dei som lever i skogshabitat tar mellom anna reptil.

Systematikk og taksonomi[endre | endre wikiteksten]

Inndelinga av isfuglar er særs kontroversiell. Clementslista frå 2013 listar 95 artar i Alcedinidae. Sibley-Ahlquist-taksonomi (1990) deler opp denne gruppa i tre mindre familiar, i følgje studiar av kromosom og DNA-DNA hybridisering. Etter den kategoriseringa er dette familiar av isfuglar:

  • Alcedinidae, «ekte isfuglar», slektene Alcedo, Ceyx og Ispidina, dei som lever ved elver,
  • Halcyonidae, slektene Lacedo, Dacelo , Clytoceyx , Cittura , Pelargopsis , Halcyon , Todirhamphus , Caridonax , Melidora , Actenoides , Syma , Tanysiptera
    dei som lever i skog, og
  • Cerylidae, slektene Megaceryle, Ceryle og Chloroceryle

Artsliste[endre | endre wikiteksten]

Isfuglar i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6.8 frå august 2013[2] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler.[3]

Slekt Alcedo

  • Herkulesisfugl, Alcedo hercules, Blyth's Kingfisher, NT, Laubmann, 1917
  • Isfugl, Alcedo atthis, Common Kingfisher, LC, Linné, 1758
  • Koboltisfugl, Alcedo semitorquata, Half-collared Kingfisher, LC, Swainson, 1823
  • Indigoisfugl, Alcedo quadribrachys, Shining-blue Kingfisher, LC, Bonaparte, 1850
  • Lakmusisfugl, Alcedo meninting, Blue-eared Kingfisher, LC, Horsfield, 1821
  • Blåkjedeisfugl, Alcedo euryzona, Blue-banded Kingfisher, CR, Temminck, 1830
  • Akvamarinisfugl, Alcedo coerulescens, Small Blue Kingfisher, LC, Vieillot, 1818

Slekt Ceyx

  • Asurisfugl, Ceyx azureus, Azure Kingfisher, LC, Latham, 1801
  • Bismarckisfugl, Ceyx websteri, Bismarck Kingfisher, VU, Hartert, 1898
  • Safirisfugl, Ceyx cyanopectus, Indigo-banded Kingfisher, LC, Lafresnaye, 1840
  • manglar norsk namn, Ceyx flumenicolus, Northern Silvery-Kingfisher, NT, Steere, 1890
  • Sølvisfugl, Ceyx argentatus, Southern Silvery-Kingfisher, NT, Tweeddale, 1877
  • Alveisfugl, Ceyx pusillus, Little Kingfisher, LC, Temminck, 1836
  • Orientisfugl, Ceyx erithaca, Black-backed Dwarf-Kingfisher, LC, Linné, 1758
  • Raudryggisfugl, Ceyx rufidorsa, Rufous-backed Dwarf-Kingfisher, NR, Strickland, 1847
  • Rosenisfugl, Ceyx melanurus, Philippine Dwarf-Kingfisher, VU, Kaup, 1848
  • Sulawesiisfugl, Ceyx fallax, Sulawesi Dwarf-Kingfisher, NT, Schlegel, 1866
  • Opalisfugl, Ceyx lepidus, Variable Dwarf-Kingfisher, LC, Temminck, 1836

Slekt Corythornis

  • Tiaraisfugl, Corythornis cristatus, Malachite Kingfisher, LC, Pallas, 1764
  • Madagaskarisfugl, Corythornis vintsioides, Malagasy Kingfisher, LC, Eydoux & Gervais, 1836
  • Jungelisfugl, Corythornis leucogaster, White-bellied Kingfisher, LC, Fraser, 1843
  • Gassarisfugl, Corythornis madagascariensis, Madagascar Pygmy-Kingfisher, LC, Linné, 1766

Slekt Ispidina

  • Pygméisfugl, Ispidina picta, African Pygmy-Kingfisher, LC, Boddaert, 1783
  • Knøttisfugl, Ispidina lecontei, African Dwarf Kingfisher, LC, Cassin, 1856

Slekt Lacedo

Slekt Dacelo

  • Latterkokaburra, Dacelo novaeguineae, Laughing Kookaburra, LC, Hermann, 1783
  • Larmekokaburra, Dacelo leachii, Blue-winged Kookaburra, LC, Vigors & Horsfield, 1826
  • Fregnekokaburra, Dacelo tyro, Spangled Kookaburra, LC, Gray, 1858
  • Kvitnebbkokaburra, Dacelo gaudichaud, Rufous-bellied Kookaburra, LC, Quoy & Gaimard, 1824

Slekt Clytoceyx

  • Plogkokaburra, Clytoceyx rex, Shovel-billed Kookaburra, LC, Sharpe, 1880

Slekt Cittura

  • Harlekinisfugl, Cittura cyanotis, Lilac-cheeked Kingfisher, LC, Temminck, 1824

Slekt Pelargopsis

  • Brunvengisfugl, Pelargopsis amauroptera, Brown-winged Kingfisher, NT, Pearson, 1841
  • Storkenebbisfugl, Pelargopsis capensis, Stork-billed Kingfisher, LC, Linné, 1766
  • Sotvengisfugl, Pelargopsis melanorhyncha, Great-billed Kingfisher, LC, Temminck, 1826

Slekt Halcyon

  • Flammeisfugl, Halcyon coromanda, Ruddy Kingfisher, LC, Latham, 1790
  • Kakaoisfugl, Halcyon badia, Chocolate-backed Kingfisher, LC, Verreaux & Verreaux, 1851
  • Kastanjeisfugl, Halcyon smyrnensis, White-throated Kingfisher, LC, Linné, 1758
  • manglar norsk namn, Halcyon gularis, Brown-breasted Kingfisher, LC, Kuhl, 1820
  • Gråhovudisfugl, Halcyon leucocephala, Gray-headed Kingfisher, LC, Müller, 1776
  • Svarthetteisfugl, Halcyon pileata, Black-capped Kingfisher, LC, Boddaert, 1783
  • Javaisfugl, Halcyon cyanoventris, Javan Kingfisher, LC, Vieillot, 1818
  • Lundisfugl, Halcyon senegalensis, Woodland Kingfisher, LC, Linné, 1766
  • Mangroveisfugl, Halcyon senegaloides, Mangrove Kingfisher, LC, Smith, 1834
  • Blåbrystisfugl, Halcyon malimbica, Blue-breasted Kingfisher, LC, Shaw, 1811
  • Brunhovudisfugl, Halcyon albiventris, Brown-hooded Kingfisher, LC, Scopoli, 1786
  • Savanneisfugl, Halcyon chelicuti, Striped Kingfisher, LC, Stanley, 1814

Slekt Todiramphus

  • Papuaisfugl, Todiramphus nigrocyaneus, Blue-black Kingfisher, DD, Wallace, 1862
  • Halsbandisfugl, Todiramphus winchelli, Rufous-lored Kingfisher, VU, Sharpe, 1877
  • Molukkisfugl, Todiramphus diops, Blue-and-white Kingfisher, LC, Temminck, 1824
  • Lazuliisfugl, Todiramphus lazuli, Lazuli Kingfisher, NT, Temminck, 1830
  • Skogisfugl, Todiramphus macleayii, Forest Kingfisher, LC, Jardine & Selby, 1830
  • Kvitryggisfugl, Todiramphus albonotatus, New Britain Kingfisher, NT, Ramsay, 1885
  • Salomonisfugl, Todiramphus leucopygius, Ultramarine Kingfisher, LC, Verreaux, 1858
  • Vanuatuisfugl, Todiramphus farquhari, Chestnut-bellied Kingfisher, NT, Sharpe, 1899
  • Rustgumpisfugl, Todiramphus pyrrhopygius, Red-backed Kingfisher, LC, Gould, 1841
  • Mikronesiaisfugl, Todiramphus cinnamominus, Micronesian Kingfisher, EW, Swainson, 1821
  • Jadeisfugl, Todiramphus chloris, Collared Kingfisher, LC, Boddaert, 1783
  • Sørgjeisfugl, Todiramphus funebris, Sombre Kingfisher, VU, Bonaparte, 1850
  • Talaudisfugl, Todiramphus enigma, Talaud Kingfisher, NT, Hartert, 1904
  • Strandisfugl, Todiramphus saurophagus, Beach Kingfisher, LC, Gould, 1843
  • Kanelisfugl, Todiramphus australasia, Cinnamon-banded Kingfisher, NT, Vieillot, 1818
  • Maskaraisfugl, Todiramphus sanctus, Sacred Kingfisher, LC, Vigors & Horsfeld, 1827
  • Samoaisfugl, Todiramphus recurvirostris, Flat-billed Kingfisher, LC, Lafresnaye, 1842
  • Tahitiisfugl, Todiramphus veneratus, Tahiti Kingfisher, LC, Gmelin, 1788
  • Mangaiaisfugl, Todiramphus ruficollaris, Mangaia Kingfisher, VU, Holyoak, 1974
  • Skratteisfugl, Todiramphus tutus, Chattering Kingfisher, LC, Gmelin, 1788
  • Marquesasisfugl, Todiramphus godeffroyi, Marquesas Kingfisher, CR, Finsch, 1877
  • Tuamotuisfugl, Todiramphus gambieri, Tuamotu Kingfisher, CR, Oustalet, 1895

Slekt Caridonax

  • Sundaisfugl, Caridonax fulgidus, White-rumped Kingfisher, LC, Gould, 1857

Slekt Melidora

  • Kroknebbisfugl, Melidora macrorrhina, Hook-billed Kingfisher, LC, Lesson, 1827

Slekt Actenoides

  • Mustasjeisfugl, Actenoides bougainvillei, Moustached Kingfisher, EN, Rothschild, 1904
  • Skjeggisfugl, Actenoides concretus, Rufous-collared Kingfisher, NT, Temminck, 1825
  • Dråpeisfugl, Actenoides lindsayi, Spotted Kingfisher, LC, Vigors, 1831
  • Mindanaoisfugl, Actenoides hombroni, Blue-capped Kingfisher, VU, Bonaparte, 1850
  • Munkeisfugl, Actenoides monachus, Green-backed Kingfisher, NT, Bonaparte, 1850
  • Blåhovudisfugl, Actenoides princeps, Scaly-breasted Kingfisher, NT, Reichenbach, 1851

Slekt Syma

  • Torotoroisfugl, Syma torotoro, Yellow-billed Kingfisher, LC, Lesson, 1827
  • Najadeisfugl, Syma megarhyncha, Mountain Kingfisher, LC, Salvadori, 1896

Slekt Tanysiptera

  • Aruisfugl, Tanysiptera hydrocharis, Little Paradise-Kingfisher, DD, Gray, 1858
  • Galateaisfugl, Tanysiptera galatea, Common Paradise-Kingfisher, LC, Gray, 1859
  • Kofiauisfugl, Tanysiptera ellioti, Kofiau Paradise-Kingfisher, VU, Sharpe, 1970
  • Biakisfugl, Tanysiptera riedelii, Biak Paradise-Kingfisher, NT, Verreaux, 1866
  • Numforisfugl, Tanysiptera carolinae, Numfor Paradise-Kingfisher, NT, Schlegel, 1871
  • Nymfeisfugl, Tanysiptera nympha, Red-breasted Paradise-Kingfisher, LC, Gray, 1840
  • Brunisfugl, Tanysiptera danae, Brown-headed Paradise-Kingfisher, LC, Sharpe, 1880
  • Trådstjertisfugl, Tanysiptera sylvia, Buff-breasted Paradise-Kingfisher, LC, Gould, 1850

Slekt Megaceryle

  • Kjempeisfugl, Megaceryle maxima, Giant Kingfisher, LC, Pallas, 1769
  • Kaskadeisfugl, Megaceryle lugubris, Crested Kingfisher, LC, Temminck, 1834
  • Ringisfugl, Megaceryle torquata, Ringed Kingfisher, LC, Linné, 1766
  • Belteisfugl, Megaceryle alcyon, Belted Kingfisher, LC, Linné, 1758

Slekt Ceryle

  • Terneisfugl, Ceryle rudis, Pied Kingfisher, LC, Linné, 1758

Slekt Chloroceryle

  • Amazonisfugl, Chloroceryle amazona, Amazon Kingfisher, LC, Latham, 1790
  • Grønisfugl, Chloroceryle americana, Green Kingfisher, LC, Gmelin, 1788
  • Olivenisfugl, Chloroceryle inda, Green-and-rufous Kingfisher, LC, Linné, 1766
  • Bronseisfugl, Chloroceryle aenea, American Pygmy Kingfisher, LC, Pallas, 1764

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 1,2 Woodall, Peter (2001). «Family Alcedinidae (Kingfishers)». I del Hoyo, J.; Elliot, A. & Sargatal, J.. Mousebirds to Hornbills. Handbook of the Birds of the World. Band 6. Barcelona: Lynx edicions. ss. 103–187. ISBN 848733430X. 
  2. Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, B.L. Sullivan, C. L. Wood, and D. Roberson (august 2013) (CSV), The eBird/Clements checklist of birds of the world: Version 6.8, Cornell Lab of Ornithology, http://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/overview-august-2013/, henta 10. august 2014 
  3. Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 22.5.2008)

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]