Jahn Otto Johansen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Jahn Otto Johansen
Jahn Otto Johansen.2.jpg

Foto: Nina Aldin Thune
Fødd 3. mai 1934
Yrke Journalist og forfattar

Jahn Otto Johansen (fødd 3. mai 1934) er ein norsk journalist, forfattar og mediepersonlegdom.

Utdanning[endre | endre wikiteksten]

Johansen tok artium ved Porsgrunn gymnas i 1953 der han var ein framståande medlem av Kristelig Skolelag. Han studerte deretter ved Universitetet i Oslo der han tok mellom anna geografi og etnografi. Han gjennomførte Forsvarets russiskkurs og var sidan Rockefeller-fellow (1961-62) med studium av sovjetiske og aust-europeiske tilhøve i Warszawa, Moskva og USA.

Journalist[endre | endre wikiteksten]

Den journalistiske karrieren hans starta med jobb som frilansjournalist i Porsgrunns Dagblad i 1949 (han jobba også for Skiensavisa Varden mens han studerte i Oslo). Han begynte på ein lang karriere som utanrikskorrespondent i 1956, fyrst for Morgenposten. Han har også vore med i redaksjonane til tidsskrifta Credo og Epoke, samt vore redaktør av universitetsavisa Universitas.

Han begynte å jobbe som utanrikssjef i NRK Dagsrevyen i 1966 fram til han blei Moskva-korrespondent frå 1975 og fram til 1977. I 1977 kom han tilbake til Noreg for å overta stillinga som sjefredaktør i Dagbladet, ei stilling han hadde fram til 1984. Han overtok etter Anton Blom som NRKs Washington-korrespondent (1985-1990), og var deretter utanriksredaktør i nyhenderedaksjonen i fjernsynet fram til han overtok som Berlin-korrespondent frå 1995 til 2000. Johansen er i tillegg til evna si til utanrikspolitiske analysar kanskje spesielt kjend for evna si til å få den «vanlege» mannen og kvinna i tale for å gje et grasrotperspektiv på dei landa der han var korrespondent.

Akademisk karriere[endre | endre wikiteksten]

Johansen har undervist på eit seminar ved The American University i Washington D.C. og førelese på Forsvarets Høgskule og Den norske atlanterhavkomités lektorkurs sidan 1975.

Jahn Otto Johansen har førelese ved desse høgre lærestadene: St. Anthony's College ved Universitetet i Oxford; Universitetet i Washington i Seattle; Pacific Lutheran University i Tacoma; University of Minnesota i Minneapolis og Den amerikanske diplomathøgskulen i Washington D.C..

I 2003 var Johansen Fritt Ord-professor ved Insititutt for Medier og Kommunikasjon på Universitetet i Oslo.

Johansen er òg ein mykje nytta føredragshaldar for norsk finans, bankar og næringsliv og held dessutan jamt kåseri på kulturturistturar til Berlin, St. Petersburg og Praha.

Forfattar[endre | endre wikiteksten]

Johansen debuterte i 1960 med heftet Gomulkas Polen. Han har skrive eit sekstital bøker om Midtausten, jødisk kultur, antisemittisme, sigøynarane, USA, Kina, Finland, Sovjetunionen/Russland, Sentral- og Aust-Europa, om norske og internasjonale kunstnarar og om sjømatkultur og debattbøker om media.

Bøkene hans er omsette til finsk, dansk, svensk, engelsk, tysk, tsjekkisk og serbo-kroatisk.

50 av førelesningane for Atlanterhavskomiteen er utgjevne i komiteens skriftserie frå 1975 og fram til i dag.

Mediepersonlegdom[endre | endre wikiteksten]

Då Dagbladet i 1991 offentleggjorde ei meiningsmåling over kven nordmenner hadde mest tillit til, trona Johansen på toppen. Han har blitt skildra som den suverent mest intervjua journalisten i Noreg.

Jeg har aldri sagt nei til en vakker kvinne eller en god sigar.

Jahn Otto Johansen har opp gjennom den epokelange eksponeringa si i norske medium utvikla eit sett med roller han framstår i: Den fyrste som den kunnskapsrike, nøytrale kommenterande nyhendejournalisten i TV og radio. Dernest som personleg engasjert, medfølande eg-person i bøkene sine, og til sist som den frodige levemannen i talrike portrettintervju i aviser og vekeblad.

Han hadde oppveksten sin i pinserørsla, men i godt vaksen alder har han konvertert til Den katolske kyrkja.

Bibliografi[endre | endre wikiteksten]

  • Nikita Sergejevitsj Krusjtsjov: En kortfattet biografi Aschehoug (1960) (Omsett av Jahn Otto Johansen)
  • Studiet av Sovjetsamveldet: Referat fra en studiekonferanse 7.- 9.11.1959 (1960) (redaktør) (Norsk selskap for Sovjetstudier, i samarbeid med Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI))
  • Polen mellom øst og vest, Aschehoug (1962)
  • Ti år uten Stalin, Nasjonalforlaget (1963) (Skriven i lag med Halfdan Hegtun)
  • Rapport fra Sovjet, Aschehoug (1963)
  • Moskva-Peking: Den nye kalde krigen, Aschehoug (1964) (Skriven av Edward Crankshaw, tillegg av Jahn Otto Johansen).
  • Øst-Europa i forvandling, Aschehoug (1965)
  • The difficult adaptation process of the Norwegian Communist Party in light of de-stalinization, the Soviet-China conflict and Khruschev's fall, NUPI (1965) (Skriven i lag med Karin Stoltenberg og Joan M. Torgersen).
  • Titokratiet: Den jugoslaviske reformprosess, Pax (1967)
  • Sovjetunionen gjennom 50 år (red.), Tiden Norsk Forlag (1967)
  • Tsjekkoslovakias skjebnetime, Cappelen (1968)
  • Hva vil Sovjet? Sovetisk utenrikspolitikk i perspektiv, Cappelen (1969)
  • TV - makt og avmakt: Om fjernsyn og politikk, Cappelen (1970)
  • Møte med Kina, Cappelen (1972)
  • Hvor går Jugoslavia?, Cappelen (1973)
  • Jøde og araber: mennesker og storpolitikk i Midt-Østen, Cappelen (1974)
  • Olje er makt: olje og utvikling i Den persiske gulf, Cappelen (1975)
  • Hos oss i Moskva, Cappelen (1976)
  • Sovjet er ikke bare Moskva, Cappelen (1977)
  • Russisk nærkontakt, Cappelen (1978)
  • Sovjetunionen og Øst-Europa (geografi og historie for ungdomsskolen) (1978)
  • Når Kina våkner, Cappelen (1979)
  • Kinas utenrikspolitikk, Oktober (1979) (Skriven i lag med Erik Solheim og Sigurd Allern).
  • Supermakten Sovjet-Unionen (1980)
  • Romania: En artikkelsamling (red.), Tiden Norsk Forlag (1980) (Skriven i lag med Jardar Seim).
  • Vil Sovjet krig? Sovjetisk utenrikspolitikk, Cappelen (1980)
  • Min jiddische mamma, Cappelen (1980)
  • Supermaktsavspenningen i nytt perspektiv, Den Norske Atlanterhavskomité (1981)
  • Det polske drama, Cappelen (1981)
  • Ludvig Eikaas, Stenersen (1981)
  • Torolf Elster: Portrett av et mangesidig menneske, Tiden Norsk Forlag(1981)(Skriven i lag med Birgit Gjernes og Reidar Hirsti).
  • Min jødiske reise, Cappelen (1982)
  • Gunnar S. Gundersen, Stenersen (1982)
  • Vår tids skjebnedrama: Krig og fred i atomalderen (red.), Aschehoug (1982)
  • Øst-Europa etter Polen, Den Norske Atlanterhavskomité (1983)
  • Min jødiske krig, Cappelen (1983)
  • Finland: Det muliges kunst, Cappelen (1983)
  • Det hendte også her, Cappelen (1984)
  • Ustasja, Cappelen (1984)
  • Øst-Europa og det tyske spørsmål, Den Norske Atlanterhavskomité (1984)
  • Befolkningsbomben: Overbefolkning, krig og fred, Cappelen (1985) (Skriven i lag med Arne Fjørtoft og Thor Heyerdahl).
  • Russland, Russland, Cappelen (1985)
  • Anti-semittismens spøkelse, Ansgar (1985)
  • Sovjetunionens utenrikspolitikk: Geografi eller ideologi?, Universitetsforlaget (1985)
  • Sovjetunionen og Norden: Konfrontasjon eller naboskap?, Cappelen (1986)
  • Inn i Amerika, Cappelen (1987)
  • Også dette er Amerika, Cappelen (1988)
  • Sigøynernes Holocaust, Cappelen (1989)
  • Amerika rundt, Cappelen (1989)
  • Vandringer med Kåre Tveter, Stenersen (1990)
  • Amerika fra hav til hav, Cappelen (1990)
  • Skumring i Øst. Rasisme og nasjonalisme i det nye Europa, Aschehoug (1991)
  • Sannhetens likkiste? Gulfkrigen og media, Aschehoug (1991)
  • Jon Bøe Paulsen. Blant mennesker og landskap, Hjarrand (1992)
  • Eikaas og Ibsen: samtaler med kunstneren, Den norske bokklubben (1992)
  • Johs. Rian, Grøndahl Dreyer (1994) (Skriven saman med Gunnar Groven og Magne Malmanger).
  • Det «hellige» Russland: Et essay om religion og nasjonalisme i øst, Aschehoug (1995)
  • Folket som ingen vil ha. Forfølgelsen av sigøynerne i Øst-Europa, Aschehoug (1995)
  • Lutefisk. Tradisjon - Tilbredning - Tilbehør, Teknologisk forlag (1997)
  • Reisebrev fra det andre Tyskland, Aschehoug(1997)
  • Tyskland i oppbrudd: Reisebrev fra vest, Aschehoug (1998)
  • Praha, Milennium (1998) (Milenniums norske reisebøker)
  • Den alltid aktuelle Peer Gynt. Spillet om Peer Gynt, eller Peer Gynt som musikkdramatisk kasteball Stiftelsen Peer GYnt (1999) (Skriven i lag med Eyvind Solås)
  • Berlin, Milennium (1999) (Milenniums norske reisebøker)
  • I grenseland: Erindringer fra en stor og en liten verden, Aschehoug (1999)
  • Kald krig og varme vennskap: Erindringer fra en stor og en liten verden, Aschehoug (2000)
  • Medier, makt og mennesker: Erindringer fra en stor og en liten verden, Aschehoug (2001)
  • Den brune fare: Høyreekstremisme og rasisme i det nye Europa, Aschehoug (2002)
  • Alle byers mor: Historier om Praha og landet omkring, Damm (2003)
  • Klippfisk - bacalao: Kulturhistorisk kokebok, Damm (2003)
  • Amsterdam, Milennium (2003) (Milenniums norske reisebøker)
  • Hjem til Europa? Sentral- og Øst-Europa i EU og NATO, Aschehoug (2004)
  • St. Petersburg, Milennium (2005) (Milenniums norske reisebøker)
  • De mest forfulgte av de forfulgte: Sigøynerne på Balkan (småskrift), Bjørnstjerne Bjørnson-akademiet (2005)
  • Den tyske pasient: Besk medisin for Europas viktigste land Aschehoug (2006)
  • Ettertanker (saman med Berthold Grünfeld) (2007)
  • Verden på nettet: kommentarer på nrk.no 2001-2008 (2008)
  • Mitt liv med Moder Russland (2009)

Artiklar[1][endre | endre wikiteksten]

  • Gomulkas Polen (1960:5) (Tidens ekko: aktuelle storpolitiske emner/ Christian Michelsens Institutt)
  • Den sovjetisk-kinesiske konflikt (1962:4) (Samtiden)
  • Slik styres Sovjet-unionen (1962/63:2) (Tidens ekko: aktuelle storpolitiske emner/ Christian Michelsens Institutt)
  • Ti år uten Stalin (1963:4) (Samtiden)
  • Konflikten Sovjet-China (1963:9) (Samtiden)
  • Øst-Europa (1963/64:6-7) (Tidens ekko: aktuelle storpolitiske emner/ Christian Michelsens Institutt)
  • Sovjetunionens utenrikspolitikk: Verdensrevolusjon eller stormaktsinteresser? (1964:2) (Samtiden)
  • Romanias vei (1964/65:2) (Tidens ekko: aktuelle storpolitiske emner/ Christian Michelsens Institutt)
  • Rumänien under Ceaucescu (1968:11) (Världspolitikens dagsfrågor / Utrikespolitiska institutet)
  • Perspektiver på øst-vest avspenningen (1975:20)
  • Norge mellom øst og vest (1978:45)
  • Sovjetisk utenrikspolitikk og Vest-Europa (1979:53)
  • Fjerne Østen: Sett fra Europa (1980:15)
  • USA - Sovjet-Unionen: fra avspenning til konflikt (1980:56)
  • Supermakten Sovjet-Unionen (1980:59)
  • Sovjet-unionens utenriks- og sikkerhetspolitikk (1981:68)
  • Supermaktsavspenningen i nytt perspektiv (1981)
  • Øst-Europa (1982:33)
  • Øst-vest perspektivene etter Polen (1982:72)
  • Øst-Europa etter Polen (1983)
  • Perspektiver på øst-vest-forholdet (1983:81)
  • Polenkrisen: Norsk og alliert krisehåndtering (1984:88)
  • Øst-Europa og det tyske spørsmål (1984)
  • Supermaktene mellom toppmøtene (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1986:1)
  • USA - Sovjetunionen etter Reykjavik-møtet (Det Sikkerhetspolitiske bibliotek; 1987:1)
  • The Soviet Union and the Nordic Countries (Security policy library; 1987:9)
  • USA og Sovjetunionen: Nytt håp for avspenningen (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1988:4)
  • Norway, the Soviet Union and the northern areas (Security policy library; 1988:10)
  • Gorbatsjovs utfordring til USA og NATO (Det Sikkerhetspolitiske bibliotek; 1989:10)
  • Bush, Gorbatsjov og den nye europeiske situasjon (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1990:1)
  • Det ny-gamle Øst-Europa (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1990:14)
  • Norge og fremtidens Russland (1990:135)
  • Sovjetisk utenrikspolitikk med og uten Gorbatsjov (1991:140)
  • Norge i en skiftende verden (1992:144)
  • Det problemfylte Øst-Europa (1992:152)
  • USA og det nye Samveldet (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1992:4)
  • Russland quo vadis? (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1992:14)
  • Fra kald krig til kald fred (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1993:2)
  • Russisk utenrikspolitikk ved en skillevei (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1993:9)
  • Norden - hva nå? (1994:175)
  • Hva vil skje med Øst-Europa? (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1994:3)
  • Øst-Europa, EU og NATO (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1994:12)
  • Der Norden und das Russland der Zukunft (Die sicherheitspolitische Bibliothek; 1995:1)
  • Øst-Europas vanskelige vei mot vest (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1995:4)
  • Tyskland mellom øst og vest (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1996:2)
  • Hvilket Tyskland før Europa? (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1996:12)
  • Øst-Europa i det europeiske hus (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1997:2)
  • Storpolitikk etter den kalde krig (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1997:9)
  • Sentral- og Øst-Europas år (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1998:2)
  • Tyskland i hjertet av Europa (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1999:1)
  • Sentral og Øst-Europas fremtid (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2000:3)
  • Øst-Europas plass i fremtidens Europa (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2001:4)
  • Tysk utenrikspolitikk før og nå (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2001:11)
  • Et mer selvbevisst Tyskland (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2002:4)
  • Det nye Ungarn (2003:9)
  • Tyskland og det transatlantiske skisma (2003:12)
  • NATO og de transatlantiske motsetninger: Kortsiktige og langsiktige perspektiver (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2004:3)
  • Det tyske eksperiment (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2005:5)
  • Coming home to Europe? Central and Eastern Europe in EU and NATO (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2005:6)
  • Putins Russland (Den norske atlanterhavskomites Sikkerhetspolitiske Bibliotek 3/2007)
  • Tsjekkoslovakia 40 år etter (den norske atlanterhavskomites Sikkerhetspoliortiske Bibliotek 4 /2008).

Prisar og ærevisingar[endre | endre wikiteksten]

Jahn Otto Johansen var fram til 2007 viceoldermann i Christian IVs Laug, Oslo. Han er formann i Kunstnerforeningen, styremedlem i The Heyerdahl Institute og Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet.

Notar[endre | endre wikiteksten]

  1. Dersom ikkje anna er oppgjeve, er artiklane utgjevne i Atlanterhavskomitéens skriftserie

Kjelder[endre | endre wikiteksten]