Klor

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
17 SvovelKlorArgon
F

Cl

Br
Generelle eigenskapar
Namn, kjemisk symbol,
atomnummer
Klor, Cl, 17
Kjemisk serie Halogen
Gruppe, periode, blokk 17, 3, p
Tettleik, hardleik 3,214 kg/m3, n.a. (ikkje SI)
Utsjånad Gulgrøn
Klor
Atomeigenskapar
Atommasse 35,4527 u (ikkje SI)
Atomradius (berekna) 100 (79) pm
Kovalent radius 99 pm
Ioneradius 181 pm (ladning: -1)
van der Waals radius 175 pm
Elektronkonfigurasjon [Ne]3s2p5
Elektron per energinivå 2, 8, 7
Oksidasjonstrinn (oksid) −1, +1, +3, +5, +7
(sterk syre)
Krystallstruktur Ortorombisk
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform Gass
Smeltepunkt 172,17 K (−100,98°C)
Kokepunkt 239,18 K (−33,97°C)
Molart volum 11030 cm3/mol
Fordampingsvarme 10,20 kJ/mol
Smeltevarme 3,21 kJ/mol
Damptrykk 1300 Pa ved 172 K
Ljodfart 206 m/s ved 0 °C
Diverse eigenskapar
Elektronegativitet 3,16 (Paulings skala)
Spesifikk varmekapasitet 480 J/(kg·K)
Elektrisk konduktivitet < 10−7 MS/m
Termisk konduktivitet 0,0089 W/(m·K)
Ioniseringspotensial 1251,2 kJ/mol
Mest stabile isotopar
Iso-
top
Naturleg
førekomst
Halverings-
tid
 (ikkje SI)
NM NE MeV
(ikkje SI)
NP
35Cl 75,77% (stabil)
36Cl (kunstig) 301 000 år β
ε
0,709
(?)
36Ar
36S
37Cl 24,23% (stabil)
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt

Klor (frå gresk chloros, grøn) er eit grunnstoff med atomnummer 17 og kjemisk symbol Cl. Det er eit ikkje-metall som opptrer i gassform ved romtemperatur. Ein finn det i gruppe 17 i periodesystemet saman med dei andre halogena. Klor er reaktivt og kan ha mange oksidasjonstal i kjemiske sambindingar.

Særlege kjenneteikn[endre | endre wikiteksten]

Klor er eit sterkt oksiderande, bleikande og desinfiserande stoff. Gassen av det reine grunnstoffet er gulgrøn, to og ein halv gong så tung som luft, har ei sterk og ubehageleg lukt, og er svært giftig.

Klor er eit av dei mest elektronegative grunnstoffa etter oksygen og fluor.

Bruk[endre | endre wikiteksten]

Klorgass har vorte brukt til kjemisk krigføring under den første verdskrigen.

Reingjeringsmiddel som klorin inneheld hypokloritt.

Det er vanleg å klorera drikkevatn for å drepa bakteriar.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Klor vart oppdaga av Carl Wilhelm Scheele i 1774.

Biologisk rolle[endre | endre wikiteksten]

Klor i form av klorid (Cl-) er nødvendig for pattedyr og plantar. Magesyra inneheld saltsyre (HCl).

Førekomst[endre | endre wikiteksten]

Det finst store mengder klor i naturen i form av salt og andre sambindingar. Nokre av desse er nødvendige for dei fleste typar liv, blant dei menneskekroppen.

Sambindingar[endre | endre wikiteksten]

Kloridion frå oppløyste klorsalt utgjer rundt 1,9 % av massen av sjøvatn. I Dødehavet er konsentrasjonen endå større.

Viktige sambindingar:

Isotopar[endre | endre wikiteksten]

Tryggleik[endre | endre wikiteksten]

Klorgass er giftig.

Sjå også[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]