3908 Nyx
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
| Oppdaging A | ||
|---|---|---|
| Oppdaga av | Hans-Emil Schuster | |
| Oppdaga dato | 6. august 1980 | |
| Alternative namn B | ||
| Kategori | Amor, marskryssar | |
| BaneelementC JPL | ||
| Epoke 14. juni 2006 (JD 2453900,5) | ||
| Aphel (Q) | 420,707 mill. km (2,812 AE) | |
| Perihel (q) | 156,151 mill. km (1,044 AE) | |
| Stor halvakse (a) | 288,429 mill. km (1,928 AE) | |
| Eksentrisitet (e) | 0,459 [1] | |
| Omløpsperiode (P) | 977,843 d (2,68 år) | |
| Gjennomsnittleg banefart | 20,27 km/s | |
| Gjennomsnittleg anomali (M) | 218,206° | |
| Banehelling (i) | 2,180 ° | |
| Lengda til oppstigande knute (Ω) | 261,560° | |
| Perihelargument (ω) | 126,177° | |
| Fysiske eigenskapar | ||
| Dimensjonar | 1,04 ± 0,16 km | |
| Masse | 1,0–8,4×1012 kg | |
| Tettleik | 2,0? g/cm³ | |
| Overflategravitasjon | 0,0003–0,0006 m/s² | |
| Unnsleppingsfart | 0,0005–0,0011 km/s | |
| Rotasjonsperiode | 4,42601 t | |
| Albedo | 0,10? | |
| Spektralklasse | V | |
| Absolutt storleiksklasse: | 17,14 | |
| Overflatetemperatur: | ~200? K | |
3908 Nyx er ein amor- og marskryssande-asteroide. Den vart oppdaga av Hans-Emil Schuster 6. august 1980 og er namnsett etter Nyx, nattgudinna frå gresk mytologi. Asteroiden er 1-2 km i diameter og er ein V-type-asteroide, noko som betyr at den kanskje er eit fragment av 4 Vesta.
I år 2000 vart det gjort radarobservasjonar av asteroiden ved Aercibo-radioteleskopet og Goldstone-komplekset for å laga ein modell av forma til Nyx. Bileta viste ein asteroide ganske rund i form, men også klumpete.
Bilete produsert frå radarobservasjonar ved Aercibo- og Goldstone-teleskopa.
Kjelde [endre]
|
|
|
|---|---|
|
3907 Kilmartin · 3908 Nyx · 3909 Gladys |
| Smålekamar i solsystemet |
|---|
|
Vulkanusasteroidar · nærjordsasteroidar · hovudbeltet · jupitertrojanar · kentaurar · damokloidar ·neptuntrojanar ·kometar · transneptunske objekt (Kuiperbeltet • den spreidde skiva • Oortskya)
For andre objekt og regionar, sjå asteroidekategoriar, binærasteroidar, asteroidemånar, meteoroidar og solsystemet. |