Den sjette koalisjonskrigen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Napoleonskrigane
Husaren Völkerschlacht bei Leipzig.jpg
Folkeslaget ved Leipzig i 1813.
Dato 18121814
Stad Sentral-Europa & Frankrike.
Resultat Siger til koalisjonen; Kielfreden; freden i Fontainebleau; Bourbonmonarkiet gjenoppretta og Napoleon blei forvist til Elba.
Partar
Flagget til Frankrike Det første franske keiserdømme

Flagget til Danmark Danmark-Noreg[6]

Koalisjonen:
Flagget til Russland Russland
Flag of the Kingdom of Prussia (1803-1892).svg Preussen
Habsburg Austerrike
Det britiske flagget Storbritannia
Flagget til Sverige Sverige
Flagget til Spania Spania[7]
Portugals flagg Portugal
Siciliansk flagg Sicilia
Sardinsk flagg Sardinia
Etter slaget ved Leipzig:
Flag of Bavaria (striped).svg Bayern

State flag of Saxony before 1815.svg Sachsen Flagge Königreich Württemberg.svg Württemberg

Kommandantar
Flagget til Frankrike Napoléon I
Flagget til Frankrike Michel Ney
Flagget til Frankrike Auguste Frédéric Louis Viesse de Marmont
Flagget til Frankrike Louis-Nicolas Davout
Flagget til Frankrike Nicolas Oudinot
Flagget til Polen Józef Poniatowski
Flag of the Napoleonic Kingdom of Italy.svg Eugène de Beauharnais
Flag of the Kingdom of Naples (1811).svg Joachim Murat
State flag of Saxony before 1815.svg Fredrik August I
Flagget til Russland Michael Andreas Barclay de Tolly
Flagget til Russland Mikhail Kutuzov
Flagget til Russland Peter Wittgenstein
Flag of the Kingdom of Prussia (1803-1892).svg Gebhard von Blücher
Habsburg Karl Philip av Schwarzenberg
Det britiske flagget Herguen av Wellington
Flagget til Sverige Prins Karl Johan
Flag of Bavaria (striped).svg Karl Philipp von Wrede
Styrkar
~650 000[8] ~1-1 200 000+[9]
Tap
Over 600 000[10] Over 500 000[11]

Den sjette koalisjonskrigen var ein av de store konfliktane under napoleonskrigane, og førte til avsetjinga av Napoleon og gjeninnføringa av Bourbonmonarkiet i Frankrike. Ein koalisjon av Keisarriket Austerrike, Kongeriket Preussen, Det russiske keisardømet, Det sameinte kongeriket Storbritannia og Irland, Portugal, Spania, Sverige og fleire andre tyske statar sigra endeleg over Det første franske keisardømet. Etter at Napoleon sitt felttog i Russland i 1812 hadde enda med eit katastrofalt nederlag, slutta dei kontinentale stormaktene seg til Frankrike sine fiendar Russland, Storbritannia, Portugal og opprørarane i Spania. Etter å ha omorganisert armeane sine, dreiv dei Napoleon ut av Tyskland i 1813. Året etter blei Frankrike invadert, Napoleon tvingd til å abdisera og send i eksil til Elba. Bourbonmonarkiet blei gjenoppretta i Frankrike gjennom restaurasjonen.

To og ein halv million soldatar kjempa i krigen. Om ein tek med tapa under felttoget i Russland, døydde så mange som to millionar, av desse kanskje over éin million berre i Russland. Krigen omfatta store slag som Lützen, Bautzen og Dresden og det berømte og avgjerande folkeslaget ved Leipzig (Nasjonslaget). Dette var det største slaget under napoleonskrigane, og også det største slaget i vestleg historie før første verdskrigen. Felttoget i Tyskland har på tysk blitt kjent som Befreiungskriege, 'Frigjeringskrigen'.

Den siste fasen av krigen var felttoget i Frankrike, der Napoleon på nytt viste sin militære dugleik då han slo tilbake mykje sterkare hærar i seksdagarsfelttoget i februar, som mange har rekna for å vera den mest briljante delen av heile hans militære karriere. Napoleon sine tidlegare nederlag i Russland og Tyskland kom rett nok til å vise seg som byrjinga på slutten av karrieren hans, og etter at koalisjonstyrkene okkuperte Paris blei keisaren tvinga til å abdisera.

Krigen blei avslutta gjennom Paris-traktaten av 1814 og Wienerkongressen.

Fotnotar[endre | endre wikiteksten]

  1. Okkupert av russiske og prøyssiske styrkar i mai 1813, men dei fleste polske soldatane blei verande lojale mot Napoleon.
  2. Til 1814.
  3. Til 1814.
  4. Til 1813.
  5. Mange medlemsstatar (Sachsen, Bayern og Württemberg) bytta side etter slaget ved Leipzig i 1813.
  6. Til 1814.
  7. Frå 1813, men spanjolane hadde tidlegare gjort motstand under den spanske sjølvstendekrigen.
  8. Opptil 650 000 i Russland; først ~650 000 (før slaget ved Leipzig) og siden ~350-400 000 i Tyskland, 360 000 i Frankrike, hvorav 150 000 kampklare.
  9. 350-900 000 i Russland, først 400 000 og siden 1-1 200 000 (etter Leipzig) i Tyskland, 1 000 000+ i Frankrike.
  10. ~400 000 i Russland, 158 050 i Tyskland og 65 000+ i Frankrike.
  11. Over 200 000 i Russland, 175-200 000 i Tyskland, over 100 000 i Frankrike.