Slaget ved Punitz
| Slaget ved Punitz | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Del av den store nordiske krigen | |||||||
|
|||||||
| Partar | |||||||
 Sverige |
 Kurfyrstedømet Sachsen |
||||||
| Kommandantar | |||||||
| Karl XII | Johann Matthias von der Schulenburg | ||||||
| Styrkar | |||||||
| 3 000 kavaleristar | 4 900 mann | ||||||
| Tap | |||||||
| 300 drepne eller skadde | 500 drepne, skadde eller fanga 1 kanon |
||||||
|
|
|
|---|---|
|
Slag
1. Tönning – Narva (1700) – Düna – Erastfer – Hummelshof – Kliszów – Pułtusk – Jēkabpils – Nöteborg – Dorpat – Poznań – Narva (1704) – Punitz – Gemauerthof – Warszawa – Grodno – Fraustadt – Kalisz – Holowczyn – Malatitze – Lesnaja – Koniecpol – Poltava – Perevolotsjna – Prut-felttoget – Helsingborg – Gadebusch – 2. Tönning – Bender – Finland (Pälkäne – Storkyro – Hangöudd) – Stralsund – Dynekilen – Fredriksten – Den karolinske dødsmarsjen – Ösel – Stäket – Ledsund |
Slaget ved Punitz fann stad den 28. oktober 1704 i in Punitz (Poniec) i Polen under den store nordiske krigen. Den svenske armeen under Karl XII prøvde å drive bort den saksiske armeen under Johann Matthias von der Schulenburg gjennom fleire kavaleriåtak, men klarte det ikkje. Saksarane hadde gruppert seg i ein massiv kvadratformasjon nær landsbyen Janitz, vest for Punitz.
Kjelder [endre]
- Denne artikkelen bygger på «Battle of Punitz» frå Wikipedia på engelsk, den 21. desember 2010.
