Tyrkiske språk

Tyrkiske språk

Tyrkiske språk vert snakka av om lag 2,5 % av menneskeslekta. Av språkhistoriske grunnar deler vi dei inn i to grupper, tsjuvasjisk (ofte kalla den bolgarske greina av dei tyrkiske språka på den eine sida, og alle dei andre tyrkiske språka på dei andre. Skilnadene dei to gruppene i mellom er framfor alt fonologisk, det er mogleg å rekonstruere alle andre tyrkiske språk enn tsjuvasjisk til same urspråk.

I lag med dei mongolske og tungusiske språka dannar dei tyrkiske språka den altaiske språkgruppa. Det ligg ikkje føre noko god rekonstruksjon av det altaiske urspråket, så denne genetiske språkfamilien er omstridd. Tidlegare forskarar ville inkludere uralske språk inn i same språkgruppe, til ein ural-altaisk språkfamilie, denne teorien har i dag liten støtte: Tilhengjarar av sikre språkfamiliar avviser den, mens tilhengarane av overgripande språkfamiliar vil sjå ural-altaisk som del av ein større eurasiatisk språkfamilie.

Dei tyrkiske språka er svært like kvarandre. Etter Sovjetunionens samanbrot har Tyrkia byrja å sende TV-sendingar via satellitt inn i dei tyrkisktalande områda i Sentralasia, for

Skriftspråk

Land og autonome område der tyrkiske språk har offisiell status

Dei tyrkiske språka vart skrive med det arabiske alfabetet fram til første halvpart av dette hundreåret. Etter samanbrotet i det Ottomanske riket gjennomførte Kemal Atatürk ei skriftspråkreform, og innførte det latinske skriftspråket vi kjenner i dag. Dei austlege tyrkiske språka var eitt skriftspråk fram til konsolideringa av sovjetmakta på 1920-talet, då det vart laga latinskbaserte skriftspråk for alle dei tyrkiske språka. Desse vart skifta ut med kyrillisk-baserte skriftspråk i samband med det sovjetiske skiftet i språkpolitikken frå 1937.

Grammatikk

Dei tyrkiske språka sine grammatiske strukturar er svært like frå språk til språk.

Ordforråd

Dette er eit oversyn over etymologisk beslekta ord i dei ulike tyrkiske språka

	sams meining	Gammaltyrkisk	Tyrkisk	Azerbaisjansk	Turkmensk	Tatarsk	Kazakhisk	Kirgisisk	Uzbekisk	Uyghursk	Jakutisk	Tsjuvasjisk
'	lyd	avaz	avaz	avaz	avaz	awaz	avaz	avaz	avaz	avaz	avaz	avaz
	mor	ana	anne/ana	ana	ene	ana	ana	ene	ona	ana		anne
	son	o'gul	oğul	oğul	oğul	ul, uğıl	ul	uul	o'gil	oghul	uol	yvăl, ul
	mann	er(kek)	er(kek)	er/kişi	erkek	i̇r	er(kek)	erkek	erkak	er	er	ar/arşçin
	jente	kyz	kız	qız	gyz	qız	qız	kız	qiz	qiz	ky:s	hĕr
	person	kişi	kişi	şəxs	kişi	keşe	kisi	kishi	kishi	kishi	kihi	şçin
	brur	kelin	gelin	gəlin	gelin	kilen	kelin	kelin	kelin	kelin	kylyn	kin
	svigermor		kaynana	qaynana	gayın ene	qayın ana	qayın ene	kaynene	qayın ona	qeyinana		hun'ama
kroppsdelar	hjarte	yürek	yürek	ürək	ýürek	yöräk	jürek	jürök	yurak	yürek	süreq	čĕre
	blod	qan	kan	qan	ga:n	qan	qan	kan	qon	qan	qa:n	jun
	hovud	baš	baş	baş	baş	baş	bas	bash	bosh	baş	bas	puś
	hår	qıl	kıl	qıl	qyl	qıl	qıl	kıl	qil	qil	kıl
	auge	köz	göz	göz	göz	küz	köz	köz	ko'z	köz	kos	kuś
	augevippe	kirpik	kirpik	kiprik	kirpik	kerfek	kirpik	kirpik	kiprik	kirpik	kirbi:	hărpăk
	øyre	qulqaq	kulak	qulaq	gulak	qolaq	qulaq	kulak	quloq	qulaq	gulka:k	hălha
	nase	burun	burun	burun	burun	borın	murın	murun	burun	burun	murun
	arm	qol	kol	qol	gol	qul	qol	kol	qo'l		qol	hul/hol
	hand	el(ig)	el	əl	el		alaqan	alakan			ili:	ală
	finger	barmak	parmak	barmaq	barmak	barmaq	barmaq	barmak	barmoq	barmaq		pürne/porn'a
	negl	tyrnaq	tırnak	dırnaq	dyrnaq	tırnaq	tırnaq	tyrmak	tirnoq	tirnaq	tynyraq	čĕrne
	kne	tiz	diz	diz	dy:z	tez	tize	tize	tizza	tiz	tüsäχ	čĕrpuśśi
	legg	baltyr	baldır	baldır	baldyr	baltır	baldır	baltyr	boldyr	baldir	ballyr	pıl
	fot	adaq	ayak	ayaq	aýak	ayaq	ayaq	ayak	oyoq	ayaq	ataq	ura
	mage	qaryn	karın	qarın	garyn	qarın	qarın	karyn	qorin	qerin	qaryn	hyrăm
dyr	hest	at	at	at	at	at	at	at	ot	at	at	ut
	kveg	siyir	sığır	inek	sygyr	sıyır	sïır	sıyır	sigir	siyir		vıleh
	hund	yt	i̇t/köpek	i̇t	it	et	ït	it	it/ko'ppak/kuchuk	it	yt	jytă
	fisk	balyq	balık	balıq	balyk	balıq	balıq	balık	baliq	beliq	balyk	pulă
	lus	bit	bit	bit	bit	bet	bït	bit	bit	pit	byt	pyjtă/put'ă
andre substantiv	hus	uy	ev	ev	öý	öy	üy	üy	uy	uy		av*
	telt	otag	otağ/çadır	otaq/çadır	otag		otaw	boz üy	o'toq/chodir	otaq	otu:
	veg	yol	yol	yol	yo:l	yul	jol	jol	yo'l	yol	suol	śul
	bru	köprüq	köprü	körpü	köpri	küper	köpir	köpürö	ko'prik	kövrük	kürpe	kĕper
	pil	oq	ok	ox	ok	uq	oq	ok	o'q	oq	oχ	uhă
	eld	ot	od/ateş	od/ataş	ot	ut	ot	ot	o't	ot	uot	vut/vot
	oske	kül	kül	kül	kül	köl	kül	kül	kul	kül	kül	kĕl
	vatn	suv	su	su	suw	su	su	suu	suv	su	ui	šyv/šu
	skip, båt	kemi	gemi	gəmi	gämi	köymä	keme	keme	kema	keme		kimĕ
	innsjø	köl	göl	göl	köl	kül	köl	köl	ko'l	köl	küöl	külĕ
	sol/dag	küneš	gün(eş)	gün(əş)	gün	kön	kün	kün	kun	kün	kün	kun
	cloud	bulut	bulut	bulud	bulut	bolıt	bult	bulut	bulut	bulut	bylyt	pĕlĕt
	stjerne	yulduz	yıldız	ulduz	ýyldyz	yoldız	juldız	jıldız	yulduz	yultuz	sulus	śăltăr
	jord	topraq	toprak	torpaq	toprak	tufraq	topıraq	topurak	tuproq	tupraq	toburaχ	tăpra
	åsrygg	töpü	tepe	təpə	depe	tübä	töbe	töbö	tepa	töpe	töbö	tüpĕ
	tre/skog	yağac	ağaç	ağac	agaç	ağaç	ağaş	jygach	yog'och	yahach		jyvăś
	gud (tengri)	tengri	tanrı	tanrı	taňry	täñre	täñiri	teñir	tangri	tengri	tanara	tură/toră
	himmel, blå	kök	gök	göy	gök	kük	kök	kök	ko'k	kök	küöq	kăvak/koak
adjektiv	lang	uzun	uzun	uzun	uzyn	ozın	uzın	uzun	uzun	uzun	uhun	vărăm
	ny	yany	yeni	yeni	yany	yaña	jaña	jañı	yangi	yengi	sana	śĕnĕ
	feit	semiz	semiz/şişman	şişgo	semiz	simez	semiz	semiz	semiz	semiz	emis	samăr
	full	tolu	dolu	dolu	do:ly	tulı	tolı	tolo	to'la	toluq	toloru	tulli
	kvit	aq	ak	ağ	ak	aq	aq	ak	oq	aq
	svart	qara	kara	qara	gara	qara	qara	kara	qora	qara	xara	hura
	raud	qyzyl	kızıl	qızıl	gyzyl	qızıl	qızıl	kızıl	qizil	qizil	kyhyl	hĕrlĕ
tal	1	bir	bir	bir	bir	ber	bir	bir	bir	bir	bi:r	pĕrre
	2	eki	i̇ki	i̇ki	iki	i̇ke	eki	eki	ikki	ikki	ikki	ikkĕ
	4	tört	dört	dörd	dö:rt	dürt	tört	tört	to'rt	tört	tüört	tăvattă
	7	yeti	yedi	yeddi	yedi	cide	jeti	jeti	yetti	yetti	sette	śiččĕ
	10	on	on	on	o:n	un	on	on	o'n	on	uon	vunnă/vonnă
	100	yüz	yüz	yüz	yüz	yöz	jüz	jüz	yuz	yüz	sü:s	śĕr
		Gammaltyrkisk	Tyrkisk	Azerbaisjansk	Turkmensk	Tatarsk	Kazakhisk	Kirgisisk	Uzbekisk	Uyghursk	Jakutisk	Tsjuvasjisk

Liste over tyrkiske språk

1. Tyrkiske språk
   1. tsjuvasjisk
   2. sørtyrkiske språk
      1. khalajisk
      2. gagauzisk
      3. tyrkisk
      4. krimtyrkisk
      5. turkmensk
      6. azerbaidsjansk
      7. quashkaisk
   3. austtyrkiske språk
      1. uighursk
      2. uzbekisk
      3. salarsk
   4. vesttyrkiske språk
      1. basjkirsk
      2. karachaysk
      3. karaimsk
      4. kumyksk
      5. tatarsk
      6. barabask
      7. krimtatarsk
   5. sentraltyrkiske språk
      1. nogaisk
      2. karakalpakisk
      3. kazakhisk
      4. kirghizisk
   6. Nordtyrkiske språk
      1. jakutsk
      2. dolgansk
      3. khakassisk
      4. altaisk
      5. nordaltaisk
      6. tsjulymsk
      7. shorisk
      8. tuvinsk
      9. karagassisk

Litteratur

• Boeschoten, Hendrik & Lars Johanson. 2006. Turkic languages in contact. Turcologica, Bd. 61. Wiesbaden: Harrassowitz. ISBN 3-447-05212-0
• Clausen, Gerard. 1972. An etymological dictionary of pre-thirteenth-century Turkish. Oxford: Oxford University Press.
• Deny, Jean et al. 1959-1964. Philologiae Turcicae Fundamenta. Wiesbaden: Harrassowitz.
• Johanson, Lars & Éva Agnes Csató (ed.). 1998. The Turkic languages. London: Routledge. ISBN 0-415-08200-5.
• Johanson, Lars. 1998. "The history of Turkic." In: Johanson & Csató, pp. 81-125.[1]
• Johanson, Lars. 1998. "Turkic languages." In: Encyclopaedia Britannica. CD 98. Encyclopaedia Britannica Online, 5 sept. 2007.[2]
• Menges, K. H. 1968. The Turkic languages and peoples: An introduction to Turkic studies. Wiesbaden: Harrassowitz.
• Öztopçu, Kurtuluş. 1996. Dictionary of the Turkic languages: English, Azerbaijani, Kazakh, Kyrgyz, Tatar, Turkish, Turkmen, Uighur, Uzbek. London: Routledge. ISBN 0-415-14198-2
• Samoilovich, A. N. 1922. Some additions to the classification of the Turkish languages. Petrograd.[3]
• Schönig, Claus. 1997-1998. "A new attempt to classify the Turkic languages I-III." Turkic Languages 1:1.117–133, 1:2.262–277, 2:1.130–151.
• Starostin, Sergei A., Anna V. Dybo, and Oleg A. Mudrak. 2003. Etymological Dictionary of the Altaic Languages. Leiden: Brill. ISBN 90-04-13153-1