Tyrkiske språk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Tyrkiske språk

Tyrkiske språk vert snakka av om lag 2,5 % av menneskeslekta. Av språkhistoriske grunnar deler vi dei inn i to grupper, tsjuvasjisk (ofte kalla den bolgarske greina av dei tyrkiske språka på den eine sida, og alle dei andre tyrkiske språka på dei andre. Skilnadene dei to gruppene i mellom er framfor alt fonologisk, det er mogleg å rekonstruere alle andre tyrkiske språk enn tsjuvasjisk til same urspråk.

I lag med dei mongolske og tungusiske språka dannar dei tyrkiske språka den altaiske språkgruppa. Det ligg ikkje føre noko god rekonstruksjon av det altaiske urspråket, så denne genetiske språkfamilien er omstridd. Tidlegare forskarar ville inkludere uralske språk inn i same språkgruppe, til ein ural-altaisk språkfamilie, denne teorien har i dag liten støtte: Tilhengjarar av sikre språkfamiliar avviser den, mens tilhengarane av overgripande språkfamiliar vil sjå ural-altaisk som del av ein større eurasiatisk språkfamilie.

Fordeling av talarar for dei ulike tyrkiske språka

Dei tyrkiske språka er svært like kvarandre. Etter Sovjetunionens samanbrot har Tyrkia byrja å sende TV-sendingar via satellitt inn i dei tyrkisktalande områda i Sentralasia.

Skriftspråk[endre | endre wikiteksten]

Land og autonome område der tyrkiske språk har offisiell status

Dei tyrkiske språka vart skrive med det arabiske alfabetet fram til første halvpart av dette hundreåret. Etter samanbrotet i det Ottomanske riket gjennomførte Kemal Atatürk ei skriftspråkreform, og innførte det latinske skriftspråket vi kjenner i dag. Dei austlege tyrkiske språka var eitt skriftspråk fram til konsolideringa av sovjetmakta på 1920-talet, då det vart laga latinskbaserte skriftspråk for alle dei tyrkiske språka. Desse vart skifta ut med kyrillisk-baserte skriftspråk i samband med det sovjetiske skiftet i språkpolitikken frå 1937.

Grammatikk[endre | endre wikiteksten]

Dei tyrkiske språka sine grammatiske strukturar er svært like frå språk til språk.


Ordforråd[endre | endre wikiteksten]

Dette er eit oversyn over etymologisk beslekta ord i dei ulike tyrkiske språka[1]

sams meining Gammaltyrkisk Tyrkisk Aserbajdsjansk Turkmensk Tatarsk Kasakhisk Kirgisisk Usbekisk Uigurisk Jakutisk Tsjuvasjisk
' lyd avaz avaz avaz avaz awaz avaz avaz avaz avaz avaz avaz
mor ana anne/ana ana ene ana ana ene ona ana anne
son ogul oğul oğul oğul ul, uğıl ul uul o'gil oghul uol yvăl, ul
mann er(kek) er(kek) er(kək)/kişi erkek i̇r er(kek) erkek erkak er er ar/arşçin
jente kyz kız qız gyz qız qız kız qiz qiz ky:s hĕr
person kişi kişi/şahıs şəxs kişi/şahs keşe kisi kishi kishi kishi kihi şçin
brur kelin gelin gəlin gelin kilen kelin kelin kelin kelin kylyn kin
svigermor kaynana qaynana gayın ene qayın ana qayın ene kaynene qayın ona qeyinana hun'ama
kroppsdelar hjarte yürek yürek ürək ýürek yöräk jürek jürök yurak yürek süreq čĕre
blod qan kan qan ga:n qan qan kan qon qan qa:n jun
hovud baš baş baş baş baş bas bash bosh baş bas puś
hår qıl kıl qıl qyl qıl qıl kıl qil qil kıl
auge köz göz göz göz küz köz köz ko'z köz kos kuś
augevippe kirpik kirpik kirpik kirpik kerfek kirpik kirpik kiprik kirpik kirbi: hărpăk
øyre qulqaq kulak qulaq gulak qolaq qulaq kulak quloq qulaq gulka:k hălha
nase burun burun burun burun borın murın murun burun burun murun
arm qol kol qol gol qul qol kol qo'l qol hul/hol
hand el(ig) el əl el alaqan alakan ili: ală
finger barmak parmak barmaq barmak barmaq barmaq barmak barmoq barmaq pürne/porn'a
negl tyrnaq tırnak dırnaq dyrnaq tırnaq tırnaq tyrmak tirnoq tirnaq tynyraq čĕrne
kne tiz diz diz dy:z tez tize tize tizza tiz tüsäχ čĕrpuśśi
legg baltyr baldır baldır baldyr baltır baldır baltyr boldyr baldir ballyr pıl
fot adaq ayak ayaq aýak ayaq ayaq ayak oyoq ayaq ataq ura
mage qaryn karın qarın garyn qarın qarın karyn qorin qerin qaryn hyrăm
dyr hest at at at at at at at ot at at ut
kveg siyir inek/sığır inək/sığır sygyr sıyır sïır sıyır sigir siyir inaχ vıleh
hund yt i̇t/köpek i̇t it et ït it it/ko'ppak/kuchuk it yt jytă
fisk balyq balık balıq balyk balıq balıq balık baliq beliq balyk pulă
lus bit bit bit bit bet bït bit bit pit byt pyjtă/put'ă
andre substantiv hus uy ev ev öý öy üy üy uy uy av*
telt otag otağ/çadır otaq/çadır otag otaw boz üy o'toq/chodir otaq otu:
veg yol yol yol yo:l yul jol jol yo'l yol suol śul
bru köprüq köprü körpü köpri küper köpir köpürö ko'prik kövrük kürpe kĕper
pil oq ok ox ok uq oq ok o'q oq uhă
eld ot od/ateş od/ataş ot ut ot ot o't ot uot vut/vot
oske kül kül kül kül köl kül kül kul kül kül kĕl
vatn suv su su suw su su suu suv su ui šyv/šu
skip, båt kemi gemi gəmi gämi köymä keme keme kema keme kimĕ
innsjø köl göl göl köl kül köl köl ko'l köl küöl külĕ
sol/dag küneš gün(eş) gün(əş) gün kön kün kün kun kün kün kun
cloud bulut bulut bulud bulut bolıt bult bulut bulut bulut bylyt pĕlĕt
stjerne yulduz yıldız ulduz ýyldyz yoldız juldız jıldız yulduz yultuz sulus śăltăr
jord topraq toprak torpaq toprak tufraq topıraq topurak tuproq tupraq toburaχ tăpra
åsrygg töpü tepe təpə depe tübä töbe töbö tepa töpe töbö tüpĕ
tre/skog yağac ağaç ağac agaç ağaç ağaş jygach yog'och yahach jyvăś
gud (tengri) tengri tanrı tanrı taňry täñre täñiri teñir tangri tengri tanara tură/toră
himmel, blå kök gök göy gök kük kök kök ko'k kök küöq kăvak/koak
adjektiv lang uzun uzun uzun uzyn ozın uzın uzun uzun uzun uhun vărăm
ny yany yeni yeni yany yaña jaña jañı yangi yengi sana śĕnĕ
feit semiz semiz/şişman kökələn semiz simez semiz semiz semiz semiz emis samăr
full tolu dolu dolu do:ly tulı tolı tolo to'la toluq toloru tulli
kvit aq ak ak aq aq ak oq aq
svart qara kara qara gara qara qara kara qora qara xara hura
raud qyzyl kızıl qızıl gyzyl qızıl qızıl kızıl qizil qizil kyhyl hĕrlĕ
tal 1 bir bir bir bir ber bir bir bir bir bi:r pĕrre
2 eki i̇ki i̇ki iki i̇ke eki eki ikki ikki ikki ikkĕ
4 tört dört dörd dö:rt dürt tört tört to'rt tört tüört tăvattă
7 yeti yedi yeddi yedi cide jeti jeti yetti yetti sette śiččĕ
10 on on on o:n un on on o'n on uon vunnă/vonnă
100 yüz yüz yüz yüz yöz jüz jüz yuz yüz sü:s śĕr
Gammaltyrkisk Tyrkisk Aserbajdsjansk Turkmensk Tatarsk Kasakhisk Kirgisisk Usbekisk Uigurisk Jakutisk Tsjuvasjisk

Liste over tyrkiske språk[endre | endre wikiteksten]

  1. Tyrkiske språk
    1. tsjuvasjisk
    2. sørtyrkiske språk
      1. khalajisk
      2. gagauzisk
      3. tyrkisk
      4. krimtyrkisk
      5. turkmensk
      6. aserbajdsjansk
      7. quashkaisk
    3. austtyrkiske språk
      1. uigurisk
      2. usbekisk
      3. salarisk
    4. vesttyrkiske språk
      1. basjkirsk
      2. karachaysk
      3. karaimsk
      4. kumyksk
      5. tatarsk
      6. barabask
      7. krimtatarsk
    5. sentraltyrkiske språk
      1. nogaisk
      2. karakalpakisk
      3. kasakhisk
      4. kirgisisk
    6. nordtyrkiske språk
      1. jakutsk
      2. dolgansk
      3. khakassisk
      4. altaisk
      5. nordaltaisk
      6. tsjulymsk
      7. shorisk
      8. tuvinsk
      9. karagassisk

Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. languages Turcic languages på engelsk wikipedia.


Litteratur[endre | endre wikiteksten]

  • Boeschoten, Hendrik & Lars Johanson. 2006. Turkic languages in contact. Turcologica, Bd. 61. Wiesbaden: Harrassowitz. ISBN 3-447-05212-0
  • Clausen, Gerard. 1972. An etymological dictionary of pre-thirteenth-century Turkish. Oxford: Oxford University Press.
  • Deny, Jean et al. 1959-1964. Philologiae Turcicae Fundamenta. Wiesbaden: Harrassowitz.
  • Johanson, Lars & Éva Agnes Csató (ed.). 1998. The Turkic languages. London: Routledge. ISBN 0-415-08200-5.
  • Johanson, Lars. 1998. "The history of Turkic." In: Johanson & Csató, pp. 81-125.[1]
  • Johanson, Lars. 1998. "Turkic languages." In: Encyclopaedia Britannica. CD 98. Encyclopaedia Britannica Online, 5 sept. 2007.[2]
  • Menges, K. H. 1968. The Turkic languages and peoples: An introduction to Turkic studies. Wiesbaden: Harrassowitz.
  • Öztopçu, Kurtuluş. 1996. Dictionary of the Turkic languages: English, Azerbaijani, Kazakh, Kyrgyz, Tatar, Turkish, Turkmen, Uighur, Uzbek. London: Routledge. ISBN 0-415-14198-2
  • Samoilovich, A. N. 1922. Some additions to the classification of the Turkish languages. Petrograd.[3]
  • Schönig, Claus. 1997-1998. "A new attempt to classify the Turkic languages I-III." Turkic Languages 1:1.117–133, 1:2.262–277, 2:1.130–151.
  • Starostin, Sergei A., Anna V. Dybo, and Oleg A. Mudrak. 2003. Etymological Dictionary of the Altaic Languages. Leiden: Brill. ISBN 90-04-13153-1