Molybden

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
42 NiobMolybdenTechnetium
Cr

Mo

W
Generelle eigenskapar
Namn, kjemisk symbol,
atomnummer
Molybden, Mo, 42
Kjemisk serie Transisjonsmetall
Gruppe, periode, blokk 6, 5, d
Tettleik, hardleik 10280 kg/m3, 5,5 (ikkje SI)
Utsjånad Metallisk grå
Molybden
Atomeigenskapar
Atommasse 95,94 u (ikkje SI)
Atomradius (berekna) 145 pm
Kovalent radius 145 pm
Ioneradius 59 pm (ladning: +6)
van der Waals radius (?) pm
Elektronkonfigurasjon [Kr]4d55s1
Elektron per energinivå 2, 8, 18, 13, 1
Oksidasjonstrinn (oksid) +2, +3, +4, +5, +6
(sterk syre)
Krystallstruktur Kubisk romsentrert
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform Fast stoff
Smeltepunkt 2883 K (2610°C)
Kokepunkt 5833 K (5560°C)
Molart volum 9,38 cm3/mol
Fordampingsvarme 590,4 kJ/mol
Smeltevarme 36 kJ/mol
Damptrykk 3,47 Pa ved 3000 K
Ljodfart (?) m/s ved °C
Diverse eigenskapar
Elektronegativitet 2,16 (Paulings skala)
Spesifikk varmekapasitet 250 J/(kg·K)
Elektrisk konduktivitet 18,7 MS/m
Termisk konduktivitet 138 W/(m·K)
Ioniseringspotensial 691 kJ/mol
1564 kJ/mol
2627 kJ/mol
4480 kJ/mol
5910 kJ/mol
6600 kJ/mol
12240 kJ/mol
Mest stabile isotopar
Iso-
top
Naturleg
førekomst
Halverings-
tid
 (ikkje SI)
NM NE MeV
(ikkje SI)
NP
92Mo 14,84% (stabil)
93Mo (kunstig) 4000 år ε 0,405 93Nb
94Mo 9,25% (stabil)
95Mo 15,92% (stabil)
96Mo 16,68% (stabil)
97Mo 9,55% (stabil)
98Mo 24,13% (stabil)
99Mo (kunstig) 65,94 timar β
β
 
1,357
99mTc
99Tc
100Mo (kunstig) 1019 år 2·β 3,034 100Ru
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt

Molybden er eit grunnstoff med kjemisk symbol Mo og atomnummer 42. Det er eit transisjonsmetall.

Særlege kjenneteikn[endre | endre wikiteksten]

Molybden har eit av dei høgaste smeltepunkta for reine metall.

Bruk[endre | endre wikiteksten]

Molybden kan, som mange andre metall, brukast i legeringar.

Den radioaktive isotopen 99Mo blir brukt som modernuklid i technetiumgeneratorar, som produserer medisinsk nyttbar technetium-99m (99mTc). Dette blir vidare brukt som tilsats i forskjellige beremolekyl for diagnostiske føremål.

Framstilling[endre | endre wikiteksten]

Molybden blir utvunne frå malmar som molybdenitt (MoS2), wulfenitt (PbMoO4) og powellitt (CaMoO4), og som biprodukt frå produksjon av kopar. Visse isotopar av molybden finst òg som nedbrytingsprodukt av uran både i uranmalm og i uran som har vore brukt i atomreaktorar.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Carl Wilhelm Scheele isolerte oksidet i 1778

Biologisk rolle[endre | endre wikiteksten]

Molybden er nødvendig i små mengder for både dyr og plantar.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]