Yayoi Kusama

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Yayoi Kusama

Fødenamn 草間 彌生, Kusama Yayoi
Statsborgarskap Japan
Fødd 22. mars 1929 (95 år)
Matsumoto i Nagano
Yrke bilethoggar, romanforfattar, kunstmålar, skribent, teiknar, fotograf, installasjonskunstnar, conceptual artist, motedesigner, videokunstner, performancekunstner, collagist, bygningstegner, biletkunstnar
Sjanger abstrakt kunst, installasjonskunst, kunstnerisk utsmykking
Medlem av Zero
Yayoi Kusama på Commons

Yayoi Kusama (fødd 22. mars 1929) er ein japansk kunstnar som hovudsakleg lagar skulpturar og installasjonar, men også driv med måleri, performance, videokunst, mote, poesi, skjønnlitteratur og andre kunstformer. Verket hennar byggjer på konseptkunst og inneheld element frå feminisme, minimalisme, surrealisme, art brut, popkunst og abstrakt ekspresjonisme, og kan ha sjølvbiografisk, psykologisk og seksuelt innhald. Ho er blitt omtalt som ein av dei viktigaste levande kunstnarane til å koma frå Japan.[1]

Kusama voks opp i Matsumoto, og utdanna seg ved Kyoto kunsthøgskule i den tradisjonelle japanske målarstilen nihonga.[2] Men ho blei òg inspirert av amerikansk abstrakt impresjonisme. I 1958 flytta ho til New York og blei etterkvart med i avant-garde-scena der, særleg i pop-art-rørsla.[3] Ho tok del i hippierørsla og motkulturen på slutten av 1960-åra, og blei offentleg kjend då ho arrangerte ei rekkje happenings der nakne deltakarar blei måla med fargerike polkadottar.[4][5] Sidan 1970-talet har Kusama fortsett å laga kunst, der installasjonar på ulike museum rundt om i verda er dei mest kjende.[6]

Kusama har vore open om den mentale helsa si. Ho har sagt at kunst er blitt måten hennar til å uttrykka dei mentale problema sine.[7] I eit intervju med Infinity Net sa ho: «Eg slost mot smerte, angst og frykt kvar dag, og den einaste måten eg har funne som lettar sjukdommen min er å fortsetja å skapa kunst. Eg følgde tråden for kunst og fann på eit eller anna vis ein veg som let meg halda fram med å leva.»[a][8]

Liv[endre | endre wikiteksten]

Tidleg liv, 1929–1949[endre | endre wikiteksten]

Yayoi Kusama var fødd i 1929 i Matsumoto i Nagano.[9] Familien hennar var handelsfolk som hadde ein planteskule og produserte frø.[10] Kusama byrja teikna bilde av graskar i barneskulen og laga kunstverk inspirert av hallusinasjonar, ein type verk som seinare kom til å definera karrieren hennar.[7] Mor hennar støtta ikkje det kreative arbeidet hennar; Kusama pleidde å skunde seg med å bli ferdig ettersom mora tok det vekk frå henne for å ikkje oppmuntra til å gjera det.[11] Mor hennar skal også ha drive med fysisk mishandling,[12] og Kusama minnest at far hennar var av ein type som ofte vitja andre kvinner.[13] Kunstnaren har fortald at mor hennar ofte sendte henne for å spionera på faren i tilhøva hans, noko som gav henne ein livslang fascinasjon og avsky for seksualitet, særleg underlivet til mannen.[14] Dei traumatiske barndomsopplevingane hennar, medrekna dei fantastiske visjonane hennar, kan seiast å vera opphavet til kunststilen hennar.[15]

Som tiåring byrja ho å oppleva livaktige hallusinasjonar som ho har skildra som «lysglimt, auraer elle tette felt med prikkar».[16] Desse hallusinasjonane inneheldt også blomar som talte til Kusama, og tøymønster ho stirra på blei vekka til live, formeira seg og oppslukte eller utsletta henne.[17] Denne prosessen har ho teke med seg inn i kunstnargjerninga si og kalla «sjølvutsletting».[18] Kunst blei ein måte for Kusama å koma unna familien og sitt eige hovud når ho byrja ha hallusinasjonar.[11] Ho skal ha vore fascinert av dei glatte, mjuke steinane som dekte elvebotnen ved heimen hennar, noko ho også har nemnd som ei grunnleggjande påverknad på den varige fikseringa hennar på prikkar.[19]

Då Kusama var 13 blei ho sendt til arbeid i ein militærfabrikk der ho fekk i oppdrag å sy og tilverka fallskjermar for den japanske hæren, som då var med i andre verdskrigen.[1] Ho har omtalt tida i fabrikken som ei tid «i inneslutta mørkre», samtidig som ho har fortald om stadige flyalarmar og at ho såg amerikanske B-29-fly over seg på blanke dagen.[1] Barndommen hennar var sterk påverka av krigshandlingane, og ho har sagt at det var på denne tida ho byrja setja pris på ideane om personleg og kreativ fridom.[19]

Kusama studerte nihonga-måleri ved Kyoto kommunale kunst- og handverkskule i 1948.[20] Ho blei frustrert av denne særskild japanske stilen, og fekk i staden interesse for europeisk og amerikansk avant-garde. Ho hadde fleire soloutstillingar av måleria sine i Matsumoto og Tokyo på 1950-talet.[21]

Tidleg suksess i Japan, 1950–1956[endre | endre wikiteksten]

I 1950 hadde Kusama byrja å framstilla abstrakte naturformer i akvarell, gouache og oljemåling, hovudsakleg på papir. Ho byrja å dekka overflater - golv, vegger, lerret og seinare husgeråd og nakne assistentar - med polkadottar, som kom til å bli eit kjenneteikn for verka hennar.

Dei store felta av polkadottar, eller «infinity nets», som ho kalla dei, var henta direkte frå hallusinasjonane hennar. Det eldste kjende verket hennar der ho brukte slike prikkar er ein teikning frå 1939, då ho var ti, der ho avbilda ei japansk kvinne i kimono, som ein går ut frå viser mor hennar, dekka med og oppslukt av prikkar.[22] Den fyrste serien hennar av store, ofte over 30 fot lange måleri på lerret,[23] Infinity Nets, var totalt dekte av ein sekvens av nett og prikkar som alluderte til hallusinatoriske visjonar.

Om måleriet sitt Flower (D.S.P.S) frå 1954 har Kusama sagt:

« One day I was looking at the red flower patterns of the tablecloth on a table, and when I looked up I saw the same pattern covering the ceiling, the windows, and the walls, and finally all over the room, my body and the universe. I felt as if I had begun to self-obliterate, to revolve in the infinity of endless time and the absoluteness of space, and be reduced to nothingness. As I realised it was actually happening and not just in my imagination, I was frightened. I knew I had to run away lest I should be deprived of my life by the spell of the red flowers. I ran desperately up the stairs. The steps below me began to fall apart and I fell down the stairs spraining my ankle.[24] »

New York City, 1957–1972[endre | endre wikiteksten]

Etter å ha budd i Tokyo og Frankrike drog Kusama til USA då ho var 27 år gammal. Ho har sagt at ho byrja å sjå på det japanske samfunnet som «for lite, for servilt, for føydalt, og for nedsetjande for kvinner».[b][16] Før ho forlet Japan for å dra til USA øydela ho mange av dei tidlege verka sine.[25] I 1957 flytta ho til Seattle, der ho hadde ei måleriutstilling ved Zoe Dusanne Gallery.[26] Ho var i byen i eit år[27] før ho flytta vidare til New York etter å ha korrespondert med Georgia O'Keeffe, der ho nemnde ei interesse i å bli del av kulturlivet i byen og bad om råd.[28] I løpet av tida si i USA etablerte ho seg raskt som ein leiar innan avantgarde-rørsla, og fekk ros for verka sine av den anarkistiske kunstmeldaren Herbert Read.[29]

I 1961 flytta ho atelieret sitt til same bygning som Donald Judd og bilethoggaren Eva Hesse; sistnemnde blei ein nær ven.[30] Tidleg på 1960-talet byrja Kusama å laga såkalla mjuke skulpturar ved å dekka gjenstandar som stigar, sko og stolar med kvite, falliske utstikkarar.[31] Trass i dei intrikate små formene på teikningane sine produserte ho dei raskt og i store mengder, med ein produktiv rytme ho har halde fram med. Ho danna også andre vanar, som å lata seg sjølv fotograferast med nye verk[32] og å opptre offentleg med særmerkte bobba partykkar og fargerike, avant-gardistiske klede.[14] Sidan 1963 har Kusama fortsett serien Mirror/Infinity rooms. I desse komplekse uendeleg spegel-installasjonane blir spesialbygde rom kledde med speglar og innreia med ei mengd neonfarga kuler som heng i ulike høgder over tilskodaren. Stilt på ein liten plattform ser ein observatør lys reflektert fleire gonger frå speglflatene for å skapa ein illusjon av eit uendeleg rom.[33]

Dei følgjande åra var Kusama svært produktiv, og i 1966 hadde ho byrja å eksperimentera med frittståande installasjonar i rom som inkluderte speglar, lys og musikk. Judd og Joseph Cornell var nokre av vennane og støttespelarane hennar. Verka hennar gav henne likevel ikkje nokon økonomisk vinst. På denne tida blei Kusama også fleire gonger innlagt på sjukehus på grunn av overarbeid. O'Keeffe overtalte kunsthandlaren sin Edith Herbert til å kjøpa fleire av verka til Kusama for å hindra finansielle vanskar for henne.[34] Ho klarte likevel ikkje å tena det ho meinte verka henna fortente, og frustrasjonen hennar blei så ekstrem at ho gjorde forsøk på å ta livet av seg.[11]

På 1960-talet organiserte Kusama offentlege happenings på stader som Central Park og Brooklyn Bridge, ofte med nakenheit og med føremål om å protestera mot Vietnamkrigen. Ved ei av desse skreiv ho eit ope brev til Richard Nixon der ho tilbaud seg å ha sex med han om han stoppa krigen.[35] Frå 1967 til 1969 fokuserte Kusama på opptredenar med mykje publisitet som ofte omfatta at ho måla polkadottar på nakne deltakarar, som i Grand Orgy to Awaken the Dead at the MoMA (1969), som fann stad i skulpturhagen ved Museum of Modern Art.[36] Under denne upubliserte hendinga tok åtte deltakarar instruerte av Kusama av seg kleda, steig oppi fontena og heldt positurar som apa skulpturane i området av Picasso, Giacometti og Maillol.[37]

I 1968 leia Kusama happeningen Homosexual Wedding ved Church of Self-obliteration ved 33 Walker Street i New York, og opptredde saman med Fleetwood Mac og Country Joe and the Fish ved Fillmore East.[38] Ho opna nakne måleatelier og ein homofil sosial klubb kalla Kusama 'Omophile Kompany (kok).[39] Nakenskapen i verka og protestane til Kusama var svært skamfulle for familien hennar. Dette fekk henne til å kjenna seg åleine, og ho gjekk gjennom eit nytt sjølvmordforsøk.[11]

I 1966 deltok Kusama for fyrste gong ved Venezia-biennalen i den 33. tilstellinga av denne internasjonale kunstutstillinga. Verket hennar Narcissus Garden var laga av hundretals av speglande kuler i det ho kalla eit «kinetisk teppe». Så snart verket var blitt installert på ein plen utanfor den italienske paviljongen byrja Kusama, kledd i ein gyllen kimono,[40] å selja kvar einskild kule for 1 200 lire (2 dollar), til ho blei stoppa av arrangørane av biennalen. Narcissus Garden var vel så mykje ein måte å promotera Kusama som artist gjennom media som det var eit høve til å retta kritikk mot mekaniseringa og kommodifiseringa av kunstmarknaden.[41]

Medan ho budde i New York hadde Kusama eit kort forhold med kunstnaren Donald Judd.[42] Deretter byrja ho eit kjenslefullt, men platonsk, forhold med den 26 år eldre surrealistkunstnaren Joseph Cornell. Dei snakka dagleg på telefon, laga skisser av kvarandre, og han sende henne personlege collagar. Det langvarige sambandet deira varte til han døydde i 1972.[42]

Tilbakevending til Japan: 1973–1977[endre | endre wikiteksten]

 

Ascension of Polka Dots on the Trees ved Singapore Biennale 2006 langs Orchard Road i Singapore

I 1973 vende ei sjuk Kusama tilbake til Japan, der ho byrja å skriva skriva sjokkerande instinktive og surrealistiske romanar, noveller og poesi. I 1977 la Kusama seg inn på eit sjukehus for psykisk sjuke, der ho til slutt tok permanent opphald. Ho har etter eige val budd på sjukehuset sidan.[43] Atelieret hennar, der ho har halde fram med å laga verk sidan midten av 1970-talet, ligg eit kort stykke unna sjukehuset i Tokyo.[44]

Frå denne basen har ho halde fram med å laga kunstverk i mange ulike medium. I tillegg har ho hatt ein litterær karriere som har omfatta fleire romanar, ei diktsamling og ein sjølvbiografi.[45] Målarstilen hennar har gått over til sterkt farga akrylmåling på lerret, på ein intens skala.[46]

1980 til no[endre | endre wikiteksten]

Dei organiske, abstrakte måleri til Kusama i ein eller to fargar (Infinity Nets-serien), som ho byrja på då ho kom til New York, gjorde at ho blei samanlikna med Jackson Pollock, Mark Rothko og Barnett Newman. Då ho forlét New York blei ho praktisk talt gløymt som kunstnar fram til slutten av 1980-talet og 1990-talet, då ei rekke retrospektive utstillingar gjenoppliva internasjonal interesse.[47] Yayoi Kusama: A Retrospective var den fyrste den fyrste kritiske gjennomgangen av verket til Kusama og blei presentert på Center for International Contemporary Arts (CICA) i New York i 1989, og blei organisert av Alexandra Munroe.[48][49]

Etter suksessen til den japanske paviljongen ved Venezia-biennalen i 1993, eit blendande spegelrom fylt av små graskarskulpturar der Kusama heldt til i fargekoordinerte tryllekunstnarantrekk, heldt ho fram med å produsera ein enorm, gul graskarskulptur dekt med eit optisk mønster av svarte flekker. For henne kom graskaret til å representera eit slags alter-ego eller sjølvportrett.[50] Ein seinare installasjon, I'm Here, but Nothing (2000–2008), er ganske enkelt eit rom møblert med stolar og bord, med kuvertar og flasker, lenestolar og teppe, men veggane er tatoverte med hundretals fluorescente polkadottar som gløder i UV-lyset. Resultatet er eit endelaust rom der sjølvet og alt som er i rommet opphøyrer.[51]

Narcissus Garden (2009) ved Instituto Inhotim i Brumadinho i Brasil

Det flytande verket Guidepost to the New Space i fleire delar inneheld ein serie avrunda humpar i brannbil-raudt med kvite polkadottar, og blei stilt ut ved Pandanus-sjøen. Kanskje eit av dei mest omtalte verka hennar, ulike versjonar av Narcissus Garden, er blitt presenterte ulike stader i verda, som Le Consortium i Dijon i 2000; Kunstverein Braunschweig i 2003, som del av Whitney Biennial i Central Park i New York i 2004; og ved Jardin de Tuileries i Paris i 2010.[52]

Eyes Are Singing Out (2012) i Brisbane i Australia

Kusama har halde fram med å arbeida inn i åttiåra sine. Ho har vendt tilbake til tidlegare arbeid ved å ta opp igjen teikning og måling; ei utstilling frå 2012 inneheldt fleire akryl på lerret-arbeid. Utstillinga inneheldt også ei utforsking av endelaust rom gjennom Infinity Mirror-installasjonar. Desse er typisk kvadratiske rom med speglar langs veggane, vatn på golvet og flakrande lys som saman kan hinta om mønster av liv og død.[53]

I 2015-2016 blei hennar fyrste retrospektive utstilling halden i Skandinavia. Denne var kuratert av Marie Laurberg og vitja fire større museum, fyrst Louisiana museum for moderne kunst i Danmark, så Henie Onstad Kunstsenter i Noreg, Moderna Museet i Sverige og Helsinki kunstmuseum i Finland. Denne større utstillinga omfatta meir enn 100 objekt og store spegelrominstallasjonar. Ho viste fram fleire tidlege verk som ikkje var blitt viste offentleg sidan dei fyrst var blitt skapte, mellom anna ein presentasjon av Kusama sine eksperimentelle motedesign frå 1960-åra.

I 2017 opna ei 50-års retrospektiv utstilling av verket hennar ved Hirshhorn Museum i Washington, DC. Utstillinga omfatta seks Infinity Mirror-rom, og skulle vitja fem museum i USA og Canada.[54][55]

Kusama-utstillinga All the Eternal Love I Have for the Pumpkins ved Hirshhorn Museum i 2017 var svært populær. 25. februar 2017 blei ein av dei seks delane av Infinity Mirror-romma mellombels stengd etter skader på ein av dei glødande graskarskulpturane. Rommet på 13 kvadratfot (1,2 m2) inneheldt over 60 graskarskulpturane, og var ein av dei mest populære attraksjonane til muset nokonsinne, med over 8000 vitjande frå opninga og til den mellombelse stenginga.[56] Infinity Mirrors blei ein sensajon både blant kunstmeldarar og på sosiale medium. Vitjande til museet delte 34 000 bilde frå utstillinga til Instagram, og hashtaggen #InfiniteKusama var ifølgje Smithsonian blitt sett 330 då utstillinga stengde.[57] Verka passa særs godt til Instagram-selfiar, noko som bidrog til den performative naturen til verket.[58]

Også i 2017 blei Yayoi Kusama Museum opna i Tokyo.[59]

9. november 2019 opna Kusama-utstillinga Everyday I Pray For Love ved David Zwirner Gallery, og var der til 14. desember 2019. Utstillinga omfatta skulpturar og måleri. David Zwirner books gav ut ein katalog til utstillinga som inneheld tekstar og dikt av kunstnaren. Ved denne utstillinga blei verket INFINITY MIRRORED ROOM - DANCING LIGHTS THAT FLEW UP TO THE UNIVERSE, 2019, stilt ut.[60]

I januar 2020 kunngjorde Hirshhorn at det ville visa nye innkjøp frå Kusama, mellom anna to Infinity Mirror Rooms, ved ei komande utstillinga kalla One with Eternity: Yayoi Kusama in the Hirshhorn Collection.[61] Namnet på utstillinga kom frå eit ope brev Kusama skreiv til dåverande president Richard Nixon i 1968, der ho skreiv «let’s forget ourselves, dearest Richard, and become one with the absolute, all together in the altogether.»[62]

I november 2021[63] opna ei stor utstilling som gav oversyn over hovudperiodane til Kusama gjennom dei siste 70 åra, med rundt 200 verk og fire Infinity Rooms (unike spegelinstallasjonar) ved Tel Aviv Museum of Art. Den retrospektive utstillinga dekka nesten 3000 m² i dei to museumsbygningane, i seks galleri og med to nye verk: A Bouquet of Love I Saw in the Universe, 2021 og Light of the Universe Illuminating the Quest for Truth, 2021.

Verk og utgjevingar[endre | endre wikiteksten]

Performance[endre | endre wikiteksten]

I Yayoi Kusama sin performance Walking Piece (1966), som blei dokumentert i atten fargelysbilde, gjekk Kusama gatelangs i New York by kledd i ein tradisjonell japansk kimono medan ho heldt ein parasoll. Kimonoen peika på tradisjonelle kvinneroller i japansk tradisjon. Parasollen var derimot laga for å sjå uekte ut, sidan han i røynda var ein svart paraply som var måla kvit på utsida og dekorert med falske blomar. Kusama gjekk langs folketomme gater på eit ukjent oppdrag. Ho snudde seg og gret utan grunn, og gjekk til slutt unna og forsvann av syne.

Denne performancen brukte kimonoen til å peika på stereotypane knytte til asiatisk-amerikanske kvinner. Som ein avantgarde-artist busett i New York endra situasjonen hennar konteksten til plagget, og skapte ei tverrkulturell samanslåing. Kusama var i stand til å framheva stereotypen det kvite amerikanske publikumet kategoriserte henne som, ved å visa absurditeten i å kulturelt kategorisere menneske i verdas største smeltedigel.[64]

Film[endre | endre wikiteksten]

I 1968 vann eit samarbeidsverk av Kusama og Jud Yalkut, Kusama's Self-Obliteration, prisar ved den fjerde internasjonal eksperimentelle filmtevlinga i Belgia,[65] den andre Maryland Film Festival og andreplass ved Ann Arbor Film Festival. Den eksperimentelle filmen frå 1967, som Kusama produserte og opptredde i, viste Kusama som måla polkadottar på alt rundt seg, medrekna folk sine kroppar.[65]

I 1991 spelte Kusama i filmen Tokyo Decadence, som var skriven og regissert av Ryu Murakami. I 1993 samarbeidde ho med den britiske musikaren Peter Gabriel om ein installasjon i Yokohama.[66][67]

Mote og design[endre | endre wikiteksten]

Kusama skipa Kusama Fashion Company Ltd i 1968, og byrja å selja avantgarde-mote i «Kusama Corner» ved luksusmagasinet Bloomingdale's i New York.[68] I 2009 utforma Kusama tre eksklusive mobiltelefonar på oppdrag for det japanske mobilføretaket KDDI Corporation sitt merke iida.[69] Ein av dei var rosa med kvite polkadottar med ein hundeforma haldar, med tittelen My Doggie Ring-Ring, ein Handbag for Space Travel, forma som ei handveske med striper av kvite polkadottar på rosa bakgrunn og rosa polkadottar på kvite bakgrunn, og Dots Obsession, Full Happiness With Dots, med vekslande raude og kvite polkadottar og bakgrunn i ein tilsvarande dekorert boks.[70]

I 2011 utforma Kusama kunst for seks avgrensa utgåver av lipgloss for Lancôme.[71] Same året samarbeidde ho med Marc Jacobs, som hadde vitja atelieret hennar i Japan i 2006, om ei linje Louis Vuitton-produkt[72] som omfatta lêrvarer, klede, tilbehøyr, klokker og smykke.[73] Produkta blei selde i ein mellombels butikk i SoHo i 2012, som var dekorert med Kusama sine kjende tentakel-aktige utvekstar og polkadottar. Seinare opna seks liknande butikkar andre stader i verda. Då Kusama blei spurd om samarbeidet med Jacobs, svarte ho at den ærlege tilnærminga hans til kunst var lik hennar eiga.[74]

Tekst[endre | endre wikiteksten]

I 1977 gav Kusama ut ei bok med dikt og måleri med tittelen 7. Eit år seinare gav ho ut sin fyrste roman, Manhattan Suicide Addict. Mellom 1983 og 1990 skreiv ho romanane The Hustler's Grotto of Christopher Street (1983), The Burning of St Mark's Church (1985), Between Heaven and Earth (1988), Woodstock Phallus Cutter (1988), Aching Chandelier (1989), Double Suicide at Sakuragazuka (1989) og Angels in Cape Cod (1990), i tillegg til fleire nummer av bladet S&M Sniper i samarbeid med fotografen Nobuyoshi Araki.[75] I 2003 gav ho ut sjølvbiografien Infinity Net,[76] som skildra livet hennar i Japan under oppveksten, reisa til USA og tilbakereisa til fødelandet. Infinity Net inneheld også nokre av dikta hennar og fotografi frå utstillingane hennar.

Bestillingsverk[endre | endre wikiteksten]

Kusama har laga fleire større utandørs bestillingsverk, for det meste i form av sterkt farga, kjempemessige plantar og blomar, til offentlege og private institusjonar, som Pumpkin (1994) for Fukuoka kunstmuseum; The Visionary Flowers (2002) for Matsumoto by kunstmuseum; Tsumari in Bloom (2003) for Matsudai jernbanestasjon i Niigata; Tulipes de Shangri-La (2003) for Euralille i Lille i Frankrike; Pumpkin (2006) til Bunka-mura på Benesse-øya i Naoshima; Hello, Anyang with Love (2007) for Pyeonghwa park (no kalla World Cup Park) i Anyang og The Hymn of Life: Tulips (2007) for Beverly Gardens Park i Los Angeles.[77] I 1998 laga ho eit veggmåleri for inngangen til undergrunnsstasjonen Gare do Oriente i Lisboa. I tillegg til desse monumentalverka har ho laga mindre utandørsskulpturar som Key-Chan og Ryu-Chan, eit par hundar med polkadottar. Alle utandørsverka hennar er støypt i slitesterk glasfiberforsterka plast, deretter måla blanke med uretan.[78]

I 2010 designa Kusama ein lokalbuss (Town Sneaker) som ho kalla Mizutama Ranbu (Wild Polka Dot Dance), som har rute gjennom heimbyen hennar Matsumoto.[79] I 2011 fekk ho i oppdrag å utforma framsida av lommekarta til undergrunnsbanen i London; resultatet heiter Polka Dots Festival in London (2011). I samband med ei utstilling av verka hennar ved Whitney Museum of American Art i 2012 dekte ein 120 fot (37 m) stor reproduksjon av Kusama sitt måleri Yellow Trees (1994) ein byging som var under oppføring i Meatpacking District på Manhattan.[80] Same året forma Kusama ideen om golvinstallasjonen sin Thousands of Eyes som bestillingsverk for den nye rettsbygningen Queen Elizabeth II Courts of Law i Brisbane.[81]

Utstillingskatalogar[endre | endre wikiteksten]

  • Rodenbeck, J.F. "Yayoi Kusama: Surface, Stitch, Skin." Zegher, M. Catherine de. Inside the Visible: An Elliptical Traverse of 20th Century Art in, of, and from the Feminine. Cambridge, Mass: The MIT Press, 1996. ISBN 978-0-262-54081-0 OCLC 33863951
  • Institute of Contemporary Art, Boston, 30 January – 12 May 1996.
  • Kusama, Yayoi, and Damien Hirst. Yayoi Kusama Now. New York, N.Y.: Robert Miller Gallery, 1998. ISBN 978-0-944-68058-2 OCLC 42448762
  • Robert Miller Gallery, New York, 11 June – 7 August 1998.
  • Kusama, Yayoi, and Lynn Zelevansky. Love Forever: Yayoi Kusama, 1958–1968. Los Angeles: Los Angeles County Museum of Art, 1998. ISBN 978-0-875-87181-3 OCLC 39030076
  • Los Angeles County Museum of Art, 8 March – 8 June 1998; three other locations through 4 July 1999.
  • Kusama, Yayoi. Yayoi Kusama. Wien: Kunsthalle Wien, 2002. ISBN 978-3-852-47034-4 OCLC 602369060
  • Kusama, Yayoi. Yayoi Kusama. Paris: Les Presses du Reel, 2002. ISBN 978-0-714-83920-2 OCLC 50628150
  • Seven European exhibitions in France, Germany, Denmark, etc.; 2001–2003.
  • Kusama, Yayoi. Kusamatorikkusu = Kusamatrix. Tōkyō: Kadokawa Shoten, 2004. ISBN 978-4-048-53741-4 OCLC 169879689
  • Mori Art Museum, 7 February – 9 May 2004; Mori Geijutsu Bijutsukan, Sapporo, 5 June – 22 August 2004.
  • Kusama, Yayoi, and Tōru Matsumoto. Kusama Yayoi eien no genzai = Yayoi Kusama: eternity-modernity. Tōkyō: Bijutsu Shuppansha, 2005. ISBN 978-4-568-10353-3 OCLC 63197423
  • Tōkyō Kokuritsu Kindai Bijutsukan, 26 October – 19 December 2004; Kyōto Kokuritsu Kindai Bijutsukan, 6 January – 13 February 2005; Hiroshima-shi Gendai Bijutsukan, 22 February – 17 April 2005; Kumamoto-shi Gendai Bijutsukan, 29 April – 3 July 2005; at Matsumoto-shi Bijutsukan, 30 July – 10 October 2005.
  • Applin, Jo, and Yayoi Kusama. Yayoi Kusama. London: Victoria Miro Gallery, 2007. ISBN 978-0-955-45644-2 OCLC 501970783
  • Victoria Miro Gallery, London, 10 October – 17 November 2007.
  • Kusama, Yayoi. Yayoi Kusama. New York: Gagosian Gallery, 2009. ISBN 978-1-932-59894-0 OCLC 320277816
  • Gagosian Gallery, New York, 16 April – 27 June 2009; Gagosian Gallery, Beverly Hills, 30 May – 17 July 2009.
  • Morris, Frances, and Jo Applin. Yayoi Kusama. London: Tate Publishing, 2012. ISBN 978-1-854-37939-9 OCLC 781163109
  • Reina Sofia, Madrid, 10 May – 12 September 2011; Centre Pompidou, Paris, 10 October 2011 – 9 January 2012; Whitney Museum of American Art, New York, 12 July – 30 September 2012; Tate Modern (London), 9 February – 5 June 2012.
  • Kusama, Yayoi, and Akira Tatehata. Yayoi Kusama: I Who Have Arrived in Heaven. New York: David Zwirner, 2014. ISBN 978-0-989-98093-7 OCLC 879584489
  • David Zwirner Gallery, New York, 8 November – 21 December 2013.
  • Laurberg, Marie: Yayoi Kusama – In Infinity, Denmark: Louisiana Museum of Modern Art, 2015, Heine Onstadt, Oslo, 2016, Moderna Museum, Stockholm, 2016, and Helsinki Art Museum, 2016
  • David Zwirner Gallery, New York, 9 November – 14 December 2019.[82]

Illustrasjonar[endre | endre wikiteksten]

Kapittel[endre | endre wikiteksten]

  • Nakajima, Izumi. "Yayoi Kusama between abstraction and pathology." Pollock, Griselda. Psychoanalysis and the Image: Transdisciplinary Perspectives. Malden, MA: Blackwell Pub, 2006. pp. 127–160. ISBN 978-1-405-13460-6 OCLC 62755557
  • Klaus Podoll, "Die Künstlerin Yayoi Kusama als pathographischer Fall." Schulz R, Bonanni G, Bormuth M, eds. Wahrheit ist, was uns verbindet: Karl Jaspers' Kunst zu philosophieren. Göttingen, Wallstein, 2009. p. 119. ISBN 978-3-835-30423-9 OCLC 429664716
  • Cutler, Jody B. "Narcissus, Narcosis, Neurosis: The Visions of Yayoi Kusama." Wallace, Isabelle Loring, and Jennie Hirsh. Contemporary Art and Classical Myth. Farnham, Surrey: Ashgate, 2011. pp. 87–109. ISBN 978-0-754-66974-6 OCLC 640515432

Sjølvbiografiar[endre | endre wikiteksten]

  • Nakajima, Izumi. "Yayoi Kusama between abstraction and pathology." Pollock, Griselda. Psychoanalysis and the Image: Transdisciplinary Perspectives. Malden, MA: Blackwell Pub, 2006. pp. 127–160. ISBN 978-1-405-13460-6 OCLC 62755557
  • Klaus Podoll, "Die Künstlerin Yayoi Kusama als pathographischer Fall." Schulz R, Bonanni G, Bormuth M, eds. Wahrheit ist, was uns verbindet: Karl Jaspers' Kunst zu philosophieren. Göttingen, Wallstein, 2009. p. 119. ISBN 978-3-835-30423-9 OCLC 429664716
  • Cutler, Jody B. "Narcissus, Narcosis, Neurosis: The Visions of Yayoi Kusama." Wallace, Isabelle Loring, and Jennie Hirsh. Contemporary Art and Classical Myth. Farnham, Surrey: Ashgate, 2011. pp. 87–109. ISBN 978-0-754-66974-6 OCLC 640515432

Catalogue raisonné, osb.[endre | endre wikiteksten]

Utstillingar[endre | endre wikiteksten]

Kusama hadde si fyrste soloutstilling i New York i 1959 ved Brata Gallery, eit kunstnarkooperativ. Ho synte fram ein serie kvite nettmåleri som blei entusiasticsk omtalte av Donald Judd (både Judd og Frank Stella kjøpte verk frå utstillinga).[83] Kusama har sidan stilt ut verk med mellom anna Claes Oldenburg, Andy Warhol og Jasper Johns. I 1962 var ho den einaste kvinnelege kunstnaren som tok del i den internasjonale gruppeutstillinga Nul ved Stedelijk Museum i Amsterdam saman med kunstnarar som Lucio Fontana, Pol Bury, Otto Piene og Gunther Uecker.[84]

Liste over utstillingar[endre | endre wikiteksten]

 

Obliteration Room (2015) var inspirert av det tidlegare Infinity Mirror Room
Utstilling for HAM art company (oktober 2016)
  • 1976: Kitakyushu Municipal Museum of Art
  • 1983: Yayoi Kusama's Self-Obliteration (Performance) at Video Gallery SCAN i Tokyo i Japan
  • 1987: Fukuoka i Japan
  • 1989: Center for International Contemporary Arts i New York
  • 1993: Representerte Japan ved Veneziabiennalen
  • 1996: Recent Works ved Robert Miller Gallery
  • 1998–1999: Retrospektiv utstiling som turnerte i USA og Japan
  • 1998: "Love Forever: Yayoi Kusama,1958–1969", LACMA
  • 1998–99: "Love Forever: Yayoi Kusama,1958–1969" – vandreutstilling ved Museum of Modern Art i New York, Walker Art Center i Minneapolis og Museum of Contemporary Art i Tokyo
  • 2000: Le Consortium i Dijon
  • 2001–2003: Le Consortium – utstillinga blei send til Maison de la Culture du Japon i Paris; Kunsthallen Brandts i Odense, Les Abattoirs i Toulouse; Kunsthalle Wien og Artsonje Center i Seoul
  • 2004: KUSAMATRIX, Mori Art Museum i Tokyo
  • 2004–2005: KUSAMATRIX drog til Art Park Museum of Contemporary Art i Sapporo Art Park i Hokkaido); Eternity – Modernity, National Museum of Modern Art i Tokyo (send rundt i Japan)
  • 2007: FINA Festival 2007. Kusama skapte Guidepost to the New Space, ein utandørsinstallasjon for Birrarung Marr ved sida av Yarra River i Melbourne. I 2009 blei Guideposts flytta til Fairchild Tropical Botanic Garden og installert som flytande humpar på eit vatn der.[85]
  • 2008: The Mirrored Years, Museum Boijmans Van Beuningen i Rotterdam
  • 2009: The Mirrored Years traveled to Museum of Contemporary Art, Sydney, and City Gallery i Wellington på New Zealand
  • August 2010: Aichi-triennalen 2010 i Nagoya. Det blei stilt ut verk i Aichi kunstsenter, utanfor senteret og ved Toyota bilpolkadottprosjektet
  • 2010: Museum Boijmans Van Beuningen kjøpte verket Infinity Mirror Room – Phalli's Field. Frå 13. september blei verket stilt ut permanent i inngangsområdet til museet.
  • July 2011: Museo Reina Sofía i Madrid
  • 2012: Tate Modern i London.[86]
  • 15. juli 2013–3. november 2013: Daegu Art Museum i Daegu i Korea
  • 30. juni 2013–16. september 2013: MALBA, det latinamerikanske kunstmuseet i Buenos Aires i Argentina
  • 22. mai 2014–27. juni 2014: Instituto Tomie Ohtake i São Paulo i Brasil
  • 17. september 2015–24. januar 2016: In Infinity i Louisiana Museum of Modern Art i Humlebæk i Danmark[87]
  • 12. juni–9. august 2015: Yayoi Kusama: Infinity Theory, Garasjemuseet for samtidskunst i Moskva. Dette var den fyrste soloutstillinga hennar i Russland.[88]
  • 19. februar–15. mai 2016: Yayoi Kusama – I uendeligheten, Henie Onstad Kunstsenter i Oslo
  • 20. september 2015–september 2016: Yayoi Kusama: Infinity Mirrored Room, The Broad i Los Angeles i California
  • 12. juni–18. september 2016: Kusama: At the End of the Universe, Museum of Fine Arts, Houston i Houston i Texas
  • 1. mai 2016–30. november 2016: Yayoi Kusama: Narcissus Garden, The Glass House i New Canaan i Connecticut.
  • 25. mai 2016–30. juli 2016: Yayoi Kusama: sculptures, paintings & mirror rooms, Victoria Miro Gallery i London
  • 7. oktober 2016–22. januar 2017: Yayoi Kusama: In Infinity, organised by the Louisiana Museum of Modern Art i samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter, Moderna Museet/ArkDes and Helsinki Art Museum HAM i Helsinki i Finland.[89]
  • 5. november 2016–17. april 2017: "Dot Obsessions – Tasmania", MONA: Museum of Old and New Art i Hobart i Australia.[90]
  • 23. februar 2017–14. mai 2017: Yayoi Kusama: Infinity Mirrors, a vandreutstilling fyrst vist ved Hirshhorn Museum and Sculpture Garden i Washington, DC[91][55]
  • 30. juni 2017–10. september 2017: Yayoi Kusama: Infinity Mirrors, utstillinga kom til Seattle Art Museum i Seattle i Washington
  • 9. juni 2017–3. september 2017: Yayoi Kusama: Life is the Heart of a Rainbow i National Gallery Singapore.[92]
  • Oktober 2017–januar 2018: Yayoi Kusama: Infinity Mirrors, utstillinga kom til The Broad i Los Angeles i California
  • Oktober 2017–februar 2018: Yayoi Kusama: All the Eternal Love I Have for the Pumpkins i Dallas Museum of Art i Dallas i Texas
  • November 2017–februar 2018: Yayoi Kusama: Life is the Heart of a Rainbow and Obliteration Room, GOMA i Brisbane i Australia[93]
  • Desember 2017–april 2018: Flower Obsession, Triennial, NGV i Melbourne i Australia
  • Mars 2018–februar 2019 "Pumpkin Forever' (Forever Museum of ContemporaryArt), Gion-Kyoto i Japan
  • Mars–mai 2018: Yayoi Kusama: Infinity Mirrors, utstillinga kom til Art Gallery of Ontario i Toronto i Ontario i Canada
  • March–July 2018: Yayoi Kusama: All About My Love, Matsumoto City Museum of Art i Matsumoto i Nagano i Japan
  • Mai–September 2018: Yayoi Kusama: Life is the Heart of a Rainbow, Museum of Modern and Contemporary Art i Nusantara (Museum MACAN) i Jakarta i Indonesia[94]
  • Juli–september 2018: Yayoi Kusama: Infinity Mirrors, utstillinga kom til Cleveland Museum of Art i Cleveland i Ohio
  • Juli–november 2018: Yayoi Kusama: Where The Lights In My Heart Go, utstillinga kom til deCordova Museum and Sculpture Park i Lincoln i Massachusetts
  • 26. juli 2018-våren 2019: Yayoi Kusama: With All My Love for the Tulips, I Pray Forever[95] (2011)
  • Mars–september 2019: Yayoi Kusama, Museum Voorlinden i Wassenaar i Nederland
  • 9. november 2019–14. desember 2019: Yayoi Kusama: Everyday I Pray For Love, David Zwirner Gallery, New York, NY[82]
  • 4. januar–18. mars 2020: Brilliance of the Souls, Maraya, AlUla
  • 4. april–19. september 2020: Yayoi Kusama: "One with Eternity: Yayoi Kusama in the Hirshhorn Collection," Washington, DC[61]
  • 31. juli 2020–3. januar 2021: STARS: Six Contemporary Artists from Japan to the World, Tokyo, Japan[96]
  • 10. april 2020–31. oktober 21: Kusama: Cosmic Nature, New York Botanical Garden i New York[97]
  • 15. november 2021-23. april 2022: "Yayoi Kusama : A Retrospective", Tel Aviv Museum of Art i Israel [98][99]

Permanente Infinity Room-installasjonar[endre | endre wikiteksten]

  • Infinity Dots Mirrored Room (1996), Mattress Factory i Pittsburgh i Pennsylvania
  • Infinity Mirror Room fireflies on Water (2000), Musée des Beaux-Arts de Nancy i Nancy i Frankrike
  • You Who Are Getting Obliterated in the Dancing Swarm of Fireflies (2005), Phoenix Art Museum i Phoenix i Arizona[100]
  • Gleaming Lights of the Souls (2008), Louisiana Museum of Modern Art i Humlebæk i Denmark[101]
  • The Souls of Millions of Light Years Away (2013), The Broad i Los Angeles i California[55]
  • The Spirits of the Pumpkins Descended into the Heavens (2015) i National Gallery of Australia i Canberra[102]
  • Phalli's Field (1965/2016), Museum Boijmans Van Beuningen i Rotterdam i Nederland
  • Love is Calling (2013/2019), Institute of Contemporary Art, Boston i Boston i Massachusetts[103]
  • Light of Life (2018), North Carolina Museum of Art i Raleigh i Nord-Carolina
  • Brilliance of the Souls (2019) i Museum of Modern and Contemporary Art in Nusantara (Museum MACAN) i Jakarta i Indonesia[104]
  • Infinity Mirror Room – Let's Survive Forever (2019) i Art Gallery of Ontario i Toronto i Ontario[105]

Samlingar[endre | endre wikiteksten]

Verk av Kusama er ved samlingar i museum i heile verda, mellom anna Museum of Modern Art i New York; Los Angeles County Museum of Art i Los Angeles; Walker Art Center i Minneapolis; Phoenix Art Museum i Phoenix; Tate Modern i London; Stedelijk Museum i Amsterdam; Centre Pompidou i Paris; Utah Museum of Fine Arts i Salt Lake City i Utah og Det nasjonale museet for moderne kunst i Tokyo.

Prisar og utmerkingar[endre | endre wikiteksten]

Inngangen til Yayoi Kusama Museum i Tokyo

Yayoi Kusama er avbilda i ein kjend plakta frå 1972, Some Living American Women Artists av Mary Beth Edelson.[106]

I 2017 blei det halden ei retrospektiv utstilling av verka til Kusama gjennom femti år ved Hirshhorn Museum i Washington, DC. Same året blei Yayoi Kusama Museum opna i Tokyo. Andre større retrospektive utstillingar av verket hennar er blitt haldne ved Museum of Modern Art (1998), Whitney Museum (2012) og Tate Modern (2012).[107][108][109] I 2015 kåra nettstaden Artsy Kusama til ein av dei ti levande kunstnarane på topp det året.[110]

Kusama har vunne mange prisar, mellom anna Asahi-prisen (2001); Ordre des Arts et des Lettres (2003); National Lifetime Achievement Award from the Order of the Rising Sun (2006) og æresprisar frå ordenen til den oppstigande sola og Women's Caucus for Art.[111] I oktober 2006 blei Kusama den fyrste japanske kvinna til å vinna Praemium Imperiale, ein av dei høgaste japanske ærestilvisingane for internasjonalt anerkjende kunstnarar.[112] Ho vann også Person of Cultural Merit (2009) og Ango-prisen (2014).[113] I 2014 blei Kusama rankerte som dne mest populære kunstnaren det året etter at rekordmange vitjarar kom til utstillingane hennar i Latin-Amerika, Yayoi Kusama: Infinite Obsession. I Buenos Aires og Mexico City fekk utstillinga over 8500 vitjande kvar dag.[114]

Kunstmarknaden[endre | endre wikiteksten]

Verka til Kusama har fått høge prisar på auksjon. Topprisane for verka hennar er for måleri frå slutten av 1950-talet og byrjinga av 1960-talet. Frå 2012 har verka hennar hatt den høgaste omsetninga til nokon levande kvinneleg kunstnar.[115] I november 2008 selde Christie's New York eit kvitt Infinity Net-måleri frå 1959 som tidlegare var eigd av Donald Judd,[116] No. 2, for 5,1 millionar US-dollar, noko som sette rekord for ein levande kvinneleg kunstnar.[117] Til samanlikning er den høgaste prisen for ein skulptur frå New York-år hennar 72 500 britiske pund (147 687 dollar) for ull-, pasta-, målings- og hengar-objektet Golden Macaroni Jacket frå 1965 på Sotheby's London i oktober 2007. Ein graskar av akryl og glasfiberforsterka plast frå 2006 blei selt for 264 000 dollar, topprisen for ein av skulpturane hennar, også hjå Sotheby's i 2007.[118] Flame of Life – Dedicated to Tu-Fu (Du-Fu) blei selt for 960 000 dollar på Art Basel/Hong Kong i mai 2013, den høgaste prisen betalt på utstillinga. Kusama blei den dyraste levande kvinnelege kunstnaren på auksjon då White No. 28 (1960) frå signaturserien hennar Infinity Nets blei selt for 7,1 millionar dollar på ein Christie's-auksjon i 2014.[119]

Merknadar[endre | endre wikiteksten]

  1. ↑ "I fight pain, anxiety, and fear every day, and the only method I have found that relieved my illness is to keep creating art. I followed the thread of art and somehow discovered a path that would allow me to live."
  2. ↑ "too small, too servile, too feudalistic, and too scornful of women".

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 Yamamura, Midori (2015), Yayoi Kusama: Inventing the Singular. MIT Press. ISBN 9780262029476.
  2. ↑ «Yayoi Kusama». guggenheim.org. Henta 21 February 2018. 
  3. ↑ Griselda, Pollock (2006). Psychoanalysis and the image : transdisciplinary perspectives. Malden, MA: Blackwell Publishers. ISBN 978-1405134613. OCLC 62755557. 
  4. ↑ «Yayoi Kusama, Harry Shunk, János Kender. The Anatomic Explosion, New York. 1968 | MoMA». The Museum of Modern Art. Henta 21. februar 2018. 
  5. ↑ «Yayoi Kusama, Harry Shunk, János Kender. Mirror Performance, New York. 1968 | MoMA». The Museum of Modern Art. Henta 21 February 2018. 
  6. ↑ Taylor, Kate (28. februar 2018). «How Yayoi Kusama's Infinity Mirrors pushed pop art into the new age». Henta 4. mars 2018. 
  7. ↑ 7,0 7,1 «Yayoi Kusama Biography, Life & Quotes». The Art Story. Henta 29. februar 2020. 
  8. ↑ Swanson, Carl (6. juli 2012). «The Art of the Flame-Out». New York. 
  9. ↑ «Yayoi Kusama | Biography, Art, & Facts». Encyclopædia Britannica. Henta 1. september 2019. 
  10. ↑ Farah Nayeri (14 February 2012), Man-Hating Artist Kusama Covers Tate Modern in Dots: Interview Bloomberg.
  11. ↑ 11,0 11,1 11,2 11,3 Pound, Cath. «Yayoi Kusama's extraordinary survival story». BBC. Henta 7 May 2019. 
  12. ↑ Butler, Cornelia (2007). WACK! Art and the Feminist Revolution. MIT Press. s. 257. 
  13. ↑ Farah Nayeri (14. februar 2012), Man-Hating Artist Kusama Covers Tate Modern in Dots: Interview Bloomberg.
  14. ↑ 14,0 14,1 «The world according to Yayoi Kusama». Financial Times. 20. januar 2012. Henta 11 March 2017. 
  15. ↑ Dailey, Megan. «YAYOI KUSAMA: ART AS AN ESCAPE». 
  16. ↑ 16,0 16,1 Frank, Priscilla (9 February 2017). «Japanese Artist Yayoi Kusama Is About To Make 2017 Infinitely Better». HuffPost. Henta 11 March 2017. 
  17. ↑ Holland Cotter (12 July 2012), Vivid Hallucinations From a Fragile Life – Yayoi Kusama at Whitney Museum of American Art The New York Times.
  18. ↑ Ignoramous, Lamos (26 May 2014). «Yayoi Kusama Self-Obliteration Analysis | The Dissolve of Identity». Henta 11 March 2017. 
  19. ↑ 19,0 19,1 Furman, Anna (6 February 2017). «Yayoi Kusama Made the Ultimate Instagram Exhibit». The Cut. Henta 11 March 2017. 
  20. ↑ Yayoi Kusama Timeline Queensland Art Gallery, Brisbane.
  21. ↑ Taylor, Rachel (6 March 2012). «Yayoi Kusama's early years». Tate Etc. Arkivert frå originalen 20. januar 2018. Henta 12. august 2022. 
  22. ↑ Yayoi Kusama, 18 November 1998 – 8 January 1999 Victoria Miro Gallery, London.
  23. ↑ David Pilling (20 January 2012), The world according to Yayoi Kusama Financial Times Weekend Magazine.
  24. ↑ Bayly, Zac (2012), «Yayoi Kusama», Zac-Attack (interview), arkivert frå originalen 25. september 2013, henta 21 September 2013 
  25. ↑ «Yayoi Kusama | Biography, Art, & Facts». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Henta 2. oktober 2020. 
  26. ↑ Zoë Dusanne: An Art Dealer Who Made a Difference, p99, by Jo Ann Ridley; Fithian Press, 2011
  27. ↑ Holland Cotter (12 July 2012), Vivid Hallucinations From a Fragile Life – Yayoi Kusama at Whitney Museum of American Art The New York Times.
  28. ↑ Liu, Belin (26 February 2009), «Yayoi Kusama», Bitch magazine, arkivert frå originalen 23 June 2011, henta 30 November 2010 
  29. ↑ Midori Yoshimoto, Into Performance: Japanese Women Artists in New York (New Brunswick: Rutgers University Press, 2005) p.68
  30. ↑ «Yayoi Kusama Art – 100+ Works, Bio, News | Artsy». www.artsy.net. Henta 17 July 2016. 
  31. ↑ Yayoi Kusama MoMA Collection, New York.
  32. ↑ Holland Cotter (12 July 2012), Vivid Hallucinations From a Fragile Life – Yayoi Kusama at Whitney Museum of American Art The New York Times.
  33. ↑ Yayoi Kusama: Soul under the moon (2002) Queensland Art Gallery, Queensland.
  34. ↑ Yayoi Kusama Timeline Queensland Art Gallery, Brisbane.
  35. ↑ David Pilling (20 January 2012), The world according to Yayoi Kusama Financial Times Weekend Magazine.
  36. ↑ Yayoi Kusama MoMA Collection, New York.
  37. ↑ Midori, Yoshimoto (2005). Into performance: Japanese women artists in New York. Rutgers University Press. s. 75–76. ISBN 978-0813541051. OCLC 133159483. 
  38. ↑ Yayoi Kusama Timeline Queensland Art Gallery, Brisbane.
  39. ↑ Carl Swanson (8 July 2012), The Art of the Flame-Out New York.
  40. ↑ David Pilling (20 January 2012), The world according to Yayoi Kusama Financial Times Weekend Magazine.
  41. ↑ Sullivan, Marin R. (2015). «Reflective Acts and Mirrored Images: Yayoi Kusama's Narcissus Garden». History of Photography 39 (4): 405–423. doi:10.1080/03087298.2015.1093775. 
  42. ↑ 42,0 42,1 «Kusama's relationship with Joseph Cornell». Tate Etc. Henta 23 May 2019. 
  43. ↑ Chappo, Ashley (6 April 2015). «The Stunning Story of the Woman Who Is the World's Most Popular Artist». Observer. Henta 6 March 2017. 
  44. ↑ McDonald, John (12 February 2005), «Points of no return», The Sydney Morning Herald, henta 30. november 2010 
  45. ↑ Butler, Cornelia (2007). WACK! Art and the Feminist Revolution. MIT Press. s. 257. 
  46. ↑ Holland Cotter (12. juli 2012), Vivid Hallucinations From a Fragile Life – Yayoi Kusama at Whitney Museum of American Art The New York Times.
  47. ↑ Yayoi Kusama (collection), New York: MoMA 
  48. ↑ Archive, Asia Art. «Yayoi Kusama: A Retrospective». aaa.org.hk (på engelsk). Henta 28. april 2020. 
  49. ↑ Gomez, BY Edward M. (5. juli 1998). «ART; A 60's Free Spirit Whose Main Subject Was Herself». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Henta 28. april 2020. 
  50. ↑ Yayoi Kusama, New York/Los Angeles: Gagosian Gallery, 16 April – 27 June 2009, arkivert frå originalen 5 November 2011 
  51. ↑ Yayoi Kusama, London: Victoria Miro Gallery, 7 February – 20 March 2008, arkivert frå originalen 19 January 2012 
  52. ↑ Yayoi Kusama: Flowers That Bloom Tomorrow, 7 October – 13 November 2010 Victoria Miro Gallery, London.
  53. ↑ Taylor, Rachel (2012). Yayoi Kusama: Recent Work 2009–2012. London: Tate. ISBN 9781-85437-939-9. 
  54. ↑ Dingfelder, Sadie (21 February 2017). «This exhibit is going to blow up your Instagram feed – and rewrite art history». 
  55. ↑ 55,0 55,1 55,2 «The Broad to Host Yayoi Kusama: Infinity Mirrors Exhibition in Fall 2017» (PDF). The Broad: News. 16 August 2016. Henta 17 April 2017. 
  56. ↑ Hauser, Christine (28 February 2017). «Kusama Infinity Room Reopens at Hirshhorn Exhibition After Sculpture Damage». The New York Times. ISSN 0362-4331. Henta 11 March 2017. 
  57. ↑ «Hirshhorn's 'Yayoi Kusama: Infinity Mirrors' Breaks Records». Smithsonian Institution (på engelsk). 15 May 2017. Henta 9. mars 2020. 
  58. ↑ «A Night With Yayoi Kusama's Die-hard, Selfie-taking Fans». Hyperallergic (på engelsk). 12. november 2019. Henta 29. februar 2020. 
  59. ↑ «Yayoi Kusama Museum opens, sells out». The Japan News. Arkivert frå originalen 19 October 2017. Henta 18 October 2017. 
  60. ↑ «EVERY DAY I PRAY FOR LOVE press release». David Zwirner (på engelsk). Henta 18. desember 2019. 
  61. ↑ 61,0 61,1 «Hirshhorn Acquires Three Major Works by Yayoi Kusama, Announces 2020 Legacy Exhibition». Smithsonian Institution (på engelsk). 6 January 2020. Henta 9 March 2020. 
  62. ↑ Daher, Nadine (14 January 2020). «Celebrating the Eternal Legacy of Artist Yayoi Kusama». Smithsonian Magazine (på engelsk). Henta 9. mars 2020. 
  63. ↑ https://www.tamuseum.org.il/en/exhibition/yayoi-kusama-a-retrospective/
  64. ↑ Schultz, Stacy E. (2012). «Asian American Women Artists: Performative Strategies Redefined». Journal of Asian American Studies 15 (1): 105–27. doi:10.1353/jaas.2012.0000. 
  65. ↑ 65,0 65,1 Foster, Gwendolyn Audrey (18 October 2013). «Yayoi Kusama: The Orgy of Self Obliteration». Film International. 
  66. ↑ Yayoi Kusama Timeline Queensland Art Gallery, Brisbane.
  67. ↑ Ridey, Roger (23 October 2011). «All about Eve». 
  68. ↑ Midori Matsui, Interview: Yayoi Kusama, 1998 Index Magazine.
  69. ↑ Art Editions: Yayoi Kusama KDDI Corporation.
  70. ↑ «yayoi kusama limited edition mobile phones», designboom | architecture & design magazine (på engelsk), 2. august 2009, henta 5. juli 2022 
  71. ↑ Emili Vesilind (24 May 2011), Lancôme collaborates with Japanese artist Yayoi Kusama on new Juicy Tubes Los Angeles Times.
  72. ↑ «Vuitton And Kusama». British Vogue. Henta 11 March 2017. 
  73. ↑ Binlot, Ann (9 January 2012), Marc Jacobs Recruits Yayoi Kusama for Latest Louis Vuitton Collaboration Arkivert 2013-10-31 ved Wayback Machine. BLOUINARTINFO.
  74. ↑ Swanson, Carl (9 July 2012). «Exclusive: Yayoi Kusama Talks Louis Vuitton, Plus a First Look at the Collection». The Cut. Henta 11 March 2017. 
  75. ↑ Binlot, Ann (9 January 2012), Marc Jacobs Recruits Yayoi Kusama for Latest Louis Vuitton Collaboration Arkivert 2013-10-31 ved Wayback Machine. BLOUINARTINFO.
  76. ↑ Kusama, Yayoi (2003). Infinity Net. Tate. 
  77. ↑ Kusama, 16 April – 27 June 2009 [daud lenkje] Gagosian Gallery, New York/Los Angeles.
  78. ↑ Yayoi Kusama: Outdoor Sculptures, 23 June – 25 July 2009 Victoria Miro Gallery, London.
  79. ↑ Yayoi Kusama Timeline Queensland Art Gallery, Brisbane.
  80. ↑ Laura Kusisto (2 August 2012), 'Yellow Trees' Growing The Wall Street Journal.
  81. ↑ Des Houghton (8 June 2012), Justice Minister Jarrod Bleijie condemns Yayoi Kusama artwork at new Supreme Court and District Court building in Brisbane The Courier-Mail.
  82. ↑ 82,0 82,1 York, 537 West 20th Street New. «EVERY DAY I PRAY FOR LOVE». David Zwirner (på engelsk). Henta 18. desember 2019. 
  83. ↑ Yayoi hi , 18 November 1998 – 8 January 1999 Victoria Miro Gallery, London.
  84. ↑ Yayoi Kusama: Mirrored Years, 23 August – 19 October 2008 Arkivert 25 May 2012 ved Wayback Machine. Museum Boijmans Van Beuningen, Rotterdam.
  85. ↑ "Yayoi Kusama at Fairchild", 5 December 2009 – 30 May 2010 Arkivert 17 December 2013 ved Wayback Machine. Fairchild Tropical Botanic Garden.
  86. ↑ «Yayoi Kusama». What's On. Tate Modern. Henta 3 June 2012. 
  87. ↑ Rogers, Sam (25 September 2015). «In infinity: Yayoi Kusama's dots take over the Louisiana Museum of Modern Art». Wallpaper. Henta 16 December 2015. 
  88. ↑ «Yayoi Kusama: Infinity Theory [exhibition website]». Garage Museum of Contemporary Art. 2015. Henta 16 December 2015. 
  89. ↑ «Yayoi Kusama: In Infinity». Henta 6 April 2017. 
  90. ↑ «Yayoi Kusama's new installation comes to MONA Tasmania». 22 October 2016. Henta 17 June 2017. 
  91. ↑ Finkel, Jori (16 August 2016). «Yayoi Kusama to Be the Focus of a Touring Museum Show». The New York Times. ISSN 0362-4331. Henta 11 March 2017. 
  92. ↑ «Yayoi Kusama heads to Singapore, while Southeast Asian art travels the globe». 2016. 
  93. ↑ «Yayoi Kusama». 
  94. ↑ «Yayoi Kusama's works finally arrive in Jakarta». The Jakarta Post. Henta 9 May 2018. 
  95. ↑ Stuart, Gwynedd (25. juli 2018). «Another Yayoi Kusama Installation Has Arrived in L.A.—and You Can See It For Free». Los Angeles Magazine (på engelsk). Henta 5. november 2021. 
  96. ↑ «STARS: Six Contemporary Artists from Japan to the World». www.mori.art.museum (på engelsk). Henta 18. august 2020. 
  97. ↑ Heinrich, Will (9 April 2021). «Yayoi Kusama's 'Cosmic Nature' Dots a Bronx Garden». The New York Times. 
  98. ↑ «Yayoi Kusama: A Retrospective \ Tel Aviv Museum of Art». 
  99. ↑ «This Tel Aviv Museum Show Just Opened. It's Already Sold Out». Haaretz. 
  100. ↑ «Yayoi Kusama Infinity Mirror Room, Phoenix Art Museum, Firefly Room». Henta 22 October 2017. 
  101. ↑ «Kusama Installation». Louisiana Museum of Modern Art. Arkivert frå originalen 19 August 2018. Henta 9 October 2017. 
  102. ↑ «Yayoi Kusama: The Spirits of the Pumpkins Descended into the Heavens». NGA. Arkivert frå originalen 25. januar 2021. Henta 6 May 2019. 
  103. ↑ Selvin, Claire (15 January 2019). «ICA Boston Acquires Yayoi Kusama 'Infinity Mirror Room' Work». ARTnews. Henta 23 May 2019. 
  104. ↑ «Yayoi Kusama's 'Infinity Room' to return permanently to Museum MACAN». The Jakarta Post. Henta 30 August 2019. 
  105. ↑ Mudhar, Raju (4 April 2019). «Ready for your selfie ? AGO's permanent Kusama Infinity Mirrored Room now open». The Toronto Star (Torstar Corporation). Henta 9 May 2020. 
  106. ↑ «Some Living American Women Artists/Last Supper». Smithsonian American Art Museum. Henta 21 January 2022. 
  107. ↑ Love Forever : Yayoi Kusama, 1958–1968, 9 July – 22 September 1998, The Museum of Modern Art, New York.
  108. ↑ YAYOI KUSAMA, 12 July – Sept 30, 2012, Whitney Museum of American Art, New York.
  109. ↑ Yayoi Kusama, 9 February – 5 June 2012, Tate Modern, London.
  110. ↑ «The Top 10 Living Artists of 2015». Artsy. 16 December 2015. Henta 16 December 2015. 
  111. ↑ «WCA Past Honorees». Arkivert frå originalen 17. november 2013. Henta 12. august 2022. 
  112. ↑ Blouinartinfo (23 January 2007). «Art News: Kusama First Japanese Woman to Win Coveted Art Award». BLOUINARTINFO. Arkivert frå originalen 31. oktober 2013. Henta 23 April 2008. 
  113. ↑ «安吾賞-第9回 受賞者». Ango awards. Henta 8 March 2015. 
  114. ↑ Pes, Javier; Emily Sharpe (2 April 2015). «Visitor Figures 2014: The World Goes Dotty Over Yayoi Kusama». The Art Newspaper. Arkivert frå originalen 12 March 2017. 
  115. ↑ Sarah Thornton (20 May 2012), The price of being female The Economist.
  116. ↑ Yayoi Kusama Timeline Queensland Art Gallery, Brisbane.
  117. ↑ Cross-Cultural Journeys: Yayoi Kusama and Kenzo Okada Christie's.
  118. ↑ Bridget Moriarity (5 March 2009), Artist Dossier: Yayoi Kusama[daud lenkje] Art+Auction.
  119. ↑ Kelly Crow (12 November 2014), Christie’s Makes History With $853 Million Sale of Contemporary Art – Andy Warhol’s ‘Triple Elvis [Ferus Type]’ Sells for $82 Million The Wall Street Journal.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons har multimedium som gjeld: Yayoi Kusama
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Yayoi_Kusama&oldid=3541600»