Leon Russell

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk
Leon Russell
Leon Russell Billboard.jpg
Russell kring 1970
Fødd2. april 1942(1942-04-02)
FødestadLawton i Oklahoma i USA
Død13. november 2016 (74 år)
DødsstadMount Juliet i Tennessee i USA
FødenamnClaude Russell Bridges
AliasLeon Russell, Hank Wilson
OpphavUSA
Aktiv1956–2016
Sjangerpop, country, rock, folk, gospel, bluegrass, rhythm and blues, folkrock, bluesrock
InstrumentVocals, klaverinstrument
Tilknytte artistarJ.J. Cale, Marc Benno, New Grass Revival, George Harrison, Bob Dylan, Eric Clapton, Willie Nelson, Neil Young, Elton John, Rita Coolidge, Joe Cocker
PlateselskapCapitol Records, Shelter Records, Paradise Records, Warner Bros. Records
Verka somMusikar, songar-låtskrivar

Leon Russell (fødd 2. april 1942 som Claude Russell Bridges, daud 13. november 2016) var ein USA-amerikansk musikar og låtskrivar som var involvert i mange bestseljande popplater gjennom den 60 år lange karrieren hans.

Han samarbeidde med fleire suksessrike artistar, både i studio og som turnémusikar.[1] Han spelte inn 33 album[2] og minst 430 songar.[3] Han skreiv «Delta Lady», spelt inn av Joe Cocker, og organiserte og spelte på Mad Dogs and Englishmen-turneen til Cocker i 1970.[4] Songen hans «A Song for You» vart lagt til Grammy Hall of Fame i 2018,[5] og har blitt spelt inn av meir enn 200 artistar, og hans «This Masquerade» av meir enn 75.[6]

Som pianist spelte han i tidlege år på album av The Beach Boys og Jan and Dean. På det første albumet sitt Leon Russell i 1970, fekk han med seg musikarar som Eric Clapton, Ringo Starr og George Harrison. Ein av dei tidlege tilhengjarane hans,[7][8] Elton John, sa Russell var ein «mentor» og ein «inspirasjon». Dei spelte inn albumet The Union i 2010,[9] som dei vart nominert til ein Grammy for.[10]

Russell produserte og spelte på innspelingar fo mellom andre Bob Dylan, Frank Sinatra, Ike & Tina Turner og The Rolling Stones. Han skreiv og spelte inn hittane «Tight Rope» og «Lady Blue». Han spelte på The Concert for Bangladesh i 1971 i lag med Harrison, Dylan og Clapton.

Han fekk seks gullplate for innspelingane sine, og to Grammyprisar ette sju nominasjonar. I 2011 vart han innlemma i både Rock and Roll Hall of Fame og Songwriters Hall of Fame.[11]

Diskografi[endre | endre wikiteksten]

Studio- og konsertalbum[endre | endre wikiteksten]

[2][12]

År Album Plassering Salstrofé
U.S. U.S. Country Canada Canada Country New Zealand
1968 Look Inside the Asylum Choir (med Marc Benno) 201
1970 Leon Russell 60
1971 Leon Russell and the Shelter People 17 14 U.S.: Gull[13]
Asylum Choir II (med Marc Benno) 70
1972 Carney 2 4 U.S.: Gold[13]
1973 Looking Back -
Leon Live 9 9 U.S.: Gold[13]
Hank Wilson's Back Vol. I 28 15 85
1974 Stop All That Jazz 34 43
1975 Live in Japan
Will O' the Wisp 30 72 U.S.: Gold[13]
1976 Wedding Album (med Mary Russell) 34
1977 Make Love to the Music (med Mary Russell) 142
1978 Americana 115
1979 One for the Road (med Willie Nelson) 25 3 28 1 11 U.S.: Gull[13]
Canada: Gull[14]
Life and Love 204
1981 The Live Album (med The New Grass Revival) 187
1984 Hank Wilson, Vol. II
Solid State
1986 The Catalyst
1992 Anything Can Happen
1995 Hymns of Christmas\
1998 Legend in My Time: Hank Wilson Vol. III
1999 Face in the Crowd
Blues: Same Old Song
2000 Live at Gilley's
Crazy Love
2001 Signature Songs
Rhythm & Bluegrass: Hank Wilson, Vol. 4 (med The New Grass Revival)
2002 Moonlight & Love Songs (med The Nashville Symphony)
2003 In Your Dreams
Bad Country
Almost Piano
2005 Live but Digitally Reworked
2006 A Mighty Flood
Angel in Disguise
2010 The Union (med Elton John) 3 7 24

Canada: Gull
U.K.: Sølv[15]

2013 The Montreux Session
2014 Life Journey 164
2015 Prince of Peace: Radio Broadcast 1970
Riding the Northeast Trail: The New Jersey Broadcast 1979 (med Willie Nelson)
2016 The Homewood Sessions
Live and Pickling Fast (med The New Grass Revival)
2017 On a Distant Shore
«—» syner til at utgjevinga ikkje gjekk inn på lista.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Jason Ankeny. «Leon Russell | Biography & History». AllMusic. Henta 14. desember 2015. 
  2. 2,0 2,1 List of albums recorded by Leon Russell, Softshoe.com
  3. «Top 7 Songs of Leon Russell to Remember the Talented Singer». Earn the Necklace.com.
  4. «Joe Cocker and Russell performing during the «Mad Dogs and Englishmen» tour». Assets.nydailynews.com. Henta 17. september 2018. 
  5. «Meet The Grammy Hall Of Fame Class Of 2018». The Recording Academy. 16. januar 2018. Henta 13. februar 2018. 
  6. «Nashville-Related Music Obituaries 2016». MusicRow. 4. januar 2017. Henta 17. september 2018. 
  7. «This Is Your Song: The Elton John Interview». The Georgia Straight. 11. april 1971. Arkivert frå originalen 26. desember 2012. Henta 17. september 2018. 
  8. «Early photo of Russell and Elton John». Theoklahoma100.com. Henta 17. september 2018. 
  9. «Elton John and Leon Russell's The Union Was Marked by This Bittersweet Sense of Loss». Something Else Reviews, 20. oktober 2015.
  10. «Grammy Awards 2011: Winners and nominees for 53rd Grammy Awards». The Los Angeles Times. Henta 17. september 2018. 
  11. «Leon Russell Biography». Biography.com. Henta 17. september 2018. 
  12. Discography of Leon Russell, Discogs.com
  13. 13,0 13,1 13,2 13,3 13,4 «Recording Industry Association of America». RIAA. Arkivert frå originalen 26. juni 2007. Henta 24. april 2012. 
  14. «Canadian Recording Industry Association (CRIA)». Canadian Recording Industry Association. Arkivert frå originalen 24. november 2009. Henta 2. juni 2008. 
  15. «Elton John | full Official Chart History». Officialcharts.com. 27. juni 2013. Henta 14. desember 2015. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons-logo.svg Commons har multimedia som gjeld: Leon Russell