Øyeren

Koordinatar: 59°51′26″N 11°09′48″E / 59.85722°N 11.16333°E / 59.85722; 11.16333
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Øyeren
innsjø
Kart over Øyeren
Land  Noreg
Fylke Akershus, Østfold
Kommunar Enebakk, Lillestrøm, Rælingen, Indre Østfold
Nedslagsfelt 40 442 km²
Høgd over havet 99-101 moh.
Areal 84,74 km²
Middeldjupn 14 m
Største djupn 76 m
Volum 1,19 km³
Kystlengd1 165,47 km
Koordinatar 59°51′26″N 11°09′48″E / 59.85722°N 11.16333°E / 59.85722; 11.16333
Kart
Øyeren
59°51′26″N 11°09′48″E / 59.857222222222°N 11.163333333333°E / 59.857222222222; 11.163333333333
Wikimedia Commons: Øyeren
1 Kystlengd er eit unøyaktig mål som kanskje ikkje er standardisert for denne artikkelen.

Øyeren er ein innsjø i Glomma-vassdraget. Han ligg i kommunane Enebakk, Lillestrøm og Rælingen i Østfold fylke og Indre Østfold i Østfold fylke. Den nordlegaste, åtskilte delen av innsjøen vest for tettstaden Fetsund og Glomma sitt utløp, utgjer ein 7 km² stor del på av Øyeren og blir til tider rekna som ein eigen innsjø, kalla Svellet.

Øyeren er den niande største innsjøen i Noreg med eit areal på omlag 85 kvadratkilometer. Utan Svellet er, Øyerens areal 77 km². Han ligg 101 meter over havet og er 75,5 meter djup. Saman med elvane Leira og Nitelva dannar Glomma det største innlandsdeltaet i Norden i den nordlege enden av innsjøen. Delar av dette våtmarksområdet vart erklært naturreservat i høvesvis 1975 (Nordre Øyeren inklusive Svellet og elvedeltaene)) og 1992 (Sørumsneset). Innsjøen ligg nedstrøms for store vassdrag, og har dermed Noregs største nedslagsfelt.

Fiskeartar i Øyeren[endre | endre wikiteksten]

Det finst truleg 25 fiskeartar i Øyeren[1], som dermed vert rekna som den innsjøen i Noreg med flest fiskeartar. Før oppdemminga av Glommavassdraget vart det òg laks der.[2][3]

Av desse er førekomsten av ål og lagesild omtalt som tvilsam. Dei to stingsildartane er oppførte som konkurransesvake.[4]

Merk at ørekyt står oppført på norsk svarteliste som ein uønskt art i dei vassdraga der han ikkje naturleg høyrer heime, men i Øyeren opptrer han naturleg.

Merk òg at asp er i 2006 oppført som sårbar på Bernkonvensjonens (1982) liste III.[5]

Regulering[endre | endre wikiteksten]

Mørkfoss Dam vart bygd i 1862. Vasstanden i magasinet vart då lagt 1 meter høgare enn det som tidlegare hadde vore naturleg. Differansen mellom høgste og lågaste vasstand vart òg monaleg redusert.[6]

Den noverande reguleringskonsesjonen vart gitt i 1934. Lågaste tappegrense (LRV) er fastsett til kotehøgd 98,94 moh. Høgste oppdemmingshøgd (HRV) er fastsett til 101,34 m.

Vasstandsmålingsr blir jamleg publisert av Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB).[7]

Ferdsle[endre | endre wikiteksten]

Då det var tømmerfløyting i vassdraget måtte tømmeret anten takast inn ved Fetsund eller fraktast til sørenden for å sleppast vidare. Fraktinga blei avslutta i 1985.

Dampbåten «Strømmen» vart sett i rutetrafikk i 1885 mellom Lillestrøm, Årnestangen, Flateby og Sandstangen. Trafikken vart innstilt i1927.[8]

MS «Øyeren» fraktar turistar på charterbasis og med faste avgangar i sommarsesongen.[9]

Demningane Bingsfossen og Rånåsfoss i Glomma er einaste hindringa for småbåt-trafikk mellom Trøgstad og Fåberg ved Lillehammer. Ved moglegheit for òg å passere demninga ved Funnefoss kan småbåtar uhindra dra til Storsjøen i Odalen og til Kongsvinger kraftverk.

Vassdrag som drenerer til Øyeren[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]