Elektrisk motstand
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Elektrisk motstand eller elektrisk resistans er ein storleik som uttrykkjer i kva grad ein leiar hindrar elektrisk straum i ein i å flyta i eit materiale. Elektrisk motstand er forholdet mellom elektrisk spenning og elektrisk straum:
,
der U er elektrisk spenning, målt i Volt (V) og I er elektrisk straum, målt i Ampere (A). SI-eininga til motstand er Ohm (Ω). Relasjonen over er kjent som Ohms lov.
Innhaldsliste |
Fysiske samanhengar [endre]
Leiingsevne [endre]
Elektrisk leiingsevne (konduktivitet) er ein storleik som utrykkjer det inverse av elektrisk mostand
.
og vert målt i siemens, uttrykt med symbolet S.
Effekt avsett i motstand [endre]
Når det flyt ein straum gjennom ein motstand vert det avsett ein effekt P i motstanden lik produktet av straum og spenning:
-
.
Denne effekten vert avsett som varme. Effekt måler ein i Watt.
Sjå òg [endre]
- Potensiometer (variabel motstand)
- Resistivitet, eller spesifikk motstand
- Impedans
- Induktans
- Kapasitans
- SI-systemet
,
.

.