Harry Potter

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Broom icon.png Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask, som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt.
Broom icon.svg Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding for å nå ein høgare standard og/eller for å verta i tråd med standardoppsettet. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp.
Britiske Harry Potter-bøker. (Frå venste til høgre: Halvblodsprinsen (bok nr.6), Dødstalismanene (7), De vises stein (1), Mysteriekammeret (2), Fangen fra Azkaban (3), Ildbegeret (4) og Føniksordenen (5).)
Harry Potter-logoen.
Tyrkiske Harry Potter-bøker.
Denne artikkelen handlar om bok-serien. For tema med relaterte namn, sjå Harry Potter (fleirtyding).

Harry Potter-bøkene er ein serie på sju bøker skrive av den britiske forfattaren Joanne Rowling. Alle dei sju bøkene er blitt filmatiserte av Warner Bros.[1], men i åtte filmar, grunna at den siste boka, Harry Potter og dødstalismanene er delt inn i to filmar.[2] Filmane har blitt ein av dei største filmseriane gjennom tidene og Harry Potter merkevare er verdt i overkant av $ 15 milliardar.[3]

Bøkene skildrar eventyra til trollmannen Harry Potter og venene hans Ronny Wiltersen og Hermine Grang, som alle er studentar ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Historia handlar hovudsakleg om Harrys forsøk på å overvinne den mørke trollmannen Fyrst Voldemort, som har som mål å bli udødeleg, erobre trollmannsverda, undertvinge ikkje-magiske folk (gompar) og øydeleggje alle som står i hans vei, spesielt Harry Potter.

Serien har mange sjangarar, inkludert fantasi og modenhetsalder (som mystikk, thriller, eventyr og romantikk). Den har ogso mange kulturelle tydningar og referansar. [4] [5] [6] Sidan utgivinga av den fyrste romanen Harry Potter og De vises stein 30. juni 1997 har bøkene fått enorm popularitet, glimrande kritikk og kommersiell suksess over heile verda. [7] Serien har også hatt ein del kritikk, mellom anna bekymring for den stadig mørkare tonen i bøkene. I juli 2011 hadde serien selt over 450 millionar eksemplar over heile verda[8], noko som gjer serien til bestseljande bokserie i historia. Bøkene har blitt omsett til 67 språk[9][10], og dei fire siste bøkene sett rekordar som raskaste selde bøker i historia. Dei fyrste store utgivingane av bøkene var Bloomsbury i Storbritannia[11] og Scholastic Press i USA.[12] Dei norske versjonane er omsett av Torstein Bugge Høverstad.[13]

Innhaldsliste

Oversyn [endre]

Våpenskjoldet til Galtvort, som representerer dei fire husa. (frå øverst til høgre, med sola: Smygard, Ravnklo, Håsblås, Griffing), med skulemottoet "kitle aldri ein sovande drake".[14]

Harry Potter-bøkene handlar om ein gut med namnet Harry Potter som finn ut at han er ein trollmann den sommaren han fyller elleve. Han byrjar på Galtvort, ein skule for unge hekser og trollmenn. Der han skal gå i sju år, og lære korleis han kan utøve magi på ein forsvarleg og lovleg måte. Kvar bok handlar om eit år i livet til Harry. Undervegs i bøkene finn Harry ut meir og meir om si eiga bakgrunn, og om kvifor han er ein veldig spesiell gut. For sjølv i trollmannsverda er Harry berømt. Dei kallar han alle «guten som overlevde».


Temaer [endre]

Ifølgje Rowling, er eit av hovudtemaa i serien død: [15]

«Bøkene mine handlar mykje om dauden. Dei startar med dauden til Harrys foreldre, det er Voldemorts mål å overvinne dauden og søker etter udødelegdom for kva som helst, noko som er målet for mange med magi. Så eg forstår kvifor Voldemort ynskjer å overvinne dauden. Me er alle redd for den.»

Akademikarar og journalistar har utvikla mange andre tolkingar av temaa i bøkene, nokon meir komplekse enn andre, og nokon som inkluderar politiske tema. Tema som normalitet, undertrykking, overleving og å overvinne imponerande odds har alle blitt betrakta som utbredt i heile serien. [16] Tilsvarande tema som ungdomsåra og å «kome over eins mest grufulle opplevingar - og så kome overens med dei» har også blitt vurdert. [17] Rowling har uttalt at bøkene omfattar «eit langvarig argument for toleranse, ein langvarig bønn om ein slutt på fordommar» og som også formidlar eit bodskap om «å stille spørsmål ved myndigheit og ... ikkje anta at etablering eller pressen fortèl deg heile sanninga». [18]

Medan bøkene kan seiast å omfatte mange andre tema, til dømes makt og misbruk av makt, kjærleik, fordommar og fritt val, er dei, som Rowling seier, «djupt fastlåst i heile handlinga». Forfattaren føretrekker å la temaa ha si «eigen utvikling», heller enn å sitte ned og bevisst forsøke å formidle slike idear til lesarane sine. [19] Langs dei same linjene er det alltid tilstedeverande temaet puberteten, der Rowling si skildring har vært målretta i å anerkjenne karakterane hennar seksualitetar og ikkje forlate Harry, som Rowling sa det, «i ein tilstand av varig ”pre-pubescence”».[20] Rowling sa at for henne, syntest den moralske tydinga å vere «blendande openberr». Nøkkelen for henne var valet mellom kva som er rett og kva som er enkelt, «fordi det ... er sånt som tyranniet er starta - med folk som er likegyldige og tar den enkle vegen og plutseleg finn seg sjølv med djupe problem.»

Bøker [endre]

Bøker og tryllestav.
  1. Harry Potter og De vises stein (Originaltittel: Harry Potter and the Philosopher's Stone) (Harry Potter and the Sorcerer's Stone i USA)
  2. Harry Potter og Mysteriekammeret (Harry Potter and the Chamber of Secrets)
  3. Harry Potter og fangen fra Azkaban (Harry Potter and the Prisoner of Azkaban)
  4. Harry Potter og ildbegeret (Harry Potter and the Goblet of Fire)
  5. Harry Potter og Føniksordenen (Harry Potter and the Order of the Phoenix)
    • Tida historia er lagt til: 1976, 1995 til 1996
    • Lansering: 2003 (over heile verda)
  6. Harry Potter og Halvblodsprinsen (Harry Potter and the Half-Blood Prince)
  7. Harry Potter og dødstalismanene (Harry Potter and the Deathly Hallows)

Bøkene blei så populære at bokhandlarar over heile verda heldt samtidige «lanseringsfestar» den dagen då Harry Potter-bøkene blei utgjevne. Det tidlegaste bøkene kunne bli selde enkeltvis den dagen, er eitt minutt over midnatt GMT (Greenwich Mean Time).

Harry Potter-bøkene er omsett til fleire språk. På engelsk finst det ein tilpassa amerikanske versjon av bøkene. Dei norske versjonane er omsett av Torstein Bugge Høverstad.

Utdjupande bøker [endre]

Dette er bøker J.K.Rowling har skrive, som utdjupar element ein finn i bøkene om Harry Potter. Desse er av den grunn ikkje ein del av dei sju planlagte bøkene.

Merk: alle årstal er for britiske utgjevingar.

Filmar [endre]

Daniel Radcliffe, som spelar Harry Potter.
Lokomotivet som brukast som Galtvort ekspressen i filmane.

Sjå artikkelen om filmserien for meir om filmane.

Opphav og publiseringshistorie [endre]

Forfattaren J.K. Rowling.
"The Elephant House", cafén J.K. Rowling skreiv fyrste del av Harry Potter i.

J.K. Rowling var på ei folksam togreise frå Manchester til London i 1990 då ideen om Harry plutseleg "fall inn hovudet hennar". På nettsida si sa ho;[21]

«Eg hadde skrive nesten kontinuerleg sidan eg var seks år, men hadde aldri vore så oppglødd over ein idé før. Eg sat berre og tenkte, i fire (forsinka tog) timar, og alle detaljane bobla opp i hjernen min, og denne spinkle, svarthåra, guten med briller som ikkje visste at han var ein trollmann blei meir og meir verkeleg for meg.»

Rowling skreiv Harry Potter og de vises stein ferdig i 1995 og manuskriptet var sendt ut til fleire moglege agentar. [22] Den andre agenten ho prøvde, Christopher Little, tilbjode seg å representere henne og sendte manuskriptet til Bloomsbury. Etter at åtte andre utgivarar hadde avvist De vises stein, tilbjode Bloomsbury Rowling £ 2,500 for å publisere boka. [23] [24] Rowling sa at ho ikkje hadde tenkt på noko spesiell aldersgruppe då ho byrja å skrive Harry Potter-bøkene, men utgivarane retta dei i utgangspunkt til born i alderen 9-11. [25] Like før publisering spurde utgivarane Rowling om å ta i bruk eit meir kjønnsnøytralt pseudonym. Dei frykta at mannlege medlemmar av denne aldersgruppa ikkje ville vere interessert i å lese ein roman som dei visste blei skrive av ei kvinne. Ho brukte bestemoras namn grunna ho ikkje hadde noko mellomnamn sjølv, så det blei J.K. Rowling (Joanne Kathleen Rowling). [26] [27]

Harry Potter og De vises stein (Harry Potter and the philosophers stone) blei publisert av Bloomsbury, utgivaren av alle Harry Potter-bøkene i Storbritannia, den 30. juni 1997. [28] Den blei gjeve ut i USA den 1. september 1998 av Scholastic (det amerikanske forlaget som gjer ut bøkene) - som Harry Potter and the soceres stone, etter at Rowling hadde fått US $ 105.000 for dei amerikanske rettighetane til boka. Dette var ein stor sum for ei barnebok av ein då ukjend forfattar. [29] Scholastic frykta for at amerikanske lesarar ikkje ville assosiere ordet "Philosopher" (filosof) med eit magisk tema, så dei insisterte på at boken skulle gis tittelen Harry Potter and the sorcerer's stone for det amerikanske marked.

Den andre boka, Harry Potter og Mysteriekammeret blei opphavleg publisert i Storbritannia 2. juli 1998 og i USA på 2. juni 1999. Harry Potter og fangen fra Azkaban blei deretter publisert eit år seinare i Storbritannia på 8 juli 1999 og i USA den 8. september 1999. [30] Harry Potter og ildbegeret blei publisert 8. juli 2000 på same tid av Bloomsbury og Scholastic. [31] Harry Potter og Føniksordenen er den lengste boka i serien på 766 sider i den britiske versjonen og 870 sider i den amerikanske versjonen. [32] Den blei publisert over hele verden på engelsk på 21. juni 2003. [33] Harry Potter og Halvblodsprinsen blei publisert 16. juli 2005, og selte 9 million eksemplar dei 24 fyrste timane i sin verdsomspennande utgiving. [34][35] Den sjuande og siste romanen, [[Harry Potter og Dødstalismanane, blei publisert 21. juli 2007. [36] boka selte 11 million eksemplar det fyrste døgnet etter lanseringa, 2,7 million eksemplar i Storbritannia og 8,3 million i USA. [37]

Omsetjing [endre]

Serien er omsett til 67 språk, [38] [39] noko som gjer Rowling blant dei mest omsette forfattarane nokon gong.[40] Bøkene har blitt omsett til ulike språk som aserbajdsjansk, ukrainsk, arabisk, urdu, hindi, bengali, Welsh, afrikaans, albansk, latvisk og vietnamesisk. Den fyrste boka er omsett til latin og til og med gamalgresk, [41] noko som gjer det til det lengste publiserte arbeid på gamalgresk sidan romanane av Heliodorus av Emesa frå 300 e.Kr.. [42]

Nokon av omsetjarane som var tilsett for å jobbe på bøkene var kjende forfattarar før arbeidet med Harry Potter, som Viktor Golyshev, som overvaka den russiske omsetjinga av seriens femte bok. Den tyrkiske omsetjinga av bok to til sju blei gjort av Sevin Okyay, ein populær litterær kritikar og kulturkommentator. [43] Grunna hemmeleghald, kunne omsetjinga berre starte når bøkene var blitt gjeve ut på engelsk. Dermed var det eit etterslep på fleire månader før omsetjingane vert tilgjengeleg. Dette har ført til at fleire og fleire eksemplar av den engelske utgåva vert selt til utålmodige fans i ikkje-engelsktalande land. Så mange ville lese den femte boken at den engelskspråklege utgåva blei den første engelskspråklege boka nokon gong til å toppe bestseljarlista i Frankrike. [44]

USAs utgåver av Harry Potter har kravd tilpassing av tekstar til amerikansk engelsk, så mange ord og omgrep som brukast av karakterane i romanane blir kanskje ikkje like godt forstått av eit ungt amerikansk publikum. [45]

Fullføring av serien [endre]

Folk står i kø for å kjøpe bok sju.

I desember 2005 sa Rowling på heimesida si at «eg kjem til å skrive den siste Harry Potter-boka i 2006.»[46] Fleire oppdateringar kom deretter i den direktekopla dagboka hennar som skildra framgangen til Harry Potter og Dødstalismanene , med utgivingsdato 21. juli 2007. Sjølve boka var ferdig 11. januar 2007 på Balmoral Hotel i Edinburgh, der ho skribla ein melding på baksida av ein byste av Hermes. Den lød: "J.K. Rowling skreiv ferdig Harry Potter og Dødstalismanene i dette rommet (552) den 11. januar[47] 2007".

Rowling har sjølv uttalt at det siste kapittelet i den siste boka (faktisk epilogen) blei fullført «rundt 1990».[48][49] I juni 2006 sa Rowling på ein opptreden på det britiske talkshowet Richard & Judy at kapitlet hadde blitt endra ettersom ein karakter «fekk ein utsetting» og to andre som tidlegare har overlevd historia hadde blitt drepen. Den 28. mars 2007 blei omslaget for Bloomsbury sine vaksen- og barneversjonar og Scholastic si versjon lansert.[50] [51]

Bakgrunnsstoff [endre]

Commons-logo.svg Commons har multimedia som gjeld: Harry Potter

Norske sider [endre]

Internasjonale sider [endre]

Offisielle [endre]

Uoffisielle [endre]

Litteratur [endre]

  • Beahm, George W. Muggles and Magic: An Unofficial Guide to J.K. Rowling and the Harry Potter Phenomenon.
  • Bürvenich, Paul. Der Zauber des Harry Potter: Analyse eines literarischen Welterfolgs. Peter Lang Verlag, 2001.
  • Chippendale, Lisa A. Triumph of the Imagination: The Story of J.K. Rowling. 2002, 2003.
  • Fraser, Lindsey. Conversations with J.K. Rowling. Arthur A. Levine Books, 2001.
  • J.K. Rowling's Harry Potter Novels: A Reader's Guide. Continuum International Publishing Group, 2001.
  • Lawrence, Daniel. The Ultimate Unofficial Harry Potter Trivia Book: Secrets, Mysteries and Fun Facts Including Half-Blood Prince Book 6.
  • Rowling, J.K. Fabeldyr og hvor de er å finne. Sagebrush, 2001.
  • Rumpeldunk gjennom tidene. Sagebrush, 2001.
  • Shapiro, Marc. J.K. Rowling: The Wizard Behind Harry Potter. St. Martin's Press, 2000.
  • Smith, Sean. J.K. Rowling: A Biography. Michael O'Mara Books, 1999.
  • Ultimate Unofficial Guide to the Mysteries of Harry Potter (Analysis of Books 1-4). No location: Wizarding Press, 2003.

Kjelder [endre]

Fornotar [endre]

Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:

  1. ↑ Warner Bros. heimeside
  2. ↑ www.comingsoon.net: It's Official: Deathly Hallows Will be Two Films!
  3. ↑ Thompson, Susan (2. april 2008). "Business big shot: Harry Potter author JK Rowling". The Times (London). Henta inn 14. juli 2009
  4. ↑ www.accio-quote.org: "Living with Harry Potter"
  5. ↑ www.ew.com: "Harry Up!"
  6. ↑ www.osv.com: "The Last Chapter"
  7. ↑ www.news.bbc.co.uk: "Potter's place in the literary canon"
  8. ↑ "Rowling 'makes £5 every second'"
  9. ↑ "Rowling 'makes £5 every second'"
  10. ↑ www.boxofficemojo.com
  11. ↑ Bloomsbury: Harry Potter
  12. ↑ Scholastic: Harry Potter
  13. ↑ www.nrk.no: – Harry Potter ga meg mye hodebry
  14. ↑ "Visitor's Guide to Hogwarts" frå Harry Potter Lexicon
  15. ↑ "'There would be so much to tell her...'" Henta inn 8.august 2012.
  16. ↑ Greenwald, Janey; Greenwald, J (Fall 2005). "Understanding Harry Potter: Parallels to the Deaf World" (Free full text). The Journal of Deaf Studies and Deaf Education 10 (4): 442–450. doi:10.1093/deafed/eni041. PMID 16000691.
  17. ↑ Duffy, Edward (2002). "Sentences in Harry Potter, Students in Future Writing Classes". Rhetoric Review 21 (2): 177. doi:10.1207/S15327981RR2102_03.
  18. ↑ "JK Rowling outs Dumbledore as gay". BBC News. 21. oktober 2007.
  19. ↑ "Interview with Steve Kloves and J.K. Rowling". Quick Quotes Quill. 28. juli 2008.
  20. ↑ "About the Books: transcript of J.K. Rowling's live interview on Scholastic.com". Quick-Quote-Quill. 16 February 1999.
  21. ↑ [1]
  22. ↑ Reuters: Final Harry Potter book set for release
  23. ↑ businessweek.com Henta inn 8.august 2012.
  24. ↑ The Ivory Tower and Harry Potter: Perspectives on a Literary Phenomenon. University of Missouri Press. side 351.
  25. ↑ [2]
  26. ↑ The Ivory Tower and Harry Potter: Perspectives on a Literary Phenomenon. University of Missouri Press. side 351.
  27. ↑ Telegraph: Harry Potter and the mystery of J K's lost initial Henta inn 8.august 2012.
  28. ↑ "The Potter phenomenon". BBC News. 18 February 2003. Retrieved 27 September 2008.
  29. ↑ Rozhon, Tracie (21 April 2007). "A Brief Walk Through Time at Scholastic". The New York Times: p. C3.
  30. ↑ "A Potter timeline for muggles". Toronto Star. 14. Juli 2007.
  31. ↑ "Speed-reading after lights out". London: Guardian News and Media Limited. 19. Juli 2000.
  32. ↑ Harmon, Amy (14. Juli 2003). "Harry Potter and the Internet Pirates". The New York Times.
  33. ↑ Cassy, John (16. Januar 2003). "Harry Potter and the hottest day of summer". The Guardian (London: Guardian News and Media Limited).
  34. ↑ "July date for Harry Potter book". BBC News. 21 December 2004.
  35. ↑ "Harry Potter finale sales hit 11m". BBC News. 23 July 2007.
  36. ↑ "Rowling unveils last Potter date". BBC News. 1. februar 2007.
  37. ↑ "Harry Potter finale sales hit 11m". BBC News. 23 July 2007.
  38. ↑ "Rowling 'makes £5 every second'"
  39. ↑ Dammann, Guy (18 June 2008). "Harry Potter breaks 400m in sales". London: Guardian News and Media Limited.
  40. ↑ KMaul (2005). "Guinness World Records: L. Ron Hubbard Is the Most Translated Author" The Book Standard.
  41. ↑ Wilson, Andrew (2006). "Harry Potter in Greek". Andrew Wilson
  42. ↑ Castle, Tim (2 December 2004). "Harry Potter? It's All Greek to Me". Reuters.
  43. ↑ Güler, Emrah (2005). "Not lost in translation: Harry Potter in Turkish". The Turkish Daily News. Archived from the original on 15 May 2010.
  44. ↑ Staff Writer (1 July 2003)."OOTP is best seller in France — in English!". BBC News.
  45. ↑ "Differences in the UK and US Versions of Four Harry Potter Books". FAST US-1. 21 January 2008.
  46. ↑ "J.K.Rowling Official Site. Section: Welcome!". 25. desember 2005. Frå den originale den 30. desember 2005.
  47. ↑ "Potter author signs off in style". BBC News. 2. februar 2007.
  48. ↑ "Rowling to kill two in final book". BBC News. 27. juni 2006.
  49. ↑ "Harry Potter and Me". BBC News. 28. desember 2001.
  50. ↑ "Harry Potter and the Deathly Hallows at Bloomsbury Publishing". Bloomsbury Publishing.
  51. ↑ "Cover Art: Harry Potter 7". Scholastic. Henta frå den originale den 12. Mai 2010.
v • d • e
Harry Potter wordmark.svg
Bøker De vises stein · Mysteriekammeret · Fangen fra Azkaban · Ildbegeret · Føniksordenen · Halvblodsprinsen · Dødstalismanene
Filmar De vises stein · Mysteriekammeret · Fangen fra Azkaban · Ildbegeret · Føniksordenen · Halvblodsprinsen · Dødstalismanene
Personar Harry Potter · Hermine Grang · Ronny Wiltersen · Fyrst Voldemort · Albus Humlesnurr · Severus Slur · Rubeus Gygrid · Draco Malfang
Universet Magi · Vesen · Uttrykk og magiske gjenstandar · Tidsline · Tretrollmannsturneringen · Trylleformlar · Skulefag på Galtvort · Fyrste trollmannskrig · Andre trollmannskrig · Stader
Utanfor universet Religiøse debattar · Trollmann-rock · Fandom · Politikk · Parodiar · Skodespelarar
Relaterte nettstader Pottermore · The Leaky Cauldron · Mugglenet · Harry Potter Lexicon · Harry Potter Fan Zone
v • d • e
Fantasy
Fantasy-litteratur · Historie · Kjelder
Undersjangrar High fantasy · Mythopoeia · Sword and sorcery · Fantastique · Dying Earth · Contemporary fantasy · Science fantasy
Forfattarar Lewis Carroll · E.R. Eddison · Lord Dunsany · George MacDonald · Edgar Rice Burroughs · Robert E. Howard · H.P. Lovecraft · C.S. Lewis · J.R.R. Tolkien · Jorge Luis Borges · Lin Carter · Ray Bradbury · Michael Moorcock · Terry Pratchett · Robert Jordan · Stephen R. Donaldson · Stephen King · George R.R. Martin · J.K. Rowling
Bokverk Gullivers reiser (1726) · Alice i eventyrland (1865) · Der Ring des Nibelungen (1876) · The Wood Beyond the World (1894) · The Wonderful Wizard of Oz (1900) · Peter Pan (1904) · The Lost World (1912) · The Worm Ouroboros (1922) · Conan the Barbarian (1932) · Hobbiten (1937) · Gormenghast (1946) · Narnia (1950) · Ringdrotten (1954) · The Once and Future King (1958) · Earthsea (1968) · Flukten fra Watership (1972) · The Chronicles of Thomas Covenant (1977) · The Book of the New Sun (1980) · The Dark Tower (1982) · Discworld (1983) · Tidshjulet (1990) · A Song of Ice and Fire (1996) · Harry Potter (1997)


Henta frå «http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Harry_Potter&oldid=2505274»