Brageprisen
Brageprisen er ein litteraturpris som kvart år vert delt ut av stiftinga den Norske bokprisen. Prisen har som målsetjing å heidre norsk litteratur.
Prisen er delt ut årleg i kategoriane:
- Skjønnlitteratur for vaksne
- barne- og ungdomsbøker
- faglitteratur
- open klasse - som varierer kvart år.
I tillegg til desse hadde ein i starten òg kategoriane:
- Lyrikk
- Lærebøker
- Biletbok
- Generell litteratur
Prisvinnarar[endre | endre wikiteksten]
Skjønnlitteratur for vaksne[endre | endre wikiteksten]
- 1992 – Karsten Alnæs: Trollbyen[1]
- 1993 – Øystein Lønn: Thranes metode[1]
- 1994 – Sigmund Mjelve: Område aldri fastlagt[1]
- 1995 – Ingvar Ambjørnsen: Fugledansen[1]
- 1996 – Bergljot Hobæk Haff: Skammen[1]
- 1997 – Liv Køltzow: Verden forsvinner[1]
- 1998 – Kjartan Fløgstad: Kron og mynt[1]
- 1999 – Frode Grytten: Bikubesong[1]
- 2000 – Per Petterson: I kjølvannet[1]
- 2001 – Lars Saabye Christensen: Halvbroren[1]
- 2002 – Niels Fredrik Dahl: På vei til en venn[1]
- 2003 – Inger Elisabeth Hansen: Trask[1]
- 2004 – Hanne Ørstavik: Presten[1]
- 2005 – Marita Fossum: Forestill deg[1]
- 2006 – Dag Solstad: Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman[1]
- 2007 – Carl Frode Tiller: Innsirkling[1]
- 2008 – Per Petterson: Jeg forbanner tidens elv[1]
- 2009 – Karl Ove Knausgård: Min kamp. Første bok[1]
- 2010 – Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned[1]
- 2011 – Tomas Espedal: Imot naturen[1]
- 2012 – Lars Amund Vaage: Syngja[2]
- 2013 – Ruth Lillegraven for Urd
- 2014 – Rune Christiansen for Ensomheten i Lydia Ernemans liv
- 2015 – Lars Saabye Christenensen for Magnet
- 2016 – Monica Isakstuen for Vær snill med dyrene[3]
- 2017 - Olaug Nilssen for Tung tids tale
- 2018 - Tore Kvæven for Når landet mørknar
- 2019 - Nina Lykke for Full spredning
- 2020 - Beate Grimsrud for Jeg foreslår at vi våkner
- 2021 - Jon Fosse for Eit nytt namn. Septologien VI-VII
Barne- og ungdomslitteratur[endre | endre wikiteksten]
- 1992 – Ragnar Hovland: Ein motorsykkel i natta[1]
- 1993 – Torill Eide: Skjulte ærend[1]
- 1994 – Klaus Hagerup: Markus og Diana. Lyset fra Sirius[1]
- 1995 – Liv Marie Austrem og Akin Düzakin:Tvillingbror[1]
- 1996 – Eirik Newth: Jakten på sannheten[1]
- 1997 – Harald Rosenløw Eeg: Vrengt[1]
- 1998 – Stein Erik Lunde: Eggg[1]
- 1999 – Erna Osland: Salamanderryttaren[1]
- 2000 – Rune Belsvik: Ein naken gut[1]
- 2001 – Anne B. Ragde: Biografien om Sigrid Undset. Ogsaa en ung Pige[1]
- 2002 – Gro Dahle/Svein Nyhus (ill.): SNILL[1]
- 2003 – Helga Gunerius Eriksen og Gry Moursund: Flugepapir[1]
- 2004 – Harald Rosenløw Eeg: Yatzy[1]
- 2005 – Arne Svingen: Svart elfenben[1]
- 2006 – Stian Hole: Garmanns sommer[1]
- 2007 – Linn T. Sunne: Happy[1]
- 2008 – Johan Harstad: Darlah – 172 timer på månen[1]
- 2009 – Maria Parr: Tonje Glimmerdal[1]
- 2010 – Hilde Kristin Kvalvaag: Fengsla[1]
- 2011 – Inga Sætre: Fallteknikk[1]
- 2012 – Kari Stai: Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake[2]
- 2013 – Brynjulf Jung Tjønn for Så vakker du er
- 2014 – Annette Münch for Badboy: Steroid
- 2015 - Torun Lian for Reserveprinsesse Andersen (illustrert av Øyvind Torseter)
- 2016 - Anders N. Kvammen for Ungdomsskolen[3]
- 2017 – Maria Parr for Keeperen og havet
- 2018 - Anna Fiske for Elven
- 2019 - Ane Barman for Draumar betyr ingenting
- 2020 - Jenny Jordahl for Hva skjedde egentlig med deg?
- 2021 - Erlend Skjetne for Eit anna blikk
Faglitteratur/Sakprosa[endre | endre wikiteksten]
- 1992 – Arne Forsgren (red): Rockleksikon[1]
- 1993 – Trond Berg Eriksen: Reisen gjennom helvete. Dantes inferno[1]
- 1994 – Einar-Arne Drivenes, Marit Hanne Hauan og Helge A. Wold: Nordnorsk kulturhistorie[1]
- 1995 – Espen Dietrichs og Leif Gjerstad: Vår fantastiske hjerne[1]
- 1996 – Arild Stubhaug: Et foranskutt lyn. Nils Henrik Abel og hans tid[1]
- 1997 – Arne Wichstrøm: Kvinneliv, kunstnerliv. Kvinnelige malere i Nørge før 1900 [1]
- 1998 – Leif Ryvarden/Klaus Høiland: Er det liv, er det sopp[1]
- 1999 – Torbjørn Færøvik: India - Stevnemøte med skjebnen[1]
- 2000 – Johan Galtung: Johan uten land. På fredsveien gjennom verden[1]
- 2001 – Atle Næss: Da jorden stod stille - Galileo Galilei og hans tid[1]
- 2002 – Ivo de Figueiredo: Fri mann[1]
- 2003 – Knut Kjeldstadli (red.): Norsk innvandringshistorie I-III[1]
- 2004 – Tor Bomann-Larsen: Folket. Haakon & Maud II[1]
- 2005 – Odd Karsten Tveit: Krig & diplomati : Oslo-Jerusalem 1978-96[1]
- 2006 – Bent Sofus Tranøy: Markedets makt over sinnene[1]
- 2007 – Frank Rossavik: Stikk i strid – Ein biografi om Einar Førde[1]
- 2008 – Bjørn Westlie: Fars krig[1]
- 2009 – Kjetil S. Østli Politi og røver[1]
- 2010 – Tone Huse: Tøyengata[1]
- 2011 – Simen Ekern: Roma[1]
- 2012 – Torbjørn Færøvik: Maos rike. En lidelseshistorie[2]
- 2013 – Steffen Kverneland for teikneserien Munch
- 2014 – Marte Michelet for Den største forbrytelsen
- 2015 - Morten Strøksnes for Havboka. Eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider
- 2016 - Åsne Seierstad for To søstre[3]
- 2017 - Thomas Reinertsen Berg for Verdensteater
- 2018 - Helene Uri for Hvem sa hva?
- 2019 - Torgrim Eggen for Axel. Fra smokken til Ovnen
- 2020 - Dag O. Hessen for Verden på vippepunktet
- 2021 - Lena Lindgren for Ekko. Et essay om algoritmer om begjær
Open klasse[endre | endre wikiteksten]
- 1996 – Essay: Sven Kærup Bjørneboe: Jerusalem, en sentimental reise[1]
- 1997 – Billedbøker for barn: Liv Marie Austrem og Akin Düzakin: Tvillingsøster[1]
- 1998 – Omsetjing av skjønnlitteratur: Christian Rugstad: José Saramago - Det året Ricardo Reis døde[1]
- 1999 – Biografier: Anders Heger: Mykle. Et diktet liv[1]
- 2000 – Krim og spenning: Karin Fossum: Elskede Poona[1]
- 2001 – Lyrikk: Annie Riis: Himmel av stål[1]
- 2002 – Ungdomsbøker: Synne Sun Løes: Å spise blomster til frokost[1]
- 2003 – Reiselitteratur: Torbjørn Færøvik: Kina. En reise på livets elv[1]
- 2004 – Noveller: Arne Lygre: Tid inne[1]
- 2005 – Teikneseriar: John Arne Sæterøy (Jason): La meg vise deg noe...[1]
- 2006 – Skulebøker 1.–10. trinn: Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem og Ellen Larsen: Kontekst - basisbok i norsk for ungdomstrinnet[1]
- 2007 – Sakprosa for born: Jon Ewo og Bjørn Ousland: Fortellingen om et mulig drap[1]
- 2008 – Poesi: Øyvind Rimbereid: Herbarium[1]
- 2009 – Omsetjing av skjønnlitteratur: Bjørn Alex Herrman: Herman Melville – Moby-Dick[1]
- 2010 – Stian Hole: Garmanns hemmelighet[1]
- 2011 – Biografiar: Arnhild Skre, for Hulda Garborg: Nasjonal strateg[1]
- 2012 – Ungdomsbøker: Linn T. Sunne: Lille Ekorn[2]
- 2013 – Faktabøker for vaksne: Yann de Caprona for Norsk etymologisk ordbok
- 2014 – noveller og essays: Ingvild H. Rishøi for Vinternoveller
- 2015 - krim: Kjell Ola Dahl for Kureren
- 2016 - sakprosa for born og unge Gudny Ingebjørg Hagen (forfattar) og Malgorzata Piotrowska (illustratør) for Fest og feiring[3]
- 2017 - lyrikk: Cecilie Løveid for Vandreutstillinger
- 2018 - populærvitenskap for voksne og barn/ungdom: Anja Røyne for Menneskets grunnstoffer
- 2019 - bildebøker for voksne og barn: Martin Ernstsen for SULT
- 2020 - nyttebøker for voksne og barn/ungdom: Thomas Horne for Den store klimaguiden
- 2021 - Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lie for Søstre. Min historie etter Utøya.
Heidersprisen[endre | endre wikiteksten]
- 1992 – Sigmund Skard[1]
- 1993 –
- 1994 – Halldis Moren Vesaas[1]
- 1995 – Anne-Cath. Vestly[1]
- 1996 – Kjell Askildsen[1]
- 1997 – Jan Erik Vold[1]
- 1998 – Dag Solstad[1]
- 1999 – Kjell Aukrust[1]
- 2000 – Eldrid Lunden[1]
- 2001 – Jon Bing[1]
- 2002 – Jostein Gaarder[1]
- 2003 – Karsten Alnæs[1]
- 2004 – Stiftelsen NORLA - Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet[1]
- 2005 – Jon Fosse[1]
- 2006 – Kari og Kjell Risvik[1]
- 2007 – Guri Vesaas[1]
- 2008 – Kjartan Fløgstad[1]
- 2009 – Tor Åge Bringsværd[1]
- 2010 – Herbjørg Wassmo[1]
- 2011 – Kolbein Falkeid[1]
- 2012 – Knut Faldbakken[2]
- 2013 – Folkebiblioteka i Noreg
- 2014 – Vigdis Hjorth
- 2015 - Einar Økland
- 2016 - Elisabeth Aasen[3]
- 2017 - Kari Grossmann
- 2018 - Klaus Hagerup
- 2019 - Edvard Hoem
- 2020 - Dag O. Hessen
- 2021 - Liv Køltzow
Lærebøker[endre | endre wikiteksten]
- 1992 – Askeland m.fl.: Soria Moria[1]
- 1993 – Tore Linnè Eriksen: Norge og verden fra 1850-1940[1]
- 1994 – Øistein Benestad, Geir Botten, Ingvill Holden, Asbjørn Lohne og Bjørn Skaar: Tallenes tale - Matematikk for 5 timers grunnkurs[1]
- 1995 – Astrid Carlson, Svein Olav Drangeid og Truls Lind: Humanbiologi[1]
Lyrikk[endre | endre wikiteksten]
- 1992 – Paal-Helge Haugen: Sone 0[1]
- 1993 – Jan Erik Vold: IKKE[1]
- 1995 – Øyvind Berg: Forskjellig[1]
Billetbok[endre | endre wikiteksten]
- 1992 – Sissel Solbjørg Bjugn/Fam Ekmann: Jente i bitar[1]
- 1993 – Else Færden/Sissel Gjersum: Garnnøstet som forsvant[1]
Generell litteratur[endre | endre wikiteksten]
- 1992 – Ida Blom m.fl.: Cappelens kvinnehistorie[1]
- 1993 – Tordis Ørjasæter: Menneskenes hjerter : Sigrid Undset - en livshistorie[1]
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- ↑ 1,000 1,001 1,002 1,003 1,004 1,005 1,006 1,007 1,008 1,009 1,010 1,011 1,012 1,013 1,014 1,015 1,016 1,017 1,018 1,019 1,020 1,021 1,022 1,023 1,024 1,025 1,026 1,027 1,028 1,029 1,030 1,031 1,032 1,033 1,034 1,035 1,036 1,037 1,038 1,039 1,040 1,041 1,042 1,043 1,044 1,045 1,046 1,047 1,048 1,049 1,050 1,051 1,052 1,053 1,054 1,055 1,056 1,057 1,058 1,059 1,060 1,061 1,062 1,063 1,064 1,065 1,066 1,067 1,068 1,069 1,070 1,071 1,072 1,073 1,074 1,075 1,076 1,077 1,078 1,079 1,080 1,081 1,082 1,083 1,084 1,085 1,086 1,087 1,088 1,089 1,090 1,091 1,092 1,093 1,094 1,095 1,096 1,097 1,098 1,099 1,100 1,101 1,102 1,103 1,104 1,105 ««Tidligere vinnere»». Nettstadetn til Brageprisen. Henta 28. november 2012.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Tone Staude (28. november 2012). ««Årets vinnere av Brageprisen»». nrk.no. Henta 28. november 2012.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 «Vinnere av Brageprisen 2016». Brageprisen.no. 23. november 2016. Henta 6. september 2017.
- Vinnerne av Brageprisen 2013 Arkivert 2014-08-05 ved Wayback Machine.