Chongqing

Koordinatar: 29°33′30″N 106°34′00″E / 29.55833°N 106.56667°E / 29.55833; 106.56667
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
重庆
Chóngqìng
Andre namn trad. kinesisk: 重慶, pinyin: Chóngqìng, Wade-Giles: Ch'úng-ch'ìng; Chungking
Utsyn over Chongqing.
Utsyn over Chongqing.
Utsyn over Chongqing.
Styresmakter
Land Folkerepublikken Kina
Grunnlagt 316 f.Kr.
Geografi
Flatevidd 82 403 km²
Flatevidd
 - By

82 300 km²
Innbyggjarar
 - By (2007)
   - folketettleik

31 442 300
  382/km²
Koordinatar 29°33′30″N 106°34′00″E / 29.55833°N 106.56667°E / 29.55833; 106.56667
Høgd over havet 435 m
Tidssone UTC + 8 (UTC+8)
Diverse anna
Postnummer 4000 00 - 4099 00
Telefon-retningsnummer 23
Bilnummer A, B, C, F, G, H
Heimeside: http://www.cq.gov.cn/
Nettstad: www.cq.gov.cn
Plassering
Plassering av Chongqing
Plassering av Chongqing

Chongqing er ein byprovins og ein av dei største byane i Folkerepublikken Kina. Lik Beijing, Shanghai og Tianjin er han direkte underlagt landsstyresmaktene. Inntil 1997 vart Chongqing del av provinsen Sichuan.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Frå november 1937 til mai 1946 var Chongqing midlertidig hovudstad i Republikken Kina. Chongqing vart skilt ut frå Sichuan i 1997, og vart då direkte underlagt landsstyresmaktene.

Geografi[endre | endre wikiteksten]

Provinsen Chongqing grensar til Sichuan i vest, Shaanxi i nord, Hunan og Hubei i aust og Guizhou og Yunnan i sør. Han omfattar store delar av det viktige jordbruksområdet Sichuanbassenget, som Chang Jiang renn gjennom. Grunna mykje tåke om hausten har byen fått tilnamnet Tåkehovudstaden.

Innbyggjarar[endre | endre wikiteksten]

Heile provinsen hadde over 31 millionar innbyggjarar i 2007, men sjølve byen Chongqing hadde 6 609 000 i år 2000. Av provinsinnbyggjarane er 94 % han-kinesarar. 1, 75 millionar høyrer til minoritetsfolk. Dei største av minoritetstgruppene i Chongqing er tujiaar (1,13 mill.) og miaoar (ca. 520 000).

Næringsliv[endre | endre wikiteksten]

Byen har eiga hamn ved Chang Jiang, og det er mykje industri og handel i byen. Dei største industrigreinene består av bil- og motorsykkelfabrikkar, båtbyggjerier, kjemisk og petrokjemisk industri, naturgassutvinning, medisinproduksjon, og avansert jern- og stålproduksjon.

På Sichuanbassenget dyrkar ein svært mykje korn, og ris særleg langs elvane. Ein dyrkar òg appelsinar, mandarinar, tobakk og silkeormkokongar (det siste for silkeproduksjon).

Kommunikasjon[endre | endre wikiteksten]

Kommunikasjonen frå Chongqing er god. Det går fleire jarnbanar frå byen, og vegnettverket er godt utbygt. Ein kan fly til alle større byar i Kina frå Chongqing, og elvetransport er mogleg i 400 mil.

Kultur og utdanning[endre | endre wikiteksten]

I Chongqing finst eit universitet frå 1929, ymse høgskular, bibliotek og museum.

I Chongqing sitt Dazu-distrikt finst ei rekkje grotter med steinskulpturar frå 800 - 1200-talet som står på UNESCO si verdsarvliste.

Styresmakter[endre | endre wikiteksten]

Leiaren for Chongqing sitt lag i Kinas kommunistparti er Chen Min'er, og borgarmeisteren er Tang Liangzhi (2019).

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

«Chongqing» i Store norske leksikon, snl.no. av Cato Næverdal.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons har multimedium som gjeld: Chongqing