Hopp til innhald

Ein Siniya

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Ein Siniya
عين سينيا, 'Ayn Sinya, Ayn Siniya
kommune
Namneopphav: Sinyakjelda[1]
Land  Dei palestinske territoria
Guvernement Ramallah og al-Bireh guvernement
Koordinatar 31°58′21″N 35°13′47″E / 31.97250°N 35.22972°E / 31.97250; 35.22972
Areal 2,4 km²
Folketal 711 (2007)
Folketettleik 296 / km²
Kart
Ein Siniya
31°58′21″N 35°13′47″E / 31.9725°N 35.229722222222°E / 31.9725; 35.229722222222
Kart som viser Ein Siniya.
Kart som viser Ein Siniya.
Kart som viser Ein Siniya.
Wikimedia Commons: Ein Siniya

Ein Siniya (arabisk عين سينيا, ‘Ayn Sîniyâ) er ein liten palestinsk landsby med kring 700 innbyggjarar i Ramallah og al-Bireh guvernement, 10 km nord for Ramallah, og 1,5 km nordaust for Jifna.[2] Han ligg på ein fjellkam som går nord-sør over Vestbreidda i ei høgd på 759 meter over havet.

Det er funne fleire graver hogde ut i berget kring landsbyen.[3] Conder og Kitchener skreiv i 1882 at eit lite krossfararfort verka å ha lege der,[4] men dette vart avkrefta i seinare kjelder.[5]

Ein Siniya har vanlegvis blitt identifisert som krossfarar-landsby Aineseins, som var ein av 21 landsbyar som kong Godfrey ga som eit len til Den heilage grav-kyrkja.[6][7][8] Men C. N. Johns skreiv i 1939, at han meinte Aineseins låg ved Tel Beit Shemesh.[5]

Osmansk tid

[endre | endre wikiteksten]

Palestina vart styrt av Det osmanske riket (1500- til tidleg 1900-talet), låg Ein Siniya i sjeikdømet Bani Zeid, i Jerusalem-distriktet. I 1556 var han den minste landsbyen i sjeikdømet, med under ti hushaldningar.[9] I osmanske skattelister frå 1596 var 'Ayn Slnya ein del av Al-Quds nahiya i Al-Quds liwa. Landsbyen hadde eit folketal på 12 hushaldningar, alle muslimar, og betalte skatt for kveite, bygg, oliven, vindruer, frukttre, tilfeldige inntekter, bikubar og/eller geiter.[10]

I 1870 vitja den franske oppdagaren Victor Guérin landsbyen, og estimerte at han hadde kring 200 innbyggjarar.[11] I 1882 skildra Palestine Exploration Fund i Survey of Western Palestina Ain Sinia som ein liten landsby, men «utan tvil særs gammal.»[4]

  1. Palmer, 1881, s. 224
  2. Grant, 1921, s. 223.
  3. Conder og Kitchener, 1882, s. 302
  4. 1 2 Conder og Kitchener, 1882, s. 291
  5. 1 2 Pringle, 1997, s. 20
  6. Conder og Kitchener, 1883, s. 11
  7. de Roziére, 1849, s. 30: Aessens, s.263: Aineseins, begge sitert i Röhricht, 1893, RRH, s. 16-17, No 74
  8. Rey, 1883, s. 376
  9. Singer, 1994, s. 77
  10. Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 117
  11. Guérin, 1875, s. 38

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]