Vossabanen
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Vossabanen er ein norsk jarnbane som no delvis er veteranjarnbane (museumsjarnbane), men for det meste ein del av Bergensbanen mellom stasjonane Bergen og Voss.
Innhaldsliste |
Historie [endre]
Vossabanen stod ferdig i 1883 som smalspora jarnbane mellom Bergen og Voss. Banen vart i 1904 ombygd til normalspor, og i 1909 sluttført over fjellet fram til Oslo som Bergensbanen. Banen fekk si største omlegging etter opninga av Ulrikentunnelen og Arnanipatunnelen i 1964, det utgjorde ei stor nedkorting av strekninga mellom Tunestveit og Bergen. Den gamle linja mista raskt persontrafikken, berre mellom Bergen og Nesttun blei det drive persontog noko etter omlegginga.[1] Sporet er fjerna mellom Minde og Midttun. Frå 1993-94 har det gått eit veterantog om sumaren på den 18 km lange strekninga frå Midttun til Garnes. Sidan 2001 har også godstrafikken på denne sidelinja vore nedlagt.
Kulturminne [endre]
Bergen kommune uttaler om denne banen sin verdi som kulturminne:
- Gamle Vossebanen ... er en fjordbane med unik variasjon i jernbaneanlegg og stasjoner, nøye tilpasset topografien. Jernbanen gikk inn som del i et allerede etablert samferdselsnett, der veier – herunder postveiene og fjordbåttrafikken, var av vesentlig betydning. Ingen andre jernbanestrekninger kan i dag vise til denne kombinasjonen mellom tog- og båttransport. Det er viktig for bevaring av jernbane-historien at utpekte områder rundt banetraseen ikke blir utbygd eller utsatt for andre tiltak som vil forringe opplevelsen av denne viktige kulturminnestrukturen. Sammen med Osbanetrasèen forteller Gamle Vossebanen om samferdelssystemets betydning for industri- og bosetting på steder i Bergens utkantområder.[2]
Syklistar ønskjer å ta vekk spora og gjera om strekninga mellom Midttun og Haukeland til sykkelsti, som eit alternativ til den trafikkfarlege Hardangervegen. Til no er desse interessene ikkje høyrde, og kulturminnet er bevart i fullt brukbar stand.
Mektig natur [endre]
Særleg vidare innover Sørfjorden går den gamle Vossebana gjennom vakre og naturskjønne omgjevnader. Mange stader er linja lagt om i fleire omgangar, ofte på grunn av skredfaren. Eit eksempel på dette er ved Hana innanfor Trengereid. Der kom eit snøras den 18. januar 1918, som tok banevaktarbustaden til nyss avdøde Torkel Johnsen:
- Lufttrykket var så stort at heile huset vart kasta på sjøen. Alle fem omkom. Huset stod på husmannsplassen Seiasteinen bnr. 3 under garden Hana i Vaksdal, og det var tungt snøver og storm då det hende. Denne delen av jernbanesporet er lagt i tunnel no. Etter kyrkjeboka for Samnanger: 'Omkom ved Sneskavl som bortførte huset med 3 mennesker.' Etter aviser og bygdeboka omkom to til, dette var kona Dortea Hansdtr gift Jonsen og fire av barna: Thoralf, Helga, Oskar og Helge. Ei anna dotter Klara Dortea døydde seinare på året, men det er uklart om dette hadde noko med snøskredet å gjere. [3] [4]
Linjekart [endre]
(Alle avstandar frå Oslo S over Roa)
| Teiknforklaring | ||||||||||
|
||||||||||
   |
385,32 km | Voss st (1883-) / Vangsvatnet (47 moh.) | 56,5 moh. | |||||||
  |
||||||||||
  |
Kvålsåsentunnelen (1990, 4 923 m) | |||||||||
  |
(390,76 km) | Djukastein hp (1936-90) (A) | 56 moh. | |||||||
  |
||||||||||
 |
392,55 km | Bulken st (1883-) (A) | 54 moh. | |||||||
   |
Bulkentunnelen (705 m) | |||||||||
   |
Vosso (48 m) | |||||||||
 |
396,16 km | Seimsgrend hp (1936-) (A) | 48 moh. | |||||||
|
Hotunnelen (710 m) | |||||||||
 |
399,8 km | Saghaug hp (1936-nedl før 2009) [5] (A) (B) | 33 moh. | |||||||
 |
Skorvetunnelen (7 m) | |||||||||
|
403,66 km | Evanger st (1883-) | 15,5 moh. | |||||||
  |
||||||||||
|
Hærnestunnelen (3 336 m) | |||||||||
  |
||||||||||
|
||||||||||
|
Hærnesvik hp (1936-?) (B) | 25 moh. | ||||||||
|
||||||||||
|
||||||||||
|
||||||||||
|
||||||||||
  |
||||||||||
|
||||||||||
|
Kattegjelet-tunnelen (529 m) | |||||||||
|
||||||||||
|
Kattegjelet viadukt tunnel (19 m) | |||||||||
|
||||||||||
|
Lilleviktunnelen (292 m) | |||||||||
|
||||||||||
|
410,24 km | Jørnevik hp (1936-) (A) | 25 moh. | |||||||
|
Røvstonatunnelen (542 m) | |||||||||
|
414,13 km | Bolstadøyri st (1883-) (A) | 9 moh. | |||||||
|
||||||||||
|
Bolstadtunnelen (110 m) | |||||||||
|
Trollkonatunnelen (1987, 8 043 m) | |||||||||
|
Verpelstad hp (?-1987) ved E16 [6] [7] | 13 moh. | ||||||||
|
||||||||||
|
Dalseid hp (?-1987) ved sideveg til E16 (B) | 14 moh. | ||||||||
|
||||||||||
|
||||||||||
|
||||||||||
|
Holhøydentunnelen (73 m) | |||||||||
 |
industrispor | |||||||||
|
425,29 km | Dale st (1883-) | 43,4 moh. | |||||||
  |
industrispor over Daleelva | |||||||||
 |
industrispor | |||||||||
 |
industrispor | |||||||||
|
Dalebrygga (475 m) | |||||||||
|
Daleura (29 m) | |||||||||
 |
||||||||||
  |
430,09 km | Hellestræ hp (1936-?) ved sideveg til E16(B) (C) | 4 moh. | |||||||
 |
Stanghelle bru (Straumen) (33 m) | |||||||||
 |
432,22 km | Stanghelle st (1883-) | 2,5 moh. | |||||||
|
||||||||||
  |
Hettatunnelen (1 243 m / ca 170 m - gamlelinja del av E16) | |||||||||
 |
||||||||||
 |
(ca 465 m - gamlelinja delvis del av E16) | |||||||||
|
||||||||||
|
||||||||||
  |
||||||||||
|
||||||||||
 |
Fossmarkli hp (1936-?) (B) | 15 moh. | ||||||||
|
Lille Fossmark I-tunnelen (38 m) | |||||||||
|
||||||||||
|
||||||||||
 |
Lille Fossmark II-tunnelen (93 m) | |||||||||
|
||||||||||
|
Store Fossmarktunnelen (742 m) | |||||||||
|
Skreien I-tunnelen (300 m) | |||||||||
|
||||||||||
|
Skreien II-tunnelen (662 m / ca 80 m) | |||||||||
|
||||||||||
|
(ca 100 m) | |||||||||
|
||||||||||
|
||||||||||
 |
atkomst til kai og naust | |||||||||
 |
||||||||||
 |
sideveg til E16 | |||||||||
 |
440,53 km | Vaksdal st (1883-) | 16,0 moh. | |||||||
 |
Vaksdal bru (22 m) | |||||||||
|
Vaksdaltunnelen (180 m) | |||||||||
|
Boge I-tunnelen (70 m) | |||||||||
|
Boge II-tunnelen (81 m) | |||||||||
|
442,36 km | Bogegrend hp (1938-) (B) | 10 moh. | |||||||
|
||||||||||
  |
E16 vidare mot Langhelle på gamlelinja (B) | |||||||||
|
Bogelia hvelv I (92 m) | |||||||||
|
Bogelia hvelv II (37 m) | |||||||||
|
Bogelia hvelv III (30 m) | |||||||||
|
Bogelia hvelv IV (83 m) | |||||||||
|
Bogelia hvelv V (109 m) | |||||||||
|
Kjenestunnelen (410 m) | |||||||||
  |
Djupedalselva | |||||||||
|
Hananipatunnelen til Trengereid (1971, 6 096 m) [8] | |||||||||
  |
(444,21 km) | Langhelle hp (1936-71) | 14 moh. | |||||||
|
Sporet fjerna 1981 Langhelle-Trengereid | |||||||||
  |
||||||||||
|
arbeidsinnslag til Hananipatunnelen | |||||||||
|
||||||||||
|
ved Langhelle (ca 180/375 m [9] ) | |||||||||
|
||||||||||
|
(ca 30 m) | |||||||||
|
||||||||||
  |
||||||||||
|
ved Sandvika (ca 20 m) | |||||||||
 |
(447,58 km) | Stavenesli hp (1919-70) ved sideveg til E16[10] (B) | 14,1 moh. | |||||||
|
||||||||||
|
Leagjelet (ca 65 m) | |||||||||
|
skredoverbygg Nesgjelet (ca 20 m) | |||||||||
|
||||||||||
|
Seiasteinen, aust for Hana (ca 330 m) | |||||||||
|
||||||||||
|
||||||||||
|
skredoverbygg Askebotn (ca 30 m) | |||||||||
|
||||||||||
|
ved Skansen (ca 735 m / ca 1100 m [11]) | |||||||||
|
||||||||||
|
eldste sporet er igjenrast nord for Raudberg etter bygginga av E16 | |||||||||
|
||||||||||
 |
arbeidsinnslag til Hananipatunnelen | |||||||||
|
||||||||||
  |
||||||||||
 |
atkomst på traktorveg til E16 | |||||||||
 |
Bergsfossen | |||||||||
|
||||||||||
 |
sør for Raudberg (ca 340 m) / Hananipatunnelen | |||||||||
|
||||||||||
 |
||||||||||
|
Trengereid spor 2 tunnel (1955, 54 m) [12] | |||||||||
 |
||||||||||
 |
452,41 km | Trengereid st (1883-) ved sideveg til E16 | 15,7 moh. | |||||||
|
Trengereid I-tunnelen (83 m) | |||||||||
|
Sunnesbekktunnelen (83 m) | |||||||||
|
Trengereid II-tunnelen (116 m) | |||||||||
|
Slåttabekktunnelen (20 m) | |||||||||
|
Risnes I-tunnelen (26 m) | |||||||||
|
Glamregjelselva | |||||||||
|
Risnes II-tunnelen (92 m) | |||||||||
|
industrispor Risnes kalkverk | |||||||||
|
Risnes III-tunnelen (291 m) | |||||||||
|
453,75 km | Risnes hp (1935-?) [13] (B) (C) | 11 moh. | |||||||
|
Risneselva | |||||||||
|
||||||||||
|
Romslo I-tunnelen (581 m) | |||||||||
 |
Flotenelva | |||||||||
|
||||||||||
|
||||||||||
|
Romslo II-tunnelen (377m) | |||||||||
|
455,1 km | Romslo hp (1935-91) [14] (B) | 10 moh. | |||||||
|
||||||||||
|
Romslaelva | |||||||||
|
||||||||||
|
Songstad I-tunnelen (583 m / ca 40 m) | |||||||||
|
Risparelva | |||||||||
|
||||||||||
 |
||||||||||
|
||||||||||
|
Songstad II-tunnelen (330 m) | |||||||||
|
Songstadelva | |||||||||
|
Songstad III-tunnelen (295 m) | |||||||||
 |
||||||||||
|
Holebekken | |||||||||
|
Herlandtunnelen (1966, 781 m) | |||||||||
|
(457,92 km) | Herland hp (1916-66) [15] (B) | 6 moh. | |||||||
|
Holaelva | |||||||||
|
||||||||||
|
||||||||||
|
||||||||||
|
veg på gamlelinja til Herland og sideveg til E16 | |||||||||
|
458,63 km | Takvam hp (1966-)[16] (B) | 6 moh. | |||||||
|
Storelva | |||||||||
|
Takvamtunnelen (251 m) | |||||||||
|
||||||||||
|
Tunestveit-tunnelen (1964, 61 m) | |||||||||
|
||||||||||
|
459,36 km | Tunestveit sporveksel | ||||||||
|
Munkelva | |||||||||
|
Arnanipatunnelen [17] (1964, 2 190 m) til Arna st | |||||||||
 |
Tveitaelva | |||||||||
|
Tunes hp (1935-?) | |||||||||
|
Tunestunnelen (ca 100 m) (C) | |||||||||
 |
463,13 km | Garnes st (1883-1964) | 21,2 moh. | |||||||
|
Garnesvegen Fv276 | |||||||||
|
Seimsmark hp (1941-?) | |||||||||
|
industrispor Storaneset | |||||||||
|
Ådnavegen × Garnesvegen Fv276/Fv277 (rundkjøring) | |||||||||
 |
466,79 km | Arna gamle st (1883-1964) [18] | 21,4 moh. | |||||||
  |
||||||||||
|
||||||||||
|
(461,93 km) | Arna st (1964) | 8,0 moh. | |||||||
 |
Arnaelva og utløp til Arnavågen | |||||||||
|
Ulrikentunnelen (1964, 7 670 m) til Bergen | |||||||||
 |
Strutelva | |||||||||
|
468,77 km | Arnatveit hp (1931-?) (B) (D) | 43 moh. | |||||||
 |
Hardangervegen Rv580 | |||||||||
|
471,32 km | Espeland hp (1899-1964) | 70,6 moh. | |||||||
|
Skåldalselva | |||||||||
 |
Lonaelva frå Haukelandsvatnet | |||||||||
 |
Lonaleitet | |||||||||
 |
Haugaelva / Haukelandsvatnet | |||||||||
|
||||||||||
 |
474,29 km | Haukeland st (1883-1964) | 81,6 moh. | |||||||
|
Søylentunnelen (89 m) | |||||||||
 |
475,4 km | Bratland hp (1958-?) (C) (D) / Søylevatnet | 83 moh. | |||||||
|
Bratlandtunnelen (258 m) | |||||||||
|
Grimentunnelen (123 m) / Grimevatnet | |||||||||
|
477,1 km | Grimåsen hp (1924-?) (C) (D) | 86 moh. | |||||||
 |
Hardangervegen Rv580 | |||||||||
|
Helldal I-tunnelen (24 m) | |||||||||
|
Helldal II-tunnelen (29 m) | |||||||||
|
478,92 km | Helldal hp (1886-?) | 68,4 moh. | |||||||
|
industrispor Frank Mohn | |||||||||
|
481,05 km | Midttun hp (1925-?) (D) | 57 moh. | |||||||
 |
||||||||||
 |
Nesttunelva (18 m) | |||||||||
|
Nesttun-Osbanen (1894-1935) | |||||||||
  |
482,54 km | Nesttun st (1883-1965) | 31,2 moh. | |||||||
 |
Nesttun (2010-) Bybanen i Bergen | |||||||||
 |
||||||||||
 |
483,36 km | Kloppedal hp (1930-65) [19] (B) (D) | 21 moh. | |||||||
|
||||||||||
 |
484,12 km | Hop st (1883-1965) [20] (D) | 17,5 moh. | |||||||
 |
484,86 km | Paradis hp (1932-65) (2010-) (D) | 10,5 moh. | |||||||
  |
Bybanen i Bergen til Kronstad | |||||||||
|
||||||||||
|
Olderhaug hp (1935-?) [21] | |||||||||
|
486,33 km | Fjøsanger st (1883-1965) | 8,2 moh. | |||||||
|
Kristianborg hp (1930-?) | |||||||||
 |
||||||||||
|
Minde Allé Fv253 | |||||||||
 |
488,80 km | Minde st (1889-1965) | 18,3 moh. | |||||||
 |
Minde godsterminal | |||||||||
 |
||||||||||
|
489,00 km | Solheim sporveksel | ||||||||
|
Inndalsveien Rv582 | |||||||||
  |
Bybanen i Bergen frå Paradis | |||||||||
|
489,63 km | Kronstad st (1913-2000) (2010-) | 21,5 moh. | |||||||
|
sidespor / Bybanen i Bergen til Florida | |||||||||
|
490,00 km | Solheimsviken st (1883-1913) | 10,0 moh. | |||||||
|
Kronstad-tunnelen (464 m) | |||||||||
|
Strømmen | |||||||||
|
Florida (2010-) / Bybanen i Bergen frå Kronstad | |||||||||
|
Ulrikstunnelen frå Indre Arna / Nygårdsparken-tunnelen (ca 150 m) | |||||||||
 |
492,00 km | Bergen gamle st ved Lille Lungegårdsvann (1883–1913) | ||||||||
 |
Bergensbanen frå Arna st / Bybanen i Bergen frå Florida | |||||||||
|
sidespor til Dokken | |||||||||
|
Nygårdshøyden-tunnelen (ca 900 m) (D) | |||||||||
|
Dokken / Bystasjonen (2010-) | |||||||||
|
Nonneseter (2010-) | |||||||||
|
Havnebane nord tunnel (1921, 1 421 m) | |||||||||
 |
(471,25 km) | Bergen st (1913-) | 3,9 moh. | |||||||
  |
Byparken (2010-) | |||||||||
|
Sverresborg-tunnelen (ca 90 m) | |||||||||
|
Skoltegrunnskaien og Bontelabo / Rothaugen-tunnelen (ca 130 m) | |||||||||
|
Skuteviken og Slaktehuset i Sandviken | |||||||||
Avvikande avstandar i parentes () markerer avstandar på nedlagt linje eller "nye Vossabanen" inn mot Bergen.
Grøn strekning er veterantoget si rute.
Rosa strekningar er der jarnbanelinja er omlagt og spor er fjerna:
- Bergen-Kronstad (1883-linja): stort sett brukt til veg
- Minde-Midttun: for det meste sykkelsti [22]
- Ved Herland: sykkelsti/lokalveg
- Raudberg-Hana: skogsveg, bruk på eige ansvar til gang- og sykkelveg [23] [24] [25]
- Hana-Stavenes: lokalveg til eigedommane
- Stavenes-Langhelle: mest skogsveg, bruk på eige ansvar til gang- og sykkelveg
- Langhelle-Bogegrend: truleg lik traséen for noverande E16
- Ved Tunestveit, Songstad, Romslo, Hana, Langhelle, Skreidi, Fossmarkli og Stanghelle: små omlagde strekningar
- Dale-Bolstadøyri: E16, utanom Dalseid-Verpelstad som er lokalveg - muleg sykkelveg ?
- Bolstadøyri-Evanger: delvis noverande E16, feks Jørnevik-Kattegjelet, men siste biten rundt Hernes (Hærnesvik) er lokalveg
- Bulken-Voss: for det meste ny E16
Raude strekningar er jarnbane som er i bruk.
Blå strekning - Bybanen i Bergen - er tatt med her fordi den tangerer Vossebanen, som feks på Kronstad og ved Strømmen/Florida.
Linjemarkeringane er ikkje detaljerte, og skissa skal berre visa at denne bana på nokre stader følgjer same trasé som Vossebanen.
Ein del elvar, vatn og fjordar er tatt med sidan det er viktige landskapselement langs store delar av jarnbanestrekninga.
Nesttun stasjon på Vossabanen var samtidig endestasjon for Osbanen, men det var aldri forbindelse mellom linjene. Osbanen var heile tida "tertiærjarnbane" (dvs tredjeklasse) - smalspora med sporvidde 750 mm som Urskog-Hølandsbanen (veteranjarnbana Tertitten[26]), mens Vossabanen var bygd med meir vanlege 1067 mm smalspor. Vossabanen var i 1904 ferdig ombygd til normalspor 1435 mm, fem år før opninga av Bergensbanen i 1909. [27]
Malen er opphavleg henta frå bokmålswikipediaen: Gamle Vossebanen.
Kartleggingsreferansar [endre]
Informasjon til linjekartet er henta frå ulike kartkjelder. Høgd over havet og lokalisering av stasjonar, haldeplassar, tunnelar og gamle sporstrekningar er dei vanlegaste data frå desse karta.
A Vossakart Merk Djukastein: avstand 2690 m til Bulken st og 5440 m til Voss st
B Kart i skolen Topografisk kart og Historiske flyfoto Bergen 1951
D Bergen kommune sine kart Teknisk kart 1:1000 og Bykartet 1957 for sidespora til hamna
Kjelder [endre]
- ↑ Banedata 2004 s. 159: «Strekningen Bergen-Nesttun-Garnes-Tunestveit ble nedlagt for alminnelig trafikk fra 1.8.1964 i forbindelse med åpningen av banen gjennom Ulriken, men lokaltrafikken Bergen-Nesttun fortsatte frem til 31.1.1965 for Bergen og Fana kommuners regning med NSB som utøver. Etter nedleggelsen av ordinær trafikk på gamlelinjen fra Bergen over Nesttun og Garnes til Tunestveit ble strekningene Bergen-Midttun og Tunestveit-Garnes-Seimsmark benyttet som sidespor for vognlaster. Strekningen Minde-Midttun ble nedlagt for all trafikk 1.3.1980, samtidig som strekningen Seimsmark-Midttun ble gjenåpnet for vognlaster. Den elektriske driften ble nedlagt fra 31.1.1965, mens elektrisk drift ble reetablert Bergen-Kronstad på 1990-tallet. NSB Gods innstilte sin godstrafikk på strekningen Tunestveit-Seimsmark fra 03.2001, mens sporet fra Bergen til Minde fortsatt benyttes for godstrafikk. NJK Gamle Vossebanen driver veterantog på strekningen Garnes-Midttun fra 1994.»
- ↑ Kommuneplanens arealdel 2006-2017 (2025) s. 29
- ↑ Snøskred tar fem liv, linjeomlegging
- ↑ Skrednett, sjølve kartet
- ↑ http://aunor.net/2005.11.20/2.htm
- ↑ http://www.jernbane.net/db/type.asp?ID=162
- ↑ http://www.bergensregionkart.no/ Høgde over havet
- ↑ http://no.wikipedia.org/wiki/Hananipatunnelen
- ↑ http://www.vaksdalhistorielag.org/wiki/index.php?title=Langhelle Frå 1928 har jarnvegen gått i tunnel frå Leinelva til Djupedalen.
- ↑ http://www.jernbane.net/db/dispenhet.asp?enhet=9053&kat=Stasjoner&katID=5
- ↑ http://tib.bergen360.no/-/bulletin/show/60340_gamle-vossabanen-ved-hana?ref=mst Truleg lang tunnel (ca 1100 m) bygd truleg før 1951.
- ↑ http://www.jernbane.net/db/dispenhet.asp?enhet=4537&kat=Stasjoner&katID=5 Trulege tunnel-linjer ut frå lokalkjent kjelde og kart/flyfoto.
- ↑ http://www.nebysamlingene.com/jernbane/bergensbanen/trengereid_bergen1.htm
- ↑ http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/programmer_nrk_hordaland/sprakspalten/1.6479308
- ↑ http://www.jernbane.net/db/dispenhet.asp?enhet=9070&kat=Stasjoner&katID=5
- ↑ http://www.jernbaneverket.no/no/Jernbanen/Stasjonssok/-T-/Takvam/
- ↑ http://no.wikipedia.org/wiki/Arnanipa_(tunnel)
- ↑ http://www.bygdanytt.no/artikler/article1164284.ece
- ↑ http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/programmer_nrk_hordaland/sprakspalten/1.6246050
- ↑ http://www.geocaching.com/seek/cache_details.aspx?guid=93f1a061-208c-4604-a1a3-ad0eb06691a7 Lokalisering
- ↑ http://folk.uib.no/fciop/Downloads/MR/PhotoGallery/Olderhaug1.jpg
- ↑ http://www.geocaching.com/seek/cache_details.aspx?guid=93f1a061-208c-4604-a1a3-ad0eb06691a7
- ↑ http://www.vaksdal.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=1&AId=377&Back=1
- ↑ http://tib.bergen360.no/-/bulletin/show/60340_gamle-vossabanen-ved-hana?ref=mst
- ↑ http://bergenbibliotek.no/cgi-bin/websok-portal?mode=p&st=p&tnr=147814&tpid=23115 "Fra Roa til Bergen : boken om Bergensbanen", Aspenberg, Nils Carl: «Strekningen forbi Stavenesli er i dag en av de lengste nedlagte strekningene som ligger brakk. I alt er over 50 tunneler tatt ut av bruk. Noen er blitt veitunneler, andre er sprengt bort, men mange ligger fortsatt der, klare til å utforskes for den som vil drive jernbanearkeologi.» "Over 50 tunneler" må vera på heile strekninga Trengereid-Stanghelle.
- ↑ http://www.u-hb.no/index.php
- ↑ http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Bergensbanen_(Oslo-Bergen)
Bakgrunnsstoff [endre]
- Museet Gamle Vossebanen (veteranjarnbana)
- Norsk Jernbanemuseum - søk i samlingane (virkar best med IE)
- Stasjonar på Vossebanen
- Turveg på Vossabanen mellom Trengereid og Langhelle
- Video fra stordriftsdagen på Gamle Vossabanen 5/9-1999
- Bilde frå stasjonar og langs linja
- Bilde av materiell
- Fleire bilde og toghistorie frå Midttun
- Vossabanen (Kronstad-Bratland) som modelljarnbane
- Film frå 1969, strekninga Langhelle-Trengereid via Stavenesli og Hana, før Hananipatunellen ble åpnet i 1970
- "Roten bru og rasfarlege tunnelar", VaksdalPosten 04.02.10, henta 13.02.12
- "Under Høyden. I dypet under Geofysisk Institutt ligger en av Nygårdshøydens best bevarte hemmeligheter.", Bergens Tidende 23.10.08, henta 06.06.12
- "Vil vrake veteran. Øistein Christoffersen vil gjøre Gamle Vossebanen-traseen om til sykkelvei. Det blir det bråk av.", Bergens Tidende 30.08.10, henta 06.06.12
