Albert Camus

	Albert Camus
	;
Fødd	7. november 1913; Dréan
Død	4. januar 1960; Villeblevin
Yrke	skribent, filosof, romanforfattar, journalist, essayist, skodespelforfattar, manusforfattar, fransk motstandskjemper, lyrikar
Språk	fransk
Sjanger	roman
Ektefelle	Simone Hié, Francine Faure
Born	Catherine Camus, Jean Camus
	Albert Camus på Commons

Albert Camus^[a] (fødd 7. november 1913 i Mondovi ved Constantine i Fransk Nordafrika, dagens Algerie, død 4. januar 1960 ved Villeblevin i Département Yonne i Frankrike) var ein fransk forfattar og filosof som blir rekna som ein av dei mest kjende og viktige franske forfattarane på 1900-talet. I 1957 fekk han Nobelprisen i litteratur «for sin viktige litterære produksjon, der han med eit klårøygd alvor set lys på problem i samband med det menneskelege samvitet i vår tid.»^[1]^[2]

Biografi[endre | endre wikiteksten]

Camus sin far døydde tidleg og sonen fekk ein nær relasjon til mora. Trass ein fattig oppvekst fekk Camus studere; filosofistudiane var omfattande. Åra 1937–1939 var Camus medlem av kommunistpartiet og i 1938 byrja han å arbeide som journalist. Under andre verdskrigen arbeidde Camus i Paris med undergrunnsavisa Combat som han var redaktør av i åra 1945–1947.

Albert Camus første stor bidrag til verdslitteraturen var den konsentrerte forteljinga Den fremmede (1942). Romanen er kanskje hans mest vellukka eksistensielle verk. Sartre bidrog i stor grad til Camus sitt genombrot som forfattar ved å peike ut at romanen som eint døme eit verk innan eksistensialismen.^[3] Camus syner det absurde, tilfeldige og meiningslause i menneska sine tilvære; han har i det heile eit nihilistisk drag som minner om filosofien til Nietzsche.

Albert Camus omkom i ei bilulukke då eit dekk på bilen han sat i eksploderte og bilen fekk sleng.

Verk[endre | endre wikiteksten]

Minnesmerke over Camus i Villeblevin, der han døydde

Romanar[endre | endre wikiteksten]

L'Étranger, 1942; Den fremmede
La Peste, 1947; Pesten, 2020^[4]
La Chute, 1956; Fallet
La Mort Heureuse (skriven 1936–1938; publisert 1971) Den lykkelige død
Le Premier homme (uferdig, publisert postumt i 1994) Det første mennesket

Novellsamlingar[endre | endre wikiteksten]

L'exil et le royaume (samling) (1957)
- La Femme adultère
- Le Renégat ou un esprit confuse
- Les Muets
- L'Hôte
- Jonas ou l'artiste au travail
- La Pierre qui pousse

Sakbøker[endre | endre wikiteksten]

L'envers et l'endroit
Noces (1938)
Le Mythe de Sisyphe (1942)
L'Homme révolté (1951)
Carnets, mai 1935 — fevrier 1942 (1962)
Carnets, 1943 — 1951 (1965)
Carnets Tome III: Mars 1951 – December 1959 (1989)
Albert Camus, Maria Casarès. Correspondance inédite (1944-1959). Édition de Béatrice Vaillant. Avant-propos de Catherine Camus. Collection Blanche, Gallimard. Parution : 09-11-2017.

Essays[endre | endre wikiteksten]

Essay on Realism and Artistic Creation (1957)
Parnassos lecture in Greece (1956)
Lecture at Columbia University (1946)
Essay for the theatrical play L'État de Siege (1948)
Réflexions sur la guillotine (1957)
Combat (1946)

Drama[endre | endre wikiteksten]

Caligula (urpremiære 1945, skriven 1938)
Requiem pour une nonne (1956)
Le Malentendu (1944)
L'État de Siege (1948)
Les Justes (1949)
Les Possédés (1959)

Samlingar[endre | endre wikiteksten]

Resistance, Rebellion, and Death (1961)
Lyrical and Critical Essays (1970)
Youthful Writings (1976)
Between Hell and Reason: Essays from the Resistance Newspaper "Combat", 1944–1947 (1991)
Camus at "Combat": Writing 1944–1947 (2005)

Merknadar[endre | endre wikiteksten]

↑ Uttalt alˈbɛːʀ kaˈmy

Referansar[endre | endre wikiteksten]

↑ «for his important literary production, which with clear-sighted earnestness illuminates the problems of the human conscience in our times»
↑ Camus på nobelprize.org
↑ Albert Camus i Nationalencyklopedins ordbok, 23. mai 2007
↑ En kunstnerisk triumf. NRK. Vitja 3. april 2020

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons har multimedia som gjeld: Albert Camus

Camus på nobelprize.org
Fonds Albert Camus - Cité du livre d'Aix en Provence
Société des Études Camusiennes
The Albert Camus Society

[1] Uttalt alˈbɛːʀ kaˈmy

[2] «for his important literary production, which with clear-sighted earnestness illuminates the problems of the human conscience in our times»

[3] Camus på nobelprize.org

[4] Albert Camus i Nationalencyklopedins ordbok, 23. mai 2007

[5] En kunstnerisk triumf. NRK. Vitja 3. april 2020

[a]

[1]

[2]

[3]

[4]

Albert Camus

Fødd	7. november 1913 Dréan
Død	4. januar 1960 Villeblevin
Yrke	skribent, filosof, romanforfattar, journalist, essayist, skodespelforfattar, manusforfattar, fransk motstandskjemper, lyrikar
Språk	fransk
Sjanger	roman
Ektefelle	Simone Hié, Francine Faure
Born	Catherine Camus, Jean Camus
Albert Camus på Commons

v d e Nobelprisvinnarar i litteratur
1901–1925	Prudhomme (1901) • Mommsen (1902) • Bjørnson (1903) • Mistral, Echegaray (1904) • Sienkiewicz (1905) • Carducci (1906) • Kipling (1907) • Eucken (1908) • Lagerlöf (1909) • Heyse (1910) • Maeterlinck (1911) • Hauptmann (1912) • Tagore (1913) • Inga utdeling i 1914. • Rolland (1915) • von Heidenstam (1916) • Gjellerup, Pontoppidan (1917) • Inga utdeling i 1918. • Spitteler (1919) • Hamsun (1920) • France (1921) • Benavente (1922) • Yeats (1923) • Reymont (1924) • Shaw (1925)
1926–1950	Deledda (1926) • Bergson (1927) • Undset (1928) • Mann (1929) • Lewis (1930) • Karlfeldt (1931) • Galsworthy (1932) • Bunin (1933) • Pirandello (1934) • Inga utdeling i 1935. • O’Neill (1936) • du Gard (1937) • Buck (1938) • Sillanpää (1939) • Inga utdeling i 1940–1943. • Jensen (1944) • Mistral (1945) • Hesse (1946) • Gide (1947) • Eliot (1948) • Faulkner (1949) • Russell (1950)
1951–1975	Lagerkvist (1951) • Mauriac (1952) • Churchill (1953) • Hemingway (1954) • Laxness (1955) • Jiménez (1956) • Camus (1957) • Pasternak (1958) • Quasimodo (1959) • Perse (1960) • Andrić (1961) • Steinbeck (1962) • Seferis (1963) • Sartre (1964) • Sjolokhov (1965) • Agnon, Sachs (1966) • Asturias (1967) • Kawabata (1968) • Beckett (1969) • Solzjenitsyn (1970) • Neruda (1971) • Böll (1972) • White (1973) • Johnson, Martinson (1974) • Montale (1975)
1976–2000	Bellow (1976) • Aleixandre (1977) • Singer (1978) • Elytis (1979) • Miłosz (1980) • Canetti (1981) • García Márquez (1982) • Golding (1983) • Seifert (1984) • Simon (1985) • Soyinka (1986) • Brodsky (1987) • Mahfouz (1988) • Cela (1989) • Paz (1990) • Gordimer (1991) • Walcott (1992) • Morrison (1993) • Ōe (1994) • Heaney (1995) • Szymborska (1996) • Fo (1997) • Saramago (1998) • Grass (1999) • Gao (2000)
Frå 2001	Naipaul (2001) • Kertész (2002) • Coetzee (2003) • Jelinek (2004) • Pinter (2005) • Pamuk (2006) • Lessing (2007) • Le Clézio (2008) • Müller (2009) • Vargas Llosa (2010) • Tranströmer (2011) • Mo (2012) • Munro (2013) • Modiano (2014) • Aleksijevitsj (2015) Dylan (2016) • Ishiguro (2017) • Tokarczuk (2018, delt ut i 2019) • Handke (2019)