Hopp til innhald

Eugene O'Neill

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Eugene O'Neill

StatsborgarskapUSA
Fødd16. oktober 1888
New York by
Død

27. november 1953 (65 år)
Boston

Yrkeskodespelforfattar, manusforfattar, skribent
Språkengelsk
Medlem avAmerican Academy of Arts and Letters[*], American Philosophical Society[*]
FarJames O'Neill
MorElla O'Neill
EktefelleAgnes Boulton, Carlotta Monterey
Nettstadhttp://www.eoneill.com
Eugene O'Neill på Commons

Eugene Gladstone O'Neill (16. oktober 188827. november 1953) var ein amerikansk dramatikar som i 1936 vann Nobelprisen i litteratur «för hans av kraft, ärlighet och stark känsla samt självständig, tragisk uppfattning präglade dramatik.»[1][2]

O'Neill hadde tuberkulose og under eit sanatoriumopphald las han ei mengd verk av Ibsen, Strindberg, Nietzsche og Dostojevskij som inspirerte han til å prøve seg som dramatikar. Etter sanatoriumopphaldet skreiv han på om lag 15 månader elleve einaktarar, to skodespel i fleire akter og nokre dikt.

I mange av skodespela skildrar O'Neill kløyvde personar som gjennom sjølvbedrag og fyll freistar flykte frå ansvaret for eigne liv. Med brutal ærlegdom blottlegg han avgrunnane i figurane sine, som ofte er merkte av fortrengt skuld, falske kjensler og resignasjon, og er involvert i ein meiningslaus kamp med kvarandre. Sambandet til greske tragediar er ikkje minst merkbart i Mourning Becomes Electra.

Det mest kjende stykket til O'Neill er det sjølvbiografiske Lang dags ferd mot natt som han skreiv i 1941 og som blei utgjeve posthumt i 1956.

Referansar

[endre | endre wikiteksten]
  1. «for the power, honesty and deep-felt emotions of his dramatic works, which embody an original concept of tragedy»
  2. Nobeltildelinga 1936 på nobelprize.org

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]