Derek Walcott

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Derek Walcott
Derek Walcott.jpg
Fødd 23. januar 1930
Castries
Død

17. mars 2017
Saint Lucia, Gros-islet

Derek Walcott på Commons

Derek Alton Walcott (23. januar 193017. mars 2017) er ein karibisk forfattar som skriv dikt og skodespel. Han blei tildelt Nobelprisen i litteratur i 1992.

Bakgrunn[endre | endre wikiteksten]

Walcott var son av Warwick Walcott og Alix Maarlin. Han var fødd i Castries, hovudstaden på Saint Lucia, som tvilling til Roderick Walcott. Dei hadde også ei syster, Pamela. Begge foreldra var lærarar og høyrde til metodistminoriteten på øya.[1] Dei var også interesserte i kunst; faren skreiv dikt og dreiv med akvarellmåling og mora delte ofte poesi med barna. Faren døydde berre 31 år gammal, då Walcott var svært ung.[2] Mora livnærte familien som lærar og sydame.[2]

Som ung lærte Walcott å måla av målaren Harold Simmons.[3] Han fann inspirasjon hjå Simmons og tidlegre kunstnarar som Cézanne og Giorgione.[2]

Han fekk stipend til å studera ved University College of the West Indies i Kingston på Jamaica.[4] Etter å ha gått ut frå universitetet flytta Walcott til Trinidad i 1953, der han verka som lærar, kritikar og journalist.[4]

Virke[endre | endre wikiteksten]

Utdrag frå Omeros ved ein skule i Nederland.
Derek Walcott under VIII Festival Internacional i 1992

Walcott gav ut sitt første dikt som fjortenåring, eit miltonsk religiøst dikt som han fekk på trykk i avisa The Voice of St Lucia. Diktet blei kritisert som blasfemisk i ein engelsk katolsk prest i same avis.[2] Atten år gammal debuterte Walcott med ei sjølvutgjeven diktsamling med økonomisk støtte frå mora.[2] Gjennombrotet hans kom med In a Green Night, som kom ut i 1962. Samlinga tek for seg historia til Karibia i ein koloniell og postkoloniell kontekst..[5] Diktinga hans er generelt prega av den valdsame karibiske historia, med slaveri og undertrykking. Walcott bruker òg mykje symbolikk frå myter sett i samanheng med samfunnet, som i det episke diktet Omeros (1990), der han omarbeider Oddysséen av Homer til å finna stad i Karibia, London og den amerikanske vesten.

Forfattaren var også ein aktiv dramtikar. Han skipa Trinidad Theatre Workshop i 1959 og blei verande aktiv i styret for teateret i fleire tiår.[6][7] Han vekte internasjonal merksemd med skodespelet Dream on Monkey Mountain (1970). Det blei produsert på NBC-TV i USA året det kom ut, og sett opp av Negro Ensemble Company off-Broadway i New York City året etter. Stykket vann Obie-prisen for «beste utanlandske skodespel».[8] Året etter blei han utnemnd til offiser av Den britiske imperieordenen (OBE) for arbeidet sitt.[9]

Derek Walcott blei tilsett som lærar ved Universitetet i Boston, der han skipa Boston Playwrights' Theatre i 1981. Han delte tida si mellom Boston og reiser til Karibia og andre stader fram til han gjekk av med pensjon i 2007. I 2009 blei han scholar-in-residence ved Universitetet i Alberta. I 2010 blei han Professor of Poetry ved Universitetet i Essex.[10]

Walcott samarbeidde i 1997 med Paul Simon om musikalen The Capeman, som tek opp tilvera for ein puertoricanar som har flytta til USA.

I høve sjølvstendedagen til St Lucia i februar 2016 blei sir Derek Walcott utnemnd til ein av dei første riddarane av Saint Lucia-ordenen.[11]

Personleg liv[endre | endre wikiteksten]

Walcott gifta seg med sekretæren Fay Moston i 1954. Dei fekk ein son, Paul, men skilde seg etter to år.[12] Han gifta seg opp att med Margaret Maillard, som var sjelesørgar på eit sjukehus. Dei fekk to døtrer, Elizabeth og Anna, og skilde lag på midten av 1970-talet.[12] I 1976 inngjekk Walcott sitt tredje ekteskap, Norline Metivier, men også dette ende med skilsmål.[12]

Walcott døydde 87 år gammal, heime på Cap Estate på St. Lucia den 17. mars 2017.[13]

Prisar og utmerkingar[endre | endre wikiteksten]

Verk[endre | endre wikiteksten]

Diktsamlingar
  • 1948 25 Poems
  • 1949 Epitaph for the Young: Xll Cantos
  • 1951 Poems
  • 1962 In a Green Night: Poems 1948—60
  • 1964 Selected Poems
  • 1965 The Castaway and Other Poems
  • 1969 The Gulf and Other Poems
  • 1973 Another Life
  • 1976 Sea Grapes
  • 1979 The Star-Apple Kingdom
  • 1981 Selected Poetry
  • 1981 The Fortunate Traveller
  • 1983 The Caribbean Poetry of Derek Walcott and the Art of Romare Bearden
  • 1984 Midsummer
  • 1986 Collected Poems, 1948–1984
  • 1987 "Central America"
  • 1987 The Arkansas Testament
  • 1990 Omeros
  • 1997 The Bounty
  • 2000 Tiepolo's Hound, med akvarellar av Walcott
  • 2004 The Prodigal
  • 2007 Selected Poems (valde ut, redigerte og med introduksjon av Edward Baugh)
  • 2010 White Egrets
  • 2014 The Poetry of Derek Walcott 1948–2013
Skodespel
  • (1950) Henri Christophe: A Chronicle in Seven Scenes
  • (1951) Harry Dernier: A Play for Radio Production
  • (1953) Wine of the Country
  • (1954) The Sea at Dauphin: A Play in One Act
  • (1957) Ione
  • (1958) Drums and Colours: An Epic Drama
  • (1958) Ti-Jean and His Brothers
  • (1966) Malcochon: or, Six in the Rain
  • (1967) Dream on Monkey Mountain
  • (1970) In a Fine Castle
  • (1974) The Joker of Seville
  • (1974) The Charlatan (play)|The Charlatan
  • (1976) O Babylon!
  • (1977) Remembrance
  • (1978) Pantomime
  • (1980) The Joker of Seville and O Babylon!: Two Plays
  • (1982) The Isle Is Full of Noises
  • (1984) The Haitian Earth
  • (1986) Three Plays: The Last Carnival, Beef, No Chicken, and A Branch of the Blue Nile)
  • (1991) Steel
  • (1993) Odyssey: A Stage Version
  • (1997) The Capeman (bok og songtekstar, begge i samarbeid med Paul Simon)
  • (2002) Walker and The Ghost Dance
  • (2011) Moon-Child
  • (2014) O Starry Starry Night
Andre utgjevingar
  • (1990) The Poet in the Theatre, Poetry Book Society (London)
  • (1993) The Antilles: Fragments of Epic Memory Farrar, Straus (New York)
  • (1996) Conversations with Derek Walcott, University of Mississippi (Jackson, MS)
  • (1996, med Joseph Brodsky og Seamus Heaney) Homage to Robert Frost, Farrar, Straus (New York)
  • (1998) What the Twilight Says (essaysamling), Farrar, Straus (New York, NY)
  • (2002) Walker and Ghost Dance, Farrar, Straus (New York, NY)
  • (2004) Another Life: Fully Annotated, Lynne Rienner Publishers (Boulder, CO)
  • (2016) Morning, Paramin Derek Walcott; illustrert av Peter Doig, Farrar, Straus (New York, NY)

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Grimes, William (17 March 2017), Derek Walcott, Poet and Nobel Laureate of the Caribbean, Dies at 87, https://www.nytimes.com/2017/03/17/books/derek-walcott-dead-nobel-prize-literature.html, henta 18 March 2017 
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 "Derek Walcott, The Art of Poetry No. 37", The Paris Review Winter 1986
  3. «Folk Research Centre - St. Lucia Folk Personalities». http://www.stluciafolk.org/folkPersonalities/view/18. 
  4. 4,0 4,1 British Council. «Derek Walcott – British Council Literature». contemporarywriters.com. http://www.contemporarywriters.com/authors/?p=authC2D9C28A0a4dc1BE88LsX2F7F9A1. 
  5. "Derek Walcott", Poetry Foundation.
  6. "Derek Walcott", Academy of American poets
  7. Als, Hilton (17 March 2017), Derek Walcott - a mighty poet has fallen, http://www.newyorker.com/culture/culture-desk/derek-walcott-a-mighty-poet-has-died, henta 18 March 2017 
  8. Obie Award Listing: Dream on Monkey Mountain, InfoPlease
  9. 9,0 9,1 http://www.ox.ac.uk/about_the_university/university_year/encaenia/past_five_years/honorary06.html
  10. «Nobel Laureate Derek Walcott is new Professor of Poetry». University of Essex. 11 December 2009. http://www.essex.ac.uk/news/event.aspx?e_id=1156. Henta 10 January 2010. 
  11. «List of awards to be given on Independence Day». St Lucia News Online. 22 February 2016. http://www.stlucianewsonline.com/list-of-awards-to-be-given-on-independence-day/. Henta 22 February 2016. 
  12. 12,0 12,1 12,2 Wroe, Nicholas. «The laureate of St Lucia». Guardian News and Media Limited. https://www.theguardian.com/books/2000/sep/02/poetry. Henta 17 March 2017. 
  13. «Derek Walcott has died», St. Lucia Times, 17 March 2017, https://stluciatimes.com/2017/03/17/derek-walcott-died, henta 17 March 2017 
  14. "Derek Walcott, 2004 – Lifetime Achievement", Winners – Anisfield-Wolf Book Award.
  15. Charlotte Higgins, "TS Eliot prize goes to Derek Walcott for 'moving and technically flawless' work", The Guardian, 24 January 2011.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]