Urtete

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
San pao tai, ein urtete frå huifolket i Lanzhou i Kina.

Urtete er ein drikk laga av friske eller tørka urter eller krydder.[1] Ein kan bruka blad, blomar, frukter eller røter til å laga urtete, anten heile, i stykke eller i pulverform. Teen kan lagast som uttrekk, det vil seia ved å leggja plantematerialet i varmt vatn over tid, eller ved å koka det i vatn.

Ein kan laga urtete heime, eller kjøpa ferdige pulver eller teposar. Teen kan drikkast varm eller kald. Populære typar blir ofte selde på flaske som leskedrikk.

Til skilnad frå te laga av materiale frå teplanten, inneheld urtetear som regel ikkje koffein.[2] Dei kan i staden innehalda andre stoff, og kan til dømes brukast til urtemedisin. Høge dosar av visse typar urtete kan ha skadelege verknadar.

Helserisiko[endre | endre wikiteksten]

Dei fleste urtetear er trygge å drikka til vanleg, men ein del urter kan innehalda giftstoff eller forårsaka allergiske reaksjonar. Nokre plantar ein bør passa seg for er:

  • Valurt, som inneheld alkaloid som kan vera skadelege for leveren ved langvarig bruk, og særleg ikkje er anbefalt å innta ved svangerskap eller saman med ein del medisinar.[3]
  • Lobelia, som inneheld alkaloid, kan føra til kvalme, oppkast eller svimmelheit ved høge dosar.[4]

Urter frå visse stader kan innehalda ugrasmiddel eller tungmetall som kan vera skadelege.[5][6][5]

Vanlege typar[endre | endre wikiteksten]

Ulike plantedelar som kan brukast til å laga urtete.
Bambusbladte frå Korea.
Urteteblanding med rooibos, kokos, ingefær, kanel, eple, kardemomme, svart pepar og mandel.
Kaffiblomte
Ginsengte på flaske.

Ein kan laga urtete av dei fleste etande plantedelar, og kombinera ulike slag delar. Nokre vanlege typar urtete er:

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. «urtete» i Nynorskordboka.
  2. «Herbal tea». Dictionary.reference.com. Henta 4. mai 2014. 
  3. «Comfrey». Drugs.com. 3 January 2018. Henta 5. januar 2018. 
  4. «Lobelia». Drugs.com. 3. januar 2018. Henta 5. januar 2018. 
  5. 5,0 5,1 Naithani, V; Kakkar, P (2004). «An evaluation of residual organochlorine pesticides in popular Indian herbal teas». Archives of Environmental Health 59 (8): 426–30. PMID 16268119. doi:10.3200/AEOH.59.8.426-430. 
  6. Naithani, V; Kakkar, P (2005). «Evaluation of heavy metals in Indian herbal teas». Bulletin of Environmental Contamination and Toxicology 75 (1): 197–203. PMID 16228893. doi:10.1007/s00128-005-0738-4. 
  7. «As ginseng prices soar, diggers take to the backcountry». Fox News. 28. september 2012. Henta 28. september 2012. 
  8. C.J. van Gelderen; D.M. van Gelderen. 2004. Encyclopedia of Hydrangeas. Timber Press. 280 s.
  9. «Chamomile (Matricaria Recutita)». herbwisdom.com. Henta 15 October 2014. 
  10. Bhaskaran N, Shukla S, Srivastava JK, Gupta S (2010). «Chamomile: an anti-inflammatory agent inhibits inducible nitric oxide synthase expression by blocking RelA/p65 activity». International Journal of Molecular Medicine 26 (6): 935–40. PMC 2982259. PMID 21042790. doi:10.3892/ijmm_00000545. 
  11. Tayel AA, El-Tras WF (2009). «Possibility of fighting food borne bacteria by egyptian folk medicinal herbs and spices extracts». The Journal of the Egyptian Public Health Association 84 (1–2): 21–32. PMID 19712651. 
  12. Pittler MH, Ernst E (2000). «Efficacy of kava extract for treating anxiety: systematic review and meta-analysis». Journal of Clinical Psychopharmacology 20 (1): 84–9. PMID 10653213. doi:10.1097/00004714-200002000-00014. 
  13. Jenkins AJ, Llosa T, Montoya I, Cone EJ (1996). «Identification and quantitation of alkaloids in coca tea». Forensic Science International 77 (3): 179–89. PMC 2705900. PMID 8819993. doi:10.1016/0379-0738(95)01860-3. 
  14. Suwanlert, Sangun (1975). «A Study of Kratom Eaters in Thailand». Bulletin on Narcotics 27 (3): 21–27. PMID 1041694. 
  15. Jansen KL, Prast CJ (1988). «Ethnopharmacology of kratom and the Mitragyna alkaloids». Journal of Ethnopharmacology 23 (1): 115–9. PMID 3419199. doi:10.1016/0378-8741(88)90121-3. 
  16. Boullata JI, Nace AM (2000). «Safety issues with herbal medicine». Pharmacotherapy 20 (3): 257–69. PMID 10730682. doi:10.1592/phco.20.4.257.34886. 
  17. Sienkiewicz M, Lysakowska M, Ciecwierz J, Denys P, Kowalczyk E (2011). «Antibacterial activity of thyme and lavender essential oils». Medicinal Chemistry 7 (6): 674–89. PMID 22313307. doi:10.2174/157340611797928488.