Aust-Jerusalem

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Aust-Jerusalem
by
none Kart over Aust-Jerusalem (2007)
Kart over Aust-Jerusalem (2007)
Land Flag of Palestine.svg Dei palestinske territoria
By Jerusalem
Wikimedia Commons: East Jerusalem

Aust-Jerusalem syner til den austlege delen av Jerusalem, men den israelske og palestinske definisjonen av området varierer.[1] Under den arabisk-israelske krigen i 1948 kjempa Jordan og Israel om Jerusalem, og under våpenkvileavtalen, forhandla dei to landa i løyndom om ei deling av byen, der den austlege delen kom inn under jordansk styre. Denne avtalen vart formalisert i Rhodes-avtalen i mars 1949.[2][3] Ei veke etter David Ben-Gurion erklærte Jerusalem hovudstad i Israel, annekterte Jordan Aust-Jerusalem,[4] og desse avgjerslene vart stadfesta høvesvis i Knesset i januar og det jordanske parlamentet i april 1950.[5] Då området vart erobra av Israel i seksdagarskrigen i 1967, kom Aust-Jerusalem, med dei utvida grensene, under israelsk styre.[6] Aust-Jerusalem omfattar Gamlebyen og somme av dei mest heilage stadane i jødedom, kristendom og islam, som Tempelhøgda, Vestmuren, Al-Aqsa-moskéen og Den heilage grav-kyrkja.

Omgrepet syner stundom til området som vart innlemma i Jerusalem kommune etter 1967 og dekkjer kring 70 kvadratkilometer. Stundom syner det til eit mindre område som Jordan kontrollerte før 1967, som omfatta 6,4 kvadratkilometer.

I den palestinske sjølvstendeerklæringa til Palestinsk frigjeringsorganisasjon frå 188, er Jerusalem erklært som hovudstaden i Staten Palestina. I 2000 vedtok Dei palestinske sjølvstyresmaktene ei lov som utpeikte Aust-Jerusalem som hovudstad, og lova vart stadfesta i 2002 av Yasser Arafat,[7] men Israel tillet ikkje dei palestinske styresmaktene å ha embete i Aust-Jerusalem.

I 1980 erklærte Israel heile Jerusalem, både den austlege og den vestlege delen, å vere den udelte hovudstaden i landet, medan nekta samstundes for at dette tydde ei annektering. Statusen til Aust-Jerusalem i folkeretten er framleis uviss: Tryggleiksrådet til Dei sameinte nasjonane avslo den israelske resolusjonen som eit 'brot på folkeretten,[8] og det internasjonale samfunnet har ikkje godteke israelsk suverenitet over området.[9]


Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  • Denne artikkelen bygger på «Aust-Jerusalem» frå Wikipedia på engelsk, den 17. september 2015.
  • Bovis, H. Eugene (1971). The Jerusalem Question, 1917–1968. Stanford, CA: Hoover Institution Press. ISBN 0-8179-3291-7. 
  • Bregman, Ahron (2002). Israel's Wars: A History Since 1947. London: Routledge. ISBN 0-415-28716-2
  • Cohen, Shaul Efraim (1993). The Politics of Planting: Israeli-Palestinian Competition for Control of Land in Jerusalem Periphery. University of Chicago Press. ISBN 0-226-11276-4.
  • Crisis Group, Extreme Makeover? (I): Israel’s Politics of Land and Faith in East Jerusalem, desember 2012 [1]
  • Crisis Group, Extreme Makeover? (II): The Withering of Arab Jerusalem, desember 2012 [2]
  • Ghanem, As'ad (2001). The Palestinian-Arab Minority in Israel, 1948–2000: A Political Study. SUNY Press. ISBN 0-7914-4997-1.
  • israelske, Raphael (2002). Jerusalem Divided: the armistice regime, 1947–1967, Routledge, s. 118. ISBN 0-7146-5266-0.
  • Rubenberg, Cheryl A. (2003). The Palestinians: In Search of a Just Peace. Lynne Rienner Publishers. ISBN 1-58826-225-1.
  1. Leila Farsakh, Palestinian Labour Migration to Israel: Labour, Land and Occupation, Routledge 2005 s.9.
  2. Shlomo Hasson, 'A Master Plan for Jerusalem: Stage One - the Survey,' in Moshe Maʻoz, Sari Nusseibeh (eds.), Jerusalem: Points Beyond Friction, and Beyond, Kluwer Law International s.15-24 s.17.
  3. Sharon Korman, The Right of Conquest: The Acquisition of Territory by Force in International Law and Practice, Oxford University Press, 1996 s.251:'Both states treated the respective sectors of Jerusalem under their effective control as forming an integral part of their state territory between 1948 and 1967, and each recognized the other's de facto control their respective sectors by the signature of the 1949 Jordan-Israel General Armistice Agreement.'
  4. Menachem Klein, Jerusalem: The Contested City, C. Hurst & Co. Publishers, 2001 s.51.
  5. Sharon Korman, The Right of Conquest: The Acquisition of Territory by Force in International Law and Practice, Oxford University Press, 1996 s.251 n.5.
  6. Ian S. Lustick, 'Has Israel Annexed Aust-Jerusalem?,' Midtausten Policy, vol.V, No. 1. januar 1997 s.34-45.
  7. Arafat Signs Law Making Jerusalem palestinsk Capital, People's Daily, published oktober 6, 2002; Arafat names Jerusalem as capital, BBC News, published oktober 6, 2002.
  8. Sharon Korman, The Right of Conquest: The Acquisition of Territory by Force in International Law and Practice, Oxford University Press, 1996 s.254.
  9. Tobias Kelly, 'Laws of Suspicion:Legal Status, Space and the Impossibility of Separation i israelskokkupert Vestbreidda,' inFranz von Benda-Beckmann, Keebet von Benda-Beckmann,Julia M. Eckert (eds.) Rules of Law and Laws of Ruling: On the Governance of Law, Ashgate Publishing, 2009 s.83-99 s.91