Wikipedia:Utvald artikkel
| Snarvegar: WP:VA WP:UA |
|---|
Utvald artikkel: det beste frå vår eigen wiki
- og eit skandinavisk samarbeid
Utvald artikkel er ein bolk på hovudsida som vert oppdatert ein gong i veka med dei første avsnitta frå ein utvald artikkel i lag med eit bilete. Alle artiklar som har ei viss lengd og ein illustrasjon kan verta utvald artikkel i ei veke. Nominering av nye kandidatar og diskusjon kan leggjast til på Wikipedia:Utvald artikkel/Kandidatar.
Dersom du ønskjer å føreslå ein særskild artikkel for ei særskild veke, kan du leggja inn eit forslag i kandidatkalenderen. Sjå årsarkivet for artiklar og diskusjonar, der du òg finn peikarar du kan leggja inn forslag eller artikkelsnuttar på.
Nynorsk Wikipedia har òg artiklar frå dei andre skandinaviske wikipediaene på framsida. Desse artiklane vert kopierte over frå våre nabospråk, på grunnlag av kva artikkel som er vald ut der.
Utvald artikkel
[endre wikiteksten]Arkiv: Utvalde artiklar: 2004 – 2005 – 2006 – 2007 – 2008 – 2009 – 2010 – 2011 – 2012 – 2013 – 2014 – 2015 – 2016 – 2017 – 2018 – 2019 – 2020 – 2021 – 2022 – 2023 – 2024 – 2025 – 2026
Diskusjonar: 2007 – 2008 – 2009 – 2010 – 2011 – 2012 – 2013 – 2014 – 2015 – 2016 – 2017 – 2018 – 2019 – 2020 – 2021 – 2022 – 2023 – 2024 – 2025 – 2026
I dag er det søndag, 15. februar 2026 – Oppdater sida
|
Den noverande versjonen av denne bolken på hovudsida er om Tommy Emmanuel: Tommy Emmanuel (fødd 31. mai 1955) er ein australsk gitarist, låtskrivar og songar som er kjend for sin avanserte fingerplukkingteknikk der han brukar alle ti fingrar når han spelar. Han er også kjend for energiske framføringar og bruken av perkusjons-effektar på gitar. Tommy Emmanuel har utvikla sin eigen stil som soloartist og har gjeve ut fleire prisvinnande album og singlar. I 1999 vart han tildelt tittelen Certified Guitar Player av Chet Atkins, og derfor vert namnet hans ofte avslutta med C.G.P. i Guitar Player Magazine. I 2010 vart han kåra til «Beste akustiske gitarist» i verda av MusicRadar. I juni 2010 vart han utnemnd til medlem av Australia-ordenen (AM). I 2011 vart han teken inn i Australian Roll of Renown. Les meir … |
Bolken neste veke er om Fossar på Island: Fossar på Island omfattar mellom anna Dettifoss, kanskje den mektigaste fossen i Europa med ei middelvassføring på 200 m³/s, Glymur i Hvalfjörður, som med ei høgd på 198 meter er den høgaste på Island og ein av dei høgaste i Europa, og Svartifoss, ein av mange fossar i Skaftafell nasjonalpark som er omringa av basaltsøyler. Island er eit land med mange fossar. Det litle landet har eit klima med mykje regn eller snø i tillegg til mange isbrear som smeltar om sommaren og gjev vatn til dei mange elvane. Les meir … |
Utvald bokmålsartikkel
[endre wikiteksten]|
Den noverande versjonen av denne bolken på framsida er: Sjønstå er en fraflyttet grend i Fauske kommune i Nordland. En fast gårdsbosetting ble etablert i 1660-åra. Etter at Sulitjelma gruber begynte sin virksomhet 25 km lenger øst i 1887 fikk Sjønstå raskt en rolle som mellomstasjon i malmfrakten ut til kysten. I årene 1890–1956 var det stor virksomhet på Sjønstå med opptil 300 innbyggere. Da Sulitjelmabanen ble forlenget til Finneid mistet Sjønstå sin rolle som omlastingssted fra tog til skip, og grenda ble raskt fraflyttet. Sjønstå gård ble fredet av Riksantikvaren i 2006. Sjønstå gård er det eneste gjenstående klyngetunet i Nord-Norge. ► Les mer her. |
Versjonen av denne bolken på framsida neste veke er: Helleristningene på Hell er et felt med helleristninger fra steinalderen på sørvestsiden av Steinmohaugen på Hell i Stjørdal, Trøndelag. Ristningene ble oppdaget i 1895. Figurene forestiller reinsdyr, og tilhører veideristningene. Det spesielle med dette feltet er at figurene er skåret inn i den bløte bergarten – ikke hugget inn som vanlig. Bergkunstforskeren Heidrun Stebergløkken daterer feltet til 3800 f.Kr., mens andre mener at feltet kan være eldre. ► Les mer her. |
Utvald dansk artikkel
[endre wikiteksten]Utvald dansk artikkel-arkiv: 2005 – 2006 – 2007 – 2008 – 2009 – 2010 – 2011 – 2012 – 2013 – 2014 – 2015 – 2016 – 2017 – 2018 – 2019 – 2020 – 2021 – 2022
|
Den noverande versjonen av denne bolken på framsida er: Københavns Frugtauktioner var en førende dansk engrosvirksomhed og auktionshus, der importerede sydfrugter og grøntsager samt forestod deres videresalg og distribution ved offentlig auktion. Virksomheden blev grundlagt i 1908 af storkøbmand Artom Rand efter forbillede fra de store udenlandske frugtauktioner i London og Hamborg. Det nye salgsformat revolutionerede handelen med udenlandsk frugt i Danmark. Ved at samle større partier oversøisk og sydlandsk frugt til auktionssalg i København skabtes et nyt, åbent marked, der hurtigt tiltrak opkøbere fra hele Skandinavien, Baltikum, Polen og Tyskland. Fra 1908 til 1958 blev frugtauktionerne afholdt på Grønttorvet (nu Israels Plads) i Indre By, hvor torvehallerne holder til i dag, samt i Handels- og Kontoristforeningens store sal på Bispetorvet. Herefter rykkede auktionspladsen til Valby. I 1978 blev den samlede aktiekapital i virksomheden opkøbt af Th. Olesen Import A/S. Dermed fusionerede de to største danske frugtimportører.. Læs mere |
Versjonen av denne bolken på framsida neste veke er: Suspekt er en dansk rapgruppe, som består af de tre medlemmer Bai-D (Andreas Bai Duelund), Orgi-E (Emil Simonsen) og Rune Rask, som alle er opvokset i Albertslund. Gruppen er et af de bedst kendte navne i dansk hiphop og har modtaget positive anmeldelser, specielt for deres album Prima Nocte (2007), Elektra (2011), V (2014), 100% Jesus (2017) og Sindssyge ting (2020). Blandt deres mest kendte numre er "Sut den op fra slap", "Klaus Pagh", "Kinky fætter" og "Proletar". Stilmæssigt laver Suspekt rap med en hård, kontant stil i både musik og tekster. Deres stil er blevet betegnet som horrorcore. Læs mere |
Utvald svensk artikkel
[endre wikiteksten]|
Den noverande versjonen av denne bolken på framsida er: Sydneys centralstation är en järnvägsstation i Australien. Stationen invigdes den 1906. De allra flesta av delstatens persontågslinjer utgår från eller passerar genom stationen, vilket gör den till ett nav i delstatens persontrafik. Buss- och spårvagnshållplatser i närheten förstärker dess betydelse för resande. Antalet passagerare per vardag uppgick 2012 till 182 100. Stationen ritades av Gorrie McLeish Blair, och uppfördes i två etapper, 1901–1906 och 1915–1921. En omfattande utbyggnad skedde 1917–1929 för att sköta stadens växande pendeltågstrafik. Sedan 1960-talet har stationen varit föremål för upprustningar och restaureringar, med omfattande arbete utfört på 1980- och 1990-talen inför olympiska sommarspelen 2000. Läs mer … vis — svwiki — dawiki — nowiki
|
Versjonen av denne bolken på framsida neste veke er: Astronomi är vetenskapen om himlakropparna och universum. Astronomin omfattar kosmologin, som försöker utveckla en helhetsbeskrivning av kosmos, det vill säga universum. Astronomin är ett av de absolut äldsta vetenskapsfälten och kan spåras ända tillbaka till de tidigaste kända civilisationerna. Det var dock först när teleskopet uppfanns i början av 1600-talet som ämnet utvecklades till en modern vetenskap. Sedan 1900-talet har astronomin i praktiken delats upp i två huvudsakliga fält, observationell astronomi och teoretisk astronomi. De båda fälten kompletterar varandra väl då teoretisk astronomi försöker förklara observationer medan observationer i sin tur används för att bekräfta teoretiska modeller. Astronomi är ett av få vetenskapliga fält där amatörer fortfarande spelar en aktiv roll, framför allt inom upptäckt och observation av tillfälliga fenomen som kometer och supernovor. Samtidigt förekommer inom astronomi utrustning som är bland de mest kostsamma och avancerade inom vetenskap. Läs mer … |
Veke 9
[endre wikiteksten]| Utvald nynorskartikkel | nnwiki | nowiki | dawiki | svwiki |
| Utvald bokmålsartikkel | nnwiki | nowiki | dawiki | svwiki |
| Utvald dansk artikkel | nnwiki | nowiki | dawiki | svwiki |
| Utvald svensk artikkel | nnwiki | nowiki | dawiki | svwiki |
Veke 10
[endre wikiteksten]| Utvald nynorskartikkel | nnwiki | nowiki | dawiki | svwiki |
| Utvald bokmålsartikkel | nnwiki | nowiki | dawiki | svwiki |
| Utvald dansk artikkel | nnwiki | nowiki | dawiki | svwiki |
| Utvald svensk artikkel | nnwiki | nowiki | dawiki | svwiki |