Wikipedia:Utvald artikkel
| Snarvegar: WP:VA WP:UA |
|---|
Utvald artikkel: det beste frå vår eigen wiki
- og eit skandinavisk samarbeid
Utvald artikkel er ein bolk på hovudsida som vert oppdatert ein gong i veka med dei første avsnitta frå ein utvald artikkel i lag med eit bilete. Alle artiklar som har ei viss lengd og ein illustrasjon kan verta utvald artikkel i ei veke. Nominering av nye kandidatar og diskusjon kan leggjast til på Wikipedia:Utvald artikkel/Kandidatar.
Dersom du ønskjer å føreslå ein særskild artikkel for ei særskild veke, kan du leggja inn eit forslag i kandidatkalenderen. Sjå årsarkivet for artiklar og diskusjonar, der du òg finn peikarar du kan leggja inn forslag eller artikkelsnuttar på.
Nynorsk Wikipedia har òg artiklar frå dei andre skandinaviske wikipediaene på framsida. Desse artiklane vert kopierte over frå våre nabospråk, på grunnlag av kva artikkel som er vald ut der.
Utvald artikkel
[endre wikiteksten]Arkiv: Utvalde artiklar: 2004 – 2005 – 2006 – 2007 – 2008 – 2009 – 2010 – 2011 – 2012 – 2013 – 2014 – 2015 – 2016 – 2017 – 2018 – 2019 – 2020 – 2021 – 2022 – 2023 – 2024 – 2025 – 2026
Diskusjonar: 2007 – 2008 – 2009 – 2010 – 2011 – 2012 – 2013 – 2014 – 2015 – 2016 – 2017 – 2018 – 2019 – 2020 – 2021 – 2022 – 2023 – 2024 – 2025 – 2026
I dag er det måndag, 16. mars 2026 – Oppdater sida
|
Den noverande versjonen av denne bolken på hovudsida er om Langsambylgjesvevn: Langsambylgjesvevn (LBS; engelsk slow-wave sleep, SWS), ofte kalla djupsvevn, er det tredje stadiet av ikkje-REM-svevn (NREM), der elektroencefalografisk aktivitet vert kjenneteikna av langsame deltabylgjer. Denne svevnfasen vert kalla langsambylgjesvevn av di EEG-aktiviteten er synkronisert og kjenneteikna av langsame bylgjer med eit frekvensspenn på 0,5–4,5 Hz og ei relativt høg amplitude med topp-til-topp-amplitude større enn 75 μV. Langsambylgjesvevn varar vanlegvis mellom 70 og 90 minutt, og finn stad dei fyrste timane om natta. Langsambylgjesvevn vert kjenneteikna av moderat muskeltonus, langsame eller fråverande augnerørsler og fråver av genital aktivitet. Langsambylgjesvevn vert rekna som viktig for minnekonsolidering, deklarativt minne og kvile for hjernen etter dagleg aktivitet. Les meir … |
Bolken neste veke er om Volare: «Volare», eigentleg «Nel blu, dipinto di blu», er ein song som opphavleg vart spelt inn av den italienske songaren og låtskrivaren Domenico Modugno. Musikken vart komponert av Modugno sjølv, og teksten vart skriven av han og Franco Migliacci. Songen vart gjeven ut som singel 1. februar 1958. Etter å ha vunne den åttande utgåva av Sanremo-festivalen, var songen det italienske bidraget i Eurovision Song Contest 1958, der han kom på tredjeplass av ti songar. Songen låg fem ikkje-samanhengande veker på toppen av Billboard Hot 100 i august og september 1958, og vart seinare kåra til Billboard sin mestseljande singel det året. Det samla salet av alle versjonane av songen overstig 18 millionar eksemplar på verdsbasis, noko som gjer han til ein av dei mest populære songane nokon gong frå Sanremo-festivalen og Eurovision Song Contest. Les meir … |
Utvald bokmålsartikkel
[endre wikiteksten]|
Den noverande versjonen av denne bolken på framsida er: Liste over ordførere i Frosta i Trøndelag begynner i 1837, da Frosta formannskapsdistrikt (kommune) ble opprettet. Forholdsvis få prester, lærere og embetsmenn har vært ordførere; de fleste ordførerne har blitt rekruttert blant bygdas gårdbrukere og grunneiere. Ved kommunestyrevalget 1910 ble det for første gang stilt lister: Venstre og Riksmålspartiet, det siste under navnet «Gaardbrugernes, arbeidernes og avholdsfolkets liste». Ved valget i 1913 stilte også Arbeiderpartiet liste, og fra 1922 var det fem lister. Trine Haug ble i 2015 den første kvinnelige ordføreren. Noen av ordførerne har vært aktive i rikspolitikken. Andreas Galtvik var stortingsmann 1900–1906 og 1910–1921 og Lars Myraune var stortingsrepresentant 2009–2013. ► Les mer her. |
Versjonen av denne bolken på framsida neste veke er: Marion Dönhoff (1909–2002) var en tysk journalist og sakprosaforfatter. Hun var sjefredaktør av avisen Die Zeit. Dönhoff tilhørte en østprøyssisk adelsslekt og var aktiv i motstandsbevegelsen under nasjonalsosialismen. Under Den røde armés innrykking i Øst-Preussen på slutten av andre verdenskrig flyktet hun vestover til hest. Hennes hjemsted Friedrichstein slott ble ødelagt av russiske styrker. Etter andre verdenskrig ble hun en av de mest fremstående journalistene i Tyskland. Dönhoff sto for en humanistisk liberalisme, med konservative innslag. Hun arbeidet for at Tyskland i sin Ostpolitik skulle innta en forsonende holdning overfor de tidligere kommunististatene, og var i særlig grad opptatt av forholdet til Polen. ► Les mer her. |
Utvald dansk artikkel
[endre wikiteksten]Utvald dansk artikkel-arkiv: 2005 – 2006 – 2007 – 2008 – 2009 – 2010 – 2011 – 2012 – 2013 – 2014 – 2015 – 2016 – 2017 – 2018 – 2019 – 2020 – 2021 – 2022
|
Den noverande versjonen av denne bolken på framsida er: Hvalsey Kirke er ruinen af en gammel nordbokirke, som ligger ved den forladte boplads Thjodhildarstadir ved Hvalseyjarfjorden (Qaqortukulooq) på Grønland. Kirken blev opført meget tæt på år 1300. I Flatøbogen, som er nedskrevet cirka 1390 på Island står Hvalsey Kirke opført som nummer 11 af 12 kirker i Austurbygd. Kirkeruinen er den bedst bevarede bygning fra nordboerperioden, og den er særdeles godt bygget af kvadersten, hvilket er grunden til, at der endnu er noget bevaret. Stenene er omhyggeligt lagt og tilpasset hinanden. Der er også brugt mørtel, men det vides ikke, om det er brugt mellem stenene eller kun til puds på væggenes yderside. Mørtelen var lavet af knuste skaller, så kirken har været hvid, da den blev bygget. Qaqortoq betyder "det hvide sted", og navnet kan muligvis henføre til kirken, der som den dominerende bygning har givet navn til byen ved fjordsystemets munding, hvor Erik den Rødes gård, Brattahlíð, biskopsædet Gardar og kirken selv var beliggende. Der er foretaget en restaurering af kirken, hvor der ikke er gjort forsøg på genopbygning, men udelukkende sikring af den mod yderligere forfald. Grønland forsøger at få kirken optaget på UNESCO's Verdensarvsliste. Læs mere |
Versjonen av denne bolken på framsida neste veke er: Grønlandsk selvstændighed er et politisk ønske om at gøre Grønland til en selvstændig stat med fuld suverænitet. På nuværende tidspunkt er landet en del af det Danske Rigsfællesskab, hvori det har en vis autonomi. Landet har i flere årtier befundet sig i en proces imod større selvstændighed, men har indtil videre ikke tilstrækkelig økonomisk styrke til at kunne opretholde sin nuværende levestandard på egen hånd, idet landet pr. 2024 modtager omkring 40 % af den offentlige sektors indtægter fra Danmark. Ved en selvstændighed må det antages, at alle eller næsten alle ansvarsområder skal hjemtages til Grønland. Grønland har siden 1979 overtaget ansvaret for en række områder, blandt andet skoler og sundhedsvæsenet. Der er dog stadig 37 områder som Danmark styrer, blandt andet udenrigspolitik, højesteret og havmiljø. Spørgsmålet om Grønlands fremtid er blevet mere påtrængende i begyndelsen af 2025, hvor den amerikanske præsident Donald Trump har givet udtryk for, at USA skal kontrollere og eje Grønland. Læs mere |
Utvald svensk artikkel
[endre wikiteksten]|
Den noverande versjonen av denne bolken på framsida er: Trädkrypare (Certhia familiaris) är en fågelart. Den liknar andra arter inom trädkrypare-familjen med böjd näbb, mönstrad brun ovansida, vitaktig undersida och långa styva stjärtpennor som den använder för att kunna balansera upprätt på trädstammar och grenar. Trädkryparen har nio eller fler underarter som häckar i olika delar av de tempererade delarna av Eurasien. Den häckar i trädhålor eller bakom barkflagor. Honan lägger vanligen fem eller sex vita ägg med rosa prickar i det fodrade boet, men ägg och ungar är sårbara för angrepp från hackspettar och ekorrar. Trädkryparen är insektsätare och klättrar uppför trädstammar som en mus, för att leta efter insekter som den plockar från skrevor i barken med sin fina böjda näbb. Fågeln lever ensam på vintern, men kan bilda gemensamma sovplatser under kallt väder. Läs mer … vis — svwiki — dawiki — nowiki
|
Versjonen av denne bolken på framsida neste veke er: König-klassen var en fartygsklass bestående av fyra slagskepp som byggdes för tyska Kaiserliche Marine strax före första världskriget. Klassen, som var de mest kraftfulla krigsfartygen i den tyska Högsjöflottan vid krigsutbrottet 1914, fungerade som en enhet under första världskriget. Fartygen deltog i ett flertal sjöoperationer under kriget, däribland Skagerrakslaget (Jutlandslaget), där de utgjorde spetsen för den tyska linjen. De överlevde kriget och internerades i Scapa Flow i november 1918. Alla fyra fartygen borrades i sank den 21 juni 1919 då konteramiral Ludwig von Reuter beordrade sänkningen av hela Högsjöflottan. Klassen var en förbättring jämfört med den föregående Kaiser-klassen. En av de främsta förbättringarna var placeringen av huvudartilleriets batteri. Detta möjliggjorde för en bredare eldgivningsvinkel vid en bredsida, eftersom alla 10 kanonerna skulle kunna skjuta på ett stort område. Läs mer … |
Veke 14
[endre wikiteksten]| Utvald nynorskartikkel | nnwiki | nowiki | dawiki | svwiki |
| Utvald bokmålsartikkel | nnwiki | nowiki | dawiki | svwiki |
| Utvald dansk artikkel | nnwiki | nowiki | dawiki | svwiki |
| Utvald svensk artikkel | nnwiki | nowiki | dawiki | svwiki |
Veke 15
[endre wikiteksten]| Utvald nynorskartikkel | nnwiki | nowiki | dawiki | svwiki |
| Utvald bokmålsartikkel | nnwiki | nowiki | dawiki | svwiki |
| Utvald dansk artikkel | nnwiki | nowiki | dawiki | svwiki |
| Utvald svensk artikkel | nnwiki | nowiki | dawiki | svwiki |