Halloween

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk
Eit halloweenkort frå 1904 viser ei jente med halloween-symbolet jack o'lantern og spegel til å spå om den framtidige ektemaken sin.

Halloween er det engelske namnet på allehelgensaftan, natta før allehelgensdag. Halloween har utvikla seg til ei høgtid der ein tek for seg døden og skumle idear i form av utkleding og pynt. Halloween blir som regel feira 31. oktober.[1] Ho er blitt ei viktig feiring særleg i visse engelskspråklege land, som Canada, USA, Storbritannia, Irland og New Zealand, og har til ei viss grad også spreidd seg til andre land.

Barn utkledd som skjelett, med veske til å samla godteri oppi, under halloween i Michigan i 1979.

Til halloween knyter ein ofte skumle eller makabre element, som hekser, attergangarar, skjelett, flaggermus og svarte kattar. Det viktigaste symbolet er blitt jack-o'-lantern, eit graskar med utskore fjes og eit levande lys inni. Det er vanleg å kle seg ut, gjerne som noko skremmande, og halda selskap i samband med halloween. Særleg i USA er det vanleg for små ungar å gå husimellom og be om godteri, ein skikk som også har spreidd seg til andre land. Ein kan også brenna bål, dukka hovud etter eple, vitja skremmande attraksjonar eller sjå skumle filmar.[2]

Helsinga når ein går utkledd og ber om gåver er «trick or treat», på norsk omsett til 'knask eller knep'.[3] Spørsmåla truger med at det kan bli gjort gapstrekar mot folk som ikkje gjev frå seg noko, sjølv om det mange stader er uvanleg å faktisk gjera gapstrekar.

Ordsoge[endre | endre wikiteksten]

Ordet «halloween» opptrer i tittelen til Robert Burns sitt dikt «Halloween» frå 1785.

Ordet «Halloween» eller «Hallowe'en» kan tidfestast skriftleg til rundt 1745.[4] Det er av kristent opphav,[5] og tyder 'allehelgensaftan'.[6] Ordet er avleitt frå det skotske uttrykket for All Hallows' Eve, dagen før allehelgensdag.[7]skotsk er ordet for eve (aftan) even, og samantrekt blir det e'en eller een. Over tid blei (All) Hallow(s) E(v)en forkorta til Hallowe'en. Sjølv om uttrykket All Hallows er funne i gammalengelsk er ikkje All Hallows' Eve stadfesta før rundt 1556.[7][8]

Andre namn på halloween i England er punkie night, snap apple night og nut-cracker night.[9]

Historie[endre | endre wikiteksten]

Høgtida er den første av ei tre dagar lang feiring av helgenar og sjeler, følgd av allehelgensdag (eller helgemesse) og alle sjelers dag.[10] I kyrkjeåret er dette tida då ein kjem i hug dei avdøde, medrekna helgenar og martyrar.[11][12] Det er ei utbreidd oppfatning at mange halloweentradisjonar har opphav i keltiske haustfestar, særlig den gæliske høgtida samhain, med heidenske røter.[13][14][15][16][17] Andre meiner at halloween byrja som ei kristen høgtid utan tilknyting til gamle høgtider som samhain.[18][19][20][21] Ifølge engelsk tradisjon feirar ein halloween om kvelden den 31. oktober, dagen før 1. november, som helgemessa er lagd fast til. Helgemesse, og dermed kvelden før henne, er derimot ein bevegeleg heilagdag i den norske kyrkja.

Keltiske tradisjonar[endre | endre wikiteksten]

Irsk halloweenmaske frå tidleg på 1900-talet ved Museum of Country Life.

Moderne halloweenskikkar er rekna for å ha blitt påverka av keltiske folketradisjonar, som i nokre høve kan ha hatt heidenske røter.[22] Historikaren Nicholas Rogers nemner at medan ein del folkeminneforskarar har knytt høgtida til dei romerske festivalane for Pomona, gudinna for frukter og frø, eller parentalia, festivalen for dei avdøde forfedrane, er han meir typisk knytt til den keltiske høgtida samhain, som er avleidd for de gammalirske for 'sommarslutt'.[23]

Samhain var den første og viktigaste av fire kvartaldagane i den gæliske kalenderen i mellomalderen, og blei markert på Irland, Skottland og Isle of Man.[24][25] For keltarane byrja dagen ved solnedgang, slik at høgtida opphavleg byrja kvelden før 7. november i moderne kalendrar (halvvegs mellom haustjamdøgn og vintersolkverv).[26] Samhain og walisisk calan gaeaf er nemnde i noko av den eldste irske og walisiske litteraturen. Namna har blitt brukte av historikarar for å visa til keltiske halloweenskikkar opp til 1800-talet,[27] og er framleis dei gæliske og walisiske namna for halloween.

Snap-Apple Night, måla av Daniel Maclise i 1833, viser folk som fester og speler spådomsspel under halloween på Irland.

Samhain/Calan Gaeaf markerte slutten på innhaustinga og byrjinga på vinteren eller den «mørke halvdelen» av året.[28][29] På same måte som beltane/calan mai var det ei overgangstid der grensa mellom denne verda og den andre blei tynnare. Dette tydde at dei overjordiske (Aos Sí) lettare kunne koma inn i denne verda og var meir aktive.[30][31] Trua på at sjelene til dei døde vende heim denne eine natta i året og måtte blidgjerast ser ut til å ha gammalt opphav og går att i mange kulturar over heile verda.[32] Under samhain rekna ein med at ein måtte blidgjera Aos Sí for å sikra at folk og dyr overlevde vinteren. Ein ofra mat og drikke, eller delar av avlinga, utandørs for dei.[33][34][35] Sjelene til dei døde skulle også vitja heimane sine på leit etter gjestfriheit under høgtida.[36] Ein kunne dekkja opp til dei ved middagsbordet eller ved peisen for å ønska dei velkomen.[37]

I heile Irland og Storbritannia fanst det heimslege skikkar av ritual og leikar ein kunne bruka til å spå om framtida si, særleg når det gjaldt død og ekteskap.[38] Eple og nøtter blei ofte brukt i desse spådomsrituala. Dei omfatta eplehenting, nøttesteiking, spegelkikking, helling av bly eller eggekvite i vatn, draumetolking og liknande.[39] Ein tende særskilde bål som det var knytte ulike ritual til. Flammane, røyken og oska var rekna for å ha særskild vernande og reinskande kraft, og blei også brukt til å spå med.[28] Nokre stader tende ein faklar med båla og bar dei med sola rundt heimar og åkrar for å verna dei.[27]

Tradisjonell irsk halloween-lanterne av ei utskoren kålrot ved Museum of Country Life på Irland.

Frå 1500-talet, om ikkje før,[40] omfatta høgtida vitjeskikkar i Irland, Skottland, Man og Wales.[41] Då gjekk utkledde folk frå hus til hus og framført som regel vers eller songar i bytte mot mat. Skikken kan ha opphav i å framstilla Aos Sí, eller sjelene til dei døde, med gåver tekne imot på deira vegner som eit vern mot makta deira.[42] I Skottland gjekk ungdommar frå hus til hus med masker, måla eller sverta fjest, og truga ofte med å gjera peik om dei ikkje var velkomne.[41] Andre stader i Europa kunne ein ha liknande skikkar knytte til andre årstidsfeiringar, som jul.

Ofte kunne vitjarane bruka uthola grønsaker som lanterner, ofte med utskorne groteske fjes.[41] Desse var vanlege i delar av Irland og Dei skotske høglanda til 1800-talet.[41] Dei var også kjende frå Somerset i England, der ein feira Punkie Night. På 1900-talet spreidde dei seg til andre delar av England og blei kjende som jack-o'-lanterns.[41]

Kristen påverknad[endre | endre wikiteksten]

Ein reknar også med at halloweenskikkar er blitt påverka av kristen lære og praksis.[43] Sidan oldkyrkja[44] har kristne markert viktige høgtider (som påske, jul og pinse) med vigilier kvelden før. Dette gjaldt også allehelgensdag.[45] På dei tre dagane allehelgensaftan, allehelgensdag og allesjelersdag kunne ein be for sjelene til alle dei avdøde. Det blei nødvendig med ein felles dag for helgenar etterkvart som det blei fleire av dei, særleg etter kristenforfølgingane under keisar Diokletian.[46] Fleire kyrkjer heldt minnedagar for alle helgenar på ulike datoar, som regel om våren.[47] I 609 ominnvigde pave Bonifatius IV Pantheon i Roma til «Maria og alle martyrane» den 13. mai. Dette var same dato som lemuria, ei romersk høgtid for dei døde, og den same datoen ein minna alle helgenane i Edessa på tida til Efrem syraren.[46]

Feiringa kring allehelgensdagen i den vestlege kyrkja kan førast tilbake til pave Gregor III (731–741), som fekk bygd eit oratorium i den gamle Peterskyrkja for relikviane til apostlane og alle helgenane, martyrane og vedkjennarane[48][49] I 835 blei allehelgensdag offisielt flytta til 1. november, same dato som samhain, under pave Gregor IV.[50] Det finst teoriar om at dette var knytt til keltisk påverknad, medan det i andre skal vera ein germansk ide.[50] Både germanske og keltiske folk skal ha minna dei avdøde ved byrjinga av vinteren.[51] Dei kan ha rekna dette som den mest passande tida, knytt til at naturen «døydde» av.[50][51] Ei anna grunngjeving for endringa var at ho hadde praktiske årsaker, som at Roma ikkje kunne ta imot det store talet pillgrimar som kom dit om sommaren, og kanskje også av helsemessige grunnar knytt til såkalla romersk feber, eller malaria, som ein kunne pådra seg i området sommarstid.[52]

På halloween kan kristne i nokre delar av verda vitja kyrkjegardar for å be og leggja blomar og lys på gravene til dei avdøde.[53] Det øvste bildet viser kristne i Bangladesh som tenner lys ved gravsteinen til ein slektning, medan det nedste viserkristne i Sverige som ber og tenner lys ved ein stor kross i kyrkjegarden.

Ved slutten av 1100-talet var dagen blitt ei obligatorisk høgtid, og omfatta skikkar som å ringa med kyrkjeklokker for sjeler i skjærselden. Ein utropar kledd i svart kunne også gå gatelangs og ringa med ei bjølle medan han oppfordra kristne om å minnast dei stakkars sjelene.[54] Nokre stader bakte og delte ein ut sjelekaker, soul cakes, for alle døypte sjeler,[55] og skikken med å be om slike er blitt føreslått som eit opphav til trick-or-treating.[56] Skikken går minst tilbake til 1400-talet,[57] og var utbreidd i delar av England, Flandern, Tyskland og Austerrike.[32] Grupper av fattige, ofte barn, gjekk frå hus til hus under allehelgenstida og tok imot sjelekaker i bytte mot å be for dei døde, særleg for avdøde vener og slektningar av gjevarane.[57][58][59] Ein kunne også gje sjelekaker til sjelene sjølv å eta,[32] eller sjele-vitjarane kunne opptre på vegner av dei.[60] Som med hot cross buns frå fastetida blei sjelekaker ofte merka med ein kross som indikerte at dei var laga for å vera almisser.[61] Shakespeare nemner skikken i komedien sin The Two Gentlemen of Verona (1593).[62]

Skikken med å kle seg ut til denne høgtida kan førast tilbake til Frankrike på 1300- eller 1400-talet, der ein kunne framstilla dødsdansen (Dance Macabre) med folk frå alle stender på allesjelersdag.[63] På Kontinentet, særleg i Frankrike, var det ei utbreidd tru at døde reiste seg frå kyrkjegardane på allehelgensaftan og heldt ein vill dans. Dette er eit motiv som går igjen i kyrkjekunst.[64] Danse macabre kunne også framstillast ved landsbyførestillingar og ved maskespel, der deltakarar kledde seg ut som lik av folk frå ulike samfunnslag, og dette er ein mogleg forløpar for moderne utkledingsskikkar i samband med halloween.[65][66][67][68] Kyrkjer som ikkje hadde heilage relikviar til å stilla ut ved allehelgenstida kunne også erstatta desse med utkledde soknefolk som framstilte martyrar, englar og djevlar.[69][67] Skikken har halde fram til moderne tider blant nokre kristne.[70] Ein kan også knyta bruken av masker i lag med vitjingsskikken med det å gøyma identiteten sin frå sjeler som kunne heimsøka folk på jakt etter hemn.[71]

Lys var også viktige i den kristne høgtida. Ifølgje nokre teoriar skal lyktene laga av uthola grønsaker, jack-o'-lanterns, representera sjelene til dei døde.[72] I mellomalderen kunne ein tenna eld både for å visa veg for sjeler som vende heim til familiane sine, og for å skremma demonar frå å heimsøkja kristenfolk.[73][74] Hushald i Austerrike, England og Irland hadde ofte levande lys i kvart rom, såkalla sjelelys, under høgtida.[75][76][77] Ein kunne også bera lys i prosesjonar, og tenna lys ved graver. Ofte vitjar ein kyrkjegarden etter ein vigilie-gudsteneste allehelgensaftan.[78] I Finland blir slike kyrkjegardar med mange tende lys kalla valomeri, eller 'lyssjøar'.[79]

I delar av Storbritannia blei mange av desse skikkane kritiserte under reformasjonen. Mange protestantar, som nonkonformistar, forkasta ideen om skjærselden som uforeinleg med deira idé om predestinasjon. Utan doktrinen om skjærselden kunne ikkje sjelene vera på veg frå denne staden til himmelen, som katolikkane trudde. I staden var det snakk om vonde ånder som truga dei levande.[76] Andre protestantar heldt på trua om eit mellombels tilvære etter døden, kjend som Hades (Bosom of Abraham),[80] og fortsette å halda på dei gamle skikkane, særleg sjelekakevitjing, lysprosesjonar og ringing med kyrkjeklokker til minne om dei døde.[81][82] På 1800-talet kunne folk på landsbygda i England samla seg på åsar på allehelgensaftan. Ein av dei heldt opp brennande høy på ein høygaffel medan resten knelte rundt i ein sirkel og bad for sjelene til vener og slektningar heilt til elden sløkkte. Dette blei kalla teen'lay.[83] Andre skikkar ein kjenner til var tindle fires i Derbyshire og vakenetter med bål i Hertfordshire der ein bad for dei døde.[84] Aukande popularitet for Guy Fawkes Night (5. november) frå 1605 av gjorde at mange halloween-skikkar blei flytte til denne feiringa i staden. Halloween blei mindre vanleg å feira i det meste av Storbritannia, bortsett frå i Skottland.[85] Der og på Irland hadde dei feira samhain og halloween sidan minst tidleg mellomalder, og kyrkja i Skottland hadde eit meir pragmatisk syn på halloween. Her blei høgtida rekna som ein viktig del av livssyklusen, og fortsette å leva blant folket.[85]

I Frankrike kunne nokre kristne familiar be ved gravene til sine avdøde på allehelgensaftan, og leggja att skåler med mjølk til dei.[75] I Italia kunne ein setja ut eit stort måltid for skrømt etter familiemedlemmer før ein gjekk i kyrkja.[86] I Spania laga ein særskilde bakverk kalla 'beina til dei heilage' (Huesos de Santo) og la dei på graver i kyrkjegarden, ein skikk som har fortsett til våre dagar.[87] I Polen kunne folk be høgt medan dei gjekk gjennom skogen for å gje støtte til dei avdøde sine sjeler.[88]

Mange stader har det vore skikk å halda kjøtfaste denne dagen, og til dømes eta pannekaker eller, i irsk tradisjon, kål- og potetretten colcannon.[89] I tillegg til fasting kan kristne førebu seg på dei komande høgtidsdagane gjennom bøn.[90]

Utvikling i Nord-Amerika[endre | endre wikiteksten]

Vanleg pynt ved halloween er hekser, skjelett, skrømt, gravsteinar og spindelvev.
Halloween-pynta hus i Weatherly i Pennsylvania.

Halloween blei først utbreidd som høgtid i Nord-Amerika etter masseinnvandring frå Skottland og Irland på 1800-talet.[91] Ho blei først berre feira i innvandrarsamfunna deira, men frå midten av 1800-talet blei ho gradvis spreidd til resten av samfunnet. Ved byrjinga av 1900-talet kunne halloween feirast over heile verdsdelen av folk frå alle samfunnsklassar, uavhengig av etnisk og religiøs bakgrunn.[92] I 1910-åra blei det rapportert om fleire barn som vitja folk i utkleding,[93] og skikken blei kjend som trick-or-treating på 1930-talet.[94] Halloween blei også utbreidd i populærkulturen, og frå slutten av 1900-talet kom feiringa tilbake til Europa i amerikanisert form.[95]

Symbol[endre | endre wikiteksten]

Symbol og utstyr for halloween har utvikla seg over tid. Moderne halloweensymbol kjem frå ei rekkje kjelder, som førestillingar knytte til død, overjordiske og den kristne endetida, nasjonale skikkar, verk frå gotisk og skrekk-litteratur og filmar. Ein kan også nytta motiv knytte til haust, vonde krefter og monster.[96] Fargar som ofte er knytte til høgtida er svart, oransje og tidvis også lilla.

Jack-o'-lantern, typisk eit oransje graskar med utskore fjes og lys inni, er eit utbreidd halloweensymbol.[97] Utskorne grønsaklykter blei brukte av vandrarar mellom hus som vern mot vonde ånder. Skikken stammar truleg frå Irland, der ein kunne bruka nepe, kålrot eller fôrbete til å laga lykt.[98][99][100] Graskar var meir vanlege i USA, og er både større og lettare å skjera ut. Etterkvart blei oransje graskar med utskorne fjes og lys inni eit utbreidd halloweensymbol.[101]

Skjelett, bein og liknande kan også brukast som dekorasjon for å minna om døden. Ein skalle og krosslagde bein er eit gammalt døds- eller gravplassymbol som er utbreidd i memento mori og vanitas-framstillingar.[102] Halloween har med sitt liknande tema blitt knytte til desse symbola.[103] Bakveggen i kyrkjer har tradisjonelt ofte framstilt dommedag, der graver opner seg og dei daude reiser seg frå dei, medan ein syner englar i himmelen og djevlar i helvete. Dette er igjen eit tema knytt til den tre dagar lange markeringa.[104]

Markeringa av halloween har også henta inspirasjon frå bøker som Frankenstein og Dracula og klassiske skrekkfilmar som Frankenstein og The Mummy.[105][106] . I tillegg til monster, mumiar og vampyrar er hekser vanlege innslag. Visse dyr knytte til det skumle blir også brukte, som svarte kattar, flaggermus og edderkoppar. Elles kan ein bruka haustsymbol, som graskar, mais og fugleskremsel som dekorasjonar.

Skikkar[endre | endre wikiteksten]

Greenwich Village Halloween Parade på Manhattan.

Gjennom tidene har ulike skikkar med utkleding, opptreden, vitjing og beding om gåver vore knytte til høgtida. Skikken med å be om sjelekaker (engelsk souling) er nemnd tidlegare. På Filippinane er skikken kjend som pangangaluwa, og blir utført av barn på landsbygda som kler seg i kvitt for å representera sjeler. Dei vitjar ulike hus der dei syng i bytte mot bøner og godteri.[2]

Det finst også gamle tradisjonar for å framføra folkelege skodespel eller mumming plays i utkleding i samband med alle kyrkelege høgtider.[107][108][109] I Cheshire i England var tradisjonen særleg knytt til allehelgensaftan, og har vart ved til våre dagar.[110][111]

Trick-or-treat[endre | endre wikiteksten]

Trick-or-treat er ein utbreidd julebukkliknande skikk for barn på halloween. Utkledde barn går frå hus til hus og ber om godteri, eller av og til pengar. Vanlegvis bruker dei helsinga «Trick or treat?», der ordet «trick» er ein meir eller mindre seriøs trugsel om å gjera peik mot huseigarane om dei ikkje gjev frå seg noko godt («treat»).[56]

I Skottland og Irland gjekk utkledde barn tradisjonelt frå hus til hus på halloween og bad om mat eller pengar. Ei nedteikning frå Skottland i 1895 fortel til dømes om maskekledde vitjarar med lykter av uthola neper som fekk kaker, frukt og pengar.[112][113] Skikken er først nedteikna i Nord-Amerika i 1911, då ei avis i Kingston i Ontario i Canada skreiv om barn som gjekk «guising» i nabolaget.[114] Ein annan referanse til rituell tigging på halloween omtaler ein ukjend stad i 1915, medan ein tredje viser til skikken i Chicago i 1920.[115]

Den eldste nedteikninga av helsinga «trick or treat» opptrer 1927, i Blackie Herald frå Blackie i Alberta i Canada.[116] Den første kjende bruken av termen i USA er frå 1934,[117] og den første bruken i eit riksdekkande blad fann stad i 1939.[118] På norsk er helsinga blitt omsett til «knask eller knep», «godteri eller fanteri», «snask eller snusk», «digg eller deng» og «grøss eller godteri».[119] «Knask eller knep» stammar frå ei Donald Duck-omsetjing frå 1990-talet av ei historie av Carl Barks, «Trick or Treat».[3]

Ein variant av trick-or-treating er kjend som «trunk-or-treating» (eller «Halloween tailgating»). Her oppsøker ungar parkerte bilar på parkeringsplassen til ei kyrkje eller ein skule.[87][120] Bagasjeromma til kvar bil er dekorerte med ulike tema,[121] som barnelitteratur, filmar, bibelske motiv eller yrke.[122] Denne nyare skikken blir oppfatta som tryggare enn å oppsøka ulike hus, og gjev eit meir kompakt alternativ til folk som bur grisgrendt.[123][124]

Matleikar og spådommar[endre | endre wikiteksten]

Bilde frå Book of Hallowe'en (1919) som viser ulike halloweenaktivitetar.

Ein tradisjonell leik knytt til halloween er apple bobbing (eller dooking på skotsk), dukking etter eple i vatn.[125] Ein let eple flyta i eit kar med vatn og det er om å gjera å plukka dei opp med tennene. I ein variant kan ein halda ein gaffel i munne og forsøka å driva han inn i eit eple. I ein annan utbreidd leik heng ein opp sirupsdekte scones i hyssing som skal etast utan å bruka hendene. Ein leik som tidlegare var vanleg innebar å henga ein trestav frå taket i hovudhøgd med eit eple i ein ende og eit tend lys i den andre. Ein skulle prøva å fanga eplet med tennene medan staven spann rundt.[126]

Mange tradisjonar knytte til halloween er knytte til spådommar, til dømes om kven ein kjem til å gifta seg med. Ein metode gjekk til dømes ut på å skrella eit eple i ei lang enkeltremse og kasta henne over skuldra. Remsa skulle danna den første bokstaven i namnet til den framtidige partnaren.[127][128] Ein kunne også plassera to nøtter nær elden, ei kalla opp etter den som la dei der og ein etter personen dei likte. Dersom nøttene spratt bort frå elden var det eit dårleg teikn, men om dei steikte utan problem spådde dette om eit godt framtidig samliv.[129][130]

Ein kunne baka ein salta havre-bannock og eta han i tre bitar. Den som åt han skulle så gå til sengs utan å seia noko og utan å drikka noko. Dei skulle så drøyma om at den framtidige partnaren deira gav dei noko å drikka mot tørsten.[131] Ugifte kvinner kunne sitja i eit mørkt rom og kikka i ein spegel. Fjeset til den framtidige ektemannen deira skulle då dukka opp i spegelen.[132] I irsk og skotsk tradisjon kunne ein gøyma ting i mat (som kaker, barmbrack, cranachan, champ eller colcannon) som ein delte ut tilfeldige bitar av. Det ein fann skulle spå om framtida, slik at til dømes ein ring kunne spå om ekteskap eller ein mynt om rikdom.[133]

Fram til 1800-talet brukte ein også halloweenbål til spådommar i delar av Skottland, Wales og Bretagne. Etter at flammane døydde ut kunne ein leggja ein ring av steinar i oska, ein for kvar person. Dersom ein av steinane hadde flytta seg dagen etter blei det sagt at personen han representerte ikkje kom til å leva ut året.[27]

Festar og attraksjonar[endre | endre wikiteksten]

Halloween (1915) av Howard Chandler Christy.

I samband med halloween kan ein halda utkledingsselskap og liknande.[134] Tradisjonelt har ein kledd seg ut til halloween som skumle figurar som monster, vampyrar, skrømt, skjelett, hekser og djevlar.[56] Over tid har ein utvida utvalet til å inkludera mindre mørke figurar som kjendisar, oppdikta figurar, piratar og prinsesser.[134] I Noreg har til dømes HalloVenn blitt innført som eit meir koseleg eller positivt alternativ til halloween.[135][136][137]

Heimsøkte attraksjonar som spøkjelseshus eller andre attraksjonar med overnaturlege eller skremmande tema er utbreidde rundt halloweentida.[138][139] Ein del fundamentalistiske eller evangelisk kristne kan laga helvetehus (Hell house) i staden for heimsøkte hus for å visa det helvetet som følgjer synd.[140]

Eit årleg opptog i Greenwich Village i New York blei starta av dokkeføraren og maskemakaren Ralph Lee i 1974. Det er verdas største halloweenopptog og det einaste store kveldsopptoget i USA, med over 60 000 utkledde deltakarar og to millionar tilskodarar.[141]

Galleri[endre | endre wikiteksten]

Halloween i kulturen[endre | endre wikiteksten]

Ein tidleg litterær omtale av halloween er frå diktet «Hallow-e’en» av den skotske diktaren John Mayne frå 1780, som nemner peik: «What fearfu' pranks ensue!», og dei overnaturlege assosiasjonane til kvelden: «Bogies» (spøkjelse). Diktet påverka Robert Burns sitt «Halloween» frå (1785).[142] Burns nemner også halloween som ei tid då skiljet mellom den verkelege verda og den til dei underjordiske er uklart i sin versjon av «Tam Lin» frå 1792.

Spøkelsesforteljingar og skrekkfilmar er knytte til høgtida. Dei kan visast eller forteljast i samband med halloweenfestar, eller blir sende på fjernsyn i denne tida. Ein kan laga spesialutgåver av TV-seriar med halloween-tema, eller sleppa nye skrekkfilmar i samband med halloween. Utkleding og pynt til halloween hentar ofte inspirasjon frå slike filmar.

Forteljingar som Frankenstein, Dracula og «The Legend of Sleepy Hollow» har gjeve inspirasjon til halloweenmotiv og underhaldning.[143] I Disney si filmatisering av Sleepy Hollow frå 1949 går til dømes mykje av handlinga føre seg under ein halloweenfest, og skrømtet i forteljinga kastar ein flammande jack o'lantern. Handlinga i The Nightmare Before Christmas frå 1993 skildrar ein kollisjon mellom skikkar og figurarar frå halloween og jul.[144]

Mat[endre | endre wikiteksten]

Historisk har ein del kristne halde kjøtfaste på allehelgensaftan. Denne skikken er reflektert i at vegetariske matretter er knytte til høgtida, som eple, nøtter, potetpannekaker og ulike bakverk.[145][146][147][148]

Ettersom høgtida fell like etter eplehausten på den nordlege halvkula kan ein bruka eple til candy eller toffee apple, der eple blir dekte med sirup eller karamell og eventuelt rulla i nøtter. Slike eple var vanlege å gje til ungar som gjekk trick-or-treat, men skikken gjekk kraftig tilbake etter rykte om at nokre individ skulle ha stukke nåler eller barberblad i dei i USA.[149]

Andre typar mat som er knytte til halloween:

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Leeming, David (2005). «Halloween». The Oxford Companion to World Mythology. Oxford University Press. 
  2. 2,0 2,1 Paul Fieldhouse (17. april 2017). Food, Feasts, and Faith: An Encyclopedia of Food Culture in World Religions. ABC-CLIO. s. 256. ISBN 9781610694124. 
  3. 3,0 3,1 «Her er mannen som fant på «knask eller knep»», www.dagsavisen.no (på norsk), henta 13. oktober 2019 
  4. «Online Etymology Dictionary: Halloween». Etymonline.com. Arkivert frå originalen 16. okctober 2013. Henta 13. oktober 2013. 
  5. The A to Z of Anglicanism (Colin Buchanan), Scarecrow Press, p. 8
  6. Luck, Steve (22. oktober 1998). The American Desk Encyclopedia (på engelsk). Oxford University Press. ISBN 978-0195214659. 
  7. 7,0 7,1 The Oxford English Dictionary (2. utg.). Oxford: Oxford Univ. Press. 1989. ISBN 978-0198611868. 
  8. «DOST: Hallow Evin». Dsl.ac.uk. Arkivert frå originalen 29 April 2014. Henta 13. oktober 2013. 
  9. «The origins of Halloween – archive, 31 October 1904». The Guardian (på engelsk). 31. oktober 2017. ISSN 0261-3077. 
  10. «Tudor Hallowtide». National Trust for Places of Historic Interest or Natural Beauty. 2012. Arkivert frå originalen 6. oktober 2014. Hallowtide covers the three days – 31. oktober (All-Hallows Eve or Hallowe'en), 1 November (All Saints) and 2 November (All Souls). 
  11. Hughes, Rebekkah (29. oktober 2014). «Happy Hallowe'en Surrey!» (PDF). The Stag (University of Surrey). s. 1. Arkivert frå originalen (PDF) 19. november 2015. Henta 31. oktober 2015. Halloween or Hallowe'en, is the yearly celebration on October 31st that signifies the first day of Allhallowtide, being the time to remember the dead, including martyrs, saints and all faithful departed Christians. 
  12. Don't Know Much About Mythology: Everything You Need to Know About the Greatest Stories in Human History but Never Learned (Davis), HarperCollins, p. 231
  13. Merriam-Webster's Encyclopædia of World Religions. Merriam-Webster. 1999. ISBN 978-0877790440. Henta 31. oktober 2011. Halloween, also called All Hallows' Eve, holy or hallowed evening observed on October 31, the eve of All Saints' Day. The Irish pre-Christian observances influenced the Christian festival of All Hallows' Eve, celebrated on the same date. 
  14. Roberts, Brian K. (1987). The Making of the English Village: A Study in Historical Geography. Longman Scientific & Technical. ISBN 978-0582301436. Henta 14 December 2015. Time out of time', when the barriers between this world and the next were down, the dead returned from the grave, and gods and strangers from the underworld walked abroad was a twice- yearly reality, on dates Christianised as All Hallows' Eve and All Hallows' Day. 
  15. Smith, Bonnie G. (2004). Women's History in Global Perspective. University of Illinois Press. s. 66. ISBN 978-0252029318. Henta 14 December 2015. The pre-Christian observance obviously influenced the Christian celebration of All Hallows' Eve, just as the Taoist festival affected the newer Buddhist Ullambana festival. Although the Christian version of All Saints' and All Souls' Days came to emphasize prayers for the dead, visits to graves, and the role of the living assuring the safe passage to heaven of their departed loved ones, older notions never disappeared. 
  16. Nicholas Rogers (2002). Halloween: From Pagan Ritual to Party Night. Oxford University Press. ISBN 978-0195168969. Henta 31. oktober 2011. Halloween and the Day of the Dead share a common origin in the Christian commemoration of the dead on All Saints' and All Souls' Day. But both are thought to embody strong pre-Christian beliefs. In the case of Halloween, the Celtic celebration of Samhain is critical to its pagan legacy, a claim that has been foregrounded in recent years by both new-age enthusiasts and the evangelical Right. 
  17. Austrian information. 1965. Henta 31. oktober 2011. The feasts of Hallowe'en, or All Hallows Eve and the devotions to the dead on All Saints' and All Souls' Day are both mixtures of old Celtic, Druid and other pagan customs intertwined with Christian practice. 
  18. Moser, Stefan (29. oktober 2010). «Kein 'Trick or Treat' bei Salzburgs Kelten» (på tysk). Salzburger Nachrichten. Arkivert frå originalen 17 March 2014. Henta 11 August 2017. Die Kelten haben gar nichts mit Halloween zu tun", entkräftet Stefan Moser, Direktor des Keltenmuseums Hallein, einen weit verbreiteten Mythos. Moser sieht die Ursprünge von Halloween insgesamt in einem christlichen Brauch, nicht in einem keltischen. 
  19. Döring, Alois; Bolinius, Erich (31. oktober 2006), Samhain – Halloween – Allerheiligen (på tysk), FDP Emden, Die lückenhaften religionsgeschichtlichen Überlieferungen, die auf die Neuzeit begrenzte historische Dimension der Halloween-Kultausprägung, vor allem auch die Halloween-Metaphorik legen nahe, daß wir umdenken müssen: Halloween geht nicht auf das heidnische Samhain zurück, sondern steht in Bezug zum christlichen Totengedenkfest Allerheiligen/ Allerseelen. 
  20. Hörandner, Editha (2005). Halloween in der Steiermark und anderswo (på tysk). LIT Verlag Münster. s. 8, 12, 30. ISBN 978-3825888893. Der Wunsch nach einer Tradition, deren Anfänge sich in grauer Vorzeit verlieren, ist bei Dachleuten wie laien gleichmäßig verbreitet. ... Abgesehen von Irrtümern wie die Herleitung des Fests in ungebrochener Tradition ("seit 2000 Jahren") ist eine mangelnde vertrautheit mit der heimischen Folklore festzustellen. Allerheiligen war lange vor der Halloween invasion ein wichtiger Brauchtermin und ist das ncoh heute. ... So wie viele heimische Bräuche generell als fruchtbarkeitsbringend und dämonenaustreibend interpretiert werden, was trottz aller Aufklärungsarbeit nicht auszurotten ist, begegnet uns Halloween als ...heidnisches Fest. Aber es wird nicht als solches inszeniert. 
  21. Döring, Dr. Volkskundler Alois (2011). «Süßes, Saures – olle Kamellen? Ist Halloween schon wieder out?» (på tysk). Westdeutscher Rundfunk. Arkivert frå originalen 14 June 2011. Henta 12. november 2015. Dr. Alois Döring ist wissenschaftlicher Referent für Volkskunde beim LVR-Institut für Landeskunde und Regionalgeschichte Bonn. Er schrieb zahlreiche Bücher über Bräuche im Rheinland, darunter das Nachschlagewerk "Rheinische Bräuche durch das Jahr". Darin widerspricht Döring der These, Halloween sei ursprünglich ein keltisch-heidnisches Totenfest. Vielmehr stamme Halloween von den britischen Inseln, der Begriff leite sich ab von "All Hallows eve", Abend vor Allerheiligen. Irische Einwanderer hätten das Fest nach Amerika gebracht, so Döring, von wo aus es als "amerikanischer" Brauch nach Europa zurückkehrte. 
  22. Anglo-Saxon Spirituality: Selected Writings (Robert Boenig), Paulist Press, p. 7
  23. Rogers, Nicholas (2002). Samhain and the Celtic Origins of Halloween. Halloween: From Pagan Ritual to Party Night. New York: Oxford University Press. s. 11–21. ISBN 0195168968. «some folklorists have detected its origins in the Roman feast of Pomona, the goddess of fruits and seeds, or in the festival of the dead called Parentalia, it is more typically linked to the Celtic festival of Samhain, which comes from the Old Irish for 'summer's end'.» 
  24. A Pocket Guide To Superstitions of the British Isles (Publisher: Penguin Books Ltd; Reprint edition: 4. november 2004) ISBN 0140515496
  25. All Hallows' Eve Arkivert 3 November 2011 ved Wayback Machine. BBC. Henta 31. oktober 2011.
  26. Ó hÓgáin, Dáithí. Myth, Legend & Romance: An encyclopaedia of the Irish folk tradition. Prentice Hall Press, 1991. s. 402
  27. 27,0 27,1 27,2 Hutton, Ronald. The Stations of the Sun: A History of the Ritual Year in Britain. Oxford University Press, 1996. s. 365–369
  28. 28,0 28,1 Monaghan, Patricia. The Encyclopedia of Celtic Mythology and Folklore. Infobase Publishing, 2004. s. 407
  29. Hutton, s. 361
  30. Monaghan, s. 41
  31. O'Halpin, Andy. Ireland: An Oxford Archaeological Guide. Oxford University Press, 2006. s. 236
  32. 32,0 32,1 32,2 Miles, Clement A. (1912). Christmas in Ritual and Tradition. Chapter 7: All Hallow Tide to Martinmas Arkivert 4. november 2013 ved Wayback Machine..
  33. Danaher, Kevin (1972). The Year in Ireland: Irish Calendar Customs. s. 200
  34. Evans-Wentz, Walter (1911). The Fairy-Faith in Celtic Countries. s. 44.
  35. McNeill, F. Marian (1961). The Silver Bough, Volume 3. s. 34.
  36. "Halloween". Britannica Concise Encyclopedia. Chicago: Encyclopædia Britannica, 2009. Credo Reference. Web. 21 September 2012.
  37. McNeill, The Silver Bough, Volume 3, s. 11–46
  38. Hutton, s. 380
  39. Danaher, Kevin. «Irish Folk Tradition and the Celtic Calendar». I The Celtic Consciousness, red. Robert O'Driscoll. New York: Braziller, 1981. pp. 218–227
  40. McNeill, F. Marian. Hallowe'en: its origin, rites and ceremonies in the Scottish tradition. Albyn Press, 1970. s. 29–31
  41. 41,0 41,1 41,2 41,3 41,4 Hutton, s. 379–383
  42. Hole, Christina. British Folk Customs. Hutchinson, 1976. s. 91
  43. Beth Allison Barr (28. oktober 2016). «Guess what? Halloween is more Christian than Pagan - The Washington Post». The Washington Post. Henta 31. oktober 2018. It is the medieval Christian festivals of All Saints' and All Souls' that provide our firmest foundation for Halloween. From emphasizing dead souls (both good and evil), to decorating skeletons, lighting candles for processions, building bonfires to ward off evil spirits, organizing community feasts, and even encouraging carnival practices like costumes, the medieval and early modern traditions of "Hallowtide" fit well with our modern holiday. 
  44. New Proclamation Commentary on Feasts, Holy Days, and Other Celebrations (Bill Doggett, Gordon W. Lathrop), Fortress Press, s. 92
  45. Hallowe'en, A Christian Name with Blended Christian & Folk Traditions (Thomas L. Weitzel), Evangelical Lutheran Church in America
  46. 46,0 46,1 Saunders, William. «All Saints and All Souls». catholiceducation.org. Arkivert frå originalen 18. september 2016. Henta 19. september 2016. 
  47. Holy Women, Holy Men: Celebrating the Saints. Church Publishing, Inc. 2010. s. 662. ISBN 978-0898696783. 
  48. Tekst frå Encyclopædia Britannica si 11. utgåve, eit leksikon som i dag er offentleg eigedom.
  49. "All Saints' Day", The Oxford Dictionary of the Christian Church, 3. utg., red. E. A. Livingstone (Oxford: Oxford University Press, 1997), 41–42; The New Catholic Encyclopedia, eo.loc.
  50. 50,0 50,1 50,2 Hutton, s. 364
  51. 51,0 51,1 MacCulloch, John Arnott (1911). The Religion of the Ancient Celts. Chapter 10: The Cult of the Dead Arkivert 29 October 2015 ved Wayback Machine..
  52. Butler's Saint for the Day (Paul Burns), Liturgical Press, s. 516
  53. Arising from Bondage: A History of the Indo-Caribbean People (Ron Ramdin), New York University Press, s. 241
  54. The World Review – Volume 4, University of Minnesota, p. 255
  55. Rogers, Nicholas (2001). Halloween: From Pagan Ritual to Party Night. Oxford University Press. s. 28–30. ISBN 978-0195146912. 
  56. 56,0 56,1 56,2 «Halloween». Encyclopædia Britannica. Arkivert frå originalen 30. oktober 2012. Henta 25. oktober 2012. 
  57. 57,0 57,1 Hutton, s. 374–375
  58. Mary Mapes Dodge, red. (1883). St. Nicholas Magazine. Scribner & Company. s. 93. 'Soul-cakes,' which the rich gave to the poor at the Halloween season, in return for which the recipients prayed for the souls of the givers and their friends. And this custom became so favored in popular esteem that, for a long time, it was a regular observance in the country towns of England for small companies to go from parish to parish, begging soul-cakes by singing under the windows some such verse as this: 'Soul, souls, for a soul-cake; Pray you good mistress, a soul-cake!' 
  59. DeMello, Margo (2012). A Cultural Encyclopedia of the Human Face. ABC-CLIO. s. 167. ISBN 978-1598846171. Trick-or-treating began as souling an English and Irish tradition in which the poor, wearing masks, would go door to door and beg for soul cakes in exchange for people's dead relatives. 
  60. Cleene, Marcel. Compendium of Symbolic and Ritual Plants in Europe. Man & Culture, 2002. s. 108. Quote: "Soul cakes were small cakes baked as food for the deceased or offered for the salvation of their souls. They were therefore offered at funerals and feasts of the dead, laid on graves, or given to the poor as representatives of the dead. The baking of these soul cakes is a universal practice".
  61. Levene, Alysa (15. mars 2016). Cake: A Slice of History (på engelsk). Pegasus Books. s. 44. ISBN 978-1681771083. Like the perennial favourites, hot cross buns; they were often marked with a cross to indicate that they were baked as alms. 
  62. The Two Gentlemen of Verona Act 2, Scene 1.
  63. «Halloween – en kristen fest?», Den katolske kirke (på norsk), henta 16. oktober 2019 
  64. Descriptive Analyses of Piano Works; For the Use of Teachers, Players, and Music Clubs (Edward Baxter Perry), Theodore Presser Company, s. 276
  65. Pulliam, June; Fonseca, Anthony J. (26 September 2016). Ghosts in Popular Culture and Legend (på engelsk). ABC-CLIO. s. 145. ISBN 978-1440834912. Since the 16th century, costumes have become a central part of Halloween traditions. Perhaps the most common traditional Halloween costume is that of the ghost. This is likely because ... when Halloween customs began to be influenced by Catholicism, the incorporation of the themes of All Hallows' and All Souls' Day would have emphasized visitations from the spirit world over the motifs of spirites and fairies. ... The baking and sharing of souls cakes was introduced around the 15th century: in some cultures, the poor would go door to door to collect them in exchange for praying for the dead (a practice called souling), often carrying lanterns made of hollowed-out turnips. Around the 16th century, the practice of going house to house in disguise (a practice called guising) to ask for food began and was often accompanied by recitation of traditional verses (a practice called mumming). Wearing costumes, another tradition, has many possible explanations, such as it was done to confuse the spirits or souls who visited the earth or who rose from local graveyards to engage in what was called a Danse Macabre, basically a large party among the dead. 
  66. Books & Culture: A Christian Review. Christianity Today. 1999. s. 12. Arkivert frå originalen 23 April 2016. Sometimes enacted as at village pageants, the danse macabre was also performed as court masques, the courtiers dressing up as corpses from various strata of society...both the name and the observance began liturgically as All Hallows' Eve. 
  67. 67,0 67,1 Morrow, Ed (2001). The Halloween Handbook (på engelsk). Kensington Publishing Corporation. s. 19. ISBN 978-0806522272. Another contributor to the custom of dressing up at Halloween was the old Irish practice of marking All Hallows' Day with religious pageants that recounted biblical events. These were common during the Middle Ages all across Europe. The featured players dressed as saints and angels, but there were also plenty of roles for demons who had more fun, capering, acting devilish, and playing to the crows. The pageant began inside the church, then moved by procession to the churchyard, where it continued long into the night. 
  68. Hörandner, Editha (2005). Halloween in der Steiermark und anderswo. LIT Verlag Münster. s. 99. ISBN 978-3825888893. On the other hand the postmodern phenomenon of "antifashion" is also to be found in some Halloween costumes. Black and orange are a 'must' with many costumes. Halloween – like the medieval danse macabre – is closely connected with superstitions and it might be a way of dealing with death in a playful way. 
  69. Bannatyne, Lesley (31 August 1998). Halloween (på engelsk). Pelican Publishing Company. s. 19. ISBN 978-1455605538. Villagers were also encouraged to masquerade on this day, not to frighten unwelcome spirits, but to honor Christian saints. Poor churches could not afford genuine relics and instead had processions in which parishioners dressed as saints, angels and devils. It served the new church by giving an acceptable Christian basis to the custom of dressing up on Halloween. 
  70. "Eve of All Saints", Using Common Worship: Times and Seasons – All Saints to Candlemas (David Kennedy), Church House Publishing, s. 42
  71. Prince Sorie Conteh (2009). Traditionalists, Muslims, and Christians in Africa: Interreligious Encounters and Dialogue. Cambria Press. ISBN 978-1604975963. Arkivert frå originalen 31. oktober 2017. Henta 31. oktober 2011. 
  72. Rogers, s. 57
  73. Carter, Albert Howard; Petro, Jane Arbuckle (1998). Rising from the Flames: The Experience of the Severely Burned (på engelsk). University of Pennsylvania Press. s. 100. ISBN 978-0812215175. Halloween, incorporated into the Christian year as the eve of All Saints Day, marked the return of the souls of the departed and the release of devils who could move freely on that night. Fires lit on that night served to prevent the influence of such spirits and to provide omens for the future. Modern children go from house to house at Halloween with flashlights powered by electric batteries, while jack o'lanterns (perhaps with an actual candle, but often with a lightbulb) glow from windows and porches. 
  74. The Catholic World, Vol. 138: A Monthly Magazine of General Literature and Science (på engelsk) 138. Paulist Press. 1934. And even then, the educated folk of the districts concerned, declared that these fires were a relic of papistical days, when they were lit at night to guide the poor souls back to earth. 
  75. 75,0 75,1 Think, Volume 20, International Business Machines Corp., s. 15
  76. 76,0 76,1 Santino, s. 95
  77. Encyclopedia of Observances, Holidays and Celebrations, MobileReference
  78. «Vigil of All Saints». Catholic News Agency. 31. oktober 2012. Arkivert frå originalen 24 May 2013. Henta 1 November 2011. The Vigil is based on the monastic office of Vigils (or Matins), when the monks would arise in the middle of the night to pray. On major feast days, they would have an extended service of readings (scriptural, patristic, and from lives of the saints) in addition to chanting the psalms. This all would be done in the dark, of course, and was an opportunity to listen carefully to the Word of God as well as the words of the Church Fathers and great saints. The Vigil of All Saints is an adaptation of this ancient practice, using the canonical office of Compline at the end. 
  79. Teens in Finland (Jason Skog), Capstone, s. 61
  80. The Episcopal Church, its teaching and worship (Latta Griswold), E.S. Gorham, p. 110
  81. Rogers, Nicholas (2002). Halloween: From Pagan Ritual to Party Night, s. 22, 27. New York: Oxford Univ. Press. ISBN 0-19-516896-8.
  82. Mosteller, Angie (2. juli 2014). Christian Origins of Halloween. Rose Publishing. ISBN 978-1596365353. In Protestant regions souling remained an important occasion for soliciting food and money from rich neighbors in preparation for the coming cold and dark months. 
  83. Hutton, Ronald (15. februar 2001). Stations of the Sun: A History of the Ritual Year in Britain (på engelsk). Oxford University Press. s. 369, 373. ISBN 978-0191578427. Fires were indeed lit in England on All Saints' Day, notably in Lancashire, and may well ultimately have descended from the same rites, but were essentially party of a Christian ceremony ... families still assembled at the midnight before All Saints' Day in the early nineteenth century. Each did so on a hill near its homestead, one person holding a large bunch of burning straw on the end of a fork. The rest in a circle around and prayed for the souls of relatives and friends until the flames burned out. The author who recorded this custom added that it gradually died out in the latter part of the century, but that before it had been very common and at nearby Whittingham such fires could be seen all around the horizon at Hallowe'en. He went on to say that the name 'Purgatory Field', found across northern Lancashire, testified to an even wider distribution, and that the rite itself was called 'Teen'lay'. 
  84. O'Donnell, Hugh and Foley, Malcolm (2008). "Treat or Trick? Halloween in a Globalising World". p. 35. Cambridge Scholars Publishing
  85. 85,0 85,1 Rogers, Nicholas (2002). Halloween: From Pagan Ritual to Party Night, pp. 37–38. New York: Oxford Univ. Press. ISBN 0195168968.
  86. Trick or Treat: A History of Halloween (Lisa Morton), Reaktion Books, s. 129
  87. 87,0 87,1 The Halloween Encyclopedia (Lisa Morton), McFarland, s. 9
  88. Bannatyne, Lesley Pratt (1. august 1998). Halloween: An American Holiday, an American History. Pelican Publishing. s. 12. ISBN 978-1565543461. Arkivert frå originalen 31. oktober 2017. Henta 1. november 2012. Polish Catholics taught their children to pray out loud as they walked through the woods so that the souls of the dead could hear them and be comforted. Priests in tiny Spanish villages still ring their church bells to remind parishioners to honor the dead on All Hallows Eve. 
  89. Feasting and Fasting: Canada's Heritage Celebrations (Dorothy Duncan), Dundurn, s. 249
  90. «BBC – Religions – Christianity: All Hallows' Eve». British Broadcasting Corporation (BBC). 2010. Arkivert frå originalen 3. november 2011. Henta 1. november 2011. It is widely believed that many Hallowe'en traditions have evolved from an ancient Celtic festival called Samhain which was Christianised by the early Church.... All Hallows' Eve falls on 31st October each year, and is the day before All Hallows' Day, also known as All Saints' Day in the Christian calendar. The Church traditionally held a vigil on All Hallows' Eve when worshippers would prepare themselves with prayers and fasting prior to the feast day itself. The name derives from the Old English 'hallowed' meaning holy or sanctified and is now usually contracted to the more familiar word Hallowe'en. ...However, there are supporters of the view that Hallowe'en, as the eve of All Saints' Day, originated entirely independently of Samhain ... 
  91. Rogers, Nicholas (2002). Halloween: From Pagan Ritual to Party Night, pp. 49–50. New York: Oxford Univ. Press. ISBN 0195168968.
  92. Rogers, Nicholas (2002). Halloween: From Pagan Ritual to Party Night, s. 74. New York: Oxford Univ. Press. ISBN 0195168968.
  93. Theo. E. Wright, "A Halloween Story", St. Nicholas, October 1915, s. 1144. Mae McGuire Telford, "What Shall We Do Halloween?" Ladies Home Journal, October 1920, s. 135.
  94. Moss, Doris Hudson. "A Victim of the Window-Soaping Brigade?" The American Home, November 1939, s. 48.
  95. Simpson, Jacqueline; Steve Roud (2003). «Halloween». A Dictionary of English Folklore. Oxford University Press. 
  96. Simpson, Jacqueline "All Saints' Day" in Encyclopedia of Death and Dying, Howarth, G. and Leeman, O. (2001)London Routledge ISBN 0415188253, s. 14 "Halloween is closely associated in folklore with death and the supernatural".
  97. «Turnip battles with pumpkin for Hallowe'en». BBC. 28. oktober 2005. Henta 23. september 2007. 
  98. The Oxford Companion to American Food and Drink. Oxford University Press. 2007. s. 269. Henta 17. februar 2011. 
  99. «Pumpkins Passions». BBC. 31. oktober 2005. Henta 19. oktober 2006. 
  100. Hutton, Ronald (1996). The Stations of the Sun: A History of the Ritual Year in Britain. Oxford University Press. s. 382–383. 
  101. «Turnip battles with pumpkin for Hallowe'en». BBC. 28. oktober 2005. Henta 23. september 2007. 
  102. A Handbook of Symbols in Christian Art (Gertrude Grace Sill), Simon and Schuster, s. 64
  103. In flagrante collecto (Marilynn Gelfman Karp), Abrams, s. 299
  104. School Year, Church Year (Peter Mazar), Liturgy Training Publications, s. 115
  105. The Rhetoric of Vision: Essays on Charles Williams (Charles Adolph Huttar, Peter J. Schakel), Bucknell University Press, s. 155
  106. Rogers, Nicholas (2002). "Halloween Goes to Hollywood". Halloween: From Pagan Ritual to Party Night, s. 103–124. New York: Oxford University Press. ISBN 0195168968.
  107. Folklore: An Encyclopedia of Beliefs, Customs, Tales, Music, and Art, Volume 1 (Thomas Green), ABC-CLIO s. 566
  108. Interacting communities: studies on some aspects of migration and urban ethnology (Zsuzsa Szarvas), Hungarian Ethnographic Society, s. 314
  109. «Mumming Play». Encyclopædia Britannica. 13. april 2017. 
  110. «Old traditional customs – Soul Caking», Winsford History Society (på engelsk), 12. november 2014, henta 18. oktober 2019 
  111. «Know Your Cheshire: Antrobus Soul Cakers», So Cheshire (på engelsk), 4. november 2018, henta 18. oktober 2019 
  112. Leslie, Frank (5. februar 2009). Frank Leslie's popular monthly, Volume 40, November 1895, s. 540-543. Arkivert frå originalen 11 May 2011. Henta 23. oktober 2011. 
  113. «Definition of "guising"». Collins English Dictionary. (in Scotland and N England) the practice or custom of disguising oneself in fancy dress, often with a mask, and visiting people's houses, esp at Halloween 
  114. Rogers, Nicholas. (2002) "Coming Over:Halloween in North America". Halloween: From Pagan Ritual to Party Night. s. 76. Oxford University Press, 2002, ISBN 0195146913
  115. Theo. E. Wright, "A Halloween Story", St. Nicholas, October 1915, s. 1144. Mae McGuire Telford, "What Shall We Do Halloween?" Ladies Home Journal, October 1920, s. 135.
  116. «'Trick or Treat' Is Demand», Herald (Lethbridge, Alberta), 4. november 1927, s. 5, dateline Blackie, Alberta, 3. november
  117. «Halloween Pranks Keep Police on Hop», Oregon Journal (Portland, Oregon), 1. november 1934; og «The Gangsters of Tomorrow», The Helena Independent (Helena, Montana), 2. november 1934, s. 4. Chicago Tribune nemner også tigging frå dør til dør i Aurora i Illinois på halloween 1934, men bruker ikkje termen «trick-or-treating». «Front Views and Profiles» (spalte), Chicago Tribune, 3. november 1934, s. 17.
  118. Moss, Doris Hudson. «A Victim of the Window-Soaping Brigade?» The American Home, November 1939, s. 48.
  119. «Halloween», Språkrådet (på norsk), henta 18. oktober 2019 
  120. Bluff Park (Heather Jones Skaggs), Arcadia Publishing, s. 117
  121. «Trunk-or-Treat», The Chicago Tribune
  122. Suggested Themes for "Trunks" for Trunk or Treat (Dail R. Faircloth), First Baptist Church of Royal Palm Beach
  123. «Trunk or Treat focuses on fun, children's safety», Desert Valley Times
  124. «Trunk or Treat! Halloween Tailgating Grows» (Fernanda Santos), The New York Times
  125. "Apple dookers make record attempt" Arkivert 28 May 2012 ved Wayback Machine., BBC News, 2 October 2008
  126. Danaher, Kevin. The Year in Ireland: Irish Calendar Customs. Mercier Press, 1972. pp. 202–205
  127. Danaher (1972), s. 223
  128. McNeill, F. Marian (1961, 1990) The Silver Bough, Volume III. William MacLellan, Glasgow ISBN 0948474041 s. 11–46
  129. Danaher (1972), s. 219
  130. McNeill (1961), The Silver Bough, Volume III,s. 33–34
  131. McNeill (1961), The Silver Bough, Volume III, s. 34
  132. Hollister, Helen (1917). «Halloween Frolics». Parlor Games for the Wise and Otherwise. Philadelphia: Penn Publishing Company. s. 98. Arkivert frå originalen 8. desember 2015. 
  133. McNeill (1961), The Silver Bough Volume III, s. 34
  134. 134,0 134,1 Knask eller knep? – Telemarkshistorier (på bokmål), henta 18. oktober 2019 
  135. «Heller Halloween enn HalloVenn», bladet.no (på bokmål), 30. oktober 2018, henta 20. oktober 2019 
  136. Bjørhovde, Hilde, «HalloVenn istedenfor halloween», Aftenposten (på bokmål), henta 20. oktober 2019 
  137. «En dårlig HalloVenn», www.verdidebatt.no (på norsk), henta 20. oktober 2019 
  138. Warner, Adam (27. oktober 2014). «The History of Haunted Houses: A Fight for Frights as Tastes Change». NBC Bay Area. Arkivert frå originalen 27. oktober 2014. Henta 21. juli 2017. 
  139. McKendry, Bekah (March 2014). «The History of Haunted Houses!». America Haunts. Arkivert frå originalen 8 March 2014. Henta 21. juli 2014. 
  140. Suarez, Essdras (29. oktober 2007). «Some Christians use 'Hell Houses' to reach out on Halloween». USA Today. Henta 7. november 2015. While some Christians aren't certain what to make of Halloween – unsure whether to embrace or ignore all the goblins and ghoulishness – some evangelical churches use Oct. 31 as a day to evangelize. ...Some use trick-or-treating as an evangelistic opportunity, giving out Bible tracts with candy. 
  141. Village Halloween Parade. «History of the Parade». Arkivert frå originalen 27. juli 2014. Henta 19. september 2014. 
  142. Thomas Crawford Burns: a study of the poems and songs Arkivert 23. april 2016 ved Wayback Machine. Stanford University Press, 1960
  143. «Halloween in Sleepy Hollow –», visitsleepyhollow.com, henta 20. oktober 2019 
  144. Simpson, Blaise (10. oktober 1993). «The Concept: Jack-o'-Santa : Tim Burton's new movie for Disney isn't exactly a steal-Christmas-kind-of-thing. It's more like a borrow-it-and-give-it-a-weird-twist-kind-of-thing». Los Angeles Times. s. 1–4. 
  145. Santino, s. 85
  146. All Hallows' Eve (Diana Swift), Anglican Journal
  147. Mahon, Bríd (1991). Land of Milk and Honey: The Story of Traditional Irish Food & Drink (på engelsk). Poolbeg Press. s. 138. ISBN 978-1853711428. The vigil of the feast is Halloween, the night when charms and incantations were powerful, when people looked into the future, and when feasting and merriment were ordained. Up to recent time this was a day of abstinence, when according to church ruling no flesh meat was allowed. Colcannon, apple cake and barm brack, as well as apples and nuts were part of the festive fare. 
  148. Fieldhouse, Paul (17. april 2017). Food, Feasts, and Faith: An Encyclopedia of Food Culture in World Religions (på engelsk). ABC-CLIO. s. 254. ISBN 978-1610694124. Arkivert frå originalen 31. oktober 2017. Henta 13. august 2017. In Ireland, dishes based on potatoes and other vegetables were associated with Halloween, as meat was forbidden during the Catholic vigil and fast leading up to All Saint's Day. 
  149. Rogers, Nicholas (2002). "Razor in the Apple: Struggle for Safe and Sane Halloween, c. 1920–1990", Halloween: From Pagan Ritual to Party Night, s. 78–102. New York: Oxford University Press. ISBN 0195168968.

Bibliografi

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons-logo.svg Commons har multimedia som gjeld: Halloween