Tur'an

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Tur'an
טורעאן, תֻּרְעָן, طرعان
lokal kommune
Abu Baker Sadic Mosque in Tur'an (9).JPG
Abu Baker Sadic-moskeen i Tur'an i 2011
Land Flag of Israel.svg Israel
Distrikt Nord
Koordinatar 32°46′36.97″N 35°22′32.43″E
Areal 13,1 km²
Folketal 11 100 (2006) [1]
Folketettleik 847 / km²
Bystatus 1959
Map
Tur'an
32°46′37″ N 35°22′32″ E
Israel location map.svg
Locator Red.svg
Wikimedia Commons: Tur'an

Tur'an (arabisk طرعان, hebraisk תֻּרְעָן) er ein israelsk-arabisk lokal kommune i Nord distrikt i Israel. Han ligg ved foten av fjellet Tur'an og Tur'andalen, nær hovudvegen frå Haifa til Tiberias, og kring 7 km nord for Nasaret.[2] I følgje Israelsk statistisk sentralbyrå, Tur'an hadde eit folketal på 11 100, hovudsakleg muslimar, i 2005.[1]

Historie[endre | endre wikiteksten]

Landsbyen vart i romersk og bysantinsk tid kalla Tir'an. Det var ein jødisk landsby og innbyggjarane konverterte truleg til islam på slutten av den tidlege islamske tida (800-1100-talet) i Palestina.[3]

Palestine Exploration Fund fann i Survey of Western Palestine (SWP) grotter og utskorne cisterner i landsbyen, som dei skreiv må ha vore ein eldgamal stad.[4]

I 1517 vart Tur'an i lag med resten av Palestina ein del av Det osmanske riket etter han vart erobra from mamelukkane, og i 1596 stod han oppført i osmanske skattelister som ein del av Tabariyya nahiya i Safad liwa. Han hadde eit folketal på 48 hushaldningar, alle muslimar. Innbyggjarane betalte skatt for kveite, bygg, oliventre, frukttre, geiter og/eller bikubar.[5]

Den franske oppdagaren Victor Guérin vitja Tur'an i 1870, og estimerte at han hadde 350 muslimar og 200 «grekarar».[6] I 1881 skildra Survey of Western Palestina han som «Ein steinlandsby, delvis bygd av basalt, med kring 300 innbyggjarar, halvparten kristne, halvparten muslimar.[..] Landsbyen ligg ved foten av åsane og er omgjeve av olivenlundar. Det ligg ei god kjelde i nordvest.»[7]

I ei folketeljing i 1922 utført av Dei britiske mandatstyresmaktene, hadde Tur'an eit folketal på 768; 542 muslimar og 226 kristne.[8] Folketalet hadde auka i folketeljinga i 1931 til 961; 693 muslimar og 268 kristne, i alt 188 busette hus.[9]

I 1945 var folketalet 1 350, alle arabarar, med 29 743 dekar land, i følgje ei offisiell landmåling.[10] Av dette var 1 153 dekar for plantasjar og irrigert land, 11 909 for korn,[11] medan 34 dekar vart utbygd land.[12]

Den 18. juli 1948 erobra israelarane Tur'an under den andre delen av Operasjon Dekel. Husa til dei som hadde flykta frå landsbyen vart seinare nytta til å huse arabiske flyktningar frå nabolandsbyar. Landsbyen vart verande i unntakstilstand fram til 1966.[13][14]

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 ICBS Census 2005
  2. Tur'an (Israel)
  3. «Tur'an» i Mapa - Israelsk Geografi, arkivert frå originalen 2016-03-03, henta 1. februar 2015 
  4. Conder og Kitchener, 1881, s. 418
  5. Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 188.
  6. Guérin, 1880, s. 182-183
  7. Conder og Kitchener, 1881, s. 363-364
  8. Barron, 1923, Table XI, Underdistrikt of Nasaret, s. 38
  9. Mills, 1932, s. 76
  10. Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 63[daud lenkje]
  11. Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 110[daud lenkje]
  12. Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 160[daud lenkje]
  13. Morris, 1987, s. 200, 253.
  14. O'Ballance, Edgar (1956) Den arabisk-israelske krigen. 1948. Faber & Faber, London. s.160.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]