Mazra'a

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Mazra'a
מַזְרַעָה, المزرعة, El Masar»[1] el Mezrah[2] Mazra'ah
lokal kommune
Hus i Mazra'a der Baha'u'llah budde 1877-1879. I 1932-1949 vart det heimen til general McNeill[3]
Namneopphav: Det sådde landet[4]
Land  Israel
Distrikt Nord
Koordinatar 32°58′59.16″N 35°5′51.42″E
Areal 0,478 km²
Folketal 3 500  (2008)[5]
Grunnlagd 1896
Borgarmeister Qasim Awwad
Kart
Mazra'a
32°58′59″ N 35°5′51″ E
Wikimedia Commons: Mazra'a

Mazra'a (arabisk المزرعة, hebraisk מַזְרַעָה) er ein arabisk by og lokal kommune nord i Israel, mellom Akko og Nahariyya ved middelhavskysten.

Den lokal kommunen vart grunnlagd i 1896 og innlemma i Matte Asher regionale kommune i 1982, før han vart ein eigen lokal kommune att i 1996.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Mazra'a er nemnt i 1283 i ein avtale mellom mamelukk-sultanen Qalaun og Det latinske kongedømet til krossfararane som kontrollerte somme område i Levanten mellom 1099 og 1291. På tida kring avtalen, vart Mazra'a sagt å framleis høyre til krossfararane.[6] Ein 50 meter lang mur vest for sentrum av landsbyen er frå denne perioden og er trudd å vere restar av eit festningsverk nemnt av reisande.[7]

Mazra'a vart ein del av Det osmanske riket i 1517 i lag med resten av Palestina og i 1596 var han oppført i skattelistene som ein del av Akko nahiya. Folketalet var då 27 hushaldningar og innbyggjarane betalte skatt for kveite, bygg, bomull, geitar, bikubar, og vassbøflar.[8]

I 1760-åra var Mazra'a ein av fem landsbyar i Sahil Akka nahiya, som vart direkte styrt av Daher el-Omar, den sjølvstyrte guvernøren i Galilea, som ein av Viftlik-områda hans. Derfor slapp landsbyen å betale dei vanlege osmanske skattane. Etter Daher el-Omar døydd i 1775, var desse landsbyane fråflytta ei stund, og vart kjend som ein lovlaus stad. Jezzar Pasha, den nye guvernøren i Akko, kom først attende til landsbyen og dei lokale sjeikane sine og delte seinare inntekta som kom inn frå dei mellom seg sjølv og dei lokale embetsmennene.[9]

I 1799 skildra Napoleon Bonaparte El-Mazara som ein landsbyen med hundrevis av kristne.[1][10]

Guérin, som vitja Palestina midt på 1800-talet, skildra Mezra'a som ein landsby med få innbyggjarar, gravliknande grotter, cisterner og mange hus av stein. Restane av ei lita borg vart av han datert til mellomalderen, om ikkje tidlegare. Ikkje langt unna låg fleire søyler som ein gong pynta ei kyrkje. I nær landsbyen låg òg ein khan som skal ha blitt bygd av Jezzar Pasha og frå her gjekk det akvedukt gjennom dalen under høge bogar.[7][11] I 1881 skildra Survey of Western Palestina staden som «ein stein- og konglomeratlandsby, med 200 muslimar, på ei slette med oliven, granateple, morbærtre og dyrkbar mark. Akvedukten gjev god vassforsyning.»[12]

I folketeljinga i 1931 hadde Mazra'a 78 busette hus og eit folketal på 307 muslimar, 5 kristne og 8 bahaiar.[13]

Mazra'a er ein av dei få palestinsk-arabiske kystbyane i Vest-Galilea som har vore busett sidan den israelsk-arabiske krigen i 1948.[14] Han tente som eit samlepunkt for folks om vart drivne ut av nabolandsbyane al-Zeeb og al-Bassa, og vart angripen og avfolka under Operasjon Ben-Ami som starta 13. mai 1948, to dagar før den israelsk-arabiske krigen offisielt braut ut i 1948.[14] Dette førte til at folketalet auka frå 460 i 1946 til 620 i 1951.[15]

Landområdet på 312 hektar som Mazra'a eigde i 1945, vart redusert til 30 hektar i 1962, då dei israelske styresmaktene eksproprierte 155 hektar i 1953–54.[16]

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 Jacotin, 1826. Sjå òg omleiringa av Akko i 1799
  2. Survey of Western Palestina-map, 1870-åra;
  3. Abassi and Near, 2007, s. 24-54
  4. Palmer, 1881, s.52
  5. «TABLE 3 - POPULATION OF LOCALITIES NUMBERING ABOVE 2 000 RESIDENTS AND OTHER RURAL POPULATION» (PDF). Israelsk statistisk sentralbyrå. Arkivert frå originalen (PDF) 21. november 2010. Henta 2. mai 2010. 
  6. Barag, 1979, s. 205. Sitert i Petersen, 2002. s. 216
  7. 7,0 7,1 Pringle, 1997, s. 70.
  8. Hütteroth and Kamal Abdulfattah, 1977, s.194. Sitert i Petersen, 2002, s.218
  9. Cohen, 1973, s. 133-135. Sitert i Petersen, 2002, s. 218
  10. Correspondance inédite officielle et confidentielle de Napoléon Bonaparte (Paris, 1819), vol. 4, p290 [1]
  11. Guérin, 1880, p. 163.
  12. Conder and Kitchener, 1881, s.147
  13. E. Mills, red. (1932). Census of Palestine 1931. Population of Villages, Towns and Administrative Areas. Jerusalem: Government of Palestina. s. 102. 
  14. 14,0 14,1 Morris, 2004, s.253
  15. Charles S. Kamen (1987). «After the Catastrophe I: The arabarar i Israel, 1948–51». Midtaustenern Studies 23 (4): 453–495. doi:10.1080/00263208708700721. 
  16. Sabri Jiryis (1976). «The Land Question i Israel». MERIP Reports (47): 5–20,24–26. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]