Meråkerbanen
| Meråkerbanen | |
| Info | |
|---|---|
| Type | Jernbane |
| System | Enkeltspora uelektrifisert bane |
| Utgangsstasjon | Trondheim sentralstasjon |
| Endestasjon | Storlien |
| Tal på stasjonar | 9 |
| Drift | |
| Opna | 1881 |
| Eigar | Jernbaneverket |
| Type trafikk | Passasjerar og gods |
| Loktypar | NSB type 92 |
| Teknisk | |
| Lengde | 99,0 km (til riksgrensa) |
| Største stigning | ø 19 ‰ (Gudå–Storlien) |
| Bruer | 60 |
| Tunnelar | 1 |
| Planovergangar | 54 |
Meråkerbanen er ei jernbanestrekning som går frå Trondheim, gjennom Meråker kommune og over grensa til Storlien i Sverige. Den 102 km lange linja vart tatt i bruk i 1881. Banen er i dag trafikkert av Mittnabotåget som går mellom Trondheim og Östersund. Banen har òg litt godstrafikk, mellom anna tømmertransport.
Frå 6. januar 2008 blir strekninga (Trondheim) – Hell rekna til Nordlandsbanen, slik at Meråkerbanen etter Jernbaneverkets definisjon er strekninga (Hell) – (Storlien).[1]
I 2006 vaer Meråkerbanen rusta opp for 26,5 millionar kroner og i 2007 for 30 millionar kroner for å ta over mykje av godstrafikken på veg mellom Trøndelag og Jämtland. Aksellastkapasiteten vart auka frå 20,5 tonn til 22,5 tonn, som er norsk standard. Samtundes auka farten på godstoga frå 50 til 80 km/t. Det meste av godstrafikken er tømmertransport, først og fremst til Norske Skog på Skogn. Den 4,4 km lange Gevingåsen tunnel på den opphavlege Meråkerbanen opna opna i august 2011, og banestrekninga vart med det 1 627 meter kortare.
Meråkerbanen er ei av dei fire norske jernbanestrekningane som er fastlagt av UNECE som internasjonal hovudtransportstrekning.[2]
Det er planlagt, men ikkje vedtatt, å elektrifisere banen som ein del av Nasjonal transportplan 2014-2023 med byggestart i første del av perioden. Til saman 800 millionar kroner er planlagt brukt til elektrifisering og oppgradering av Meråkerbanen. [3] Foreninga Elbanen STS er danna av Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommunar og Regionforbundet Jämtlands Län.[4] Det er inngått avtale mellom Elbanen STS og Jernbaneverket om at Elbanen STS skal forskottere planleggingsarbeidet slik at ein kan starte bygginga tidlegare.[5]
Linjekart[endre | endre wikiteksten]
| Teiknforklaring | ||||||||||
|
||||||||||
 |
||||||||||
 |
Dovrebanen | |||||||||
  |
0,00 km | Trondheim S (1881) | 5,1 moh. | |||||||
       |
 Havnegata |
|||||||||
   |
0,51 km | Nidelv bru (190 m) | ||||||||
 |
0,94 km | Nedre Elvehavn/Lademoen (1904) | 6 moh. | |||||||
 |
1,02 km | sidespor til Nedre Elvehavn | ||||||||
 |
Strandveien | |||||||||
 |
Fv868 Nidarholms gate (ca. 30 m) | |||||||||
|
1,77 km | Lilleby (1967) | ||||||||
 |
2,91 km | Ladalen (1989-2008) | ||||||||
|
Thoning Owesens gate | |||||||||
  |
sidelinje Stavne-Leangen-banen fra Marienborg | |||||||||
 |
sidespor Ladelinjen (nedlagt) | |||||||||
 |
3,49 km | Leangen (1881) | 33,6 moh. | |||||||
|
Fv868 Leangen allé (ca. 15 m) | |||||||||
|
Fv868 Haakon VIIs gate (50,3 m) | |||||||||
|
4,45 km | Rotvoll (1909-40, 1994-) | ||||||||
|
4,91 km | Charlottenlund (1899) | ||||||||
|
Ranheimsveien | |||||||||
|
6,63 km | Presthus | ||||||||
 |
Ranheim Papirfabrikk | |||||||||
  |
Peder Myhres veg (bro under anlegg) | |||||||||
 |
7,42 km | Ranheim (1881) | 10,4 moh. | |||||||
 |
7,6 km | sidespor frå Ranheim Papirfabrikk | ||||||||
 |
Stasjonsveien | |||||||||
 |
8,45 km | Grytbakkstranda | ||||||||
|
9,23 km | Være | ||||||||
 |
10,24 km | Sjølyst blokkpost | ||||||||
|
11,08 km | Hundhammeren | ||||||||
|
11,71 km | Saksvik | ||||||||
|
12,69 km | Vikhammer (1893) | 4,7 moh. | |||||||
|
13,76 km | Vikhamarløkka | ||||||||
 |
14,77 km | Malvik (1881) | 7,8 moh. | |||||||
|
15,67 km | Haugan blokkpost | ||||||||
|
15,53 km | Haugan | ||||||||
|
15,90 km | Nedre Malvik | ||||||||
|
16,62 km | Torp | ||||||||
 |
18,55 km | Midtsandan (1898) | 11 moh. | |||||||
|
20,36 km | Roten | ||||||||
|
22,30 km | Hallstad (1912) | ||||||||
|
23,14 km | Hommelvik (1881) | 7,5 moh. | |||||||
 |
23,75 km | Homla (85,8 m) | ||||||||
  |
sidespor til Hommelvik hamn | |||||||||
  |
24,4 km | Gevingåsen tunnel (2011, ca. 4400 m)[6] | ||||||||
  |
25,10 km | Solbakken haldeplass (1959) | ||||||||
  |
|
Kjedebrudd -1,6 km | ||||||||
 |
27,68 km | sidespor til Muruvika | ||||||||
|
27,70 km | Muruvik (1921) | ||||||||
  |
Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag |
|||||||||
 |
29,65 km | Gjevingåsen gamle tunnel (55 m) | ||||||||
  |
30,5 km |  (ca. 30 m) |
||||||||
  |
||||||||||
|
31,54 km | Hell (1881) | 3,2 moh. | |||||||
|
Nordlandsbanen | |||||||||
 |
705 Sandfærhusbrua | |||||||||
|
Leksa (20 m) | |||||||||
|
36,04 km | Eidum (1912) | ||||||||
|
Eidum Fv26 | |||||||||
 |
sidespor til Ystihammran | |||||||||
|
Fv26 | |||||||||
|
42,20 km | Hegra (1881) | ||||||||
|
Fv26 | |||||||||
|
51,07 km | Sona (1897) | ||||||||
|
Fv20 (ca. 6 m) | |||||||||
|
Sona (28 m) | |||||||||
 |
57,30 km | Flornes (1881) | ||||||||
|
Flornes Fv27 | |||||||||
|
72,02 km | Gudå (1881) | ||||||||
|
Gudå Kommunal veg | |||||||||
|
Stjørdalselva (83,8 m) | |||||||||
 |
 |
|||||||||
|
Tunnelhaugen (114 m) | |||||||||
|
Funna (56 m) | |||||||||
|
81,08 km | Meråker (1881) | 219,6 moh. | |||||||
|
Meråker Fv2 | |||||||||
|
Kopperåa (20 m) | |||||||||
  |
Meråker smelteverk | |||||||||
|
88,30 km | Kopperå (1899) | 328,5 moh. | |||||||
|
93,81 km | Tovmodalen (1908) | ||||||||
|
96,80 km | Myra (1973) | ||||||||
|
97,68 km | Krigshaugen (1951) | ||||||||
|
100,44 km | Teveldal (1906) | ||||||||
 |
102,23 km | Riksgrensen Sverige | ||||||||
|
105,97 km | Storlien | ||||||||
|
Mittbanan | |||||||||
 |
Åre | |||||||||
|
Mittbanan | |||||||||
|
Östersund | |||||||||
|
|
||||||||||
Referansar[endre | endre wikiteksten]
- ↑ Njål Svingheim 23.10.2007 "Navn på Banestrekninger", på BaneNettet, Jernbaneverkets interne nettsider.
- ↑ «IMPORTANT INTERNATIONAL RAILWAY AND COMBINED TRANSPORT LINES» (PDF). UNECE. 23. mai 2009. Henta 22. november 2010.
- ↑ http://www.bladet.no/nyheter/article6581739.ece
- ↑ http://www.stfk.no/elbanen
- ↑ http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2012/FR/Vedlegg/Vedlegg%20FR%20Finansieringsavtale%20Elbanen,%20november%202012.pdf%20261659_1_1.pdf
- ↑ «Byggeplan» (PDF). 10. februar 2009. Henta 19. august 2011. Parameteren
|utgiver=er ikkje støtta av malen. (hjelp)
Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]
|
|
|
|---|---|
| Heimdal · Marienborg · Trondheim S · Vikhammer · Hommelvik · Hell · Hegra · Gudå · Meråker · Kopperå · Storlien · Enafors · Ånn · Duved · Åre · Undersåker · Järpen · Mörsil · Krokom · Östersund V · Östersund C |
