Meråkerbanen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Meråkerbanen
Meråker1880-2 lindahl.jpg
Del av linja gjennom Meråker (1880)
Info
Type Jernbane
System Enkeltspora uelektrifisert bane
Utgangsstasjon Hell stasjon (før 2008 Trondheim sentralstasjon)
Endestasjon Riksgrensa (Storlien)
Tal på stasjonar 4
Drift
Opna 1881
Eigar Bane Nor
Type trafikk Passasjerar og gods
Loktypar NSB type 92
Teknisk
Lengde 70,7 km (til riksgrensa)
Største stigning ø 19 ‰ (Gudå–Storlien)
Bruer 52
Tunnelar 1
Planovergangar 46

Meråkerbanen er jernbanestrekninga mellom Hell stasjonNordlandsbanen og riksgrensa ved Storlien i Sverige der den knytter seg til Mittbanan.[1] Opphavleg var Meråkerbanen strekninga frå Trondheim til riksgrensa, men i 2008 vart strekninga Trondheim-Hell ein del av Nordlandsbanen. Banen vart opna i 1881 og var frå starten normalspor. Banen går gjennom bygda Meråker i Trøndelag, derav namnet. Strekninga inngår i det som blir kalla Trønderbanen.

Meråkerbanen er ei av dei fire norske jernbanestrekningane som er fastlagt av UNECE som internasjonal hovudtransportstrekning.[2]

Historie[endre | endre wikiteksten]

Etableringa av Meråkerbanen hadde samanheng med eit svensk ønske om ei samanhengande transportåre tvers over den skandinaviske halvøya frå Sundsvall til Verdal, med rutebåtar på Storsjön frå 1840.[3][4] Trondheim vart med i planene i 1869.[3] I 1871 vart det invitert til aksjeteikning i prosjektet, og saka vart for første gong lagt fram for Stortinget.[3]

Trafikk[endre | endre wikiteksten]

Banen er i dag trafikkert av Mittnabotåget som går mellom Trondheim og Östersund. Fram til 2005 hadde banen stor godstrafikk knytta til transport frå Meraker smelteverkKopperå. I dag er godstrafikken tømmertransport til Norske SkogSkogn.

Frå november 2013 til mars 2015 var banen stengt mellom Kopperå og Storlien på grunn av risikoen for jordskred ved fyllinga Stora Helvetet på den svenska sida av grensa.[5]

Modernisering[endre | endre wikiteksten]

I 2006 vart Meråkerbanen rusta opp for 26,5 millionar kroner og i 2007 for 30 millionar kroner for å ta over mykje av godstrafikken på veg mellom Trøndelag og Jämtland. Aksellast vart auka frå 20,5 tonn til 22,5 tonn, som er norsk standard. Samtundes auka farten på godstoga frå 50 til 80 km/t. Det meste av godstrafikken er tømmertransport, først og fremst til Norske Skog på Skogn. Den 4,4 km lange Gevingåsen tunnel på den opphavlege Meråkerbanen opna opna i august 2011, og banestrekninga mellom Trondheim og Hell vart med det 1 627 meter kortare.

100 meter over grensa på svensk side vart fyllinga Stora helvetet erstatta med ei ny bru i oktober 2018. Strekninga mellom Storlien og riksgrensa vart elektrifisert i 2019.[6]

Det er vedtatt å elektrifisere banen som ein del av Nasjonal transportplan 2018-2029.[7] Elektrifiseringa starta i 2021 og vil vere ferdig i 2024.[8] I 2021 vart det gjennomført sporbytte på 25 km for å fjerne strekningar med saktekjøring og for å heve aksellast på heile strekninga for godstog til 22,5 tonn og for persontog til 20,5 tonn.[9] Banen er planlagt utbygd med det europeiske signalsystemet ERTMS i 2027. [10]

Linjekart[endre | endre wikiteksten]

Teiknforklaring
Vis alt Vis oversikt +
BSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg
BSicon LSTR.svg Dovrebanen
BSicon d.svgBSicon vBHF-KBHFa.svg 0,00 km Trondheim S (1881) 5,1 moh.
BSicon d.svgBSicon RYq.svgBSicon RYq.svg
BSicon MASKr.svgBSicon c.svgBSicon MASK.svg
BSicon c.svgBSicon vhLGD-La.svgBSicon vSTR-LSTR.svgBSicon vhLGD-Ra.svg
Meråkerbanen Havnegata
BSicon d.svgBSicon WASSERq.svgBSicon WASSERq.svg
BSicon MASKr.svgBSicon c.svgBSicon MASK.svg
BSicon c.svgBSicon vhLGD-Le.svgBSicon vSTR-LSTR.svgBSicon vhLGD-Re.svg
0,51 km Nidelv bru (190 m)
BSicon HST.svg 0,94 km Nedre Elvehavn/Lademoen (1904) 6 moh.
BSicon eABZgl.svg 1,02 km sidespor til Nedre Elvehavn
BSicon STRo.svg Strandveien
BSicon SKRZ-Eo.svg Fv868 Nidarholms gate (ca. 30 m)
BSicon HST.svg 1,77 km Lilleby (1967)
BSicon eHST.svg 2,91 km Ladalen (1989-2008)
BSicon STRo.svg Thoning Owesens gate
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZg+r.svgBSicon d.svg sidelinje Stavne-Leangen-banen fra Marienborg
BSicon eABZg+l.svg sidespor Ladelinjen (nedlagt)
BSicon BHF.svg 3,49 km Leangen (1881) 33,6 moh.
BSicon SKRZ-Eo.svg Fv868 Leangen allé (ca. 15 m)
BSicon SKRZ-Eo.svg Fv868 Haakon VIIs gate (50,3 m)
BSicon HST.svg 4,45 km Rotvoll (1909-40, 1994-)
BSicon eHST.svg 4,91 km Charlottenlund (1899)
BSicon STRo.svg Ranheimsveien
BSicon eHST.svg 6,63 km Presthus
BSicon dLSTRq.svgBSicon vSTR+r-STR.svgBSicon .svg Ranheim Papirfabrikk
BSicon dBUE.svgBSicon dBRÜCKE1.svgBSicon d.svg Peder Myhres veg (bro under anlegg)
BSicon vDST.svgBSicon d.svg 7,42 km Ranheim (1881) 10,4 moh.
BSicon v-SHI2g+r.svgBSicon d.svg 7,6 km sidespor frå Ranheim Papirfabrikk
BSicon SBRÜCKE.svg Stasjonsveien
BSicon BUE.svg 8,45 km Grytbakkstranda
BSicon eHST.svg 9,23 km Være
BSicon BST.svg 10,24 km Sjølyst blokkpost
BSicon eHST.svg 11,08 km Hundhammeren
BSicon eHST.svg 11,71 km Saksvik
BSicon BHF.svg 12,69 km Vikhammer (1893) 4,7 moh.
BSicon eHST.svg 13,76 km Vikhamarløkka
BSicon eBHF.svg 14,77 km Malvik (1881) 7,8 moh.
BSicon BST.svg 15,67 km Haugan blokkpost
BSicon eHST.svg 15,53 km Haugan
BSicon eHST.svg 15,90 km Nedre Malvik
BSicon eHST.svg 16,62 km Torp
BSicon PSL.svg 18,55 km Midtsandan (1898) 11 moh.
BSicon eHST.svg 20,36 km Roten
BSicon eHST.svg 22,30 km Hallstad (1912)
BSicon BHF.svg 23,14 km Hommelvik (1881) 7,5 moh.
BSicon hKRZWae.svg 23,75 km Homla (85,8 m)
BSicon .svgBSicon eKRWgl.svgBSicon exKRWg+r.svg sidespor til Hommelvik hamn
BSicon .svgBSicon tSTRa.svgBSicon exSTR.svg 24,4 km Gevingåsen tunnel (2011, ca. 4400 m)
BSicon .svgBSicon tSTR.svgBSicon exHST.svg 25,10 km Solbakken haldeplass (1959)
BSicon .svgBSicon tKMW.svgBSicon ENDExa.svg
26,0 km
27,6 km
Kjedebrudd -1,6 km
BSicon .svgBSicon tSTR.svgBSicon ABZgl.svg 27,68 km sidespor til Muruvika
BSicon .svgBSicon tSTR.svgBSicon eHST.svg 27,70 km Muruvik (1921)
BSicon .svgBSicon tSTR+GRZq.svgBSicon STR+GRZq.svg Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
BSicon .svgBSicon tSTR.svgBSicon TUNNEL2.svg 29,65 km Gjevingåsen gamle tunnel (55 m)
BSicon .svgBSicon tSTRe.svgBSicon SKRZ-Yo.svg 30,5 km Meråkerbanen (ca. 30 m)
BSicon .svgBSicon KRWg+l.svgBSicon KRWr.svg
BSicon BHF.svg 31,54 km Hell (1881) 3,2 moh.
BSicon d.svgBSicon ABZgl.svgBSicon dLSTRq.svg Nordlandsbanen
BSicon SKRZ-Eu.svg 705 Sandfærhusbrua
BSicon hKRZWae.svg Leksa (20 m)
BSicon eHST.svg 36,04 km Eidum (1912)
BSicon BUE.svg Eidum Fv26
BSicon eABZg+r.svg sidespor til Ystihammran
BSicon SKRZ-Eu.svg Fv26
BSicon HST.svg 42,20 km Hegra (1881)
BSicon SKRZ-Eu.svg Fv26
BSicon eHST.svg 51,07 km Sona (1897)
BSicon SKRZ-Eo.svg Fv20 (ca. 6 m)
BSicon hKRZWae.svg Sona (28 m)
BSicon eDST.svg 57,30 km Flornes (1881)
BSicon BUE.svg Flornes Fv27
BSicon BHF.svg 72,02 km Gudå (1881)
BSicon BUE.svg Gudå Kommunal veg
BSicon hKRZWae.svg Stjørdalselva (83,8 m)
BSicon SKRZ-Yu.svg Meråkerbanen
BSicon TUNNEL2.svg Tunnelhaugen (114 m)
BSicon hKRZWae.svg Funna (56 m)
BSicon HST.svg 81,08 km Meråker (1881) 219,6 moh.
BSicon BUE.svg Meråker Fv2
BSicon hKRZWae.svg Kopperåa (20 m)
BSicon exKDSTaq.svgBSicon eABZgr.svgBSicon .svg Meråker smelteverk
BSicon BHF.svg 88,30 km Kopperå (1899) 328,5 moh.
BSicon eHST.svg 93,81 km Tovmodalen (1908)
BSicon eHST.svg 96,80 km Myra (1973)
BSicon eHST.svg 97,68 km Krigshaugen (1951)
BSicon eHST.svg 100,44 km Teveldal (1906)
BSicon ZOLL.svg 102,23 km Riksgrensa Sverige
BSicon BHF.svg 105,97 km Storlien
BSicon LSTR.svg Mittbanan
BSicon LBHF.svg Åre
BSicon LSTR.svg Mittbanan
BSicon LBHF.svg Östersund
BSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg

Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. https://www.jernbanedirektoratet.no/no/jernbanesektoren/jernbanenettet-i-norge/banestrekningene/merakerbanen/
  2. «EUROPEAN AGREEMENT ON IMPORTANT INTERNATIONAL COMBINED TRANSPORT LINES AND RELATED INSTALLATIONS (AGTC)» (PDF). UNECE. 2010. Henta 2. oktober 2019. 
  3. 3,0 3,1 3,2 Tormod Røe: «Jernbanen til Sverige». I: Årbok for Nord-Trøndelag 2016, side 75-92
  4. Tormod Røe: «Meråkerbanen Trondheim-Storlien» I: Historisk årbok 2015, utgitt av historielagene i Stjørdalsbygdene
  5. Solberg, Mari Gisvold (4. mars 2015), «Nå kan du ta toget rett gjennom «Stora helvetet»», Tu.no (på norsk), henta 27. august 2021 
  6. Trafikverket, «Nu är ett Stora Helvetet i nyskick invigt», Trafikverket (på svensk), henta 27. august 2021 
  7. NTB; Pedersen, Ole Petter (2. september 2019), «Lover penger for å elektrifisere Meråkerbanen innen fire år», Tu.no (på norsk), henta 27. august 2021 
  8. «Elektrifisering Trønder- og Meråkerbanen - Bane NOR», www.banenor.no, henta 27. august 2021 
  9. Bane Nor; Brækkan, Thor, Pågående planlegging og utbygging (PDF), henta 27. august 2021 
  10. Bane Nor, Nasjonal signalplan 2020 (PDF), henta 27. august 2021 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]