Kuwait

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
[endre]
دولة الكويت
Dawlat al Kuwayt

(norsk: Kuwait, kuwaitisk)

Det kuwaitiske flagget Det kuwaitiske riksvåpenet
Flagg Riksvåpen
Nasjonalsong «Al-nasheed al-watani»
Motto For Kuwait
Geografisk plassering av Kuwait
Offisielle språk Arabisk
Hovudstad Kuwait by
Styresett
Monarki
Sabah Al-Ahmad Al-Jaber Al-Sabah
Jaber Al-Mubarak Al-Hamad Al-Sabah
Flatevidd
 – Totalt
 – Andel vatn
 
17 818 km² (154.)
Ubetydeleg
Folketal
 – Estimert (2015)
 – Folketeljing (2005)
 – Tettleik
 
2 875 422 (139.)
2 213 403
161,4 /km² (54.)
Sjølvstende
Erklært frå Storbritannia
19. juni 1961
Nasjonaldag 25. februar
BNP
 – Totalt (2015)
 – Per innbyggjar
 
288 800 mill. USD (51.)
83 100 USD (7.)
Valuta Kuwaitisk dinar (KWD)
Tidssone UTC +3
Telefonkode +965
Toppnivådomene .kw



Kuwait (arabisk دولة الكويت), offisielt Staten Kuwait, er eit land i Vest-Asia. Det ligg heilt nord i Aust-Arabia inst i Persiabukta. Landet grensar til Irak og Saudi-Arabia. I 2014 var folketalet i Kuwait 4,1 millionar innbyggjarar. Av desse var 1,2 millionar kuwaitarar og 2,8 millionar utanlandske arbeidarar.[1]

På 1700- og 1800-talet var Kuwait ein blømande handelsstad.[2][3] Frå tidleg på 1900-talet var det økonomiske nedgangstider her, og innan 1934 hadde Kuwait vorte uviktig for handel over større avstandar.[4] Økonomien i Kuwait vart øydelagd av fleire handelsblokadar,[5] som starta med blokaden til Det britiske imperiet i fyrste verdskrigen.[6][7] Etter Kuwait-Najd-krigen i 1919–20, innførte Saudi-Arabia ein handelsblokade mot landet frå 1923 til 1937.[5][8]

Det vart oppdaga olje i landet i 1938. Frå 1946 til 1982 vart landet kraftig modernisert. I 1980-åra opplevde Kuwait ein periode med geopolitisk ustabilitet og ei økonomisk krise følgde eit børskrakk. I 1990 vart Kuwait invadert av Irak. Den irakiske okkupasjonen vart avslutta i 1991 etter Golfkrigen der USA leia styrkane. Mot slutten av krigen vart det gjort store forsøk på å betre økonomien og byggje opp att den nasjonal infrastrukturen.

Kuwait er eit konstitusjonelt emirat med ein høginntektsøkonomi, som er støtta av den sjette største oljereserven i verda. Kuwaitisk dinar er den høgast verdsette valutaen i verda.[9] Landet er rangert høgt samanlikna med resten av regionen når det gjeld borgarrettsvern,[10][11][12] pressefridom og konstitusjonalisme.[13][14][11][12] I nyare år har politisk ustabilitet hindra økonomisk diversifisering i landet.[15][16]

Historie[endre | endre wikiteksten]

Tidleg historie[endre | endre wikiteksten]

I 1613 vart Kuwait by grunnlagd. I 1716 slo bani utubar seg ned i Kuwait. Då utubane kom til området, var Kuwait berre busett av få fiskarar og var hovudsakleg berre ein fiskelandsby.[17] På 1700-talet blømde Kuwait og vart raskt det viktigaste handelssenteret for gjennomfart av varer mellom India, Flugat, Bagdad og Arabia.[18][19] Midt på 1700-talet hadde Kuwait alt etablert seg som ein del av den store handelsruta frå Persiabukta til Aleppo.[20]

Under den persiske kringsetjinga av Basra i 1775–79, søkte irakiske kjøpmenn tilflukt i Kuwait og vart delvis medverkande til å utvide båtbygginga og handelsaktiviteten i Kuwait.[21] Resultatet av dette var at sjøhandelen til Kuwait auka kraftig.[21] Mellom åra 1775 og 1779 gjekk indiske handelsruter til Bagdad, Aleppo, Smyrna og Konstantinopel via Kuwait.[20][22] Det britiske austindiske kompaniet vart avleidd til Kuwait i 1792.[23] Det britiske austindiske kompaniet sikra sjørutene mellom Kuwait, India og austkysten av Afrika.[23] Etter persarane trekte seg ut av Basra i 1779, fortsette Kuwait å trekkje handel bort frå Basra.[24]

Kuwait var eit senter for båtbygging i Persiabukta.[25][26] Seint på 1700-talet og på 1800-talet var det fartøy laga i Kuwait som førte det meste av varene mellom India, Aust-Afrika og Raudehavet.[27][28][29] Kuwaitiske fartøy var kjende over heile Indiahavet.[30] Regional geopolitisk turbulens var medverkande til aukande velstand i Kuwait på andre halvdel av 1700-talet.[31] Kuwait vart velståande på grunn av ustabiliteten i Basra seint på 1700-talet.[32] Seint på 1700-talet fungerte Kuwait delvis som ei trygg havn for kjøpmenn som flykta frå osmansk forfølgjing i Basra.[33] I følgje Palgrave fekk kuwaitarane eit rykte som dei beste sjømennene i heile Persiabukta.[30][34][35]

Under styret til Mubarak Al-Sabah vart Kuwait kalla «Golfen sitt svar på Marseille» fordi dei gode økonomiske tilhøva trekte til seg mange slags folk.[36] Tidleg på 1900-talet vart Kuwait langt mindre viktig økonomisk sett i regionen,[4] hovudsakleg på grunn av mange handelsblokadar og depresjon i verdsøkonomien.[5] Før Mary Bruins Allison vitja Kuwait i 1934, mista Kuwait statusen det hadde hatt i langdistansehandel.[4] Under fyrste verdskrigen innførte Det britiske imperiet ein handelsblokade mot Kuwait fordi regenten i Kuwait støtta Det osmanske riket.[6][7] Den britiske handelsblokaden gjekk hardt ut over økonmien til Kuwait.[7]

Den store depresjonen påverka òg den kuwaitiske økonomien negativt frå seint i 1920-åra.[8] Internasjonal handel var ein av hovudinntektskjeldene til Kuwait før dei fann olje.[8] Kuwaitiske kjøpmenn var hovudsakleg mellomledd.[8] Då europearane ikkje lenger hadde like stor etterspurnad etter varer frå India og Afrika, leid økonomien til Kuwait. Nedgangen i internasjonal handel førte til auka gullsmugling av kuwaitiske skip til India.[8] Somme kuwaitiske handelsfamiliar vart rike av denne gullsmuglinga.[37] Perleindustrien i Kuwait kollapsa òg under den verdsomfattande, økonomiske depresjonen.[37] Då den kuwaitiske perleindustrien var på høgda, leia dei luksusmarknaden i verda, og sende regelmessig ut melom 750 og 800 skip for møte behovet til den europeiske eliten for perler.[37] Under den økonomiske depresjonen var etterspurnaden etter luksusvarer som perler låg.[37] I tillegg førte den japanske oppfinninga av kulturperler til at den kuwaitiske perleindustrien kollapsa.[37]

Etter Kuwait–Najd-krigen 1919–20, innførte Ibn Saud ein handelsblokade mot Kuwait frå 1923 til 1937.[5][8] Målet for dei saudiarabiske økonomiske og militære åtaka mot Kuwait, var å annektere så mykje av området til Kuwait som mogeleg.[5] Under Uqair-konferansen i 1922, vart grensene til Kuwait og Najd fastsett.[5] Kuwait hadde ingen representantar under Uqair-konferansen.[5] Ibn Saud overtydde Sir Percy Cox om å gje han to tredjedelar av territoriet til Kuwait.[5] Meir enn halvparten av Kuwait vart tapt på grunn av Uqair.[5] Etter Uqair-konferansen, var Kuwait framleis underlagt saudiarabisk handelsblokade og stundom militære raid.[5]

I 1937 skreiv Freya Stark om omfattande fattigdom i Kuwait på den tida:[8]

Fattigdomen har breitt om seg i Kuwait i langt større grad enn då eg vitja staden for fem år sidan, både til sjøs, der perlehandelen framleis er i tilbakegang, og på land, der blokaden til Saudi-Arabia no går ut over kjøpmennene.

Somme handelsfamiliar forlet Kuwait tidleg i 1930-åra på grunn av dei harde tidene. Då det vart oppdaga olje i 1937, var dei fleste av innbyggjarane i Kuwait i fattigdom.

Gullalderen (1946–82)[endre | endre wikiteksten]

Frå 1946 til 1982 opplevde Kuwait aukande velstand driven av olje og liberal atmosfære.[38][39][40] På folkemunne vert åra mellom 1946 og 1982 kalla «Gullalderen».[38][39][40][41] I 1950 vart det sett i gang store offentlege anleggsprosjekt som betra levestandarden til kuwaitarane. I 1952 var alndet blitt den største oljeeksportøren i Perisabuktområdet. Denne massive veksten trekte til seg mange utanlandske arbeidarar, særleg frå Palestina, Egypt og India. I juni 1961 vart Kuwait sjølvstendig då det britisk protektorat enda og sjeik Abdullah Al-Salim Al-Sabah vart ein emir. Etter den nye grunnlova, heldt Kuwait det første parlamentsvalet sitt i 1963. Kuwait var den første av golfstatane som oppretta ei grunnlov og eit parlament.

I 1960- og 1970-åra var Kuwait det mest utvikla landet i regionen.[42][43][44] Kuwait var ein pioner i Midtausten innan diversifisering av inntektene dei fekk frå oljeeksporten.[45] Den kuwaitiske investeringsfondet er det første statlege investeringsfondet i verda. Frå 1970-åra og frametter, scora Kuwait høgast av alle dei arabiske landa på Human Development Index.[44] Kuwait universitet vart skipa i 1966.[44] Teaterindustrien i Kuwait var velkjend gjennom heile den arabiske verda.[38][44]

I 1960- og 1970-åra vart pressa i Kuwait skildra som den friaste i verda.[46] Kuwait var ein pioner innan den litterære renessansen i den arabiske regionen.[47] I 1958 vart magasinet Al Arabi publisert første gongen og vart det mest populære magasinet i den arabiske verda.[47] Mange arabiske forfattarar flytta til Kuwait på grunn av ytringsfridomen her, som var større enn andre stader i den arabiske verda.[48][49] Kuwait vart ein fristad for forfattarar og journalistar frå alle stader i Midtausten. Den irakiske diktaren Ahmed Matar forlet Irak i 1970-åra og søkte tilflukt i det meir liberale miljøet i Kuwait.[50]

Det kuwaitiske samfunnet omfamna liberale og vestlege haldningar gjennom 1960- og 1970-åra.[51] Dei fleste kuwaitiske kvinner gjekk ikkje med hijab i desse åra.[52][53] På Kuwait universitet var miniskjørt meir vanleg enn hijab.[54]

1980-åra til i dag[endre | endre wikiteksten]

Tidleg i 1980-åra opplevde Kuwait ei stor økonomisk krise etter Souk Al-Manakh-krakket og fall i oljeprisen.[55]

Under Iran-Irak-krigen støtta Kuwait Irak. Gjennom 1980-åra var der fleire terroråtak i Kuwait, mellom anna bombingane i Kuwait i 1983, kapring av fleire fly frå Kuwait Airways og attentatforsøk mot emir Jaber i 1985. Kuwait var eit regionalt senter for vitskap og teknologi i 1960- og 1970-åra, og fram til tidleg i 1980-åra,[56] og den vitskaplege forskingssektoren leid kraftig av desse terroråtaka.[56]

Oljebrannar i Kuwait i 1991, som følgje av den brente jords-taktikken til irakiske militære styrkar då dei trekte seg attende frå Kuwait.

Etter Iran-Irak-krigen enda, avslo Kuwait eit irakisk krav om å ettergje ei gjeld på 65 milliardar amerikanske dollar. Ei økonomisk rivalisering følgde mellom dei to landa etter Kuwait auka oljeproduksjonen sin med 40 %.[57] Spaninga mellom dei to landa auka ytterlegare i juli 1990, då Irak klaga til OPEC og hevda at Kuwait stal olje frå eit felt nær grensa med å bore på skrå frå Rumaila-feltet.[57]

I august 1990 invaderte og annekterte irakiske styrkar Kuwait. Etter ei rekkje mislykka diplomatiske forhandlingar, leia USA ein koalisjon for å fjerne dei irakiske styrkane frå Kuwait, i det som er blitt kjend som Golfkrigen. Den 26. februar 1991 klarte koalisjonen å drive dei irakiske styrkane bort. Då dei trekte seg ut sette irakiske styrkar oljebrunnar i brann med ein brente jords-taktikk.[58] Under den irakiske okkupasjonen vart meir enn tusen sivile kuwaitarar drepne.[59] I tillegg vart meir enn 600 kuwaitarar sakna under okkupasjonen,[60] og kring 375 leivningar vart funnen i massegraver i Irak.

I mars 2003 var Kuwait springbrettet for den USA-leia invasjonen av Irak. Då emir Jaber døydde, tok Saad Al-Sabah over etter han, men han vart fjerna etter ni dagar av det kuwaitiske parlamentet på grunn av dårleg helse. Sabah Al-Sabah vart svoren inn som emir. I 2011–2012 var det kuwaitiske demonstrasjonar med ønske om nye reformer. Parlamentet vart oppløyst i desember 2011 på grunn av demonstrasjonar mot parlamentet. Statsministeren gjekk av.

I juni 2015 fann det stad eit sjølvmordsbombeåtak utafor ein sjiimuslimsk moské. Det var det største terroråtaket i den kuwaitiske historia.

Politikk[endre | endre wikiteksten]

Kuwait er eit konstitusjonelt emirat med eit halvdemokratisk politisk system.[14][61][62][63] Emiren er statsleiar. Det hybride politiske systemet er dlt mellom eit valt parlament og utpeikt regjering (dominert av den regjerande familien).[64][65]

Den kuwaitiske grunnlova vart kunngjort i 1962. Kuwait er av dei friaste landa i Midtausten når det gjeld borgarrettar og politiske rettar.[10][14][12][66] Freedom House har rangert landet som «Delvis fritt» i Freedom in the World-undersøkinga.[67] Kuwait er det einaste av Golfstatane som har denne rangeringa.[66]

Menneskerettane i Kuwait har likevel vore utsett for kritikk, særleg når det gjeld rettane til utanlandske arbeidarar og Bedoon. Utlendingar utgjer 70 % av innbyggjartalet i Kuwait. Kafalasystemet gjer at arbeidarane er utsett for utnytting. Menneskerettsorganisasjonar har kritisert Kuwait for å ikkj verne dei utanlandske arbeidarane mot utnytting.

Media[endre | endre wikiteksten]

Media i Kuwait vert kvart år klassifisert som «delvis fritt» i Freedom of Press-undersøkinga til Freedom House.[68] Media i Kuwait er det friaste i heile Golf-regionen.[11][69] Kuwait har meir eller mindre alltid vore rangert med det friaste media i den arabiske verda.[13][70][71]

Sidan 2005[72] har Kuwait ofte hatt den høgaste rangeringa av alle dei arabiske landa i den årlege Pressefridomindeksen til Reporters Without Borders.[73][74][75][76][77][78][79][80][81] I 2009, 2011, 2013 og 2014 vart Kuwaitforbigått av Israel som det landet med størst pressefridom i Midtausten.[73][74][75][76][80] Kuwait er òg ofte rangert som det arabiske landet med størst pressefridom av Freedom House.[13][82][83][84][85][86][87]

Kuwait produserer fleire aviser og magasin per innbyggjar enn nabolanda.[88][89] Det er likevel avgrensinga i pressefridomen i Kuwait, og kritikk av regjeringa og dei regjerande familiemedlemmane er lov, men mange folk er blitt arrestert for å ha svert emiren.[90] I følgje den kuwaitiske grunnlova er det eit lovbrot å kritisere emiren.

Rett[endre | endre wikiteksten]

Kuwait følgjer eit sivilrettssystem som er basert på det franske rettssystemet,[91][92][93] og rettssystemet er i stor grad sekulært.[94][95][96] Sjarialover omfattar berre familierett for muslimske innbyggjarar,[95][97] medan ikkje-muslimar i Kuwait har ein sekulær familierett. For å utøve familieretten, er det tre separate rettsområde: Sunni, sjia og ikkje-muslimsk.[98] I følgje Dei sameinte nasjonane, er rettsystemet i Kuwait ei blanding av britisk sedvanerett, fransk sivilrett, egyptisk sivilrett og islamsk rett.[99]

Rettsystemet i Kuwait er sekulært.[100][101] I motsetnad til dei andre Golfstatane, har ikkje Kuwait sjariarettar, utanom for familieretten.[101] Kuwait har den mest sekulære handelsretten i Golfen.[102]

Utanrikspolitikk[endre | endre wikiteksten]

Plasseringa til diplomatiske sendebod frå Kuwait: ██ Kuwait ██ Ambassade

Utanrikssakene i Kuwait vert handtert av Utanriksdepartementet. Det første utanriksdepartementet vart skipa i 1961. Kuwait vart det 111. medlemslandet i Dei sameinte nasjonane i mai 1963. Det har lenge vore medlem i Den arabiske ligaen og Golfrådet.

Før Golfkrigen var Kuwait den einaste «pro-Sovjet»-staten i Golfen.[103] Kuwait fungerte som ein kanal for sovjetarane til andre Golfstatar og Kuwit vart brukt til å demonstrere fordelane med å støtte Sovjet.[103] Mellom 1961 og 1991 hadde Kuwait eit uroleg forhold til USA, prega av mistru og fiendskap.[104] I juli 1987 nekta Kuwait USA å ha militærbasar i landet.[105] Som følgje av Golfkrigen har forholdet mellom Kuwait og USA betra seg kraftig og i dag er det tussenvis av amerikansk militærpersonell og entrepenørar aktive på amerikanske anlegg. Kuwait er ein av dei næraste allierte til USA i Midtausten og den arabiske verda.

Forsvaret[endre | endre wikiteksten]

Det kuwaitiske forsvaret har spor attende til kuwaitiske kavaleristar og infanteristar som brukte å verne Kuwait og grensene sidan tideg på 1900-talet. Desse kavaleristane og infanteristane danna forsvaret og tryggleiksstyrkane i storbyområda og rykka ut for å verne utposta utanfor muren kring Kuwait.

Det kuwaitiske forsvaret består av fleire fellesstyrkar. Styreorgana er det kuwaitiske forsvarsdepartementet, innanriksdepartementet, den kuwaitiske nasjonalgarden og det kuwaitiske brannvesenet. Emiren i Kuwait er øvstkommanderande for heile forsvaret.

Geografi[endre | endre wikiteksten]

Mal:Detajlar

Satellittbilete av Kuwait

Kuwait by ligg ved Kuwaitbukta, ei naturleg djupvasshamn. 90 % av innbyggjarane i Kuwait bur langs kysten av Kuwaitbukta. Landet er generelt lågtliggande og det høgaste punktet er berre 306 meter over havet.[106] Landet har ni øyar, og av desse er berre Failaka busett.[107] Med eit område på 860 km², er Bubiyan den største øya i Kuwait og ho er knytt til resten av landet via ei 2380 meter lang bru.[108] Berre 0,6 % av landet vert rekna som dyrkbart[106] med tynn vegetasjon langs den 499 km lange kystlinja.[106]

Burganfeltet i Kuwait har ein total kapasitet på kring 70 milliardar fat olje. Under oljebrannane i Kuwait i 1991, var meir enn 500 oljesjøar skapte og dekte i alt eit område på kring 35,7 km².[109] Den påfølgjande forureininga av olje og sot har gjort at austlege og søraustlege ormåde av Kuwait ikkje er eigna for bustader. Sand- og oljerestar har redusert store delar av den kuwaitiske ørkenen til delvise asfaltflater.[110] Oljeutsleppa under Golfkrigen påverka òg i stor grad dei marine ressursane i landet.[111]

Klima[endre | endre wikiteksten]

For meir om dette emnet, sjå klima i Kuwait.

Våren byrjar i mars med varmt vêr og ofte torevêr. Det bles ofte ein kald nordvestleg vind om vinteren, men om sommaren er denne varm. Søraustlege, fuktige vindar bles opp mellom juli og oktober, medan varme og tørre vindar pregar våren og den tidlege sommaren. Sjamalvinden, ein nordvestleg vind som er vanleg i juni og juli, kan føre med seg dramatiske sandstormar.[112] Temperaturen i Kuwait om sommaren held seg over 25 °C. Varmerekorden i Kuwait er 54,4 °C, og dette er òg varmerekorden for heile Asia.[113][114]

Guvernement[endre | endre wikiteksten]

For meir om dette emnet, sjå guvernement i Kuwait.

Kuwait er delt inn i seks guvernement. Guvenementeta er vidare delt inn i område.

Økonomi[endre | endre wikiteksten]

Kuwait har ein petroleumsbasert økonomi, og petroleum og gjødsel er dei største eksportvarene. Kuwaitisk dinar er den høagst verdsette valutaen i verda.[9] Petroleum utgjer nesten halvparten av BNP og 94 % av eksportinntektene og inntektene til staten.[106] Kuwaitbørsen er den nest største børsen i den arabiske verda.

Kuwait var leiande i Midtausten innan å diversifisere inntektene bort frå oljeeksporten.[45] Men landet har slite med å diversifisere økonomien etter Golfkrigen. I nyare år har fiendskap mellom det valte parlamentet og regjeringa ført til at det er blitt innført økonomiske reformer.[115]

I nyare år har det vore ein kraftig auke i igangsetjingsand og skiping av småindustri i Kuwait.[116][117] Den uformelle sektoren er òg aukande,[118] hovudsakleg å grunn av populariteten til Instagram-føretak.[119][120][121] Mange kuwaitiske entrepenørar nytta den Instagram-baserte forretningsmodellen.[122]

Internasjonale porteføljer

Det kuwaitiske investeringsfondet (KIA) er eit statleg investeringsfond i Kuwait som spesialiserer seg på framandinivestering. KIA er det eldste, statlege investeringsfondet. Sidan 1953 har den kuwaitiske regjeringa retta investeringa til Europa, USA og det asiatiske Stillehavsområdet. I 2015 var behaldninga verdsett til 592 milliardar amerikanske dollar i aktiva.[123]

Kuwait er den størte utanlandske investoren i den arabiske verda, med 8,4 milliardar USD i FDI-straum i 2013.[124] Kuwait er konsekvent på topp i regionale rangeringar av FDI-straum. I 2013 tredobla Kuwait nesten framandinivesteringane sine.[124] Over dei siste ti åra har Kuwait dobla investeringane sine i Storbritannia til meir enn 24 milliardar USD.[125][126] I 2014 vart Kuwait den største utanlandske investoren i RMB-marknaden i Kina.[127]

Demografi[endre | endre wikiteksten]

Kuwaitisk ungdom feirar sjølvstendet og frigjeringa av Kuwait, 2011.

I 2014 var folketalet i Kuwait 4,1 millionar menneske. Av desse var 1,2 millionar kuwaitarar, 1,1 millionar arabiske utlendingar, 1,4 millionar asiatiske utlendingar og 76 698 afrikanarar.[128]

Folkegrupper[endre | endre wikiteksten]

Utlendingar utgjer 70 % av det samla folketalet i Kuwait. 60 % av innbyggjarane i Kuwait er arabarar (inkludert arabiske utlendingar).[106] I 2013 var der 700 000 indarar, 500 000 egyptarar, 200 000 bangladesharar, 160 000 filipinarar, 140 000 syrarar og 120 000 pakistanarar som budde i Kuwait.[129]

Religion[endre | endre wikiteksten]

Dei fleste innbyggjarane i Kuwait er muslimar.[130][131] Kuwait har òg eit stort samfunn utanlandske kristne (kring 450 000), hinduar (kring 600 000), buddhistar (kring 100 000) og sikhar (kring 10 000).[132] Sjølv om dei fleste innbyggjarane er muslimar, er det ingen offisielle tal, men det er estimert at kring 70 % er sunnimuslimar og 30 % er sjiamuslimar.[133][134][135] Somme andre muslimske sekter finst òg i Kuwait, men dessse er små og i fåtal. Kring 300-40 av kuwaitiske borgarar er kristne.[136] Kuwait er dermed det einaste landet i Golfrådet, i lag med Bahrain, som har lokale kristne borgarar. Det finst òg eit fåtal bahá'í blant dei kuwaitiske borgarane.[132][137]

Språk[endre | endre wikiteksten]

Det offisielle språket i Kuwait er moderne standardarabisk. Kuwaitisk arabisk er ein kuwaitisk dialekt. Engelsk vert ofte godt forstått og vert mykje brukt som forretningsspråk.

Kultur[endre | endre wikiteksten]

Kuwait-tårna, det mest kjende landemerke i landet.

Innanfor Golfstatane, er kulturen i Kuwait nærast kulturen i Bahrain. Dette kjem til syne i nære band mellom dei to statane innan aksentar, mat og klede, i tillegg til at dei begge har relativt åpne samfunn.[138]

Teater[endre | endre wikiteksten]

Kuwait er kjend for det heimeavla teateret sitt.[139] Kuwait er det einaste landet i Golfen med ein teatertradisjon.[140] Teaterrørsla i Kuwait utgje ein stor del av kulturlivet i landet.[141] Teateraktivitetane i Kuwait byrja i 1920-åra då dei første talte dramaverka kom.[142] Teateret er framleis populært i dag.[141]

Såpeopera[endre | endre wikiteksten]

Kuwaitisk såpeopera (المسلسلات الكويتية) er blant dei mest sette såpeoperaene i den arabiske verda.[143] Dei vert vanlegvis framført med kuwaitisk dialekt, og har blitt vist så langt unna som i Tunisia med suksess.[144]

Kunst[endre | endre wikiteksten]

Kuwait har den eldste moderne kunstrørsla på Den arabiske halvøya.[145] Frå og med 1936 var Kuwait den første Golfstaten som gav kunststipend.[145] Den kuwaitiske kunstnaren Mojeb al-Dousari vart den første anerkjende biletkunstnaren i Golfregionen.[146] Han vert rekna som grunnleggjaren av portrettkunsten i regionen.[147] I 1943 opna al-Dousari det første kunstgalleriet sitt i Kuwait.

Kuwait har meir enn 20 kunstgalleri. Sultangalleriet var det første kunstgalleriet i Golfregionen.[148][149] Khalifa Al-Qattan var den første kuwaitiske kunstnaren som heldt sin eigen kunstustilling i Kuwait. Han grunnla ein ny kunstteori tidleg i 1960-åra kalla «sirkulisme».[150][151] Dei mest kjende kvinnelege, kuwaitiske kunstnarane er Thuraya Al-Baqsami og Suzan Bushnaq.

Museum[endre | endre wikiteksten]

Det finst fleire museum i Kuwait.

Litteratur[endre | endre wikiteksten]

Kuwait var ein pioner innan litteraturrørsla i regionen. I 1958 vart magasinet Al Arabi første gongen publisert, og vart eit av dei mest populære magasina i den arabiske verda.[47] I 1970-åra flytta forfattarar til Kuwait, der dei fekk større ytringsfridom enn andre stader i den arabiske verda.[48]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. «2013 Population Census». Government of Kuwait. 2013. http://stat.paci.gov.kw/englishreports/. 
  2. Furlong, Tom (14. april 1991), «The Rocky Road That Faces Many Kuwaiti Merchants», Los Angeles Times, http://articles.latimes.com/1991-04-14/business/fi-417_1_merchant, «Before oil was discovered in Kuwait 53 years ago, the country was largely a nation of merchant traders. Its natural harbor made Kuwait a hub of Middle East commerce and a center for boat building.» 
  3. Berkowitz, Peter (11. juli 2003). «Democracy in Kuwait». The Weekly Standard. Home to one of only two natural ports in Persiabukta, Kuwait has for hundreds of years been a commercial and cosmopolitan center. 
  4. 4,0 4,1 4,2 Allison, Mary Bruins, MD (1994). Doctor Mary in Arabia: Memoirs. Austin, Texas: The University of Texas Press. ISBN 9780292792272. 
  5. 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 5,6 5,7 5,8 5,9 Tétreault, Mary Ann (1995). The Kuwait Petroleum Corporation and the Economics of the New World Order. Westport, Connecticut: Greenwood Publishing Group. s. 2–3. ISBN 0-89930-510-5. LCCN 94-15877. 
  6. 6,0 6,1 Lea, David, red. (2001). A Political Chronology of the Middle East. London: Europa Publications. s. 142. ISBN 9781857431155. 
  7. 7,0 7,1 7,2 Scudder, Lewis R. (1998). The Arabian Mission's Story: In Search of Abraham's Other Son. Grand Rapids, Michigan: Wm. B. Eerdmans Publishing. s. 104. ISBN 9780802846167. 
  8. 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 8,5 8,6 Al-Jassar, Mohammad Khalid A. (May 2009). Constancy and Change in Contemporary Kuwait City: The Socio-cultural Dimensions of the Kuwait Courtyard and Diwaniyya (PhD thesis). The University of Wisconsin-Milwaukee. s. 80. 
  9. 9,0 9,1 «10 Most Valuable Currencies in the World». 21. mars 2012. http://www.siliconindia.com/finance/news/10-Most-Valuable-Currencies-in-the-World-nid-109953.html. 
  10. 10,0 10,1 Ibrahim Ahmed Elbadawi, Atif Abdallah Kubursi. «Kuwaiti Democracy: Illusive or Resilient;». American University of Beirut. p. 7. http://www.aub.edu.lb/fas/ife/PublishingImages/IFE%20Report-web.pdf. 
  11. 11,0 11,1 11,2 «Kuwait». Reporters without Borders. http://en.rsf.org/kuwait-kuwait-05-01-2010,35449. 
  12. 12,0 12,1 12,2 «Kuwait - The New York Times». New York Times. http://topics.nytimes.com/top/news/international/countriesandterritories/kuwait/index.html. 
  13. 13,0 13,1 13,2 «Operation Roll Back Kuwaiti Freedom». Human Rights Watch. http://www.hrw.org/news/2010/07/23/operation-roll-back-kuwaiti-freedom. 
  14. 14,0 14,1 14,2 «Kuwait's Democracy Faces Turbulence». Wall Street Journal. http://www.wsj.com/articles/SB123911916184897231. 
  15. Political instability halts development projects in Kuwait, http://www.albawaba.com/business/politics-economics-stability-491742 
  16. Bladd, Joanne (2. september 2017), Battling Inertia – Kuwait’s Dilemma Continues, http://gulfbusiness.com/2014/05/battling-inertia-kuwaits-dilemma-continues/#.U9-vrPmSxfA 
  17. Al-Jassar, Mohammad Khalid A. (May 2009). Constancy and Change in Contemporary Kuwait City: The Socio-cultural Dimensions of the Kuwait Courtyard and Diwaniyya (PhD thesis). The University of Wisconsin-Milwaukee. s. 64. ISBN 9781109229349. 
  18. Bell, Gawain, Sir (1983). Shadows on the Sand: The Memoirs of Sir Gawain Bell. s. 222. 
  19. «ʻAlam-i Nisvāṉ» 2 (1–2). University of Karachi. 1995: 18. Kuwait became an important trading port for import and export of goods from India, Afrika and Arabia. 
  20. 20,0 20,1 Al-Jassar, Mohammad Khalid A. (May 2009). Constancy and Change in Contemporary Kuwait City: The Socio-cultural Dimensions of the Kuwait Courtyard and Diwaniyya (PhD thesis). The University of Wisconsin-Milwaukee. s. 66. 
  21. 21,0 21,1 Bennis, Phyllis; Moushabeck, Michel, red. (1991). Beyond the Storm: A Gulf Crisis Reader. Brooklyn, New York: Olive Branch Press. s. 42. ISBN 9780940793828. 
  22. Lauterpacht, Elihu; Greenwood, C. J.; Weller, Marc (1991). The Kuwait Crisis: Basic Documents. Cambridge international documents series, Issue 1. Cambridge, UK: Research Centre for International Law, Cambridge University Press. s. 4. ISBN 9780521463089. 
  23. 23,0 23,1 Al-Jassar, Mohammad Khalid A. (May 2009). Constancy and Change in Contemporary Kuwait City: The Socio-cultural Dimensions of the Kuwait Courtyard and Diwaniyya (PhD thesis). The University of Wisconsin-Milwaukee. s. 67. 
  24. Abdullah, Thabit A. J. (2001). Merchants, Mameluks, and Murder: The Political Economy of Trade in Eighteenth-Century Basra. Albany, New York: State University of New York Press. s. 72. ISBN 9780791448076. 
  25. Sagher, Mostafa Ahmed. The impact of economic activities on the social and political structures of Kuwait (1896–1946) (PDF) (PhD). Durham, UK: Durham University. s. 108. 
  26. Sweet, Louise Elizabeth (1970). Peoples and Cultures of the Middle East: Cultural depth and diversity. American Museum of Natural History, Natural History Press. s. 156. The port of Kuwait was then, and is still, the principal dhow-building and trading port av Gulf of Persia, though offering little trade itself. 
  27. Nijhoff, M. (1974). Bijdragen tot de taal-, land- en volkenkunde (på nederlandsk). Volume 130. Leiden, Nederland: Koninklijk Instituut voor Taal-, Land- en Volkenkunde. s. 111. 
  28. Aggarwal, Jatendra M., red. (1965). Indian Foreign Affairs. Volume 8. s. 29. 
  29. Sanger, Richard Harlakenden (1970). Den arabiske halvøya. Books for Libraries Press. s. 150. 
  30. 30,0 30,1 Donaldson, Neil (2008). The Postal Agencies in East Arabia and the Gulf. Lulu.com. s. 93. ISBN 9781409209423. 
  31. Al-Jassar, Mohammad Khalid A. Constancy and Change in Contemporary Kuwait City: The Socio-cultural Dimensions of the Kuwait Courtyard and Diwaniyya (PhD thesis). The University of Wisconsin-Milwaukee. s. 68. 
  32. Hasan, Mohibbul, red. (2007) [First published 1968]. Waqai-i manazil-i Rum: Tipu Sultan's mission to Constantinopel. Delhi, India: Aakar Books. s. 18. ISBN 9788187879565. For owing to Basra's misfortunes, Kuwait and Zubarah became rich. 
  33. Fattah, Hala Mundhir (1997). The Politics of Regional Trade in Iraq, Arabia, and the Gulf, 1745–1900. Albany, New York: State University of New York Press. s. 114. ISBN 9780791431139. 
  34. Agius, Dionisius A. (2012). Seafaring in the Arabian Gulf and Oman: People of the Dhow. New York: Routledge. s. 48. ISBN 9781136201820. 
  35. Ágoston, Gábor; Masters, Bruce (2009). Encyclopedia of the Det osmanske riket. New York: Infobase Publishing. s. 321. ISBN 9781438110257. 
  36. Potter, Lawrence G., red. (2009). The Gulf of Persia in History. New York: Palgrave Macmillan. s. 272. ISBN 9780230618459. 
  37. 37,0 37,1 37,2 37,3 37,4 Casey, Michael S. (2007). The History of Kuwait. Westport, Connecticut: Greenwood Publishing Group. s. 57. ISBN 9780313340734. 
  38. 38,0 38,1 38,2 Al Sager, Noura, red. (2014). Acquiring Modernity: Kuwait's Modern Era Between Memory and Forgetting. National Council for Culture, Arts and Letters. s. 7. ISBN 9789990604238. 
  39. 39,0 39,1 Al-Nakib, Farah, red. (2014). «Kuwait's Modernity Between Memory and Forgetting». p. 7. http://www.academia.edu/8186917/_Kuwaits_Modernity_Between_Memory_and_Forgetting_Introduction_to_Acquiring_Modernity_booklet_accompanying_the_Kuwait_Pavilion_at_La_Biennale_di_Venezias_14th_International_Architecture_Exhibition_. 
  40. 40,0 40,1 Farid, Alia (2014). «Acquiring Modernity: Kuwait at the 14th International Architecture Exhibition». http://aliafarid.net/Art-Papers. 
  41. Gonzales, Desi (November–December 2014). «Acquiring Modernity: Kuwait at the 14th International Architecture Exhibition». Art Papers. 
  42. «Looking for Origins of Arab Modernism in Kuwait», Hyperallergic, http://hyperallergic.com/191773/looking-for-the-origins-of-arab-modernism-in-kuwait/ 
  43. Al-Nakib, Farah (1. mars 2014). «Towards an Urban Alternative for Kuwait: Protests and Public Participation». Built Environment 40 (1): 101–117. 
  44. 44,0 44,1 44,2 44,3 «Cultural developments in Kuwait». March 2013. http://gulfartguide.com/essay/cultural-developments-in-kuwait/. 
  45. 45,0 45,1 Chee Kong, Sam (1. mars 2014). «What Can Nations Learn from Norway and Kuwait in Managing Sovereign Wealth Funds». Market Oracle. 
  46. al-Nakib, Farah (17. september 2014), Understanding Modernity: A Review of the Kuwait Pavilion at the Venice Biennale, Arab Studies Institute, http://www.jadaliyya.com/pages/index/19265/understanding-modernity_a-review-of-the-kuwait-pav 
  47. 47,0 47,1 47,2 Sajjad, Valiya S., «Kuwait Literary Scene A Little Complex», Arab Times, https://web.archive.org/web/20141129040817/http://www.arabtimesonline.com/NewsDetails/tabid/96/smid/414/ArticleID/191792/reftab/36/t/Kuwait-literary-scene-a-little-complex/Default.aspx, «A magazine, Al Arabi, was published i 1958 in Kuwait. It was the most popular magazine in the Arab world. It came out it in all the arabisk countries, og kring a quarter million copies were published every month.» 
  48. 48,0 48,1 Gunter, Barrie; Dickinson, Roger, red. (2013). News Media in the Arab World: A Study of 10 Arab and Muslim Countries. New York: Bloomsbury Publishing USA. s. 24. ISBN 9781441102393. 
  49. Sager, Abdulaziz; Koch, Christian; Tawfiq Ibrahim, Hasanain, red. (2008). Gulf Yearbook 2006-2007. Dubai, UAE: I. B. Tauris. s. 39. The Kuwaiti press has always enjoyed a level of freedom unparalleled in any other Arab country. 
  50. Kinninmont, Jane (28. desember 2015). «The Case of Kuwait: Debating Free Speech and Social Media in the Gulf». http://islamicommentary.org/2013/02/jane-kinninmont-the-case-of-kuwait-debating-free-speech-and-social-media-in-the-gulf/. 
  51. Muslim Education Quarterly 8. islamic Academy. 1990. s. 61. Kuwait is a primary example of a Muslim society which embraced liberal and Western attitudes throughout the sixties and seventies. 
  52. Rubin, Barry, red. (2010). Guide to islamist Movements. Volume 1. Armonk, New York: M.E. Sharpe. s. 306. ISBN 9780765641380. 
  53. Wheeler, Deborah L. The Internet In The Middle East: Global Expectations And Local Imaginations. Albany, New York: State University of New York Press. s. 99. ISBN 9780791465868. 
  54. Osnos, Evan (11. juli 2004), «In Kuwait, conservatism a launch pad to success», Chicago Tribune, http://articles.chicagotribune.com/2004-07-11/news/0407110232_1_kuwait-university-mutairi-kuwaiti/2, «In the 1960s and most of the '70s, men and women at Kuwait universitet dined and danced together, and miniskirts were more common than hijab head coverings, professors and alumni say.» 
  55. «Kuwait’s Souk al-Manakh Stock Bubble». Stock-market-crash.net. 2012-06-23. http://www.stock-market-crash.net/souk.htm. Henta 3. september 2017. 
  56. 56,0 56,1 Bansal, Narottam P.; Singh, Jitendra P.; Ko, Song; Castro, Ricardo; Pickrell, Gary; Manjooran, Navin Jose; Nair, Mani; Singh, Gurpreet (red.). «Processing and Properties of Advanced Ceramics and Composites» 240. Hoboken, New Jersey: John Wiley & Sons: 205. ISBN 9781118744116. 
  57. 57,0 57,1 Gregory, Derek (2004). The Colonial Present: Afghanistan, Palestine, Irak. Wiley-Blackwell. ISBN 978-1-57718-090-6. Henta 3. september 2017. 
  58. «Irak and Kuwait: 1972, 1990, 1991, 1997». Earthshots: Satellite Images of Environmental Change. https://web.archive.org/web/20120429014811/http://earthshots.usgs.gov/Irak/Iraktext. Henta 3. september 2017. 
  59. «The Use of Terror During Iraq’s invasion of Kuwait». http://jafi.org/JewishAgency/English/Jewish+Education/Compelling+Content/Eye+on+Israel/Current+Issues/Peace+and+Conflict/The+Use+of+Terror+in+Kuwait.htm. 
  60. «Irak and Kuwait Discuss Fate of 600 Missing Since Gulf War», Los Angeles Times, 9. januar 2003, http://articles.latimes.com/2003/jan/09/world/fg-missing9 
  61. Selvik, Kjetil (2011). «Elite Rivalry in a Semi-Democracy: The Kuwaiti Press Scene». Middle Eastern Studies: 478. 
  62. «Kuwait Country Report». Bertelsmann Foundation. http://www.bti-project.org/reports/country-reports/mena/kwt/2010/index.nc#summary. 
  63. Robert F. Worth. «In Democracy Kuwait Trusts, but Not Much». New York Times. http://www.nytimes.com/2008/05/06/world/middleeast/06kuwait.html;pagewanted=print&_r=0. 
  64. Selvik, Kjetil (2011). «Elite Rivalry in a Semi-Democracy: The Kuwaiti Press Scene». Middle Eastern Studies 47 (3): 477–496. 
  65. Ulrichsen, Kristian Coates (2014). «Politics and Opposition in Kuwait: Continuity and Change». Journal of Arabian Studies: Arabia, the Gulf, and Raudehavet 4 (2): 214–230. 
  66. 66,0 66,1 «Kuwait rated ‘partly free’ by Freedom House». Mubasher. http://english.mubasher.info/KSE/news/2231138/Kuwait-rated-partly-free-by-Freedom-House#.U-U8kPmSxfA. 
  67. «Freedom in the World: Kuwait». Freedom House. 2011. http://www.freedomhouse.org/report/freedom-world/2011/kuwait. Henta 25. juni 2012. 
  68. «Freedom of the Press - Scores and Status Data 1980-2014». Freedom House. https://www.freedomhouse.org/report-types/freedom-press. 
  69. «World Report - Kuwait». Refworld. http://www.refworld.org/docid/4b7aa9aec.html. 
  70. «Kuwait Media Sustainability Index (MSI)». http://www.irex.org/resource/kuwait-media-sustainability-index-msi. 
  71. «Kuwait: A Democratic Model in Trouble». Carnegie Endowment. http://carnegieendowment.org/sada/;fa=22700. 
  72. «Press Freedom». https://chronicle.fanack.com/kuwait/society-media-culture/media/press-freedom/. «Since 2005, Kuwait has earned the highest ranking of all Arab countries on the annual Press Freedom Index of Reporters Without Borders. In 2009, it surpassed Israel as the country with the greatest press freedom in the Middle East. In 2011 Kuwait ranked 78th and was the top-ranking country in the Middle East.» 
  73. 73,0 73,1 «Kuwait Press Freedom». https://chronicle.fanack.com/kuwait/society-media-culture/media/press-freedom/. 
  74. 74,0 74,1 «Press Freedom Index 2011-2012». http://en.rsf.org/press-freedom-index-2011-2012,1043.html. 
  75. 75,0 75,1 «Press Freedom Index 2013». http://en.rsf.org/press-freedom-index-2013,1054.html. 
  76. 76,0 76,1 «World Press Freedom Index 2014 - Reporters Without Borders». http://rsf.org/index2014/en-index2014.php. 
  77. «Press Freedom Index 2006». http://en.rsf.org/press-freedom-index-2006,35.html. 
  78. «Press Freedom Index 2007». http://en.rsf.org/press-freedom-index-2007,34.html. 
  79. «Press Freedom Index 2008». http://en.rsf.org/press-freedom-index-2008,33.html. 
  80. 80,0 80,1 «Press Freedom Index 2009». p. 2. http://en.rsf.org/IMG/pdf/classement_en.pdf. 
  81. «Press Freedom Index 2010». http://en.rsf.org/press-freedom-index-2010,1034.html. 
  82. «Freedom of the Press 2010». p. 25. https://www.freedomhouse.org/sites/default/files/FOTP2010--Final%20Booklet_5May.pdf. 
  83. «Freedom of the Press 2009». p. 20. https://freedomhouse.org/sites/default/files/FOTP%202009%20Full%20Release%20Booklet.pdf. 
  84. «Freedom of the Press 2008». p. 24. https://freedomhouse.org/sites/default/files/FOTP2008Booklet.pdf. 
  85. «Freedom of the Press 2006». p. 15. https://freedomhouse.org/sites/default/files/2006-press-freedom-book-v3%20final.pdf. 
  86. «Freedom of the Press 2007». p. 21. https://freedomhouse.org/sites/default/files/FOTP%202007%20Full%20Report.pdf. 
  87. «Freedom of the Press 2005». p. 15. https://freedomhouse.org/sites/default/files/FOTP%202005%20Full%20Report.pdf. 
  88. Women and Media in the Middle East: Power Through Self-Expression. s. 122. 
  89. Social Semiotics of arabisk Satellite Television: Beyond the Glamour. s. 120. 
  90. «Kuwait ex-MPs get jail terms for insulting H H Amir». http://www.timeskuwait.com/Times_Kuwait-ex-MPs-get-jail-terms-for-insulting-H-H-Amir-. 
  91. «Kuwaiti Constitution». World Intellectual Property Organization. http://www.wipo.int/wipolex/en/details.jsp;id=6148. «The Kuwait Legal system is based on civil law jurisdiction; it is derived from Egyptian and French laws.» 
  92. «Doing business in Kuwait». Thomson Reuters. http://us.practicallaw.com/4-500-3987;source=relatedcontent#a674071. 
  93. Tarakji, Ziad (September 2011). «Kuwait Legal Provisions» (PDF). Sveits Global Enterprise. Embassy of Sveits. http://www.s-ge.com/sites/default/files/GB_1109_E_GesBestimmungen-Kuwait.pdf. Henta 9. september 2013. 
  94. Nyrop, Richard F. (1985). «Persiabukta states: Country Studies»: 80. In addition, Kuwait has established a secular legal system, unique among the Gulf states. 
  95. 95,0 95,1 Hopkins, Nicholas S.; Ibrahim, Saad Eddin, red. (1997). Arab Society: Class, Gender, Power, and Development (3rd. utg.). Kairo, Egypt: American University of Kairo. s. 417. ISBN 9789774244049. 
  96. Maddex, Robert L. Constitutions of the World. Abingdon, UK: Routledge. s. 153. ISBN 9781136217890. 
  97. Liebesny, Herbert J. (1974). The Law of the Near and Middle East: Readings, Cases, and Materials. Albany, New York: State University of New York Press. s. 110. ISBN 9780873952569. 
  98. «Kuwait, State of». Law.emory.edu. http://www.law.emory.edu/ifl/legal/kuwait.htm. 
  99. «State of Kuwait, Public Administration Country Profile» (PDF). Dei sameinte nasjonane. September 2004. p. 7. http://unpan1.un.org/intradoc/groups/public/documents/un/unpan023178.pdf;q=kuwait. 
  100. «State of Kuwait». London School of Economics. 21 Mar 2011. http://www.lse.ac.uk/middleEastCentre/kuwait/resources/factsAndFigures/factskuwait.aspx. «The court system in Kuwait is secular and tries both civil and criminal cases.» 
  101. 101,0 101,1 Price, David (2009). The Development of Intellectual Property Regimes in the Arabian Gulf States: Infidels at the Gates. Abingdon, UK: Routledge-Cavendish. s. 23. ISBN 9781134024964. 
  102. Hafeez, Zeeshan Javed. islamic Commercial Law and Economic Development. San Fabcisco, California: Heliographica. s. 10. ISBN 9781933037097. 
  103. 103,0 103,1 Yetiv, Steve (1995). America and Persiabukta: The Third Party Dimension in World Politics. Westport, Connecticut: Greenwood Publishing Group. s. 51. ISBN 9780275949730. 
  104. Panaspornprasit, Chookiat (2005). US-Kuwaiti Relations, 1961–1992: An Uneasy Relationship. Abingdon, UK: Routledge. s. 75. ISBN 9781135767228. 
  105. Wallace, Charles P. (20. juli 1987), «No Military Bases for U.S., Kuwait Says», Los Angeles Times, http://articles.latimes.com/1987-07-21/news/mn-5326_1_persian-gulf 
  106. 106,0 106,1 106,2 106,3 106,4 Referansefeil: Ugyldig <ref>-merke; ingen tekst vart gjeven for referansen med namnet cia
  107. «Bubiyan (island, Kuwait)». Encyclopædia Britannica. http://www.britannica.com/eb/topic-82709/Bubiyan. Henta 3. september 2017. 
  108. «Structurae [en]: Bubiyan Bridge (1983)». 19. oktober 2002. http://en.structurae.de/structures/data/index.cfm;ID=s0000613. Henta 3. september 2017. 
  109. Pendick, Daniel. «Kuwaiti Oil Lakes». Encarta. http://encarta.msn.com/sidebar_761594234/Kuwaiti_Oil_Lakes.html. 
  110. «The Economic and Environmental Impact of the Golfkrigen on Kuwait and Persiabukta». American.edu. https://web.archive.org/web/20101219043510/http://www1.american.edu/ted/kuwait.htm. Henta 3. september 2017. 
  111. «Kuwait (country)». Encarta. http://encarta.msn.com/encyclopedia_761563200_2/Kuwait_(country).html. 
  112. «Kuwait: Climate». Encyclopædia Britannica. http://www.britannica.com/eb/article-45144/Kuwait. Henta 3. september 2017. 
  113. Masters, Jeff (15. januar 2012). «2012: Earth's 10th warmest year on record, and warmest with a La Niña - New country and territory hottest Breiddegrade records set i 2012». Weather Underground. https://web.archive.org/web/20130117064246/http://www.wunderground.com/blog/JeffMasters/article.html. Henta 2014-08-18. 
  114. Burt, Christopher (22. oktober 2010). «2012: Hottest air Breiddegrades reported on Earth». Weather Underground. http://www.wunderground.com/blog/weatherhistorian/comment.html;entrynum=3. Henta 2014-08-18. 
  115. «Bright future for Kuwait projects market». 27. november 2014. http://www.meed.com/countries/kuwait/bright-future-for-kuwait-projects-market/3197476.article. 
  116. Al-Kharafi, Naeimah (12. oktober 2014), «Encouraging social entrepreneurship in Kuwait – Special report», Kuwait Times, http://news.kuwaittimes.net/encouraging-social-entrepreneurship-kuwait-special-report/ 
  117. Saltzman, Jason (11. november 2014), «Keeping Up With Kuwaiti Connection: The Startup Circuit In Kuwait Is Up And At 'Em», Entrepreneur Middle East, http://www.entrepreneur.com/article/240022 
  118. Etheridge, Jamie (27. februar 2014), «What’s behind the growth of Kuwait’s informal economy», Kuwait Times, http://news.kuwaittimes.net/whats-behind-growth-kuwaits-informal-economy/ 
  119. Greenfield, Rebecca (12. juli 2013), «In Kuwait, Instagram Accounts Are Big Business», The Wire: News for the Atlantic, http://www.thewire.com/technology/2013/07/kuwait-instagram-accounts-are-big-business/67127/ 
  120. Kuo, Lily; Foxman, Simone (2. juni 2016). «A rising class of Instagram entrepreneurs in Kuwait is selling comics, makeup and sheep». Quartz. http://qz.com/104499/a-rising-class-of-instagram-entrepreneurs-in-kuwait-is-selling-comics-make-up-and-sheep/. 
  121. «Kuwait's booming Instagram economy». 12. juli 2013. http://kottke.org/13/07/kuwaits-booming-instagram-economy. 
  122. al-Wazir, Yara (23. august 2014). «How Kuwaitis are Instagramming a business revolution». http://english.alarabiya.net/en/views/business/2014/08/23/How-Kuwaitis-are-Instagramming-a-business-revolution.html. 
  123. «Kuwait Investment Authority Profile Page». Sovereign Wealth Fund Institute. http://www.swfinstitute.org/swfs/kuwait-investment-authority/. 
  124. 124,0 124,1 Kuwait Top Arab Investor Abroad In 2013, http://www.arabtimesonline.com/RSS/tabid/69/smid/414/ArticleID/208244/t/Kuwait-top-Arab-investor-abroad-in-2013/Default.aspx 
  125. Kuwait fund says more than doubled UK investment in past 10 years, Reuters, 28. juni 2013, http://uk.mobile.reuters.com/article/allBreakingNews/idUKL5N0F41P720130628 
  126. Macdonald, Fiona (30. juni 2013), Kuwait Wealth Fund Doubles Investments in U.K. to $24 Billion, http://www.bloomberg.com/news/2013-06-30/kuwait-wealth-fund-doubles-investments-in-u-k-to-24-billion.html 
  127. Ishigami, Miyoko (22. januar 2014). «Kuwait becomes top foreign investor in China RMB market» (Press release). Kuwait News Agency. https://www.kuna.net.kw/ArticlePrintPage.aspx;id=2356947&language=en. 
  128. «Kuwait residency cap for expats touches off maelstrom», Gulf News, 1. februar 2014, http://gulfnews.com/news/gulf/kuwait/kuwait-residency-cap-for-expats-touches-off-maelstrom-1.1284819 
  129. «Kuwait MP seeks five-year cap on expat workers’ stay», Gulf News, 30. januar 2014, http://gulfnews.com/news/gulf/kuwait/kuwait-mp-seeks-five-year-cap-on-expat-workers-stay-1.1284513 
  130. «Nationality By Relegion and Nationality» (på arabisk). Government of Kuwait. http://stat.paci.gov.kw/arabicreports/#DataTabPlace:ColumnChartEduAge. 
  131. «The Evolution of U. S.-Turkish Relations in a Transatlantic Context». Strategic Studies Institute. p. 87. https://web.archive.org/web/20150318173523/http://www.strategicstudiesinstitute.army.mil/pdffiles/pub861.pdf. 
  132. 132,0 132,1 «International Religious Freedom Report for 2007». US State Department. 2007. http://www.state.gov/j/drl/rls/irf/2007/90214.htm. 
  133. «International Religious Freedom Report». US State Department. 2002. http://www.state.gov/j/drl/rls/irf/2002/14005.htm. 
  134. «International Religious Freedom Report». US State Department. 2004. http://www.state.gov/j/drl/rls/irf/2004/35501.htm. 
  135. «International Religious Freedom Report». US State Department. 2001. http://www.state.gov/j/drl/rls/irf/2001/5593.htm. 
  136. «International Religious Freedom Report». US State Department. 1999. http://www.refworld.org/country,,,ANNUALREPORT,KWT,,3ae6a88954,0.html. 
  137. «البهائيون في الكويت 100 منتمٍ... ومحفل يديره تسعة أشخاص» (på arabisk). Al Rai Media. http://www.alraimedia.com/Articles.aspx;id=583204. 
  138. Zubir, S.S.; Brebbia, C.A., red. (2014). The Sustainable City VIII (2 Volume Set): Urban Regeneration and Sustainability. Volume 179 of WIT Transactions on Ecology and the Environment. Ashurst, Southampton, UK: WIT Press. s. 599. ISBN 9781845647469. 
  139. Watson, Katie (18. desember 2010), Reviving Kuwait's theatre industry, http://www.bbc.com/news/entertainment-arts-12025499 
  140. Hammond, Andrew (2007). Popular Culture in the Arab World: Arts, Politics, and the Media. Cario, Egypt: American University in Kairo Press. s. 277. ISBN 9789774160547. 
  141. 141,0 141,1 «An Account of the Theatre Seasons 1996-97, 1997-98 and 1998-99». The World of Theatre (2000 Edition utg.). London: Taylor & Francis. 2000. p. 147. ISBN 9780415238663. https://books.google.com/books?id=TG2mP5KTDn8C&pg=PA147. 
  142. Rubin, Don, red (1999). «Kuwait». The World Encyclopedia of Contemporary Theatre. Volume 4: The Arab world. London: Taylor & Francis. p. 143. ISBN 9780415059329. https://books.google.com/books?id=W63OCzel54IC&pg=PA132. 
  143. Fattahova, Nawara (26. mars 2015), «First Kuwaiti horror movie to be set in ‘haunted’ palace», Kuwait Times, http://news.kuwaittimes.net/first-kuwaiti-horror-movie-to-be-set-in-haunted-palace-chilling-news-for-film-buffs/ 
  144. Mansfield, Peter (1990). Kuwait: vanguard of the Gulf. Hutchinson. s. 113. Some Kuwaiti soap operas have become extremely popular and, although they are usually performed in the Kuwaiti dialect, they have been shown with success as far away as Tunisia. 
  145. 145,0 145,1 Grove Encyclopedia of islamic Art & Architecture: Three-Volume Set. s. 405. 
  146. Al Qassemi, Sultan Sooud (4. juni 2016), «Correcting misconceptions of the Gulf’s modern art movement», Al-Monitor: The Pulse of the Middle East, http://www.al-monitor.com/pulse/originals/2013/11/gulf-visual-arts-modern-indigenous-tradition-misconception.html# 
  147. «Kuwait». http://ateliervoyage.com/destinations/;land=kuwait. 
  148. «Mapping Arab Art through the Sultan Gallery». http://www.arteeast.org/2014/04/15/mapping-arab-art-through-the-sultan-gallery/. 
  149. «The Sultan Gallery - Kristine Khouri». https://www.youtube.com/watch;v=Jsr5SSWKfPQ. 
  150. «Khalifa Qattan, Founder of Circulism». http://www.khalifaqattan.com/about-khalifa-qattan/. 
  151. «Sheik of the Artists: Khalifa Qattan and Circulism (video project)». http://www.moayad.com/me/;p=663. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons-logo.svg Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Kuwait