Troms fylke

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Troms fylke
Romssa fylka
fylke
Fylkesvåpen
Land  Noreg
Adm.senter Tromsø
Areal 26 189,43 km²
 - land 25 167,83 km²
 - vatn 1 021,6 km²
Folketal 169 610  (1. januar 2024)
Folketettleik 7 / km²
Målform nøytral
Statsforvaltar Elisabeth Aspaker
Fylkesordførar Kristina Torbergsen (Ap)
Fylkesnummer 55
Kart
Troms fylke
69°9′23″ N 19°24′7″ E
Wikimedia Commons: Troms
Nettstad: www.tromsfylke.no

Troms (nordsamisk Romsa,[1] kvensk Tromssa[2]) er eit fylke i Noreg. Det grensar til Finnmark fylke i nord, til Nordland fylke i sør og til Lapplands län i Finland og Norrbottens län i Sverige i aust. Frå 2020 til 2023 var Troms ein del av Troms og Finnmark fylke. Dette blei likevel reversert, slik at Troms blei eit eige fylke igjen den 1. januar 2024.

Fylket har kystline mot Norskehavet, og landskapet er prega av både hav og fjell. Det omfattar talrike øyar, som Senja, Kvaløya og Ringvassøy, og fjordar, med Lyngenfjorden som den lengst. I kystområdet har fiske alltid vore den viktigaste næringsvegen. I det fjellrike innlandet, derimot, har ein hovudsakleg livberga seg gjennom dyrehald.

Det norske forsvaret er ein viktig arbeidsgjevar i Troms. Den sjette divisjonen, fleire fly- og helikopterbasar og radarstasjonar ligg her.

Politisk styring[endre | endre wikiteksten]

Troms fylkeskommune har sidan attopprettinga den 1. januar 2024 blitt styrt etter formannskapsmodellen.[3] I perioden frå 2003 til 2020 hadde Troms fylke ein parlamentarisk modell.[4][5]

Fylkesvåpen[endre | endre wikiteksten]

Fylkesvåpenet viser ein griff. Dette er eit fabeldyr som er halvt løve og halvt ørn. Som våpen symboliserer griffen motet til ørna og styrken til løva. Griffen var merket til Bjarkøyætta. Denne slekta var i seinmellomalderen ei av dei rikaste og mektigaste i Noreg. Baron Bjarne Erlingssøn som døydde i 1313 førte griffen som våpen. Godset hans omfatta sannsynlegvis store delar av det som i dag er Troms fylke.

Kommunar[endre | endre wikiteksten]

Folketala i oversynet under er frå SSB per 1. januar 2024.

Nr. Kart Namn Adm. senter Folkemengd Flatevidd
km²
Målform Distrikt
5501
Tromsø kommune
Tromsø kommune
 Tromsø Tromsø 000000000078745.000000000078 745 000000000002524.00000000002 524 nøytral Nord-Troms
5503
Harstad kommune
Harstad kommune
Harstad Harstad 000000000025056.000000000025 056 000000000000446.0000000000446 nøytral Sør-Troms
5510
Kvæfjord kommune
Kvæfjord kommune
 Kvæfjord Borkenes 000000000002845.00000000002 845 000000000000513.0000000000513 nøytral Sør-Troms
5512  Tjeldsund Evenskjer 000000000004281.00000000004 281 000000000000814.0000000000814 bokmål Sør-Troms
5514
Ibestad kommune
Ibestad kommune
 Ibestad Hamnvik 000000000001311.00000000001 311 000000000000241.0000000000241 bokmål Sør-Troms
5516
Gratangen kommune
Gratangen kommune
 Gratangen Årstein 000000000001070.00000000001 070 000000000000313.0000000000313 nøytral Sør-Troms
5518
Lavangen kommune
Lavangen kommune
 Lavangen Tennevoll 000000000000986.0000000000986 000000000000302.0000000000302 nøytral Sør-Troms
5520
Bardu kommune
Bardu kommune
 Bardu Setermoen 000000000003986.00000000003 986 000000000002704.00000000002 704 nøytral Midt-Troms
5522
Salangen kommune
Salangen kommune
 Salangen Sjøvegan 000000000002069.00000000002 069 000000000000458.0000000000458 nøytral Sør-Troms
5524
Målselv kommune
Målselv kommune
 Målselv Moen 000000000006714.00000000006 714 000000000003322.00000000003 322 nøytral Midt-Troms
5526
Sørreisa kommune
Sørreisa kommune
 Sørreisa Sørreisa 000000000003485.00000000003 485 000000000000363.0000000000363 nøytral Midt-Troms
5528
Dyrøy kommune
Dyrøy kommune
 Dyrøy Brøstadbotn 000000000001073.00000000001 073 000000000000289.0000000000289 bokmål Midt-Troms
5530 Senja kommune Senja Finnsnes 000000000014894.000000000014 894 000000000001953.00000000001 953 nøytral Midt-Troms
5532
Balsfjord kommune
Balsfjord kommune
 Balsfjord Storsteinnes 000000000005571.00000000005 571 000000000001496.00000000001 496 bokmål Nord-Troms
5534
Karlsøy kommune
Karlsøy kommune
 Karlsøy Hansnes 000000000002237.00000000002 237 000000000001086.00000000001 086 nøytral Nord-Troms
5536
Lyngen kommune
Lyngen kommune
 Lyngen Lyngseidet 000000000002743.00000000002 743 000000000000813.0000000000813 nøytral Nord-Troms
5538
Storfjord kommune
Storfjord kommune
 Storfjord Hatteng 000000000001825.00000000001 825 000000000001543.00000000001 543 nøytral Nord-Troms
5540
Kåfjord kommune
Kåfjord kommune
 Kåfjord Olderdalen 000000000001974.00000000001 974 000000000000991.0000000000991 bokmål Nord-Troms
5542
Skjervøy kommune
Skjervøy kommune
 Skjervøy Skjervøy 000000000002794.00000000002 794 000000000000473.0000000000473 bokmål Nord-Troms
5544
Nordreisa kommune
Nordreisa kommune
 Nordreisa Storslett 000000000004794.00000000004 794 000000000003437.00000000003 437 bokmål Nord-Troms
5546
Kvænangen kommune
Kvænangen kommune
 Kvænangen Burfjord 000000000001157.00000000001 157 000000000002108.00000000002 108 nøytral Nord-Troms
Totalt
Troms
Troms
Troms Troms Tromsø 000000000169610.0000000000169 610 Feil i uttrykket: Uventa talFeil i uttrykket: Uventa tal26 189 nøytral Nord-Noreg

Politikk[endre | endre wikiteksten]

Det er 37 representantar i fylkestinget.[6]

Partifordeling etter valet i 2023:

Parti: Representantar:
Arbeidarpartiet 9
Høgre 7
Framstegspartiet 6
Sosialistisk Venstreparti 4
Senterpartiet 3
Industri- og Næringspartiet 2
Raudt 2
Kristeleg Folkeparti 1
Miljøpartiet Dei Grøne 1
Nordkalottfolket 1
Venstre 1

Klima[endre | endre wikiteksten]

Klimaet i Troms er prega av den kompliserte topografien, som gjev stor skilnad mellom kyststrøk og indre strøk.

Om sommaren bles bakkevinden som regel frå nord-nordaust ved kysten, medan det i fjordar og dalføre bles inn mot dei varmare indre strøka. Om vinteren bles det ofte kald utfallsvind og ved kysten er retninga som regel frå søraust til sørvest. Kuling og storm er ikkje så hyppig som på utsette kyststrekningar i Nordland og Finnmark.

Februar er den kaldaste månaden av året med ein middeltemperatur på kring -2 °C, medan middeltemperaturen i indre dalstrøk varierer frå -6 til -9 °C. Dei lågaste minimumstemperaturane som er målt er frå -10 til -15 °C ved kysten og frå -30 til -40 °C i dalstrøka. Middeltemperaturen for juli er 11–12 °C ved kysten og kring 14 °C i indre dalstrøk. Når det i midnattssoltida strøymer varm luft frå søraust, kan det bli opp mot 30 grader ved kysten og over dette i indre strøk.

På grunn av topografien varierer nedbøren sterkt i fylket. Årsnedbøren er omkring 750 mm i ytre kyststrøk og 1000–1500 mm i ein maksimalsone langs kystfjella. Over dei skjerma dalstrøka fell det berre 300–600 mm. Nær kysten kan det somme år komme særs mykje snø i samband med ustabil havluft frå nordvest. Ytre strøk har ein del tåke på sommaren, men det er elles sjeldan tåke i lågareliggande strøk.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

«Troms – klima» i Store norske leksikon, snl.no.

Referansar
  1. Lov om endring i lov 14. august 1918 nr. 1 om forandring av rikets inddelingsnavn (innføring av tospråklig navn på Troms fylke, norsk og samisk). Vitja 8. september 2018.
  2. http://www.kvenskestedsnavn.no/stedsnavn/view/836
  3. «Fylkesordfører» (på norsk bokmål). Troms fylkeskommune. Henta 8. januar 2024. 
  4. «Politisk organisering» (på norsk bokmål). Arkivplan.no – Troms fylkeskommune. Henta 8. januar 2024. 
  5. Eskild Johansen & Pål Hansen. «Skrotet parlamentarismen i Troms – men glemte reserveplan» (på norsk bokmål). NRK. Henta 8. januar 2024. 
  6. «Partifordeling og gruppeledelse». Troms fylkeskommune. Henta 8. januar 2024. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Spire Denne geografiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.