Kusken

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Kusken
Kusken
Latinsk namn Auriga
Forkorting Aur
Genitivsform Aurigae
Symbologi Kusken
Rektasensjon 6 h
Deklinasjon +40°
Areal 657 kvadratgrader
nr. 21 av stjernebilda
Stjerner sterkare
enn mag. 3
4
Sterkaste stjerne Capella (α Aur) (0,08. mag.)
Meteorsvermar
Tilgrensande
stjernebilde
Synleg mellom breiddegradane +90° og −40°

Kusken (frå latin Auriga) er eit stjernebilde på den nordlege himmelhalvkula.

Det er eit av dei 48 stjernebileta som vart nemnt av astronomen Klaudios Ptolemaios på 100-talet evt. og er i dag eit av dei 88 moderne stjernebileta. Kusken er mest synleg om vinteren på den nordlege himmelhalvkula i lag med fem andre stjernebilete som har stjerner i Vintersekskanten. På grunn av den nordlege deklinasjonen er Kusken berre synleg så langt sør som 34° sør. Lenger sør ligg biletet heilt eller delvis under horisonten. Det er eit stort stjernebilete som dekkjer 657 kvadratgrader, halvparten av det største stjernebiletet, Vasslangen.

Den mest lyssterke stjerna, Capella, er eit uvanleg fleirstjernesystem som er av dei mest lyssterke på nattehimmelen. Beta Aurigae er ei interessant variabel stjerne i stjernebiletet, Epsilon Aurigae, ei nærliggande formørkande dobbelstjerne med ein uvanleg lang periode er to system som er blitt mykje studert. På grunn av plasseringa nær Mjølkevegen har Kusken mange lyse opne stjernehopar nær grensene, som M36, M37 og M38, alle populære mål for amatørastronomar. I tillegg ligg tåka IC 405, som er knytt til den variable stjerna AE Aurigae.

Kjende himmelekamar[endre | endre wikiteksten]

Ei samanlikning av dei fire stjernene i Capella-systemet og sola.

Den mest lyssterke stjerna i Kusken er Alfa Aurigae (Capella), som er ei G8III-klassestjerner (kjempe klasse G) 43 lysår unna og den sjette mest lyssterke stjerna på nattehimmelen med ein storleiksorden på 0,08.[1]

Beta Aurigae (Menkalinan, Menkarlina)[2] er ei lyssterk klasse A2IV-stjene (subkjempe klasse A).[1][3]

Andre stjerner i systemet er Gamma Aurigae, no Beta Tauri (El Nath, Alnath), Iota Aurigae (Hasseleh eller Kabdhilinan), Delta Aurigae, den nordlegaste stjerna i Kusken, Lambda Aurigae (Al Hurr)

Det er så langt funne fem stjerner med planetsystem i Kusken.

Kusken har mange opne stjernehopar og andre lekamar, sidan Mjølkevegen går gjennom systemet. Dei tre mest lyssterke hopane er M36, M37 og M38, som alle er synlege i kikkert eller eit lite teleskop.[4]

Stjernehopen M36.


Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  • Denne artikkelen bygger på «Auriga (constellation)» frå Wikipedia på engelsk, den 8. juni 2015.
  • Allen, Richard Hinckley (1899). Star Names: Their Lore and Meaning. Dover. 
  • Aveni, Anthony F. (1977). Native American Astronomy. University of Texas Press. 
  • Bakich, Michael E. (1995). The Cambridge Guide to the Constellations. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-44921-2. 
  • Buckstaff, Ralph N. (1927). «Stars and Constellations of a Pawnee Sky Map». American Anthropologist 29 (2): 279–285. doi:10.1525/aa.1927.29.2.02a00110. 
  • Burnham, Robert, Jr. (1978). Burnham's Celestial Handbook (2nd ed.). Dover Publications. ISBN 978-0-486-24063-3. 
  • Crossen, Craig; Rhemann, Gerald (2004). Sky vistas: astronomy for binoculars and richest-field telescopes. Springer. ISBN 978-3-211-00851-5. 
  • Davis, George A., Jr. (1944). «The Pronunciations, Derivations, and Meanings of a Selected List of Star Names». Popular Science 52: 8. Bibcode 1944PA.....52....8D. 
  • Drummond, Jack D. (September 1982). «A note on the Delta Aurigid meteor stream». Icarus 51 (3): 655–659. Bibcode 1982Icar...51..655D. doi:10.1016/0019-1035(82)90153-1. 
  • Dubietis, Audrius; Arlt, Rainer (October 2002). «The current Delta-Aurigid meteor shower». WGN, Journal of the International Meteor Organization 30 (5): 168–174. Bibcode 2002JIMO...30..168D. 
  • Fekel, Francis C.; Tomkin, Jocelyn (2007). «Spectroscopic Binary Candidates for Interferometers». I Hartkopf, William I.; Guinan, Edward F.; Harmanec, Petr. Binary Stars as Critical Tools and Tests in Contemporary Astrophysics: Proceedings of the 240th Symposium of the International Astronomical Union Held in Prague, Czech Republic, August 22–25, 2006. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-86348-3. 
  • Goodenough, Ward H. (1953). Native Astronomy in the Central Carolines. University Museum. 
  • Harrington, Phil (1992). «The Challenge of Winter Nebulae». I Eicher, David J.. Stars and Galaxies. Kalmbach Publishing. ISBN 978-0-913135-05-1. 
  • Higgins, David (1992). «The Ghostly Glow of Gaseous Nebulae». I Eicher, David J.. Stars and Galaxies. Kalmbach Publishing. ISBN 978-0-913135-05-1. 
  • Hopkins, Jeffrey L.; Stencel, Robert E. (23 May 2006). «Single Channel UBV and JH Band Photometry of Epsilon Aurigae». The Society for Astronomical Sciences 25th Annual Symposium on Telescope Science (Society for Astronomical Sciences) 25: 13–24. Bibcode 2006SASS...25...13H. 
  • Hopkins, Jeffrey L.; Stencel, Robert E. (May 2007). «Recent UBVJH Photometry of Epsilon Aurigae». Proceedings of the Society for Astronomical Sciences. arXiv:0706.0891. Bibcode 2007arXiv0706.0891H. 
  • Jenniskens, Peter (2006). Meteor Showers and their Parent Comets. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-85349-1. 
  • Kashyap, V.; Rosner, R.; Harnden, F.R. Jr.; Maggio, A.; Micela, G.; Sciortino, S. (1994). «X-ray emission on hybird α stars: ROSAT observations of alpha Trianguli Australis and IOTA Aurigae». The Astrophysical Journal 431 (1): 402–415. Bibcode 1994ApJ...431..402K. doi:10.1086/174494. 
  • Krupp, E.C. (May 2007). «Rambling through the stars: Designated driver». Sky & Telescope: 39–40. 
  • Levy, David H. (2008). David Levy's Guide to Observing Meteor Showers. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-69691-3. 
  • Levy, David H. (2005). Deep Sky Objects. Prometheus Books. ISBN 978-1-59102-361-6. 
  • Lucas, Gene A.; Hopkins, Jeffrey L.; Stencel, Robert E. (23 May 2006). «Long-Period Eclipsing Binary System Epsilon Aurigae Eclipse Campaign». The Society for Astronomical Sciences 25th Annual Symposium on Telescope Science (Society for Astronomical Sciences) 25: 25–30. Bibcode 2006SASS...25...25L. 
  • MacDonald, John (1998). The Arctic Sky: Inuit astronomy, star lore, and legend. Royal Ontario Museum/Nunavut Research Institute. ISBN 978-0-88854-427-8. 
  • Makemson, Maud Worcester (1941). The Morning Star Rises: an account of Polynesian astronomy. Yale University Press. 
  • Meng, H. (October 2002). «Activity of Iota-Aurigids in 2001 and the possible orbit of the meteoroid stream». WGN, Journal of the International Meteor Organization 30 (5): 175–180. Bibcode 2002JIMO...30..175M. 
  • Moore, Patrick; Tirion, Wil (1997). Cambridge Guide to Stars and Planets (2nd ed.). Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-58582-8. 
  • Moore, Patrick (2000). The Data Book of Astronomy. Institute of Physics Publishing. ISBN 978-0-7503-0620-1. 
  • Olcott, William Tyler (2004). Star Lore: Myths, Legends, and Facts. Courier Dover Publications. ISBN 978-0-486-43581-7. 
  • Pasachoff, Jay M. (2006). Stars and Planets. Maps and charts by Wil Tirion (4th ed.). Houghton Mifflin. ISBN 978-0-395-93432-6. 
  • Ridpath, Ian; Tirion, Wil (2001). Stars and Planets Guide (3rd ed.). Princeton University Press. ISBN 978-0-691-08913-3. 
  • Ridpath, Ian; Tirion, Wil (2009). The Monthly Sky Guide (8th ed.). Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-13369-2. 
  • Rogers, John H. (1998). «Origins of the Ancient Constellations: I. The Mesopotamian Traditions». Journal of the British Astronomical Association 108 (1): 9–28. Bibcode 1998JBAA..108....9R. 
  • Rogers, John H. (1998). «Origins of the Ancient Constellations: II. The Mediterranean Traditions». Journal of the British Astronomical Association 108 (2): 79–89. Bibcode 1998JBAA..108...79R. 
  • Russell, Henry Norris (October 1922). «The New International Symbols for the Constellations». Popular Astronomy 30: 469. Bibcode 1922PA.....30..469R. 
  • Staal, Julius D.W. (1988). The New Patterns in the Sky. The McDonald and Woodward Publishing Company. ISBN 978-0-939923-04-5. 
  • Thompson, Robert Bruce; Thompson, Barbara Fritchman (2007). Illustrated Guide to Astronomical Wonders. O'Reilly Media. ISBN 978-0-596-52685-6. 
  • Torres, Guillermo; Claret, Antonio; Young, Patrick A. (August 2009). «Binary Orbit, Physical Properties, and Evolutionary State of Capella (α Aurigae)». The Astrophysical Journal 700 (2): 1349–1381. arXiv:0906.0977. Bibcode 2009ApJ...700.1349T. doi:10.1088/0004-637X/700/2/1349. 
  • Winterburn, Emily (2009). The Stargazer's Guide: How to Read Our Night Sky. Harper Perennial. ISBN 978-0-06-178969-4. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons-logo.svg Commons har multimedia som gjeld: Auriga


Dei 88 moderne stjernebilda
Akterstamnen | Alteret | Andromeda | Begeret | Berenikes hår | Bildehoggaren | Bjørnepassaren | Bordet | Delfinen | Den sørlege fisken | Den sørlege vasslangen | Det sørlege triangelet | Draken | Dua | Einhyrningen | Fiskane | Floda | Fluga | Flygefisken | Folen | Føniks | Gaupa | Gravstikka (Meiselen) | Gullfisken | Haren | Herkules | Indianaren | Jakthundane | Jomfrua | Kameleonen | Kassiopeia | Kefeus | Kentauren | Kjølen | Kompasset | Krepsen | Kusken | Kvalfisken | Luftpumpa | Lyra | Løva | Mikroskopet | Nettet | Den nordlege krona | Oktanten | Orion | Paradisfuglen | Passaren | Pegasus | Persevs | Pila | Påfuglen | Ramnen | Reven | Seglet | Sekstanten | Sjiraffen | Skjoldet | Skorpionen | Skytten | Slangeberaren | Slangen | Smelteomnen | Staffeliet | Steinbukken | Den store bjørnen | Den store hunden | Svana | Sørkrossen | Den sørlege krona | Teleskopet | Trana | Triangelet | Tukanen | Tvillingane | Tyren | Ulven | Uret | Vasslangen | Vassmannen | Vekta | Vêren | Den vesle bjørnen | Den vesle hunden | Den vesle løva | Vinkelhaken | Øgla | Ørna

Koordinatar: Sky map 06h 00m 00s, +40° 00′ 00″