Pitesamisk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
(Omdirigert frå Pitesamisk språk)
Pitesamisk
bidumsámegiella
Klassifisering Uralsk
 samisk
Bruk
Tala i Noreg, Sverige
Område Nordland, Norrland
Pitesamisktalande i alt ca. 25–50[1]
Rangering Ikkje topp-100
Skriftsystem latinsk alfabet
Språkkodar
ISO 639-3 sje
Tospråkleg vegskilt ved Árjepluovve (pitesamisk) / Arjeplog (svensk) i Arjeplogs kommun i Norrbottens län i Sverige.
Foto: Bjørn Utne, 2008
Pitesamisk-svensk ordbok fra 2016

Pitesamisk eller arjeplogsamisk er eit samisk språk i den uralske språkfamilien. Dei få talarane som er att bur hovudsakleg i Sverige, kring og sør for Pite älv på nordsida av Arjeplog og Arvidsjaur; og det bur òg nokre få i Salten på norsk side.

I Sverige bur 30-40 talarar.[2] I Noreg har det vorte hevda at dei «siste som hadde pitesamisk som morsmål» skal ha døydd på 1950-talet,[3] men pitesamiske språkbrukarar i Fauske kommune vart refererte til i kjelder frå tidleg i 2000-åra, [4] og framleis i dag finst nokre få morsmålstalarar i Fauske kommune.[5]

Utbreiing[endre | endre wikiteksten]

Språkområdet er på nordsida av Arvidsjaur og Arjeplog, langs Pite älv.[2] Det norske språkområdet er avgrensa «av Saltenfjorden i nord og Ranfjorden i sør, og omfattar Beiarn, Saltdal, Gildeskål, Meløy, Rødøy, deler av Bodø og deler av Fauske kommuner.»[6]

I Bodø driv det pitesamiske senteret Duaddara ráfe med arbeid for å revitalisera pitesamisk språk og kultur.[6] På 2010-talet byrja nokre nordmenn få opplæring i språket.[2]

Grammatikk[endre | endre wikiteksten]

Fonologi (lydlære)[endre | endre wikiteksten]

Vokalar[endre | endre wikiteksten]

Pitesamisk har i følgje Lehtiranta 1992 s. 74 det klassiske 5-vokalsystemenet (hos Lehtiranta notert som i, u, e, å, a):

  fremre midtre bakre
lukka i   u
halvopen ɛ   ɔ
open   ɑ  

I tillegg har pitesamisk fire lange vokalar, to av dei er diftongert (hos Lehtiranta notert som ie, uo, aa, åå):

  fremre midtre bakre
lukka  
halvopen     ɔ:
open   ɑ:  

Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlege trekket stadieveksling og det sørlege trekket omlyd i større eller mindre grad.

Stadieveksling[endre | endre wikiteksten]

Pitesamisk har til felles med lulesamisk og dei andre nabospråka i nord at konsonanten mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon (såkalla stadieveksling) etter visse grammatiske reglar:

nom.sg. guolle, ‘fisk’; akk.pl. guolijt ~ gulijt, ‘fiskane’

(Det same trekket finn vi att i den sørlege naboen umesamisk også, men der berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.)

Omlyd[endre | endre wikiteksten]

Sørlege dialektar av pitesamisk har til felles med nabospråka i sør, umesamisk og sørsamisk, at rotvokalen i mange fall skiftar etter endingsvokalen. Dette fenomenet kallar vi omlyd. Peter Steggo har sett opp ei matrise med i alt ni omlydsrekkjer og seks omlydssteg på pitesamisk.[7] Vi kan oppsummere dette med å seie at:

  • dei korte, høge vokalane i og u er uendra framom alle endingsvokalar.
  • dei høge endingane -i/-ij og -u/-uj hevar alle korte vokalar til høge (a, i > i; å, u > u); og alle lange vokalar/diftongar òg, men ikkje nødvendigvis heilt til høge vokalar;
  • ved stadievekslingstrinn III blir diftongane ie og uo senka (ie > ä; uo > ua, uä) framom halvlåge og låge endingsvokalar.

I tabellform får vi da:

Lang rotvokal Kort rotvokal Endingsvokal
á ie uo åå a i u o  
III I–II III I–II            
á ä ie ua uo åå a i u å á a å o
e
ä e u i u i ij u uj

Merk at denne matrisa, som byggjer på Peter Steggo si matrise, manglar det korte vokalfonemet /e/ som er inkludert i det pitesamiske fonemsystemet som skildra av Lehtiranta.

Omlyd i norsk pitesamisk[endre | endre wikiteksten]

Senking ved st. III[endre | endre wikiteksten]

I Qvigstads oversiktsverk De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker (Oslo 1938) finn vi blant anna formene Fiewsajaw’rē (Kartverket: Fievsajávrre/Botnvatnet) ved Rognan i Saltdal kommune; og det underliggjande gardsnamnet Fæw’sa (stadium III) ved øverenden av dette vatnet. Tilsvarande har Qvigstad Dælbma (st. III; Kartverket: Dælmma / Tverråfjellet) i Beiarn kommune og den avleidde forma Dielmanjunnē på same staden. I desse namna — både frå Saltdal og frå Beiarn — har Qvigstad registrert veksling mellom æ i sterkt stadium (st. III) og ie i svakt stadium.

Heving føre -i og -u[endre | endre wikiteksten]

Qvigstad har:

Suličælbma u-i Sulitjelma Fauske kommune

Vokalsystem[endre | endre wikiteksten]

Morfologi (formlære)[endre | endre wikiteksten]

Pitesamisk har ni ulike kasus, nominativ, akkusativ og genitiv, dei lokale illativ (‘inn i’), inessiv (‘inni’) og elativ (‘ut av’), og dei ikkje-lokale adverbiale komitativ (‘med’), essiv (‘som’) og abessiv (‘utan’). Kasusbøyinga går fram av paradigmet for juällge ‘fot’, räjjdo ‘arbeidsreidskap’ og namma ‘namn’:

Kasus -ie (sg) -ie (pl) -uo (sg) -uo (pl) -a (sg) -a (pl)
Nom juällge juolge räjjdo riejdo namma nama
Akk juolgev julgijt riejdov riejduojt namav namajt
Gen juolge julgij riejdo riejdoj nama namaj
Ill juallgáj julgijda rejduj riejdojda nammaj namajda
Ine juolgen julgijn riejdon riejduojn naman namajn
Ela juolgest julgijst riejdost riejduojst namast namajst
Kom julgijn(a) julgij rejdujn(a) riejdoj namajn(a) namaj
Ess juällgen räjjdon namman
Abe juolgedak riejdodak namadak

Som det går fram av paradigmet, har pitesamisk stadieveksling og omlyd. Omlyden er mindre gjennomført lengst nord.

Pitesamiske verb blir bøygd i tre personar, to tempora, tre tal og fire modi. Nektingsverbet blir bøygd i tempus.

Skriftspråk[endre | endre wikiteksten]

I 2014 kom A grammar of Pite Saami av Joshua Wilbur,[8] 2015 kom Pitesamisk grammatik av Ann-Charlotte Sjaggo[9] og i 2016 Pitesamisk ordbok, frå skriftserien Samica.[2] Det offisielle skriftspråket som pitesamisk har hatt siden 2019.[10][11] byggjer på desse tidligere arbeid om pitesamisk grammatikk, ordforråd og ortografi.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Fotnotar[endre | endre wikiteksten]

  1. Per mai 2011 kjenner ein til ca. 30 personar i Sverige som snakkar pitesamisk, og den yngste av dei er i trettiårsalderen ifølgje forskaren Joshua Wilbur. Ordboksprosjektleiaren Nils-Henrik Bengtsson kjenner i tillegg til kring tjue som har morsmålskompetanse, men som ikkje brukar språket aktivt.
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 «Denne nylanserte ordboka skal redde et svært truet språk». NRK Sápmi. Henta 25. november 2019. 
  3. Maja Sojtarić og Dima Emelianov. Frem fra glemselen (pdf-fil). Labyrint. S. 37. Vitja 25. november 2019
  4. “Vuona bielen Fuosko komuvnan ájnegattja árjepluovsámegielav ságasti (...)” (Susanna Kuoljok: «Julevsámegiella», i Bårjås 4 (2002), s. 10f.)
  5. «Vår høringsuttalelse om språk til Sametinget 21. februar 2024» på Sallto.no, publ. 21.02.2024.
  6. 6,0 6,1 «Fakta om samiske språk». regjeringen.no. Henta 25. november 2019. 
  7. Steggo, Peter: «Omlydstabell» på bloggen Muv árbbe
  8. Wilbur, Joshua (2014). A grammar of Pite Saami. doi:10.17169/FUDOCS_document_000000020749. 
  9. Sjaggo, Ann-Charlotte (2015). Pitesamisk grammatik : en jämförande studie med lulesamiska. doi:10.7557/10.3591. 
  10. «Pitesamiskans skriftspråk godkänt». Arjeplognytt. Henta 14. oktober 2019. 
  11. «Bihtánsámegiela čállinvuohki». giella.org. Henta 5. desember 2019. 

Bibliografi[endre | endre wikiteksten]

Litteratur[endre | endre wikiteksten]

  • Halász Ignácz: Lapponica, 1, Sprachtexte im schwedisch-lappischen Dialecte der Lule- und Pite-lappmark : gesammelt und zum Teil mit ungarischer Übersetzung, sowie einem lappisch-ungarisch und deutschen Glossar. Budapest : [s.n.], 1885. [Separatabdruck aus B. 19, der von der Ungar. Akademie d. w. herausgegebenen Zeitschrift “Nyelvtudományi közlemények”
  • Halász Ignácz (1893). Svéd-lapp nyelv, 5, A Pite-lappmark Arjepluogi egyházkerületéből. Budapest: Kiadja a Magyar Tudományos Akadémia. 
  • Halász Ignácz (1896). Svéd-lapp nyelv. VI. Pite lappmarki szótár és nyelvtan rövid karesuandói lapp szójegyzékkel. (PDF). Budapest: Kiadja a Magyar Tudományos Akadémia. 
  • Lagercrantz, Eliel: Sprachlehre des Westlappischen nach der Mundart von Arjeplog. Helsinki: Suomalais-ugrilainen seura, 1926, ISSN 0355-0230.
  • Lehtiranta, Juhani: Arjeploginsaamen äänne- ja taivutusopin pääpiirteet. Helsinki: Suomalais-ugrilainen seura, 1992, ISBN 951-9403-55-8.
  • Ruong, Israel: Lappische Verbalableitung dargestellt auf Grundlage des Pitelappischen. (Uppsala universitets årsskrift; 1943:10)
  • Wilbur, Joshua (red.), 2016. Pitesamisk ordbok : samt stavningsregler, Samica 2. Freiburg: Universität Freiburg.
  • Wilbur, Joshua 2014: A grammar of Pite Saami. Studies in Diversity Linguistics 5. Berlin: Language Science Press.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]