Wohl dem, der sich auf seinen Gott

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Wohl dem, der sich auf seinen Gott
BWV 139
Kantate av Johann Sebastian Bach
SjangerKoral
PeriodeBarokken
Komponert1724
Urframføring12. november 1724
Publiseringsdato1881
Typisk lengd17:19
Satsar/akter6

Wohl dem, der sich auf seinen Gott, BWV 139, er ein kyrkjeleg kantate komponert av Johann Sebastian Bach.

Han vart komponert i Leipzig i 1724 for den 23. sundagen etter treeiningssundag, som dette året var den 12. november. Stykket vart framført på nytt 1732-1735 i Leipzig og 1744-1747 i Leipzig.

Teksten er skriven av Johann Christoph Rube (første og siste sats), medan resten er skriven av ein ukjend tekstforfattar.

Koraltemaet er basert på salmen «Machs mit mir, Gott, nach deiner Güt». Melodien er komponert av Johann Hermann Schein og vart trykt som skillingsvisa «Trostliedlein a 5.Vber seligen Hintritt der Frawen Margariten, Des Herrn Caspar Werners Eheliche Hausfrawen» i Leipzig i 1628.

Instrumentering og struktur[endre | endre wikiteksten]

Stykket er instrumentert for to oboar d’amore, to fiolinar, bratsj, orgel og basso continuo, samt fire songsolistar (sopran, alt, tenor, bass) og firedelt kor.

Det består av seks satsar:

  1. «Wohl dem, der sich auf seinen Gott», Koral
  2. «Gott ist mein Freund; was hilft das Toben», Arie for tenor
  3. «Der Heiland sendet ja die Seinen», Resitativ for alt
  4. «Das Unglück schlägt auf allen Seiten», Arie for bass
  5. «Ja, trag ich gleich den größten Feind in mir», Resitativ for sopran
  6. «Dahero Trotz der Höllen Heer!», Koral

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]