Gloria in excelsis Deo

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gloria in excelsis Deo
BWV 191
Kantate av Johann Sebastian Bach
SjangerKoral
PeriodeBarokken
KomponertTruleg 1743-1746
Urframføring1743-1746
Publiseringsdato1894
Typisk lengd14:36
Satsar/akter3

Gloria in excelsis Deo, BWV 191, er ein messekantate komponert av Johann Sebastian Bach.

Han vart komponert i Leipzig i 1743-1746 (på latinsk) for første juledag. Det er den einaste kyrkjekantaten hans med latinsk tekst. Han vart truleg framført i Leipzig til jul 1745 for å feire slutten på den andre schlesiske krigen.[1]

Teksten er basert på Evangeliet etter Lukas 2: 14 (første sats) og ein trinitarianar frå 300-talet.

Instrumentering og struktur[endre | endre wikiteksten]

Stykket er instrumentert for tre trompetar, pauke, to fløyter, to oboar, strykarar og basso continuo, samt to songsolistar (sopran, tenor) og firedelt kor.

Det består av tre satsar:

  1. «Gloria in excelsis Deo», Koral
  2. «Gloria Patri et Filio et Spiritui sancto», Arie for sopran & tenor
  3. «Sicut erat in principio», Koral

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Butler, Gregory (1992). «Johann Sebastian Bachs Gloria in excelsis Deo BWV 191: Musik für ein Leipziger Dankfest» [Johann Sebastian Bach's Gloria in excelsis Deo BWV 191: Music for a Leipzig Celebration]. Bach-Jahrbuch (på tysk) 78: 65–71. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]