Irak: Skilnad mellom versjonar

Irak (arabisk العراق, al-‘Irāq; kurdisk عێراق, Eraq), offisiellt Republikken Irak (arabisk جمهورية العـراق, Jumhūrīyyat al-‘Irāq; kurdisk كۆماريى عێراق, Komari Eraq) er eit land i Vest-Asia. Det grensa til Tyrkia i nord, Iran i aust, Kuwait i søraust, Saudi-Arabia i sør, Jordan i sørvest og Syria i vest. Hovudstaden og den største byen er Bagdad. Dei største folkegruppene er arabarar og kurdarar, og andre grupper er assyrarar, turkmenarar, shabakar, jesidiar, armenarar, mandearar, tsjerkessarar og Kawliya.^[1] Kring 95 % av landet, 36 millionar innbyggjarar, er muslimar, men kristendom, yarsanisme, jesidisme og mandeisme finst òg. Det offisielle språket i Irak er arabisk og kurdisk.

Irak har ei 58 km lang kystlinje heilt nord i Persiabukta og omfattar den mesopotamiske elvesletta, nordvestenden av Zagrosfjella og den austlege delen av Den syriske ørkenen.^[2] To store elvar, Tigris og Eufrat renn sørover gjennom Irak og ut i Shatt al-Arab nær Persiabukta. Desse elvane dannar viktig jordbruksland i Irak.

Regionen mellom Tigris og Eufrat, historisk kjend som Mesopotamia, vert ofte omtalt som vogga til sivilisasjonen. Det var her mennesket først byrja å lese, skrive, skape lover og bu i byar under eit organisert styre - særleg Uruk som namnet «Irak» kjem frå. Fleire siviliasjonar har følgd kvarandre i dette området sidan 5000-talet fvt. Irak var senteret i Dei akkadiske, sumeriske, assyriske og babylonske rika. Det var òg ein del av dei medeiske, akamenidiske, hellenistisk, partiansk, sasanidiske, romerske, Rashidun, omajadiske, abbasidiske, ajjubidiske, mongolske, safavidiske, afsharidiske og osmanske rika.^[3]

Dei moderne grensene til Irak vart stort sett trekte i 1920 av Folkeforbundet då Det osmanske riket vart delt etter Sèvres-traktaten. Irak vart sett under styret til Storbritannia som Det britiske mandatet for Mesopotamia. Eit monarki vart grunnlagd i 1921 og Kongedømet Irak fekk sjølvstende frå Storbritannia i 1932. I 1958 vart monarkiet styrta og den irakiske republikken vart skapt. Irak vart kontrollert av det arabiske, sosialistiske Ba'ath-partiet frå 1968 til 2003. Etter USA og deira allierte invaderte landet i 2003, vart Ba'ath-partiet til Saddam Hussein fjerna frå makta og eit parlamentarisk val for fleire parti vart halde i 2005. Amerikanarane trekte seg ut av Irak i 2011,^[4] men det irakiske opprøret heldt fram og intensiverte seg då kampane under den syriske borgarkrigen spreidde seg inn i landet. Ut av opprøret kom ein av dei mest destruktive gruppene gjennom tidene, ISIL, som tok over store delar av nord og vest. Gruppa har sidan stort sett blitt fjerna og har berre att små område. Striden om suvereniteten over Irakisk Kurdistan har halde fram.

Irak har vore medlemsland i Dei sameinte nasjonane frå starten av, i tillegg til Den arabiske ligaen, Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), Organisasjonen av alliansefrie nasjonar og Det internasjonale pengefondet (IMF). Landet er ein føderal parlamentarisk republikk som består av 19 guvernement (provinsar) og ein sjølvstyrt region (Irakisk Kurdistan). Statsreligionen er islam. Kulturelt har Irak ei særs rik arv og hyllar bragdene som vart gjort i førislamsk tid og er kjend for diktarane sine. Målarane og biletkunstnarane er blant dei beste i Den arabiske verda.

Namn

Det arabiske namnet العراق (al-ʿIrāq) har vore i bruk sidan før 500-talet. Det finst fleire forslag til namneopphavet. Eit går attende til den sumeriske byen Uruk (I Bibelen Erek) og vil dermed ha eit sumerisk opphav, sidan Uruk var det akkadiske namnet på den sumeriske byen Urug, med det sumeriske ordet for «by», Ur.^[5]^[6] Ein arabisk folketradisjon er at namnet tyder «med djupe røter, godt vatna, frodig».^[7]

I mellomalderen var det ein region kalla ʿIrāq ʿArabī («Arabisk Irak») i Nedre Mesopotamia og ʿIrāq ʿajamī («Utanlandsk Irak»),^[8] for regionen som no ligg i det sentrale og vestlege Iran.^[9] Omgrepet omfatta historisk sletta sør for Hamrinfjella og omfatta ikkje dei nordlegaste og vestlegaste delane av dagens Irak.^[10] Før midten av 1800-talet vart omgrepet Eyraca Arabic ofte nytta for å skildre Irak.^[11]

Omgrepet Sawad vart òg nytta i tidleg islamsk tid om regionen på elvesletta mellom Tigris og Eufrat, som stod i kontrast til den tørre arabiske ørkenen. Som arabisk ord, عراق, tyder det «breidd» eller «kant», så på folkemunne vart tolkinga «skrenten», som ligg sør og aust for Jazira-platået, nord og vest i «al-Iraq arabi»-området.^[12]

Historie

Førhistorisk tid

For 65 000 til 35 000 år sidan budde det neandertalar nord i Irak, og det er gjort arkeologiske funn etter dei i Shanidargrotta^[13] Det er gjort funn av fleire graver frå før yngre steinalder, kring 11 000 år fvt.^[14]

Sidan kring 10 000 fvt. var Irak (i lag med Vesleasia og Levanten) eit av sentra for ein kaukasisk yngre steinalderkultur (kjend som før-keramisk yngre steinalder A) der ein først byrja med jordbruk og kvegavl i verda. Den neste perioden (før-keramisk yngre steinalder B) er representert av firkanta hus. Folk i denne tida brukte ilåt av stein, gips og brend kalk. Funn av reiskap av obsidian frå Anatolia er bevis på tidleg handel.

Andre viktige stader for tidlege menneskelege framsteg var Jarmo (kring 7100 fvt,),^[14] Halaf-kulturen og Ubaid-perioden (mellom 6500 fvt. og 3800 fvt.).^[15] I desse periodane vart det gjort stadige framsteg innan jordbruk, reiskap og arkitektur.

Irak i antikken

Den historiske perioden i Irak byrjar truleg under Uruk-tida (4000 fvt. til 3100 fvt.) då fleire sumeriske byar vart grunnlagde, og det vart nytta biletskrift, sylindersegl og masseproduserte varer.^[17]

«Krybba til sivilisasjonen» er eit vanleg omgrep om området som i dag utgjer Irak og som var heimstad for dei tidlegaste kjende sivilisasjonen, den sumeriske sivilisasjonen, som oppstod i den frodige Tigris-Eufrat-dalen i Sør-Irak i koparsteinalderen (Ubaid-perioden).

Det var her, seint på 3000-talet fvt, at det første skrivesystemet og den skriftlege historia oppstod. Sumerarane var òg blant dei første som nytta hjulet og skapte bystatar. Dei nedteikna òg dei første bevisa på matematikk, astronomi, astrologi, skriven rett, medisin og organisert religion.

Språket til sumerarane er eit isolert språk. Dei store bystatane i den tidlege sumeriske perioden var Eridu, Bad-tibira, Larsa, Sippar, Shuruppak, Uruk, Kish, Ur, Nippur, Lagash, Girsu, Umma, Hamazi, Adab, Mari, Isin, Kutha, Der og Akshak.

Byar i nord, som Ashur, Arbela (dagens Irbil) og Arrapkha (dagens Kirkuk) eksisterte òg i det som kom til å bli Assyria frå 2400-talet fvt., men i den første tida var dei sumeriske bystatar.

Bronsealderen

På 2500-talet fvt. skapte Eannatum av Lagash det kanskje første riket i historia, sjølv om det var kortvarig. Seinare styrta Lugal-Zage-Si, prestekongen av Umma, overhovudet i Lagash-dynastiet i området, og erobra så Uruk, som vart hovudstaden hans, og gjorde krav på eit rike som strekte seg frå Persiabukta til Middelhavet.^[18] Det var på denne tida at Gilgamesj oppstod med soga om Syndefloden.

Frå 2800-talet fvt. byrja akkadiske, semittiske namn å dukke opp på kongelister og administrative dokument i dei forskjellige bystatane. Opphavet til Akkadia er ukjend, som heilt nøyaktig kvar det låg og korleis det kom til makta. Folket her snakka akkadisk, eit aust-semittisk språk.^[19]

På 2000-talet fvt., utvikla det seg ein kulturell symbiose mellom sumerarane og akkadiarane, som mellom anna med ein omfattande bilingvisme. Påverknaden frå sumerisk og akkadisk er tydeleg i alle område, mellom anna ordlåning på massiv skala - og syntaktisk, morfologisk og fonologisk samanfall. Denne felles påverknaden har gjort at forskarar omtalar sumerisk og akkadisk på 2000-talet fvt. som eit sprachbund.^[20] Frå denne perioden vart sivilisasjonen i Irak kalla sumer-akkadisk.

Mellom 2800- og 2300-taet fvt., byrja fleire kongedøme og bystatar i Irak å ha akkadisktalande dynasti, inkludert Assyria, Ekallatum, Isin og Larsa.

Men sumerarane vart verande den dominerande makta før Det akkadiske riket (2335–2124 fvt.) tok over, basert i byen Akkad ssentralt i Irak. Sargon av Akkad, opphavleg ein rabshakeh for ein sumerisk konge, grunnla riket, og erobra alle bystatane i det sørlege og sentrale Irak, og tvang under seg kongane av Assyria. Slik vart sumerarane og akkadiarane samla i ein stat. Han byrja så å utvide riket sitt, erobra Gutium, Elam og hadde sigrar som ikkje førte til ei full erobring mot amorittane og eblaittane i Syria.

Etter Det akkadiske riket kollapsa seint på 2100-talet fvt, okkuperte gutianarane dei sørlege områda eit par tiår, medan Assyria på nytt fekk sjølvstende i nord. Dette vart følgd av ein sumerisk renessanse i form av Det nysumeriske riket. Sumerarane under kong Shulgi erobra nesten heile Irak, utanom dei nordlegaste områda av Assyria, og hevda seg over gutianarane, elamittane og amorittane ved å drepe dei første og halde andre borte.

Ein elamittisk invasjon i 2004 fvt førte til slutten for sumerarane. Midt på 2000-talet fvt. hadde det akkadisktalande kongedømet Assyria teke over nord i Irak. Assyria utvida områda sine inn i den nordaustlege Levanten, sentrale Irak og austlege Anatolia, og danna Det gammalassyriske riket (kring 2035–1750 fvt.) under kongar som Puzur-Ashur I, Sargon I, Ilushuma og Erishum I. Erishum I skreiv ned den mest detaljerte lovsamlinga verda hadde sett til då^{[treng kjelde]}. Dei sørlege områda braut saman til fleire akkadisktalande statar, der Isin, Larsa og Eshnunna var dei største.

På 1900-talet fvt. byrja dei kanaanittisktalande amorittane å flytte inn i det sørlege Mesopotamia. Etter kvart byrja dei å sette opp små småkongedøme i sør, og reiv til seg trona i eksisterande bystatar som Isin, Larsa og Eshnunna.

Eit av desse små, amorittiske kongedøma vart grunnlagd i 1894 fvt. og med den vesle administrative byen Babylon innafor grensene sine. Han vart verande ein uviktig by i over eit hundreår, og stod i skuggen til eldre og mektigare statar som Assyria, Elam, Isin, Ehnunna og Larsa.

I 1792 fvt. kom ein amorittisk herskar kalla Hammurabi til makta i denne staten, og byrja raskt å utvide Babylon til ein storby, og erklærte seg sjølv konge. Hammurabi erobra heile det sørlege og sentrale Irak, i tillegg til Elam i aust og Mari i vest, og starta ein langvarig krig med den assyriske kongen Ishme-Dagan om heile regionen. Slik skapte han det kortvarige babylonske riket. Han vann til slutt krigen over etterfølgjaren til Ishme-Dagan og la under seg Assyria og koloniane deira i Antolia.

Det er frå tida til Hammurabi at det sørlege Irak vart kjend som Babylonia, medan dei nordlege områda hadde blitt samla saman til Assyria hundrevis av år tidlegare. Riket hans vart kortvarig, og kollapsa raskt etter han døydde, og både Assyria og det sørlege Irak, i form av Havland-dynastiet, fall attende i akkadiske hender. Dei utanlandske amorittane klamra seg fast til makta i eit lite og svakt Babylonia før det vart plyndra av det indoeuropeisk-talande hittitane frå Anatolia i 1595 fvt. Etter dette tok eit anna utanlandsk folk, kassittane, som kom frå Zagrosfjella i Iran, kontroll over Babylonia, der dei styrte i nesten 600 år, det klårt lengste dynastiet som styrte Babylon.

Irak var frå denne tida delt i tre statar: Assyria i nord, kassitisk Babylonia i sør og sentral, og Havland-dynastiet lengst sør. Havlanddynatiet art til slutt erobra av Babylonia kring 1380 fvt.

Det mellomassyriske riket (1365–1020 fvt.) vart den mektigaste nasjonen i den kjende verda. Frå og med felttoga til Ashur-uballit I, øydela Assyria det rivaliserande riket til hurrittane og Mitanni, og annekterte store område som hadde høyrt til hittitane, det nordlege Babylonia frå kassittane, tvang Det egyptiske riket bort frå området og slo elamittar, frygarar, kanaanittar, fønikarar, kilikiarar, gutianarane, dilmunittar og aramearar. På det største strekte Det mellomassyriske riket seg frå Kaukasus til Dilmun (dagens Bahrain) og frå Fønikia ved kysten av Middelhavet til Zagrosfjella i Iran. I 1235 fvt. tok Tukulti-Ninurta I av Assyria over trona i Babylon, og vart der med den aller første innfødde mesopotamiaren som styrte staten.

Jehu, kongen av Israel, bukkar for Shalmaneser III av Assyria, 825 fvt.

Under bronsealderkollapsen (1200–900 fvt) var Babylonia i ein kaostilstand, og var i lange periodar dominert av Assyria og Elam. Kassittane vart drivne frå makta av Assyria og Elam, og tillegg innfødde, sørmesopotamiske kongar å styre Babylonia for første gongen, sjølv om dei var underlagt dei assyriske og elamittiske herskarane. Men dese austsemittisk-akkadiske kongane, klarte ikkje å hindre nye bølgjer av vestsemittiske innflyttarar å kome inn i Sør-Irak, og på 1000-talet fvt. kom aramearar og suteanarar inn i Babylonia frå Levanten, og desse vart etterfølgd seint på 900- til tidleg på 800-talet fvt. av immigrantar frå Khaldea, som hadde nære band til dei tidlegare aramearane.

Jernalderen

Etter ei nedgangstid i Assyria, byrja riket på ny å vekse med Det nyassyriske riket (935–605 fvt.). Dette var det største riket som hadde vore til då i regionen, og under herskarar som Adad-Nirari II, Ashurnasirpal, Shalmaneser III, Semiramis, Tiglath-pileser III, Sargon II, Sennacherib, Esarhaddon og Ashurbanipal, vart Irak senteret i eit rike som strekte seg frå Persia, Parthia og Elam i aust, til Kypros og Antiokia i vest og frå Kaukasus i nord til Egypt, Nubia og Arabia i sør.

Arabarar og khaldearar er først nemnde i skriftleg historie (kring 850 fvt) i annalane til Shalmaneser III.

Det vart på denne tida at ei akkadisk-påverka form av austarameisk vart teken opp av assyrarane som fellesspråk i det vidstrekte riket, og mesopotamisk arameisk byrja å fortrengje akkadisk som talespråk i den generelle ålmogen i både Assyria og Babylonia. Etterkomande dialektar av dette språket har overlevd blant mandearar i Sør-Irak og assyrarar i Nord-Irak heilt fram til i dag.

Seint på 600-talet fvt., vart Det assyriske riket rive sunt av ei rekkje brutale borgarkrigar,, og svekte seg sjølv så mykje at ein koalisjon av tidlegare undersåttar, babylonarar, khaldearar, medearar, persarar, parthianarar, skytarar og kimmeriarar, klarte å gå til åtak på Assyria, og styrta riket i 605 fvt.^[21]

Babylonarar og persarar

Det kortvarige Nybabylonske riket (620–539 fvt.) overtok etter Assyria. Det klarte ikkje å bli like stort, mektig og langvarig som føregjengaren, men dominerte Levanten, Kanaan, Arabia, Israel og Judea og slo Egypt. I starten vart Babylon styrt av nok eit anna utanlandsk dynasti, det frå Khaldea, som hadde flytta inn i regionen seint på 900- eller tidleg på 800-talet. Den største kongen, Nebukhadnezzar II, rivaliserte med ein annan utanlandsk herskar, den amorittiske kongen Hammurabi, om å vere den største kongen i Babylon. Men i 556 fvt hadde khaldearane blitt fjerna frå makta av den assyrisk fødde Nabonidus og sonen hans og regenten Belshazzar.

På 500-talet fvt. slo Kyros den store frå nabostaten Persia Det nybabylonske riket i slaget ved Opis og Irak vart ein del av Akamenide-dynastiet i nesten to hundreår. Akamenidane gjorde Babylon til hovudstaden sin. Khaldearane og Khaldea forsvann på denne tida, men både Assyria og Babylonia bestod og treivst under akamenide-styret (Akamenidsk Assyria). Lite endra seg under persarane, som hadde vore tre hundreår under assyrisk styre, og kongane deira såg på seg sjølv som etterfølgjarane til Ashurbanipal, og dei heldt assyrisk arameisk som språk i riket.

Det greskstyrte Selevkideriket (i gulrt) med hovudstad i Selevkia ved Tigris, nord for Babylon.

Seint på 300-talet fvt. erobra Aleksander den store regionen og la det under det hellenistisk selevikdestyre i over to hundreår.^[22] Selevkidane innførte det indoanatoliske og greske omgrepet Syria om regionen. Dette namnet hadde i mange hundreår vore det indoeuropeiske ordet for Assyria og hadde berre denne tydinga. Men selevkidane brukte òg omgrepet om Levanten (Aramea), slik at både Assyria og assyrarane i Irak og aramearar og Levanten vart kalla Syria og syrarar i den greskromerske verda.^[23]

Parthiarar (247 fvt. – 224 evt.) frå Persia erobra regionen under regjeringstida til Mithridates I av Parthia (regjerte 171–138 fvt.). Frå Syria invaderte romarane vestlege delar av regionen fleire gonger, og grunnla for ein kort periode Assyria Provincia i Assyria. Kristendom byrja å få feste i Irak (særleg i Assyria) mellom det første og tredje hundreåret, og Assyria vart eit senter for gammalsyrisk kristendom, den austlege kyrkja og gammalsyrisk litteratur. Fleire innfødde, sjølvstendige nyassyriske statar utvikla seg i nord under Parthia, som Adiabene, Assur, Osroene og Hatra.

Sassanidane frå Persia under Ardashir I øydela det parthiske riket og erobra regionen i 224 evt. I 240- og 250-åra evt. erobra sassanidane gradvis dei vesle nyassyriske statane og kulminerte med Assur i 256 evt. Regionen var dermed ein provins i Sasanideriket i over fire hundreår, og vart eit grenseområde og slagmark mellom Sassanideriket og Austromarriket, og begge rika svekte kvarandre, og bana veg for den arabisk-muslimsk erobringa av Persia midt på 600-talet.

Mellomalderen

Den arabisk-islamske erobringa midt på 600-talet etablerte islam i Irak og mange arabarar flytta inn i området. Under Rashidun-kalifatet flytta syskenbarnet og svigersonen til Muhammed, Ali, hovudstaden til Kufa der han vart den fjerde kalifen. Omajadekalifatet styrte provinsen Irak frå Damaskus på 600-talet.

Abbasidane bygde byen Bagdad på 700-talet som hovudstaden sin, og byen vart den leiande metropolen i den arabiske og muslimske verda i fem hundreår. Bagdad var den største multikulturelle byen i mellomalderen og hadde meir enn ein million innbyggjarar,^[26] og var eit sentrum for læring under den islamske gullalderen. Mongolane øydla byen og brende biblioteket her under kringsetjinga av Bagdad på 1200-talet.^[27]

I 1257 samla Hulagu Khan ein uvanleg stor armé, ein stor del av dei mongolske styrkane, for å erobre Bagdad. Då dei kom fram til den islamske hovudstaden, kravde Hulagu Khan at dei overgav seg, men den siste abbaside-kalifen Al-Musta'sim nekta. Hulagu vart sint og som mongolane ofte gjorde for å hindre motstand, kringsette han Bagdad, plyndra byen og massakrerte mange av innbyggjarane.^[28] Estimat på dødstala varierer frå 200 000 til ein million.^[29]

Mongolane utsletta abbasidane og øydela Visdomshuset i Bagdad, som inneheld tallause dyrebare og historiske dokument. Byen fekk aldri attende den tidlegare stordomen som eit stort kultursenter med stor påverknad. Somme historikarar meiner at den mongolske invasjonen øydela mykje av vatningssystemet som hadde gjort Mesopotamia berekraftig i tusenvis av år. Andre historikarar meiner at jordforsalting førte til nedgang i jordbruket.^[30]

Midt på 1300-talet herja svartedauden det meste av den islamske verda.^[31] Dei beste estimata for Midtausten er at kring ein tredjedel av folkesetnaden døydde.^[32]

I 1401 invaderte ein krigsherre av mongolsk avstamming, Timur Lenk, Irak. Etter Bagdad var erobra, vart 20 000 av innbyggjarane massakrerte.^[33] Timur gav ordre om at kvar soldat måtte kome attende og vise han han minst to avhogde menneskehovud kvar. Fleire av soldatane var så redde at dei drap fangar fanga tidlegare i felttoget for å sikre eg at dei hadde hovud å vise Timur.^[34] Timur utførte òg massakrar på dn innfødde assyriske, kristne folkesetnaden, som fram til då framleis var den største folkesetnaden i det nordlege Mesopotamia, og det var på denne tida at den gamle assyriske byen Assur omsider vart fråflytta.^[35]

Osmansk Irak

Seint på 1300- og tidleg på 1400-talet styrte dei tyrkiske Kara Koyunlu området som i dag vert kalla Irak. I 1466 slo Aq Qoyunlu Kara Koyunlu og tok kontroll. Frå tidleg på 1500-talet, i 1508, hamna alle områda til dei tidlegare Aq Qoyunlu, inkludert Irak, i hendene på dei iranske safavidane. I den over hundre år lange tyrkisk-iranske striden mellom safavidane og dei osmanske tyrkarane i naboområdet, var Irak ofte slagmark i dei mange osmansk-persiske krigane.

Etter Zuhab-traktaten i 1639 hamna det meste av dagens Irak til slutt under Det osmanske riket som Bagdad eyalet. Gjennom det meste av perioden under osmansk styre (1533-1918) var dagens Irak ei slagmark mellom rivaliserande regionale rike og stammealliansar.

På 1600-talet hadde dei mange konfliktane med safavidane tappa Det osmanske riket for krefter og svekt kontrollen dei hadde over provinsane sine. Den nomadiske folkesetnaden auka då mange beduinar frå Najd kom inn i området. Beduinraid mot busetjingar vart umogeleg å hindre.^[36]

I åra 1747–1831 vart Irak styrt av eit Mamelukk-dynasti av georgisk^[37] opphav, som klarte å få sjølvstyre av den osmanske porten, stoppa stammeopprøra, dempa makta til janitsjarane, innførte orden og moderniserte økonomi og forsvar. I 1831 klarte osmanarane å styrte Mamelukk-regimet og la Irak under direkte kontroll. Folketalet i Irak var estimert til å vere 30 millionar i 800 evt., men var berre fem millionar på byrjinga av 1900-talet.^[38]

Under fyrste verdskrigen støtta osmanarane Tyskland og Sentralmaktene. I det mesopotamiske felttoget mot Sentralmaktene, invaderte britiske styrkar landet og leid først eit stort nederlag i møte med den tyrkiske hæren under kringsetjinga av Kut (1915–1916). Men sidan fekk britane overtaket og fekk etter kvart støtte av lokale arabarar og assyrarar. I 1916 laga britane og franskmennene ein plan for delinga av Vest-Asia etter krigen med Sykes-Picot-avtalen.^[39] Britiske styrkar omgrupperte og erobra Bagdad i 1917, og slo osmanarane. Ein våpenkvileavtale vart signert i 1918.

Under fyrste verdskrigen vart osmanarane slått og driven frå det meste av området av Storbritannia. Britane tapte 92 000 soldatar i det mesopotamiske felttoget. Dei osmanske tapa er ukjende, men britane tok i alt 45 000 krigsfangar. Mot slutten av 1918 hadde britane 410 000 mann i området, og 112 000 av desse var kamptroppar.

Britisk styre og sjølvstendig kongedøme

Den 11. november 1920 vart Irak eit mandat i Folkeforbundet under britisk kontroll med namnet staten Irak. Britane sette inn hasjimitt-kongen Faisal I av Irak, som hadde blitt tvungen ut av Syria av franskmennene. Dei britiske styresmaktene valte òg den sunni-arabiske eliten til stillingar i staten og embetskontora.^[40]

På grunn av stadig aukande kostnadaer og påverka av offentlege protestar frå krigshelten T.E. Lawrence^[41] i The Times, erstatta britane Arnold Wilson i oktober 1920 med ein ny kommissær, Sir Percy Cox.^[42] Cox klarte å roe eit opprør, men var òg ansvarleg for å setje i verk den lagnadstunge politikken med å ha nært samarbeid med den irakiske sunni-minoriteten.^[43] Slaveriet vart avskaffa i 1920-åra.^[44]

Storbritannia gav sjølvstende til Kongedømet Irak i 1932,^[45] etter innstendig oppfordring frå kong Faisal, men britane heldt militærbasane sine, ein lokal milits i form av den assysirke hæren og gjennomfartsrettar for styrkane sine. Kong Ghazi styrte som gallionsfigur etter kong Faisal døydde i 1933, men vart underminert av forsøk på militære kupp før han døydde i 1939. Ghazi vart etterfølgd av den mindreårige sonen Faisal II. 'Abd al-Ilah tente som regent før Faisal vart gammal nok.

1. april 1941 iverksette Rashid Ali al-Gaylani og medlemmar av Det gylne kvadratet eit statskupp og styrta regjeringa til 'Abd al-Ilah. Under den påfølgjande engelsk-irakiske krigen, invaderte Storbritannia (som framleis hadde flybasar i Irak) Irak i frykt for at Rashid Ali-regjeringa skulle kutte oljeforsyningane til vestlege nasjonar på grunn av banda hans til Aksemaktene. Krigen byrja 2. mai og britane, i lag med den lojale assyriske hæren,^[46] slo styrkane til Al-Gaylani, og tvang fram ein våpenkvile 31. mai.

Ein militærokkupasjon følgde gjeninnsetjinga av det hasjimittiske monariket. Okkupasjonen enda 26. oktober 1947, men Storbritannia heldt på militærbasane sine i Irak fram til 1954, då den assyriske militsen vart oppløyst. Statsleiarar under okkupasjon og det attverand hasjimittiske monarkiet var Nuri as-Said, den autokratiske statsmininsteren som òg styrte frå 1930 til 1932, og 'Abd al-Ilah, den tidlegare regenten som tente som rådgjevar for kong Faisal II.

Republikk og ba'athist-Irak

I 1958 vart eit statskupp kalla 14. juli-revolusjonen leia av brigadesjefen Abd al-Karim Qasim. Denne revolusjonen var sterkt antiimperialistisk og antimonarkisk og hadde sterke sosialistiske element. Mange vart drepne i kuppet, inkludert kong Faysal II, prins Abd al-Ilah og Nuri al-Sa'id.^[47] Qasim kontrollerte Irak gjennom militærstyre og i 1958 sette han i gang ein prosess for å redusere overskotsland som eit fåtal borgarar med tvang. Dette vart fordelt på ny av staten. Han styrta oberst Abdul Salam Arif i eit kupp i februar 1963. Etter han døydde i 1966 vart han etterfølgd av broren Abdul Rahman Arif, som vart styrta av Ba'ath-partiet i 1968. Ahmed Hassan al-Bakr vart den første Ba'ath-presidenten av Irak, men etter kvart kom rørsla gradvis under kontrollen til Saddam Hussein, som tok over presidentskapet og kontrollen av Det revolusjonære kommandorådet (RCC), som då var det øvste leiande organet i Irak, i juli 1979.

I 1979 skjedde den iranske revolusjonen. Etter månader med raid over grensene til dei to landa, erklærte Hussein krig mot Iran i september 1980, og sette i gang den iransk-irakiske krigen (eller den første Golfkrigen). Irak drog fordel av kaoset som oppstod i Iran etter revolusjonen og erobra somme området sørvest i Iran, men Iran tok attende dei tapte territoria i løpet av to år, og dei neste seks åra var Iran på offensiven.^[48] Krigen, som gjekk i stå i 1988, hadde kravd mellom ein halv million og 1,5 millionar menneskeliv.^[49] I 1981 bomba israelske fly ein irakisk testreaktor for kjernematerie i Osirak og vart kraftig kritisert av Dei sameinte nasjonane.^[50]^[51] Under den åtte år lange krigen med Iran, brukte Saddam Hussein ofte kjemiske våpen mot iranarane.^[52] I dei siste etappane av den iransk-irakiske krigen leia Ba'athist-regimet i Irak Al-Anfal-felttoget, eit folkemord^[53] mot irakiske kurdarar,^[54]^[55]^[56] og leia drapet på 50 000 til 100 000 sivile.^[57] Kjemiske våpen vart òg nytta mot irakiske sjiamuslimar under opprøra i Irak i 1991.

I august 1990 invaderte Irak og annekterte Kuwait. Dette førte til Golfkrigen leia av USA. Koalisjonsssstyrkane bomba militære mål^[58]^[59]^[60] og sette i gang eit 100 timar langt bakkeåtak mot irakiske styrkar i Sør-Irak og dei som okkuperte Kuwait.

Dei væpna styrkane i Irak vart øydelagde i krigen. Kort tid etter krigen slutta i 1991, leia sjiaer og kurdiske irakarar fleire opprør mot regimet til Saddam Hussein, men desse vart slått ned ved hjelp av irakiske tryggleiksstyrkar og kjemiske våpen. Det er estimert at så mange som 100 000 menneske, inkludert mange sivile, vart drepne.^[61] Under opprøra oppretta USA, Storbritannia, Frankrike og Tyrkia, med støtte frå Tryggingsrådet, irakiske flyforbundssoner for å verne dei kurdiske og sjiamuslimske innbyggjarane frå åtak frå Saddam-regimet sine fly (men ikkje helikopter).

Irak fekk ordre om å destruere alle kjemiske og biologiske våpen og SN prøvde å overtyde regjeringa til å nedruste og gå med på våpenkvile med å innføre fleire sanksjonar mot landet, i tillegg til dei første sanksjonane som vart innført etter den irakiske invasjonen av Kuwait. Den irakiske regjeringa verken nedrusta eller gjekk med på våpenkvile og dette førte til sanksjonane som vart verande fram til 2003. Effekten av sanksjonane for den sivile folkesetnaden i Irak er omstridd.^[62]^[63] Det vart mykje trudd at sanksjonane førte til ein kraftig auke i barnedøydelegheit, men nyare forsking har vist at dei mykje siterte rapportane var fabrikkerte av dei irakiske styresmaktene og at det ikkje var noko auke i barnedøydelegheit i Irak etter 1990 og under sanksjonsperioden.^[64]^[65]^[66] Ein olje-for-mat-plan vart oppretta i 1996 for å minke effekten av sanksjonane.

Etter terroråtaka 11. september 2001 byrja president George W. Bush ein plan for å styrte regimet til Saddam Hussein og i oktober 2002 vedtok den amerikanske kongressen planen. I november 2002 vedtok Tryggingsrådet i SN resolusjon 1441 og i mars 2003 invaderte USA og deira allierte Irak.

2003–2007

I april 2003 vart statuen av Saddam Hussein på Firdosplassen i Bagdad riven ned kort tid etter Irakkrigen var i gang.

20. mars 2003 invaderte ein USA-leia koalisjon Irak under påskot om at Irak ikkje hadde avslutta masseøydeleggingsvåpenprogrammet sitt og dermed brote SN-resolusjon 687. Dette påskotet var basert på dokumentasjon frå CIA og dei britiske styresmaktene^[67] og viste seg seinare å vere upålitelege.^[68]^[69]

Etter invasjonen innførte USA eit mellombels koalisjonsstyre (CPA) i Irak. I mars 2003 gav L. Paul Bremer, øvste leiar for CPA, ordre om å ekskludere Baath-medlemmar frå den nye irakiske regjeringa og oppløyse den irakiske hæren.^[70] Avgjersla oppløyste den store sunni-irakiske hæren^[71] og ekskluderte mange av dei tidlegare embetsmennene frå å delta i styret av landet, inkludert 40 000 lærarar som hadde blitt medlemmar av Baath-partiet berre for å få halde jobbane sine.^[72] Dette var medverkande til ei kaotisk tid i landet etter invasjonen.^[73]

Eit opprør mot det USA-leia koalisjonsstyret i Irak byrja sommaren 2003 blant element frå det tidlegare irakiske tryggleikspolitiet og hæren, som danna geriljaeiningar. Hausten 2003 byrja sjølvoppnemnte «jihadist»-grupper å målrette koalisjonsstyrkane. Forskjellige sunni-militsar vart oppretta i 2003, som Jama'at al-Tawhid wal-Jihad leia av Abu Musab al-Zarqawi. Opprøret omfatta intens inter-etnisk vald mellom sunniar og sjiaer.^[74] Abu Ghraib-skandalen vart kjend seint i 2003 i rapportar frå Amnesty International og Associated Press.

Mahdi-hæren—ein sjiamilits oppretta sommaren 2003 av Muqtada al-Sadr^[75]—byrja å kjempe mot koalisjonsstyrkane i april 2004.^[75] I 2004 kjempa sunni- og sjiamilitante mot kvarandre og mot det nye irakiske interimstyret som vart innsett i i juni 2004, og mot koalisjonsstyrkane. I tillegg vart det første slaget ved Fallujah utkjempa i april og det andre slaget ved Fallujah i november. Sunni-militsen Jama'at al-Tawhid wal-Jihad vart Al-Qaida i Irak i oktober 2004 og målretta koalisjonsstyrkar og sivile, hovudsakleg sjiamuslimar, og ytterlegare forverra dei etniske spaningane.^[76]

I januar 2005 vart det første valet sidan invasjonen halde og i oktober vart ei ny grunnlov vedteke. Eit nytt parlamentsval vart halde i desember. Men det var ofte åtak frå opprørarar og auka til 34 131 i 2005 frå 26 496 i 2004.^[77]

I 2006 heldt kampane fram og valdsbruken nådde eit topppunkt og fleire krigslovbrotskandalar vart avslørte. Abu Musab al-Zarqawi, leiaren for Al-Qaida i Irak vart drepen av amerikanske styrkar og den tidlegare irakiske diktatoren, Saddam Hussein, vart dømd til døden for lovbrot mot menneskeheita og hengd.^[78]^[79]^[80] Seint i 2006 tilrådde dei amerikanske styresmaktene at USA skulle byrje å fokusere på opplæring av irakisk militærpersonell og i anuar 2007 annonserte president George W. Bush ei «bølgje» av nye, amerikanske soldatar til landet.^[81]

I mai 2007 bad det irakiske parlamentet USA om å leggje ein plan for tilbaketrekking^[82] og dei koalisjonspartnarane til USA, som Storbritannia og Danmark byrja å trekke soldatane sine ut av landet.^[83]^[84] Krigen i Irak har ført til at mellom 151 000 og 1,2 millionar irakarar har mista livet.^[85]^[86]

2008 til i dag

I 2008 heldt kampane fram og dei nye opplærte irakiske styrkane utførte åtak mot militante. Den irakiske regjeringa signerte ein avtale om at USA skulle trekkje styrkane sine ut av irakiske byar innan 30. juni 2009 og trekkje seg heilt uta av Irak innan 31. desember 2011.

Amerikanske troppar gav frå seg tryggleiksoppgåvene til irakiske styrkar i juni 2009, men heldt fram å arbeide med irakiske styrkar etter dei trekte seg ut.^[87] Morgonen den 18. desember 2011 trekte den siste kontingenten av amerikanske soldatar seg attende i ein seremoni på grensa til Kuwait.^[4] Kriminalitet og vald auka i månadane etter amerikanarane trekte seg ut av byane i midten av 2009^[88]^[89] men trass i dette, rapporterte det irakiske innanriksdepartementet i november 2009 at talet på sivile dødsoffer i Irak hadde falle til det lågaste nivået sidan invasjonen i 2003.^[90]

Etter USA trekte ut soldatane sine i 2011, fortsette opprøra og Irak leid av politisk ustabilitet. I februar 2011 spreidde opprøra i den arabiske våren seg til Irak.^[91] men dei første demonstrasjonane velta ikkje regjeringa. Den irakiske nasjonalrørsla, som visstnok representerte størsteparten av dei irakiske sunniane, boikotta parlamentet i fleire veker seint i 2011 og tidleg i 2012, og hevda at den sjia-dominerte regjeringa prøvde å setje sunniane på sidelinja.

I 2012 og 2013 auka valdsnivået og væpna grupper i Irak stadig meir oppildna av den syriske borgarkrigen. Både sunniar og sjiaer kryssa grensa for å kjempe i Syria.^[92] I desember 2012 gjorde sunni-arabarar opprør mot styresmaktene og hevda at dei marginaliserte dei.^[93]^[94]

I 2013 auka sunnimilitante grupper åtak mot sjiaene i Irak i eit forsøk på å underminere tiltrua til den Nouri al-Maliki-leia regjeringa.^[95] I 2014 trok sunni-opprørarar som høyrde til terroritgruppa Den islamske staten (IS) kontroll over store landområde, inkludert fleire store irakiske byar, som Tikrit, Fallujah og Mosul og førte hundretusenvis av folk på flukt mellom rapportar av grusame handlingar utført av IS.^[96]

Etter eit uavgjort val i april 2014, tente Nouri al-Maliki som førebels statsminister.^[97]

Den 11. august avgjorde den irakiske høgsteretten at blokka til Maliki var den største i parlamentet, og han kunne halde fram som statsminister.^[97] Men innan 13. august hadde den irakiske presidenten bede Haider al-Abadi om å danne ei ny regjering, og Dei sameinte nasjonane, USA, EU, Saudi-Arabia, Iran, og somme irakiske politikarar uttrykte ønske om eit nytt leiarskap i Irak, til dømes frå Haider al-Abadi.^[98] Den 14. august gjekk Maliki av som statsminister for å støtte al-Abadi og «trygge interessene til landet». Dei amerikanske styresmaktene omtalte dette som «eit stort steg framover» for eit samla Irak.^[99]^[100] Den 9. september 2014 hadde Haider al-Abadi danna ei ny regjering og vart den nye statsministeren. Stadige konfliktar mellom sunniane, sjiaane og kurdarane har ført til aukande debatt om å dele Irak i tre sjølvstyrte regionar, inkludert Kurdistan i nordaust, eit Sunnistan i vest og eit Sjiastan i søraust.^[101]

Klima

I Irak finn ein nokre av dei høgaste temperaturane i verda, og særleg dei vestlege ørkenområda har eit barskt klima. Den steikande varmen kjem i tillegg til ein nordvestleg vind, kalla shamal, som ofte fører til støvete forhold. Fjellområda i nordaust (Kurdistan) har litt lågare temperaturar, og ein kan få snø i desse områda og Nord-Irak om vinteren. Vinteren i sør er derimot mild.

Det meste av landet har ørken eller steppeklima med mindre enn 200 mm kvart år. Bagdad har ein årleg nedbørsnormal på 140 mm. Berre i dei nordlege områda, og i Kurdistanfjella får ein litt meir nedbør. Frå mai til september er det så godt som heilt tørt, og den våtaste tida på året er desember til mars. Smeltande snø i fjellområda i Tyrkia, Iran og Kurdistan kan gje flaum i elvene Tigris og Eufrat seint på våren eller tidleg på sommaren.

Kjelder

Denne artikkelen bygger på «Iraq» frå Wikipedia på engelsk, den 8. september 2017.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:

↑ Paragraf 125 i den irakiske grunnlova.http://www.refworld.org/pdfid/454f50804.pdf
↑ «Declaration of Principles for a Long-Term Relationship of Cooperation and Friendship Between the Republic of Iraq and the United States of America». 26. november 2007.
↑ «Top 10 Battles for the Control of Iraq». Livescience.com. Henta 7. september 2017.
↑ ^4,0 ^4,1 Basu, Moni (18. desember 2011). «Deadly Iraq war ends with exit of last U.S. troops». CNN.com. Henta 7. september 2017.
↑ «Online Etymology Dictionary». Etymonline.com. 10. desember 1979. Henta 7. september 2017.
↑ Halloran, John A. (2000). «Sumerian Lexicon». «The name of the very ancient city of URUK- City of Gilgamesh is made up from the UR-city and UK- thought to mean existence (a-ku, a-Ki & a-ko. The Aramaic and Arabic root of IRQ and URQ denotes rivers or tributaries at the same times referring to condensation (of water).»
↑ "often said to be from Arabic `araqa, covering notions such as "perspiring, deeply rooted, well-watered," which may reflect the impression the lush river-land made on desert Arabic. etymonline.com; see also "Rassam, Suha (31. oktober 2005). Christianity in Iraq: Its Origins and Development to the Present Day. Gracewing Publishing. s. 9. ISBN 978-0-85244-633-1.
↑ «Iraq». Britannica Online Encyclopedia.
↑ «ʿERĀQ-E ʿAJAM(Ī)». Encyclopaedia Iranica. Henta 7. september 2017.
↑ Magnus Thorkell Bernhardsson (2005). Reclaiming a Plundered Past: Archaeology And Nation Building in Modern Iraq. University of Texas Press. s. 97. ISBN 978-0-292-70947-8. «The term Iraq did not encompass the regions north of the region of Tikrit on the Tigris and near Hīt on the Eufrat.»
↑ Salmon, Thomas (1767). A New Geographical and Historical Grammar. Sands, Murray, and Cochran.
↑ Boesch, Hans H. (1 October 1939). «El-'Iraq». Economic Geography 15 (4): 329. doi:10.2307/141771.
↑ Edwards, Owen (March 2010). "The Skeletons of Shanidargrotta". Smithsonian. Henta 7. september 2017.
↑ ^14,0 ^14,1 Ralph S. Solecki, Rose L. Solecki, and Anagnostis P. Agelarakis (2004). The Proto-Neolithic Cemetery in Shanidar Cave. Texas A&M University Press. s. 3–5. ISBN 9781585442720.
↑ Carter, Robert A. and Philip, Graham Beyond the Ubaid: Transformation and Integration in the Late Prehistoric Societies of the Middle East (Studies in Ancient Oriental Civilization, Number 63) The Oriental Institute of the University of Chicago (2010) ISBN 978-1-885923-66-0 s.2, at http://oi.uchicago.edu/research/pubs/catalog/saoc/saoc63.html; "Radiometric data suggest that the whole Southern Mesopotamian Ubaid Period, including Ubaid 0 and 5, is of immense duration, spanning nearly three millennia from about 6500 to 3800 B.C".
↑ Al-Gailani Werr, L., 1988. Studies in the chronology and regional style of Old Babylonian Cylinder Seals. Bibliotheca Mesopotamica, Volume 23.
↑ Crawford 2004, s. 75
↑ Roux, Georges (1993), "Ancient Iraq" (Penguin)
↑ «Akkad». Ancient History Encyclopedia. Henta 7. september 2017.
↑ Deutscher, Guy (2007). Syntactic Change in Akkadian: The Evolution of Sentential Complementation. Oxford University Press US. s. 20–21. ISBN 978-0-19-953222-3.
↑ Georges Roux – Ancient Iraq
↑ «Seleucia on the Tigris». Umich.edu. 29. desember 1927. Henta 8. september 2017.
↑ Rollinger, Robert (2006). "The terms "Assyria" and "Syria" again" (PDF). Journal of Near Eastern Studies 65 (4): 284–287. doi:10.1086/511103.
↑ «The Princeton Encyclopedia of Classical Sites, Iraq.».
↑ electricpulp.com. «HATRA – Encyclopaedia Iranica».
↑ «Largest Cities Through History». Geography.about.com. 6. april 2011. Henta 8. september 2017.
↑ «The Islamic World to 1600: The Arts, Learning, and Knowledge (Conclusion)». Acs.ucalgary.ca. Arkivert frå originalen August 15, 2009.
↑ «Battuta's Travels: Part Three – Persia and Iraq». Sfusd.k12.ca.us. Arkivert frå originalen April 23, 2008. Henta 8. september 2017.
↑ Frazier, Ian (25. april 2005). «Annals of history: Invaders: Destroying Bagdad». The New Yorker. s. 4. Henta 8. september 2017.
↑ «Irrigation Systems, Ancient». Waterencyclopedia.com. 11. januar 2009. Henta 8. september 2017.
↑ «The Islamic World to 1600: The Mongol Invasions (The Black Death)». The University of Calgary. Arkivert frå originalen January 31, 2009.
↑ Kathryn Jean Lopez (14 September 2005). «Q&A with John Kelly on The Great Mortality on National Review Online». Nationalreview.com. Arkivert frå originalen 16. februar 2012. Henta 9. september 2017.
↑ «Tamerlane – Timur the Lame Biography». Asianhistory.about.com. 15. februar 2010. Henta 8. september 2017.
↑ «14th century annihilation of Iraq». Mert Sahinoglu. Henta 8. september 2017.
↑ ^ Nestorians eller Ancient Eastern Church på Encyclopædia Britannica
↑ «Iraq – The Ottoman Period, 1534–1918». Countrystudies.us. Henta 8. september 2017.
↑ Reidar Visser (2005). Basra, the Failed Gulf State: Separatism And Nationalism in Southern Iraq. LIT Verlag Münster. s. 19. ISBN 978-3-8258-8799-5. Henta 7. september 2017.
↑ «Population crises and cycles in history A review of the book Population Crises and Population cycles by Claire Russell and W.M.S. Russell.». valerieyule.com.au. ISBN 0-9504066-5-1. Henta 7. september 2017.
↑ s.8 Arkivert 2016-03-17 ved Wayback Machine.
↑ Tripp, Charles (2002). A History of Iraq. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-52900-6. Henta 7. september 2017.
↑ Wilson, Jeremy (1998). Lawrence of Arabia: The Authorised Biography of T. E. Lawrence. Stroud: Sutton. ISBN 0750918772. «The exploits of T.E. Lawrence as British liaison officer in the Arab Revolt, recounted in his work Seven Pillars of Wisdom, made him one of the most famous Englishmen of his generation. This biography explores his life and career including his correspondence with writers, artists and politicians.»
↑ «Oxford DNB article: Cox, Sir Percy Zachariah».
↑ Liam Anderson; Gareth Stansfield (2005). The Future of Iraq: Dictatorship, Democracy, Or Division?. Palgrave Macmillan. s. 6. ISBN 978-1-4039-7144-9. «Sunni control over the levels of power and the distribution of the spoils of office has had predictable consequences- a simmering resentment on the part of the Shi'a...»
↑ Referansefeil: Ugyldig <ref>-merke; ingen tekst vart gjeven for referansen med namnet zanj
↑ Ongsotto et.al. Asian History Module-based Learning Ii' 2003 Ed. p69. [1]
↑ Lyman, s.23
↑ Cleveland, William (2016). A History of the Modern Middle East. Boulder, CO: Westview Press.
↑ Karsh, Efraim (2002). The den iransk-irakiske krigen, 1980–1988. Oxford, Oxfordshire: Osprey Publishing. ISBN 978-1841763712.
↑ Hardy, Roger (22. september 2005). «The Iran–Iraq war: 25 years on». BBC News. Henta 8. september 2017.
↑ S-RES-487(1981) Security Council Resolution 487 (1981)". United Nations. Henta 19 June 2011., «Archived copy». Arkivert frå originalen 21. juni 2011. Henta 8. september 2017.
↑ Jonathan Steele (7 June 2002). "The Bush doctrine makes nonsense of the UN charter". The Guardian. Henta 29 November 2010, https://www.theguardian.com/politics/2002/jun/07/britainand911.usa
↑ Tyler, Patrick E. "Officers Say U.S. Aided Iraq in War Despite Use of Gas" New York Times August 18, 2002.
↑ «The Anfal Campaign Against the kurdarar A Middle East Watch Report». Human Rights Watch. 14. august 2006. Henta 8. september 2017.
↑ Black, George (July 1993) [1993]. Genocide in Iraq: The Anfal Campaign against the Kurds / West Asia Watch. New York • Washington • Los Angeles • London: Human Rights Watch. ISBN 1-56432-108-8. Henta 8. september 2017.
↑ Hiltermann, Joost R. (February 1994) [1994]. Bureaucracy of Repression: The Iraqi Government in Its Own Words / Vest-Asia Watch. Human Rights Watch. ISBN 1-56432-127-4. Arkivert frå originalen 28. oktober 2006. Henta 8. september 2017.
↑ «Charges against Saddam dropped as genocide trial resumes». Agence France-Presse. January 8, 2007. Arkivert frå originalen 1. januar 2009.
↑ Hiltermann, J. R. (2007). A Poisonous Affair: America, Iraq, and the Gassing of Halabja. Cambridge University Press. s. 134–135. ISBN 978-0-521-87686-5. Henta 7. september 2017.
↑ Rick Atkinson (1993). Crusade: The Untold Story of the Persian Gulf War. Houghton Mifflin Harcourt. s. 284–285. ISBN 978-0-395-71083-8. Henta 7. september 2017.
↑ «The Ameriya Shelter – St. Valentine's Day Massacre». Uruknet.de. Arkivert frå originalen 16. juli 2011. Henta 8. september 2017.
↑ «'Smarter' bombs still hit civilians». Christian Science Monitor. 22. oktober 2002. Henta 8. september 2017.
↑ Ian Black (22. august 2007). «'Chemical Ali' on trial for brutal crushing of Shia uprising». The Guardian (London). Henta 8. september 2017.
↑ Iraq surveys show 'humanitarian emergency' UNICEF Newsline August 12, 1999
↑ Rubin, Michael (December 2001). «Sanctions on Iraq: A Valid Anti-American Grievance?» 5 (4). Middle East Review of International Affairs: 100–115. Arkivert frå originalen 28. oktober 2012.
↑ Spagat, Michael (September 2010). «Truth and death in Iraq under sanctions» (PDF). Significance.
↑ Dyson, Tim; Cetorelli, Valeria (1. juli 2017). «Changing views on child mortality and economic sanctions in Iraq: a history of lies, damned lies and statistics». BMJ Global Health (på engelsk) 2 (2): e000311. ISSN 2059-7908. doi:10.1136/bmjgh-2017-000311.
↑ «Saddam Hussein said sanctions killed 500,000 children. That was ‘a spectacular lie.’». Washington Post. Henta 9. september 2017.
↑ «Bush's "16 Words" on Iraq & Uranium: He May Have Been Wrong But He Wasn't Lying». FactCheck.org. July 26, 2004. Arkivert frå originalen 5. mars 2010.
↑ Borger, Julian (7. oktober 2004). «There were no weapons of mass destruction in Iraq». guardian.co.uk (London: Guardian Media Group). Henta 28. april 2008.
↑ «John Simpson: 'The Iraq memories I can't rid myself of'». BBC News. 19. mars 2013. Henta 9. september 2017.
↑ Pfiffner, James (February 2010). «US Blunders in Iraq: De-Baathification and Disbanding the Army» (PDF). Intelligence and National Security 25 (1): 76–85. doi:10.1080/02684521003588120. Henta 9. september 2017.
↑ Gordon, Michael R. (17. mars 2008). «Fateful Choice on Iraq Army Bypassed Debate». New York Times.
↑ " US Blunders in Iraq" "Intelligence and National Security Vol. 25, No. 1, 76–85, February 2010"
↑ «Can the joy last?». The Economist. 3. september 2011.
↑ «U.S. cracks down on Iraq death squads». CNN. 24 July 2006.
↑ ^75,0 ^75,1 Jackson, Patrick (30. mai 2007). «Who are Iraq's Mehdi Army?». BBC News. Henta 9. september 2017.
↑ «Al Qaeda's hand in tipping Iraq toward civil war». Christian Science Monitor / Al-Quds Al-Arabi. 20. mars 2006.
↑ Thomas Ricks (2006) Fiasco: 414
↑ «Saddam death 'ends dark chapter'». BBC News. 30. desember 2006. Henta 9. september 2017.
↑ «Saddam Hussein's Two Co-Defendants Hanged in Iraq». Bloomberg L.P. 15. januar 2007. Arkivert frå originalen 30. september 2007. Henta 9. september 2017.
↑ Qassim Abdul-Zahra (20. mars 2007). «Saddam's Former Deputy Hanged in Iraq». Abcnews.go.com. Arkivert frå originalen 23. mars 2007. Henta 7. september 2017.
↑ Ferguson, Barbara (11 September 2007). «Petraeus Says Iraq Troop Surge Working». Arab News. Henta 9. september 2017.
↑ Iraq Bill Demands U.S. Troop Withdraw Associated Press, Fox News, 10 May 2007
↑ BBC NEWS 21 February 2007, Blair announces Iraq troops cut
↑ Al-Jazeera ENGLISH, 22 February 2007, Blair announces Iraq troop pullout
↑ "151,000 civilians killed since Iraq invasion". The Guardian. 10 January 2008.
↑ "Civilian deaths may top 1 million, poll data indicate". Los Angeles Times. 14 September 2007.
↑ «US soldiers leave Iraq's cities». BBC. 9. september 2017. Henta 9. september 2017.
↑ «After years of war, Iraqis hit by frenzy of crime». Associated Press.
↑ «Violence Grows in Iraq as American troops withdraw». FOX. 9. mai 2009.
↑ «Iraqi civilian deaths drop to lowest level of war». Reuters. 30. november 2009.
↑ Sly, Liz (9. september 2017). «Egyptian revolution sparks protest movement in democratic Iraq». The Washington Post. Henta 9. september 2017.
↑ Salem, Paul (29 November 2012). «INSIGHT: Iraq's Tensions Heightened by Syria Conflict». Middle East Voices (Voice of America). Henta 9. september 2017.
↑ «Iraq Sunni protests in Anbar against Nouri al-Maliki». BBC News. 28 December 2012. Henta 9. september 2017.
↑ «Protests engulf west Iraq as Anbar rises against Maliki». BBC News. 2 January 2013. Henta 9. september 2017.
↑ «Suicide bomber kills 32 at Bagdad funeral march». Fox News. Associated Press. 27 January 2012. Henta 9. september 2017.
↑ «Iraq crisis: Battle grips vital Baiji oil refinery». BBC. Henta 9. september 2017.
↑ ^97,0 ^97,1 Spencer Ackerman and agencies (11 August 2014). «Kerry slaps down Maliki after he accuses Iraqi president of violating constitution». The Guardian. Henta 9. september 2017.
↑ Salama, Vivian (13 August 2014). «Tensions high in Iraq as support for new PM grows». Stripes. Arkivert frå originalen 13. august 2014. Henta 9. september 2017.
↑ «White House hails al-Maliki departure as 'major step forward'». The Times. 15 August 2014. Henta 9. september 2017.
↑ «Iraq's new prime minister-designate vows to fight corruption, terrorism». Fox News. Henta 9. september 2017.
↑ The Revenge of Geography, p 353, Robert D. Kaplan – 2012

Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Irak

Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.

Denne spireartikkelen kan utvidast ved hjelp av den utfyllande artikkelen «Irak» på Wikipedia på bokmål/riksmål.

[1] Paragraf 125 i den irakiske grunnlova.http://www.refworld.org/pdfid/454f50804.pdf

[2] «Declaration of Principles for a Long-Term Relationship of Cooperation and Friendship Between the Republic of Iraq and the United States of America». 26. november 2007.

[3] «Top 10 Battles for the Control of Iraq». Livescience.com. Henta 7. september 2017.

[cnn-dec11-4] 4,0 ^4,1 Basu, Moni (18. desember 2011). «Deadly Iraq war ends with exit of last U.S. troops». CNN.com. Henta 7. september 2017.

[5] «Online Etymology Dictionary». Etymonline.com. 10. desember 1979. Henta 7. september 2017.

[6] Halloran, John A. (2000). «Sumerian Lexicon». «The name of the very ancient city of URUK- City of Gilgamesh is made up from the UR-city and UK- thought to mean existence (a-ku, a-Ki & a-ko. The Aramaic and Arabic root of IRQ and URQ denotes rivers or tributaries at the same times referring to condensation (of water).»

[7] "often said to be from Arabic `araqa, covering notions such as "perspiring, deeply rooted, well-watered," which may reflect the impression the lush river-land made on desert Arabic. etymonline.com; see also "Rassam, Suha (31. oktober 2005). Christianity in Iraq: Its Origins and Development to the Present Day. Gracewing Publishing. s. 9. ISBN 978-0-85244-633-1.

[8] «Iraq». Britannica Online Encyclopedia.

[ʿERĀQ-EʿAJAMĪ_Persian_Iraq-9] «ʿERĀQ-E ʿAJAM(Ī)». Encyclopaedia Iranica. Henta 7. september 2017.

[Bernhardsson-97-10] Magnus Thorkell Bernhardsson (2005). Reclaiming a Plundered Past: Archaeology And Nation Building in Modern Iraq. University of Texas Press. s. 97. ISBN 978-0-292-70947-8. «The term Iraq did not encompass the regions north of the region of Tikrit on the Tigris and near Hīt on the Eufrat.»

[11] Salmon, Thomas (1767). A New Geographical and Historical Grammar. Sands, Murray, and Cochran.

[12] Boesch, Hans H. (1 October 1939). «El-'Iraq». Economic Geography 15 (4): 329. doi:10.2307/141771.

[13] Edwards, Owen (March 2010). "The Skeletons of Shanidargrotta". Smithsonian. Henta 7. september 2017.

[Ralph_S._Solecki_2004_s._3-14] 14,0 ^14,1 Ralph S. Solecki, Rose L. Solecki, and Anagnostis P. Agelarakis (2004). The Proto-Neolithic Cemetery in Shanidar Cave. Texas A&M University Press. s. 3–5. ISBN 9781585442720.

[15] Carter, Robert A. and Philip, Graham Beyond the Ubaid: Transformation and Integration in the Late Prehistoric Societies of the Middle East (Studies in Ancient Oriental Civilization, Number 63) The Oriental Institute of the University of Chicago (2010) ISBN 978-1-885923-66-0 s.2, at http://oi.uchicago.edu/research/pubs/catalog/saoc/saoc63.html; "Radiometric data suggest that the whole Southern Mesopotamian Ubaid Period, including Ubaid 0 and 5, is of immense duration, spanning nearly three millennia from about 6500 to 3800 B.C".

[16] Al-Gailani Werr, L., 1988. Studies in the chronology and regional style of Old Babylonian Cylinder Seals. Bibliotheca Mesopotamica, Volume 23.

[17] Crawford 2004, s. 75

[18] Roux, Georges (1993), "Ancient Iraq" (Penguin)

[19] «Akkad». Ancient History Encyclopedia. Henta 7. september 2017.

[20] Deutscher, Guy (2007). Syntactic Change in Akkadian: The Evolution of Sentential Complementation. Oxford University Press US. s. 20–21. ISBN 978-0-19-953222-3.

[21] Georges Roux – Ancient Iraq

[22] «Seleucia on the Tigris». Umich.edu. 29. desember 1927. Henta 8. september 2017.

[23] Rollinger, Robert (2006). "The terms "Assyria" and "Syria" again" (PDF). Journal of Near Eastern Studies 65 (4): 284–287. doi:10.1086/511103.

[24] «The Princeton Encyclopedia of Classical Sites, Iraq.».

[25] tricpulp.com. «HATRA – Encyclopaedia Iranica».

[26] «Largest Cities Through History». Geography.about.com. 6. april 2011. Henta 8. september 2017.

[27] «The Islamic World to 1600: The Arts, Learning, and Knowledge (Conclusion)». Acs.ucalgary.ca. Arkivert frå originalen August 15, 2009.

[28] «Battuta's Travels: Part Three – Persia and Iraq». Sfusd.k12.ca.us. Arkivert frå originalen April 23, 2008. Henta 8. september 2017.

[29] Frazier, Ian (25. april 2005). «Annals of history: Invaders: Destroying Bagdad». The New Yorker. s. 4. Henta 8. september 2017.

[30] «Irrigation Systems, Ancient». Waterencyclopedia.com. 11. januar 2009. Henta 8. september 2017.

[31] «The Islamic World to 1600: The Mongol Invasions (The Black Death)». The University of Calgary. Arkivert frå originalen January 31, 2009.

[32] Kathryn Jean Lopez (14 September 2005). «Q&A with John Kelly on The Great Mortality on National Review Online». Nationalreview.com. Arkivert frå originalen 16. februar 2012. Henta 9. september 2017.

[33] «Tamerlane – Timur the Lame Biography». Asianhistory.about.com. 15. februar 2010. Henta 8. september 2017.

[34] «14th century annihilation of Iraq». Mert Sahinoglu. Henta 8. september 2017.

[35] Nestorians eller Ancient Eastern Church på Encyclopædia Britannica

[36] «Iraq – The Ottoman Period, 1534–1918». Countrystudies.us. Henta 8. september 2017.

[bbs-37] Reidar Visser (2005). Basra, the Failed Gulf State: Separatism And Nationalism in Southern Iraq. LIT Verlag Münster. s. 19. ISBN 978-3-8258-8799-5. Henta 7. september 2017.

[38] «Population crises and cycles in history A review of the book Population Crises and Population cycles by Claire Russell and W.M.S. Russell.». valerieyule.com.au. ISBN 0-9504066-5-1. Henta 7. september 2017.

[39] s.8 Arkivert 2016-03-17 ved Wayback Machine.

[40] Tripp, Charles (2002). A History of Iraq. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-52900-6. Henta 7. september 2017.

[41] Wilson, Jeremy (1998). Lawrence of Arabia: The Authorised Biography of T. E. Lawrence. Stroud: Sutton. ISBN 0750918772. «The exploits of T.E. Lawrence as British liaison officer in the Arab Revolt, recounted in his work Seven Pillars of Wisdom, made him one of the most famous Englishmen of his generation. This biography explores his life and career including his correspondence with writers, artists and politicians.»

[42] «Oxford DNB article: Cox, Sir Percy Zachariah».

[43] Liam Anderson; Gareth Stansfield (2005). The Future of Iraq: Dictatorship, Democracy, Or Division?. Palgrave Macmillan. s. 6. ISBN 978-1-4039-7144-9. «Sunni control over the levels of power and the distribution of the spoils of office has had predictable consequences- a simmering resentment on the part of the Shi'a...»

[zanj-44] Referansefeil: Ugyldig <ref>-merke; ingen tekst vart gjeven for referansen med namnet zanj

[45] Ongsotto et.al. Asian History Module-based Learning Ii' 2003 Ed. p69. [1]

[46] Lyman, s.23

[47] Cleveland, William (2016). A History of the Modern Middle East. Boulder, CO: Westview Press.

[48] Karsh, Efraim (2002). The den iransk-irakiske krigen, 1980–1988. Oxford, Oxfordshire: Osprey Publishing. ISBN 978-1841763712.

[49] Hardy, Roger (22. september 2005). «The Iran–Iraq war: 25 years on». BBC News. Henta 8. september 2017.

[50] S-RES-487(1981) Security Council Resolution 487 (1981)". United Nations. Henta 19 June 2011., «Archived copy». Arkivert frå originalen 21. juni 2011. Henta 8. september 2017.

[51] Jonathan Steele (7 June 2002). "The Bush doctrine makes nonsense of the UN charter". The Guardian. Henta 29 November 2010, https://www.theguardian.com/politics/2002/jun/07/britainand911.usa

[52] Tyler, Patrick E. "Officers Say U.S. Aided Iraq in War Despite Use of Gas" New York Times August 18, 2002.

[hrw.org-53] «The Anfal Campaign Against the kurdarar A Middle East Watch Report». Human Rights Watch. 14. august 2006. Henta 8. september 2017.

[54] Black, George (July 1993) [1993]. Genocide in Iraq: The Anfal Campaign against the Kurds / West Asia Watch. New York • Washington • Los Angeles • London: Human Rights Watch. ISBN 1-56432-108-8. Henta 8. september 2017.

[55] Hiltermann, Joost R. (February 1994) [1994]. Bureaucracy of Repression: The Iraqi Government in Its Own Words / Vest-Asia Watch. Human Rights Watch. ISBN 1-56432-127-4. Arkivert frå originalen 28. oktober 2006. Henta 8. september 2017.

[56] «Charges against Saddam dropped as genocide trial resumes». Agence France-Presse. January 8, 2007. Arkivert frå originalen 1. januar 2009.

[57] Hiltermann, J. R. (2007). A Poisonous Affair: America, Iraq, and the Gassing of Halabja. Cambridge University Press. s. 134–135. ISBN 978-0-521-87686-5. Henta 7. september 2017.

[Crusade-58] Rick Atkinson (1993). Crusade: The Untold Story of the Persian Gulf War. Houghton Mifflin Harcourt. s. 284–285. ISBN 978-0-395-71083-8. Henta 7. september 2017.

[Arbuthnot-59] «The Ameriya Shelter – St. Valentine's Day Massacre». Uruknet.de. Arkivert frå originalen 16. juli 2011. Henta 8. september 2017.

[CSM2002-60] «'Smarter' bombs still hit civilians». Christian Science Monitor. 22. oktober 2002. Henta 8. september 2017.

[61] Ian Black (22. august 2007). «'Chemical Ali' on trial for brutal crushing of Shia uprising». The Guardian (London). Henta 8. september 2017.

[unicef99-62] Iraq surveys show 'humanitarian emergency' UNICEF Newsline August 12, 1999

[Rubin-63] Rubin, Michael (December 2001). «Sanctions on Iraq: A Valid Anti-American Grievance?» 5 (4). Middle East Review of International Affairs: 100–115. Arkivert frå originalen 28. oktober 2012.

[Spagat-64] Spagat, Michael (September 2010). «Truth and death in Iraq under sanctions» (PDF). Significance.

[:0-65] Dyson, Tim; Cetorelli, Valeria (1. juli 2017). «Changing views on child mortality and economic sanctions in Iraq: a history of lies, damned lies and statistics». BMJ Global Health (på engelsk) 2 (2): e000311. ISSN 2059-7908. doi:10.1136/bmjgh-2017-000311.

[66] «Saddam Hussein said sanctions killed 500,000 children. That was ‘a spectacular lie.’». Washington Post. Henta 9. september 2017.

[67] «Bush's "16 Words" on Iraq & Uranium: He May Have Been Wrong But He Wasn't Lying». FactCheck.org. July 26, 2004. Arkivert frå originalen 5. mars 2010.

[68] Borger, Julian (7. oktober 2004). «There were no weapons of mass destruction in Iraq». guardian.co.uk (London: Guardian Media Group). Henta 28. april 2008.

[69] «John Simpson: 'The Iraq memories I can't rid myself of'». BBC News. 19. mars 2013. Henta 9. september 2017.

[70] Pfiffner, James (February 2010). «US Blunders in Iraq: De-Baathification and Disbanding the Army» (PDF). Intelligence and National Security 25 (1): 76–85. doi:10.1080/02684521003588120. Henta 9. september 2017.

[71] Gordon, Michael R. (17. mars 2008). «Fateful Choice on Iraq Army Bypassed Debate». New York Times.

[72] " US Blunders in Iraq" "Intelligence and National Security Vol. 25, No. 1, 76–85, February 2010"

[73] «Can the joy last?». The Economist. 3. september 2011.

[cnn.com-74] «U.S. cracks down on Iraq death squads». CNN. 24 July 2006.

[mehdi-75] 75,0 ^75,1 Jackson, Patrick (30. mai 2007). «Who are Iraq's Mehdi Army?». BBC News. Henta 9. september 2017.

[76] «Al Qaeda's hand in tipping Iraq toward civil war». Christian Science Monitor / Al-Quds Al-Arabi. 20. mars 2006.

[77] Thomas Ricks (2006) Fiasco: 414

[78] «Saddam death 'ends dark chapter'». BBC News. 30. desember 2006. Henta 9. september 2017.

[79] «Saddam Hussein's Two Co-Defendants Hanged in Iraq». Bloomberg L.P. 15. januar 2007. Arkivert frå originalen 30. september 2007. Henta 9. september 2017.

[80] Qassim Abdul-Zahra (20. mars 2007). «Saddam's Former Deputy Hanged in Iraq». Abcnews.go.com. Arkivert frå originalen 23. mars 2007. Henta 7. september 2017.

[81] Ferguson, Barbara (11 September 2007). «Petraeus Says Iraq Troop Surge Working». Arab News. Henta 9. september 2017.

[82] Iraq Bill Demands U.S. Troop Withdraw Associated Press, Fox News, 10 May 2007

[83] BBC NEWS 21 February 2007, Blair announces Iraq troops cut

[84] Al-Jazeera ENGLISH, 22 February 2007, Blair announces Iraq troop pullout

[85] "151,000 civilians killed since Iraq invasion". The Guardian. 10 January 2008.

[86] "Civilian deaths may top 1 million, poll data indicate". Los Angeles Times. 14 September 2007.

[87] «US soldiers leave Iraq's cities». BBC. 9. september 2017. Henta 9. september 2017.

[The_Associated_Press_and_Yahoo.com-88] «After years of war, Iraqis hit by frenzy of crime». Associated Press.

[89] «Violence Grows in Iraq as American troops withdraw». FOX. 9. mai 2009.

[90] «Iraqi civilian deaths drop to lowest level of war». Reuters. 30. november 2009.

[91] Sly, Liz (9. september 2017). «Egyptian revolution sparks protest movement in democratic Iraq». The Washington Post. Henta 9. september 2017.

[Kurd-Shiite-Sunni-Split-92] Salem, Paul (29 November 2012). «INSIGHT: Iraq's Tensions Heightened by Syria Conflict». Middle East Voices (Voice of America). Henta 9. september 2017.

[93] «Iraq Sunni protests in Anbar against Nouri al-Maliki». BBC News. 28 December 2012. Henta 9. september 2017.

[94] «Protests engulf west Iraq as Anbar rises against Maliki». BBC News. 2 January 2013. Henta 9. september 2017.

[latimes2701-95] «Suicide bomber kills 32 at Bagdad funeral march». Fox News. Associated Press. 27 January 2012. Henta 9. september 2017.

[96] «Iraq crisis: Battle grips vital Baiji oil refinery». BBC. Henta 9. september 2017.

[guar11-8-14-97] 97,0 ^97,1 Spencer Ackerman and agencies (11 August 2014). «Kerry slaps down Maliki after he accuses Iraqi president of violating constitution». The Guardian. Henta 9. september 2017.

[98] Salama, Vivian (13 August 2014). «Tensions high in Iraq as support for new PM grows». Stripes. Arkivert frå originalen 13. august 2014. Henta 9. september 2017.

[99] «White House hails al-Maliki departure as 'major step forward'». The Times. 15 August 2014. Henta 9. september 2017.

[100] «Iraq's new prime minister-designate vows to fight corruption, terrorism». Fox News. Henta 9. september 2017.

[101] The Revenge of Geography, p 353, Robert D. Kaplan – 2012

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

[27]

[28]

[29]

[30]

[31]

[32]

[33]

[34]

[35]

[36]

[37]

[38]

[39]

[40]

[41]

[42]

[43]

[44]

[45]

[46]

[47]

[48]

[49]

[50]

[51]

[52]

[53]

[54]

[55]

[56]

[57]

[58]

[59]

[60]

[61]

[62]

[63]

[64]

[65]

[66]

[67]

[68]

[69]

[70]

[71]

[72]

[73]

[74]

[75]

[76]

[77]

[78]

[79]

[80]

[81]

[82]

[83]

[84]

[85]

[86]

[87]

[88]

[89]

[90]

[91]

[92]

[93]

[94]

[95]

[96]

[97]

[98]

[99]

[100]

@@ Line 96: / Line 96: @@
 [[Sassanidedynastiet|Sassanidane]] frå Persia under [[Ardashir I]] øydela det parthiske riket og erobra regionen i 224 evt. I 240- og 250-åra evt. erobra sassanidane gradvis dei vesle nyassyriske statane og kulminerte med Assur i 256 evt. Regionen var dermed ein provins i [[Sasanideriket]] i over fire hundreår, og vart eit grenseområde og slagmark mellom Sassanideriket og [[Austromarriket]], og begge rika svekte kvarandre, og bana veg for den [[arabisk]]-[[muslimsk erobringa av Persia]] midt på 600-talet.
+===Mellomalderen===
+[[Fil:Abbasids850.png|mini|[[Abbasidane]] på det største kring år 850.]]
+Den arabisk-islamske erobringa midt på 600-talet etablerte [[islam]] i Irak og mange [[arabarar]] flytta inn i området. Under [[Rashidun-kalifatet]] flytta syskenbarnet og svigersonen til [[Muhammed]], [[Ali]], hovudstaden til [[Kufa]] der han vart den fjerde [[kalif]]en. [[Omajadekalifatet]] styrte provinsen Irak frå [[Damaskus]] på 600-talet.
+[[Abbasidane]] bygde byen [[Bagdad]] på 700-talet som hovudstaden sin, og byen vart den leiande metropolen i den [[den arabiske verda|arabiske]] og [[den muslimske verda|muslimske verda]] i fem hundreår. Bagdad var den største multikulturelle byen i [[mellomalderen]] og hadde meir enn ein million innbyggjarar,<ref>{{cite web|url= http://geography.about.com/library/weekly/aa011201a.htm |title=Largest Cities Through History |publisher= Geography.about.com |date=2011-04-06 |accessdate= 8. september 2017}}</ref> og var eit sentrum for læring under [[den islamske gullalderen]]. [[Mongolriket|Mongolane]] øydla byen og brende biblioteket her under [[kringsetjinga av Bagdad (1258)|kringsetjinga av Bagdad]] på 1200-talet.<ref>{{cite web|url=http://www.acs.ucalgary.ca/applied_history/tutor/islam/learning/conclusion.html |title=The Islamic World to 1600: The Arts, Learning, and Knowledge (Conclusion) |publisher=Acs.ucalgary.ca |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090815080358/http://www.acs.ucalgary.ca/applied_history/tutor/islam/learning/conclusion.html |archivedate=August 15, 2009 }}</ref>
+I 1257 samla [[Hulagu Khan]] ein uvanleg stor armé, ein stor del av dei mongolske styrkane, for å erobre Bagdad. Då dei kom fram til den islamske hovudstaden, kravde Hulagu Khan at dei overgav seg, men den siste abbaside-kalifen [[Al-Musta'sim]] nekta. Hulagu vart sint og som mongolane ofte gjorde for å hindre motstand, [[kringsetjinga av Bagdad i 1258|kringsette han Bagdad]], plyndra byen og massakrerte mange av innbyggjarane.<ref>{{cite web|url=http://www.sfusd.k12.ca.us/schwww/sch618/Ibn_Battuta/Battuta's_Trip_Three.html |title=Battuta's Travels: Part Three – Persia and Iraq |publisher=Sfusd.k12.ca.us |accessdate=8. september 2017 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080423014420/http://www.sfusd.k12.ca.us/schwww/sch618/Ibn_Battuta/Battuta%27s_Trip_Three.html |archivedate=April 23, 2008 |deadurl=yes |df= }}</ref> Estimat på dødstala varierer frå 200&nbsp;000 til ein million.<ref>{{cite web|last= Frazier |first= Ian |url= http://www.newyorker.com/archive/2005/04/25/050425fa_fact4?currentPage=4 |title= Annals of history: Invaders: Destroying Bagdad |publisher= The New Yorker |date= 2005-04-25 |page= 4 |accessdate=8. september 2017}}</ref>
+[[Fil:Hulagu Baghdad 1258.jpg|mini|[[kringsetjinga av Bagdad (1258)|Den mongolske plyndring av Bagdad]].]]
+Mongolane utsletta abbasidane og øydela [[Visdomshuset]] i Bagdad, som inneheld tallause dyrebare og historiske dokument. Byen fekk aldri attende den tidlegare stordomen som eit stort kultursenter med stor påverknad. Somme historikarar meiner at den mongolske invasjonen øydela mykje av vatningssystemet som hadde gjort Mesopotamia berekraftig i tusenvis av år. Andre historikarar meiner at [[jordforsalting]] førte til nedgang i jordbruket.<ref>{{cite web|url= http://www.waterencyclopedia.com/Hy-La/Irrigation-Systems-Ancient.html |title= Irrigation Systems, Ancient |publisher= Waterencyclopedia.com |date=2009-01-11 |accessdate=8. september 2017}}</ref>
+Midt på 1300-talet herja [[svartedauden]] det meste av [[den islamske verda]].<ref>{{cite web|url=https://www.ucalgary.ca/applied_history/tutor/islam/mongols/blackDeath.html |title=The Islamic World to 1600: The Mongol Invasions (The Black Death) |publisher=The University of Calgary |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090131180742/http://www.ucalgary.ca/applied_history/tutor/islam/mongols/blackDeath.html |archivedate=January 31, 2009 }}</ref> Dei beste estimata for Midtausten er at kring ein tredjedel av folkesetnaden døydde.<ref>{{cite web|author=Kathryn Jean Lopez |url=http://old.nationalreview.com/interrogatory/kelly200509140843.asp|archive-url=https://web.archive.org/web/20120216075334/http://old.nationalreview.com/interrogatory/kelly200509140843.asp|archive-date=2012-02-16 |dead-url=yes|title=Q&A with John Kelly on The Great Mortality on National Review Online |publisher=Nationalreview.com |date=14 September 2005 |accessdate=9. september 2017}}</ref>
+I 1401 invaderte ein krigsherre av mongolsk avstamming, [[Timur Lenk]], Irak. Etter Bagdad var erobra, vart 20&nbsp;000 av innbyggjarane massakrerte.<ref>{{cite web|url= http://asianhistory.about.com/od/profilesofasianleaders/p/TimurProf.htm |title= Tamerlane – Timur the Lame Biography |publisher= Asianhistory.about.com |date= 2010-02-15 |accessdate=8. september 2017}}</ref> Timur gav ordre om at kvar soldat måtte kome attende og vise han han minst to avhogde menneskehovud kvar. Fleire av soldatane var så redde at dei drap fangar fanga tidlegare i felttoget for å sikre eg at dei hadde hovud å vise Timur.<ref>{{cite web |url=http://mertsahinoglu.com/research/14th-century-annihilation-of-iraq |title= 14th century annihilation of Iraq |publisher= Mert Sahinoglu |accessdate= 8. september 2017}}</ref> Timur utførte òg massakrar på dn innfødde [[assyrarar|assyriske]], [[kristne]] folkesetnaden, som fram til då framleis var den største folkesetnaden i det nordlege Mesopotamia, og det var på denne tida at den gamle assyriske byen [[Assur]] omsider vart fråflytta.<ref>
+^ Nestorians eller Ancient Eastern Church på Encyclopædia Britannica </ref>
+===Osmansk Irak===
+[[Fil:Cedid Atlas (Middle East) 1803.jpg|mini|[[Cedid-atlaset]] frå 1803 syner området i dag kjend som Irak delt mellom [[Øvre Mesopotamia|Al Jazira]] (rosa), [[Kurdistan]] (blått), Irak (grønt) og [[Al Sham]] (gult).]]
+Seint på 1300- og tidleg på 1400-talet styrte dei tyrkiske [[Kara Koyunlu]] området som i dag vert kalla Irak. I 1466 slo [[Aq Qoyunlu]] Kara Koyunlu og tok kontroll. Frå tidleg på 1500-talet, i 1508, hamna alle områda til dei tidlegare Aq Qoyunlu, inkludert Irak, i hendene på dei iranske [[safavidane]]. I den over hundre år lange tyrkisk-iranske striden mellom safavidane og dei [[osmanske tyrkarar|osmanske tyrkarane]] i naboområdet, var Irak ofte slagmark i dei mange [[osmansk-persiske krigar|osmansk-persiske krigane]].
+Etter [[Zuhab-traktaten]] i 1639 hamna det meste av dagens Irak til slutt under [[Det osmanske riket]] som [[Bagdad eyalet]]. Gjennom det meste av perioden under osmansk styre (1533-1918) var dagens Irak ei slagmark mellom rivaliserande regionale rike og stammealliansar.
+På 1600-talet hadde dei mange konfliktane med safavidane tappa Det osmanske riket for krefter og svekt kontrollen dei hadde over provinsane sine. Den nomadiske folkesetnaden auka då mange [[beduin]]ar frå [[Najd]] kom inn i området. Beduinraid mot busetjingar vart umogeleg å hindre.<ref>{{cite web|url=http://countrystudies.us/iraq/18.htm |title=Iraq – The Ottoman Period, 1534–1918 |publisher=Countrystudies.us |accessdate=8. september 2017}}</ref>
+[[Fil:Layard Nineveh.jpg|mini|Den engelske arkeologen [[Austen Henry Layard]] i den eldgamle [[Assyria|assyriske]] byen [[Nineveh]] i 1852.]]
+I åra 1747–1831 vart Irak styrt av eit [[Mamelukkdynastiet i Irak|Mamelukk-dynasti]] av [[georgiarar|georgisk]]<ref name="bbs">{{cite book|author=Reidar Visser|title=Basra, the Failed Gulf State: Separatism And Nationalism in Southern Iraq|url=https://books.google.com/books?id=pCC4ffbOv_YC&pg=PA19|year=2005|publisher=LIT Verlag Münster|isbn=978-3-8258-8799-5|page=19|accessdate=7. september 2017}}</ref> opphav, som klarte å få sjølvstyre av den [[osmansk porte|osmanske porten]], stoppa stammeopprøra, dempa makta til [[janitsjar]]ane, innførte orden og moderniserte økonomi og forsvar. I 1831 klarte osmanarane å styrte Mamelukk-regimet og la Irak under direkte kontroll. Folketalet i Irak var estimert til å vere 30 millionar i 800 evt., men var berre fem millionar på byrjinga av 1900-talet.<ref>{{cite web|url=http://www.valerieyule.com.au/poprus.htm |title=Population crises and cycles in history A review of the book ''Population Crises and Population cycles'' by Claire Russell and W.M.S. Russell. |isbn=0-9504066-5-1 |publisher=valerieyule.com.au |accessdate=7. september 2017}}</ref>
+Under [[fyrste verdskrigen]] støtta osmanarane [[Tyskland]] og [[Sentralmaktene]]. I [[det mesopotamiske felttoget]] mot Sentralmaktene, invaderte [[Storbritannia|britiske]] styrkar landet og leid først eit stort nederlag i møte med den tyrkiske hæren under [[kringsetjinga av Kut]] (1915–1916). Men sidan fekk britane overtaket og fekk etter kvart støtte av lokale [[arabarar]] og [[assyrarar]]. I 1916 laga britane og franskmennene ein plan for delinga av [[Vest-Asia]] etter krigen med [[Sykes-Picot-avtalen]].<ref>[http://archive.law.fsu.edu/library/collection/LimitsinSeas/IBS094.pdf s.8] {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160317073736/http://archive.law.fsu.edu/library/collection/limitsinseas/IBS094.pdf |date=2016-03-17 }}</ref> Britiske styrkar omgrupperte og [[fallet til Bagdad i 1917|erobra Bagdad]] i 1917, og slo osmanarane. Ein våpenkvileavtale vart signert i 1918.
+Under fyrste verdskrigen vart osmanarane slått og driven frå det meste av området av Storbritannia. Britane tapte 92&nbsp;000 soldatar i det mesopotamiske felttoget. Dei osmanske tapa er ukjende, men britane tok i alt 45&nbsp;000 [[krigsfange|krigsfangar]]. Mot slutten av 1918 hadde britane 410&nbsp;000 mann i området, og 112&nbsp;000 av desse var kamptroppar.
+===Britisk styre og sjølvstendig kongedøme===
+[[Fil:BritsLookingOnBaghdad1941.jpg|mini|Britiske soldatar i Bagdad, juni 1941.]]
+Den 11. november 1920 vart Irak eit [[mandat i Folkeforbundet]] under britisk kontroll med namnet [[det britiske mandatet for Mesopotamia|staten Irak]]. Britane sette inn [[hasjimittane|hasjimitt]]-kongen [[Faisal I av Irak]], som hadde blitt tvungen ut av [[Syria]] av franskmennene. Dei britiske styresmaktene valte òg den [[sunniislam|sunni]]-arabiske eliten til stillingar i staten og embetskontora.<ref>{{cite book|last=Tripp|first=Charles|title=A History of Iraq|url=https://books.google.com/books?id=WR-Cnw1UCJEC|year=2002|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-52900-6|accessdate=7. september 2017}}</ref>
+På grunn av stadig aukande kostnadaer og påverka av offentlege protestar frå krigshelten [[T.E. Lawrence]]<ref>
+{{cite book|first1=Jeremy |last1=Wilson |authorlink=Jeremy Wilson |title=Lawrence of Arabia: The Authorised Biography of T. E. Lawrence|date=1998|publisher=Sutton|location=Stroud|isbn=0750918772|url=https://books.google.com/books?id=OsEhAQAAIAAJ&q=%22Lawrence+of+Arabia%22&dq=%22Lawrence+of+Arabia%22&hl=en&sa=X&ei=ruwjVeanJsfZaofAgeAG&ved=0CCAQ6AEwAA|quote=The exploits of T.E. Lawrence as British liaison officer in the Arab Revolt, recounted in his work Seven Pillars of Wisdom, made him one of the most famous Englishmen of his generation. This biography explores his life and career including his correspondence with writers, artists and politicians.}}</ref> i ''[[The Times]]'', erstatta britane [[Arnold Wilson]] i oktober 1920 med ein ny kommissær, [[Percy Zachariah Cox|Sir Percy Cox]].<ref>{{cite web|url=http://www.oxforddnb.com/view/article/32604|title=Oxford DNB article: Cox, Sir  Percy Zachariah|publisher=}}</ref> Cox klarte å roe eit opprør, men var òg ansvarleg for å setje i verk den lagnadstunge politikken med å ha nært samarbeid med den irakiske sunni-minoriteten.<ref>{{cite book|author1=Liam Anderson|author2=Gareth Stansfield|title=The Future of Iraq: Dictatorship, Democracy, Or Division?|url=https://books.google.com/books?id=4JMHAI1C91gC&pg=PA6|year=2005|publisher=Palgrave Macmillan|isbn=978-1-4039-7144-9|page=6|quote=Sunni control over the levels of power and the distribution of the spoils of office has had predictable consequences- a simmering resentment on the part of the Shi'a...}}</ref> [[Slaveri]]et vart avskaffa i 1920-åra.<ref name="zanj"/>
+Storbritannia gav sjølvstende til [[Kongedømet Irak]] i 1932,<ref>Ongsotto et.al. ''Asian History Module-based Learning Ii' 2003 Ed''. p69. [https://books.google.com/books?id=KE6f6Ni5lrsC&pg=PR7&lpg=PR7&dq=asian+history+module+based+learning&source=bl&ots=S7dsbT75jf&sig=IqWlp3Yj6vxv3SI0aTUTyBeqwZE&hl=iw&sa=X&ei=r3jjVLjZIsKrU9Kgg-gK&ved=0CCEQ6AEwAA#v=onepage&q=asian%20history%20module%20based%20learning&f=false]</ref> etter innstendig oppfordring frå [[Faisal I av Irak|kong Faisal]], men britane heldt [[militærbase|militærbasane]] sine, ein lokal milits i form av [[den assysirke hæren]] og gjennomfartsrettar for styrkane sine. Kong [[Ghazi av Irak|Ghazi]] styrte som gallionsfigur etter kong Faisal døydde i 1933, men vart underminert av forsøk på militære [[statskupp|kupp]] før han døydde i 1939. Ghazi vart etterfølgd av den mindreårige sonen [[Faisal II av Irak|Faisal II]]. [['Abd al-Ilah]] tente som [[regent]] før Faisal vart gammal nok.
+. april 1941 iverksette [[Rashid Ali al-Gaylani]] og medlemmar av [[det gylne kvadratet i Irak|Det gylne kvadratet]] eit [[det irakiske statskuppet i 1941|statskupp og styrta regjeringa til 'Abd al-Ilah]]. Under den påfølgjande [[den engelsk-irakiske krigen|engelsk-irakiske krigen]], invaderte [[Storbritannia]] (som framleis hadde flybasar i Irak) Irak i frykt for at Rashid Ali-regjeringa skulle kutte oljeforsyningane til vestlege nasjonar på grunn av banda hans til [[Aksemaktene]]. Krigen byrja 2. mai og britane, i lag med den lojale assyriske hæren,<ref>Lyman, s.23</ref> slo styrkane til Al-Gaylani, og tvang fram ein våpenkvile 31. mai.
+Ein [[militærokkupasjon]] følgde gjeninnsetjinga av det [[hasjimittane|hasjimittiske]] monariket. Okkupasjonen enda 26. oktober 1947, men Storbritannia heldt på militærbasane sine i Irak fram til 1954, då den assyriske militsen vart oppløyst. Statsleiarar under okkupasjon og det attverand hasjimittiske monarkiet var [[Nuri as-Said]], den autokratiske statsmininsteren som òg styrte frå 1930 til 1932, og 'Abd al-Ilah, den tidlegare regenten som tente som rådgjevar for kong Faisal II.
+===Republikk og ba'athist-Irak===
+[[Fil:1958 revolution in Iraq.jpg|mini|[[14. juli-revolusjonen]] i 1958.]]
+I 1958 vart eit statskupp kalla [[14. juli-revolusjonen]] leia av brigadesjefen [[Abd al-Karim Qasim]]. Denne revolusjonen var sterkt antiimperialistisk og antimonarkisk og hadde sterke sosialistiske element. Mange vart drepne i kuppet, inkludert kong [[Faysal II]], prins [[Abd al-Ilah]] og [[Nuri al-Sa'id]].<ref>{{cite book|last1=Cleveland|first1=William|title=A History of the Modern Middle East|date=2016|publisher=Westview Press|location=Boulder, CO}}</ref> Qasim kontrollerte Irak gjennom militærstyre og i 1958 sette han i gang ein prosess for å redusere overskotsland som eit fåtal borgarar med tvang. Dette vart fordelt på ny av staten. Han styrta oberst [[Abdul Salam Arif]] i eit [[Ramadan-revolusjonen|kupp i februar 1963]]. Etter han døydde i 1966 vart han etterfølgd av broren [[Abdul Rahman Arif]], som vart [[17. juli-revolusjonen|styrta]] av [[Det arabisk-sosialistiske Ba'ath-partiet i Irak|Ba'ath-partiet]] i 1968. [[Ahmed Hassan al-Bakr]] vart den første Ba'ath-[[presidenten av Irak]], men etter kvart kom rørsla gradvis under kontrollen til [[Saddam Hussein]], som tok over presidentskapet og kontrollen av [[Det irakiske revolusjonære kommandorådet|Det revolusjonære kommandorådet]] (RCC), som då var det øvste leiande organet i Irak, i juli 1979.
+I 1979 skjedde [[den iranske revolusjonen]]. Etter månader med raid over grensene til dei to landa, erklærte Hussein krig mot Iran i september 1980, og sette i gang [[den iransk-irakiske krigen]] (eller den første Golfkrigen). Irak drog fordel av kaoset som oppstod i Iran etter revolusjonen og erobra somme området sørvest i Iran, men Iran tok attende dei tapte territoria i løpet av to år, og dei neste seks åra var Iran på offensiven.<ref>{{cite book|last=Karsh|first=Efraim|title=The den iransk-irakiske krigen, 1980–1988|year=2002|publisher=Osprey Publishing|location=Oxford, Oxfordshire|isbn=978-1841763712}}</ref> Krigen, som gjekk i stå i 1988, hadde kravd mellom ein halv million og 1,5 millionar menneskeliv.<ref>{{cite news|last=Hardy |first=Roger |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/4260420.stm |title=The Iran–Iraq war: 25 years on |publisher=BBC News |date=2005-09-22 |accessdate=8. september 2017}}</ref> I 1981 bomba israelske fly [[operasjon Opera|ein irakisk testreaktor for kjernematerie i Osirak]] og vart kraftig kritisert av Dei sameinte nasjonane.<ref>S-RES-487(1981) Security Council Resolution 487 (1981)". United Nations. Henta 19 June 2011., {{cite web|url=http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/0/6c57312cc8bd93ca852560df00653995?OpenDocument |title=Archived copy |accessdate=8. september 2017 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110621231947/http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/0/6c57312cc8bd93ca852560df00653995?OpenDocument |archivedate=2011-06-21 |df= }}</ref><ref>Jonathan Steele (7 June 2002). "The Bush doctrine makes nonsense of the UN charter". The Guardian. Henta 29 November 2010, https://www.theguardian.com/politics/2002/jun/07/britainand911.usa</ref> Under den åtte år lange krigen med Iran, brukte Saddam Hussein ofte [[kjemisk våpen|kjemiske våpen]] mot iranarane.<ref>Tyler, Patrick E. [https://www.nytimes.com/2002/08/18/world/officers-say-us-aided-iraq-in-war-despite-use-of-gas.html "Officers Say U.S. Aided Iraq in War Despite Use of Gas"] ''New York Times'' August 18, 2002.</ref> I dei siste etappane av den iransk-irakiske krigen leia Ba'athist-regimet i Irak [[Al-Anfal-felttoget]], eit [[folkemord]]<ref name="hrw.org">{{cite web|url=https://www.hrw.org/en/reports/2006/08/14/genocide-iraq-anfal-campaign-against-kurds |title=The Anfal Campaign Against the kurdarar A Middle East Watch Report |publisher=Human Rights Watch |date=2006-08-14 |accessdate=8. september 2017}}</ref> mot irakiske kurdarar,<ref>{{cite book |last=Black |first=George|title=Genocide in Iraq: The Anfal Campaign against the Kurds / West Asia Watch |origyear=1993 |url=http://hrw.org/reports/1993/iraqanfal/|accessdate=8. september 2017 |publisher=Human Rights Watch |location=New York • Washington • Los Angeles • London|isbn=1-56432-108-8 |date=July 1993}}</ref><ref>{{cite book|last=Hiltermann |first=Joost R. |title=Bureaucracy of Repression: The Iraqi Government in Its Own Words / Vest-Asia Watch |origyear=1994 |url=https://www.hrw.org/reports/1994/iraq/TEXT.htm |archiveurl=https://web.archive.org/web/20061028211739/http://www.hrw.org/reports/1994/iraq/TEXT.htm |archivedate=2006-10-28 |accessdate=8. september 2017 |publisher=Human Rights Watch |isbn=1-56432-127-4 |date=February 1994 |deadurl=yes |df= }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.institutkurde.org/en/afp/archives/070108093217.hrifbdh6.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090101055802/http://www.institutkurde.org/en/afp/archives/070108093217.hrifbdh6.html |archivedate=2009-01-01 |title=Charges against Saddam dropped as genocide trial resumes |publisher=Agence France-Presse |date=January 8, 2007 |deadurl=yes |df= }}</ref> og leia drapet på 50&nbsp;000 til 100&nbsp;000 sivile.<ref>{{cite book|last=Hiltermann|first=J. R.|title=A Poisonous Affair: America, Iraq, and the Gassing of Halabja|year=2007|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-87686-5|pages=134–135|url=https://books.google.com/books?id=5JGldonhk6wC&pg=PA134|accessdate=7. september 2017}}</ref> Kjemiske våpen vart òg nytta mot [[sjiaislam i Irak|irakiske sjiamuslimar]] under [[opprøra i Irak i 1991]].
+I august 1990 [[invasjonen av Kuwait|invaderte Irak og annekterte Kuwait]]. Dette førte til [[Golfkrigen]] leia av [[USA]]. Koalisjonsssstyrkane bomba militære mål<ref name=Crusade>{{cite book|author=Rick Atkinson|title=Crusade: The Untold Story of the Persian Gulf War|url=https://books.google.com/books?id=TVVwADcYOcgC&pg=PA284|year=1993|publisher=Houghton Mifflin Harcourt|isbn=978-0-395-71083-8|pages=284–285|accessdate=7. september 2017}}</ref><ref name=Arbuthnot>{{cite web|url=http://www.uruknet.de/?p=m30603&hd=&size=1&l=e |title=The Ameriya Shelter – St. Valentine's Day Massacre |publisher=Uruknet.de |accessdate=8. september 2017 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110716220215/http://www.uruknet.de/?p=m30603&hd=&size=1&l=e |archivedate=2011-07-16}}</ref><ref name=CSM2002>{{cite web|url=http://www.csmonitor.com/2002/1022/p01s01-wosc.htm |title='Smarter' bombs still hit civilians |work=Christian Science Monitor |date=2002-10-22 |accessdate=8. september 2017}}</ref> og sette i gang eit 100 timar langt bakkeåtak mot irakiske styrkar i Sør-Irak og dei som okkuperte Kuwait.
+Dei væpna styrkane i Irak vart øydelagde i krigen. Kort tid etter krigen slutta i 1991, leia sjiaer og [[kurdarar i Irak|kurdiske irakarar]] [[opprøra i Irak i 1991|fleire opprør]] mot regimet til Saddam Hussein, men desse vart slått ned ved hjelp av irakiske tryggleiksstyrkar og kjemiske våpen. Det er estimert at så mange som 100&nbsp;000 menneske, inkludert mange sivile, vart drepne.<ref>{{cite news|author=Ian Black |url=https://www.theguardian.com/world/2007/aug/22/iraq.ianblack |title='Chemical Ali' on trial for brutal crushing of Shia uprising |work=The Guardian |date=2007-08-22|accessdate=8. september 2017 |location=London}}</ref> Under opprøra oppretta USA, Storbritannia, Frankrike og Tyrkia, med støtte frå [[Tryggingsrådet]], irakiske [[flyforbundssone]]r for å verne dei kurdiske og sjiamuslimske innbyggjarane frå åtak frå Saddam-regimet sine fly (men ikkje helikopter).
+Irak fekk ordre om å destruere alle kjemiske og biologiske våpen og SN prøvde å overtyde regjeringa til å nedruste og gå med på våpenkvile med å innføre fleire sanksjonar mot landet, i tillegg til dei første sanksjonane som vart innført etter den irakiske invasjonen av Kuwait. Den irakiske regjeringa verken nedrusta eller gjekk med på våpenkvile og dette førte til sanksjonane som vart verande fram til 2003. Effekten av sanksjonane for den sivile folkesetnaden i Irak er omstridd.<ref name=unicef99>[http://www.unicef.org/newsline/99pr29.htm Iraq surveys show 'humanitarian emergency'] [[UNICEF]] Newsline August 12, 1999</ref><ref name="Rubin">{{cite journal|last=Rubin |first=Michael |title=Sanctions on Iraq: A Valid Anti-American Grievance? |publisher=[[Middle East Review of International Affairs]] |volume=5 |issue=4 |url=http://www.iraqwatch.org/perspectives/meria-rubin-sanctions-1201.htm |pages=100–115 |date=December 2001 |authorlink=Michael Rubin |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121028003924/http://www.iraqwatch.org/perspectives/meria-rubin-sanctions-1201.htm |archivedate=2012-10-28 |df= }}</ref> Det vart mykje trudd at sanksjonane førte til ein kraftig auke i barnedøydelegheit, men nyare forsking har vist at dei mykje siterte rapportane var fabrikkerte av dei irakiske styresmaktene og at det ikkje var noko auke i barnedøydelegheit i Irak etter 1990 og under sanksjonsperioden.<ref name=Spagat>{{cite web|url=http://personal.rhul.ac.uk/uhte/014/Truth%20and%20Death.pdf |title=Truth and death in Iraq under sanctions |first=Michael |last=Spagat |date=September 2010 |publisher=[[Significance (journal)|Significance]] }}</ref><ref name=":0">{{Cite journal|last=Dyson|first=Tim|last2=Cetorelli|first2=Valeria|date=2017-07-01|title=Changing views on child mortality and economic sanctions in Iraq: a history of lies, damned lies and statistics|url=http://gh.bmj.com/content/2/2/e000311|journal=BMJ Global Health|language=en|volume=2|issue=2|pages=e000311|doi=10.1136/bmjgh-2017-000311|issn=2059-7908}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.washingtonpost.com/news/worldviews/wp/2017/08/04/saddam-hussein-said-sanctions-killed-500000-children-that-was-a-spectacular-lie/|title=Saddam Hussein said sanctions killed 500,000 children. That was ‘a spectacular lie.’|last=|first=|date=|website=Washington Post|archive-url=|archive-date=|dead-url=|access-date=9. september 2017}}</ref> Ein olje-for-mat-plan vart oppretta i 1996 for å minke effekten av sanksjonane.
+Etter [[terroråtaka 11. september 2001]] byrja president [[George W. Bush]] ein plan for å styrte regimet til Saddam Hussein og i oktober 2002 vedtok den amerikanske kongressen planen. I november 2002 vedtok Tryggingsrådet i SN resolusjon 1441 og i mars 2003 invaderte USA og deira allierte Irak.
+===2003–2007===
+[[Fil:SaddamStatue.jpg|mini|upright|I april 2003 vart statuen av [[Saddam Hussein]] på [[Firdosplassen]] i [[Bagdad]] riven ned kort tid etter [[Irakkrigen]] var i gang.]]
+. mars 2003 invaderte ein USA-leia koalisjon Irak under påskot om at Irak ikkje hadde avslutta masseøydeleggingsvåpenprogrammet sitt og dermed brote SN-resolusjon 687. Dette påskotet var basert på dokumentasjon frå [[CIA]] og dei britiske styresmaktene<ref>{{cite web|url=http://www.factcheck.org/bushs_16_words_on_iraq_uranium.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100305071446/http://www.factcheck.org/bushs_16_words_on_iraq_uranium.html |archivedate=2010-03-05 |title=Bush's "16 Words" on Iraq & Uranium: He May Have Been Wrong But He Wasn't Lying |publisher=FactCheck.org |date=July 26, 2004 |deadurl=yes |df= }}</ref> og viste seg seinare å vere upålitelege.<ref>{{cite news |url=https://www.theguardian.com/world/2004/oct/07/usa.iraq1 |title=There were no weapons of mass destruction in Iraq |accessdate=2008-04-28 |last=Borger |first=Julian |date=2004-10-07 |publisher=[[Guardian Media Group]] |work=[[guardian.co.uk]] |location=London}}</ref><ref>{{cite news|title=John Simpson: 'The Iraq memories I can't rid myself of'|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-21829269|publisher=BBC News|accessdate=9. september 2017|date=2013-03-19}}</ref>
+Etter invasjonen innførte USA eit mellombels koalisjonsstyre (CPA) i Irak. I mars 2003 gav [[L. Paul Bremer]], øvste leiar for CPA, ordre om å ekskludere Baath-medlemmar frå den nye irakiske regjeringa og oppløyse den irakiske hæren.<ref>{{cite journal|last=Pfiffner|first=James|title=US Blunders in Iraq: De-Baathification and Disbanding the Army|journal=Intelligence and National Security|date=February 2010|volume=25|issue=1|pages=76–85|doi=10.1080/02684521003588120|url=http://pfiffner.gmu.edu/files/pdfs/Articles/CPA%20Orders,%20Iraq%20PDF.pdf|accessdate=9. september 2017}}</ref> Avgjersla oppløyste den store sunni-irakiske hæren<ref>{{cite news|title=Fateful Choice on Iraq Army Bypassed Debate|url=https://www.nytimes.com/2008/03/17/world/middleeast/17bremer.html?pagewanted=all|publisher=New York Times|date=2008-03-17|first=Michael R.|last=Gordon}}</ref> og ekskluderte mange av dei tidlegare embetsmennene frå å delta i styret av landet, inkludert 40&nbsp;000 lærarar som hadde blitt medlemmar av Baath-partiet berre for å få halde jobbane sine.<ref>[http://pfiffner.gmu.edu/files/pdfs/Articles/CPA%20Orders,%20Iraq%20PDF.pdf " US Blunders in Iraq" ] "Intelligence and National Security Vol. 25, No. 1, 76–85, February 2010"</ref> Dette var medverkande til ei kaotisk tid i landet etter invasjonen.<ref>{{cite news|title=Can the joy last?|url=http://www.economist.com/node/21528299|work=The Economist|date=2011-09-03}}</ref>
+[[Det irakiske opprøret 2003-2006|Eit opprør]] mot [[invasjonen av Irak i 2003|det USA-leia koalisjonsstyret]] i Irak byrja sommaren 2003 blant element frå det tidlegare irakiske tryggleikspolitiet og hæren, som danna geriljaeiningar. Hausten 2003 byrja sjølvoppnemnte «[[jihad]]ist»-grupper å målrette koalisjonsstyrkane. Forskjellige sunni-militsar vart oppretta i 2003, som [[Jama'at al-Tawhid wal-Jihad]] leia av [[Abu Musab al-Zarqawi]]. Opprøret omfatta intens inter-etnisk vald mellom sunniar og sjiaer.<ref name="cnn.com">{{cite news |title=U.S. cracks down on Iraq death squads |url=http://www.cnn.com/2006/WORLD/meast/07/24/iraq.main/index.html |publisher=CNN |date=24 July 2006}}</ref> [[Abu Ghraib-skandalen]] vart kjend seint i 2003 i rapportar frå [[Amnesty International]] og [[Associated Press]].
+[[Fil:US Navy 031016-N-3236B-043 A marine patrols the streets of Al Faw, Iraq.jpg|mini|Amerikanske marinesoldatar patruljerer gatene i [[Al Faw]], oktober 2003.]]
+[[Mahdi-hæren]]—ein sjiamilits oppretta sommaren 2003 av [[Muqtada al-Sadr]]<ref name=mehdi />—byrja å kjempe mot koalisjonsstyrkane i april 2004.<ref name=mehdi>{{cite news|title=Who are Iraq's Mehdi Army?|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/3604393.stm|publisher=BBC News|accessdate=9. september 2017|date=2007-05-30|first=Patrick|last=Jackson}}</ref> I 2004 kjempa sunni- og sjiamilitante mot kvarandre og mot det nye irakiske interimstyret som vart innsett i i juni 2004, og mot koalisjonsstyrkane. I tillegg vart [[det første slaget ved Fallujah]] utkjempa i april og [[det andre slaget ved Fallujah]] i november. Sunni-militsen Jama'at al-Tawhid wal-Jihad vart [[Al-Qaida i Irak]] i oktober 2004 og målretta koalisjonsstyrkar og sivile, hovudsakleg sjiamuslimar, og ytterlegare forverra dei etniske spaningane.<ref>{{cite news|title=Al Qaeda's hand in tipping Iraq toward civil war|url=http://www.csmonitor.com/2006/0320/p09s01-coop.html|newspaper=Christian Science Monitor / Al-Quds Al-Arabi|date=2006-03-20}}</ref>
+I januar 2005 vart det første valet sidan invasjonen halde og i oktober vart [[den irakiske grunnlova|ei ny grunnlov]] vedteke. Eit nytt parlamentsval vart halde i desember. Men det var ofte åtak frå opprørarar og auka til 34&nbsp;131 i 2005 frå 26&nbsp;496 i 2004.<ref>Thomas Ricks (2006) ''Fiasco'': 414</ref>
+I 2006 heldt kampane fram og valdsbruken nådde eit topppunkt og fleire [[Haditha-drapa|krigslovbrotskandalar]] vart avslørte. [[Abu Musab al-Zarqawi]], leiaren for [[Al-Qaida i Irak]] vart drepen av amerikanske styrkar og den tidlegare irakiske diktatoren, [[Saddam Hussein]], vart dømd til døden for lovbrot mot menneskeheita og hengd.<ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/6219861.stm|title=Saddam death 'ends dark chapter'|publisher=BBC News|date=2006-12-30|accessdate = 9. september 2017}}</ref><ref>{{cite news|url=https://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601087&sid=adlWxYxfI4bE |title=Saddam Hussein's Two Co-Defendants Hanged in Iraq |publisher=[[Bloomberg L.P.]] |date=2007-01-15 |accessdate=9. september 2017 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070930043806/http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601087&sid=adlWxYxfI4bE |archivedate=2007-09-30 |df= }}</ref><ref>{{cite web|url=http://abcnews.go.com/International/wireStory?id=2965027 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070323194534/http://abcnews.go.com/International/wireStory?id=2965027 |archivedate=2007-03-23 |title=Saddam's Former Deputy Hanged in Iraq |author=Qassim Abdul-Zahra |date=2007-03-20 |publisher=Abcnews.go.com |accessdate=7. september 2017 |deadurl=yes |df= }}</ref>
+Seint i 2006 tilrådde dei amerikanske styresmaktene at USA skulle byrje å fokusere på opplæring av irakisk militærpersonell og i anuar 2007 annonserte president George W. Bush ei «bølgje» av nye, amerikanske soldatar til landet.<ref>{{cite web |last=Ferguson |first=Barbara |title=Petraeus Says Iraq Troop Surge Working |work=Arab News |date=11 September 2007 |url=http://www.arabnews.com/?page=4&section=0&article=101078&d=11&m=9&y=2007 |accessdate=9. september 2017}}</ref>
+I mai 2007 bad det irakiske parlamentet USA om å leggje ein plan for tilbaketrekking<ref>[http://www.foxnews.com/story/0,2933,271210,00.html Iraq Bill Demands U.S.&nbsp;Troop Withdraw] Associated Press, ''[[Fox News]]'', 10 May 2007</ref> og dei koalisjonspartnarane til USA, som Storbritannia og Danmark byrja å trekke soldatane sine ut av landet.<ref>BBC NEWS 21 February 2007, [http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/politics/6380933.stm ''Blair announces Iraq troops cut'']</ref><ref>[[Al-Jazeera]] ENGLISH, 22 February 2007, [http://www.aljazeera.com/news/middleeast/2007/02/200852513931496402.html Blair announces Iraq troop pullout]</ref> Krigen i Irak har ført til at mellom 151&nbsp;000 og 1,2 millionar irakarar har mista livet.<ref>"[https://www.theguardian.com/world/2008/jan/10/iraq.iraqtimeline 151,000 civilians killed since Iraq invasion]". ''[[The Guardian]]''. 10 January 2008.</ref><ref>"[http://articles.latimes.com/2007/sep/14/world/fg-iraq14 Civilian deaths may top 1 million, poll data indicate]". ''[[Los Angeles Times]]''. 14 September 2007.</ref>
+===2008 til i dag===
+I 2008 heldt kampane fram og dei nye opplærte irakiske styrkane utførte åtak mot militante. Den irakiske regjeringa signerte ein avtale om at USA skulle trekkje styrkane sine ut av irakiske byar innan 30. juni 2009 og trekkje seg heilt uta av Irak innan 31. desember 2011.
+Amerikanske troppar gav frå seg tryggleiksoppgåvene til irakiske styrkar i juni 2009, men heldt fram å arbeide med irakiske styrkar etter dei trekte seg ut.<ref>{{cite news |title=US soldiers leave Iraq's cities|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/8125547.stm|work=BBC|date= 9. september 2017|accessdate = 9. september 2017}}</ref> Morgonen den 18. desember 2011 trekte den siste kontingenten av amerikanske soldatar seg attende i ein seremoni på grensa til [[Kuwait]].<ref name="cnn-dec11" /> Kriminalitet og vald auka i månadane etter amerikanarane trekte seg ut av byane i midten av 2009<ref name="The Associated Press and Yahoo.com">{{cite news|title=After years of war, Iraqis hit by frenzy of crime|url=http://www.msnbc.msn.com/id/32955876/ns/world_news-mideast_n_africa/t/after-years-war-iraqis-hit-frenzy-crime/#.UOs2ZbaqTMg|agency=Associated Press}}</ref><ref>{{cite news |title=Violence Grows in Iraq as American troops withdraw|url=http://www.foxnews.com/politics/2009/05/09/violence-grows-iraq-american-troops-withdraw/|publisher=FOX |date=2009-05-09}}</ref> men trass i dette, rapporterte [[det irakiske innanriksdepartementet]] i november 2009 at talet på sivile dødsoffer i Irak hadde falle til det lågaste nivået sidan invasjonen i 2003.<ref>{{cite news |title=Iraqi civilian deaths drop to lowest level of war |url=https://www.reuters.com/article/2009/11/30/us-iraq-toll-idUSTRE5AT3ZE20091130 |publisher=Reuters |date=2009-11-30}}</ref>
+Etter USA trekte ut soldatane sine i 2011, fortsette opprøra og Irak leid av politisk ustabilitet. I februar 2011 spreidde opprøra i [[den arabiske våren]] seg til Irak.<ref>{{cite news |title=Egyptian revolution sparks protest movement in democratic Iraq |first=Liz |last=Sly |url=https://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2011/02/12/AR2011021202100.html |work=The Washington Post |date=9. september 2017 |accessdate=9. september 2017}}</ref> men dei første demonstrasjonane velta ikkje regjeringa. [[Den irakiske nasjonalrørsla]], som visstnok representerte størsteparten av dei irakiske sunniane, boikotta parlamentet i fleire veker seint i 2011 og tidleg i 2012, og hevda at den sjia-dominerte regjeringa prøvde å setje sunniane på sidelinja.
+[[Fil:Iraq war map.png|mini|Militærsituasjonen 11. juni 2017:<br />{{legend|#db8ca6|Kontrollert av dei irakiske styresmaktene}}{{legend|#b4b2ae|kontrollert av [[Den islamske staten i Irak og Levanten]] (ISIL)}}{{legend|#d7e074|Kontrollert av [[Peshmerga|irakiske kurdarar]]}}]]
+I 2012 og 2013 auka valdsnivået og væpna grupper i Irak stadig meir oppildna av [[den syriske borgarkrigen]]. Både sunniar og sjiaer kryssa grensa for å kjempe i Syria.<ref name=Kurd-Shiite-Sunni-Split>{{cite web|last=Salem|first=Paul|title=INSIGHT: Iraq's Tensions Heightened by Syria Conflict|url=http://middleeastvoices.voanews.com/2012/11/insight-iraqs-tensions-heightened-by-syria-conflict-96791/|publisher=Middle East Voices ([[Voice of America]])|accessdate=9. september 2017|date=29 November 2012}}</ref> I desember 2012 gjorde sunni-arabarar opprør mot styresmaktene og hevda at dei marginaliserte dei.<ref>{{cite news|title=Iraq Sunni protests in Anbar against Nouri al-Maliki|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-20860647|accessdate=9. september 2017|publisher=BBC News|date=28 December 2012}}</ref><ref>{{cite news|title=Protests engulf west Iraq as Anbar rises against Maliki|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-20887739|accessdate=9. september 2017|publisher=BBC News|date=2 January 2013}}</ref>
+I 2013 auka sunnimilitante grupper åtak mot sjiaene i Irak i eit forsøk på å underminere tiltrua til den [[Nouri al-Maliki]]-leia regjeringa.<ref name=latimes2701>{{cite news|title=Suicide bomber kills 32 at Bagdad funeral march|url=http://www.foxnews.com/world/2012/01/27/car-bombing-kills-26-in-baghdad/|agency=Associated Press|publisher=Fox News|accessdate=9. september 2017|date=27 January 2012}}</ref> I 2014 trok sunni-opprørarar som høyrde til terroritgruppa [[Den islamske staten]] (IS) kontroll over store landområde, inkludert fleire store irakiske byar, som [[Tikrit]], [[Fallujah]] og [[Mosul]] og førte hundretusenvis av folk på flukt mellom rapportar av grusame handlingar utført av IS.<ref>{{cite news|title=Iraq crisis: Battle grips vital Baiji oil refinery|url=http://www.bbc.com/news/world-middle-east-27897648|accessdate=9. september 2017|agency=BBC}}</ref>
+Etter eit uavgjort val i april 2014, tente Nouri al-Maliki som førebels statsminister.<ref name=guar11-8-14>{{cite web|author=Spencer Ackerman and agencies|url=https://www.theguardian.com/world/2014/aug/11/us-iraqi-maliki-accuses-president|title=Kerry slaps down Maliki after he accuses Iraqi president of violating constitution|publisher=The Guardian|date=11 August 2014|accessdate=9. september 2017}}</ref>
+Den 11. august avgjorde den irakiske høgsteretten at blokka til Maliki var den største i parlamentet, og han kunne halde fram som statsminister.<ref name=guar11-8-14/> Men innan 13. august hadde den irakiske presidenten bede [[Haider al-Abadi]] om å danne ei ny regjering, og Dei sameinte nasjonane, USA, EU, Saudi-Arabia, Iran, og somme irakiske politikarar uttrykte ønske om eit nytt leiarskap i Irak, til dømes frå [[Haider al-Abadi]].<ref>{{cite web|last=Salama|first=Vivian|url=http://www.stripes.com/tensions-high-in-iraq-as-support-for-new-pm-grows-1.297997|archiveurl=https://web.archive.org/web/20140813212654/http://www.stripes.com/tensions-high-in-iraq-as-support-for-new-pm-grows-1.297997|archivedate=2014-08-13|title=Tensions high in Iraq as support for new PM grows|publisher=Stripes|date=13 August 2014|accessdate=9. september 2017}}</ref> Den 14. august gjekk Maliki av som statsminister for å støtte al-Abadi og «trygge interessene til landet». Dei amerikanske styresmaktene omtalte dette som «eit stort steg framover» for eit samla Irak.<ref>{{cite web|url=http://www.thetimes.co.uk/tto/news/world/middleeast/iraq/article4177222.ece|title=White House hails al-Maliki departure as 'major step forward'|publisher=The Times|date=15 August 2014|accessdate=9. september 2017}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.foxnews.com/world/2014/08/15/iraq-al-maliki-backs-new-prime-minister/|title=Iraq's new prime minister-designate vows to fight corruption, terrorism|publisher=Fox News|date=|accessdate=9. september 2017}}</ref> Den 9. september 2014 hadde [[Haider al-Abadi]] danna ei ny regjering og vart den nye statsministeren. Stadige konfliktar mellom sunniane, sjiaane og kurdarane har ført til aukande debatt om å dele Irak i tre sjølvstyrte regionar, inkludert Kurdistan i nordaust, eit [[Sunnistan]] i vest og eit Sjiastan i søraust.<ref>The Revenge of Geography, p 353, Robert D. Kaplan – 2012</ref>
 == Klima ==
 I Irak finn ein nokre av dei høgaste [[temperatur]]ane i verda, og særleg dei vestlege [[ørken]]områda har eit barskt [[klima]]. Den steikande varmen kjem i tillegg til ein nordvestleg vind, kalla shamal, som ofte fører til støvete forhold. Fjellområda i nordaust ([[Kurdistan]]) har litt lågare temperaturar, og ein kan få snø i desse områda og Nord-Irak om vinteren. Vinteren i sør er derimot mild.
 Det meste av landet har [[ørken]] eller [[steppeklima]] med mindre enn 200 mm kvart år. [[Bagdad]] har ein årleg nedbørsnormal på 140 mm. Berre i dei nordlege områda, og i Kurdistanfjella får ein litt meir nedbør. Frå mai til september er det så godt som heilt tørt, og den våtaste tida på året er desember til mars. Smeltande snø i fjellområda i [[Tyrkia]], [[Iran]] og Kurdistan kan gje flaum i elvene [[Tigris]] og [[Eufrat]] seint på våren eller tidleg på sommaren.
 ==Kjelder==

v d e Den arabiske ligaen
Medlemmar	Algerie Bahrain Djibouti Egypt Dei sameinte arabiske emirata Irak Jemen Jordan Komorane Kuwait Libanon Libya Marokko Mauritania Oman Palestina Qatar Saudi-Arabia Somalia Sudan Tunisia
Observatørar	Brasil Eritrea India Venezuela
Suspendert	Syria