Louis de Broglie – Wikipedia

Louis de Broglie Louis-Victor-Pierre-Raymond, 7. duc de Broglie


Fødd	Louis Victor Pierre Ramon de Brogli 15. august 1892 Dieppe i Frankrike
Død	19. mars 1987 Louveciennes i Frankrike
Nasjonalitet	Fransk
Område	teoretisk fysikk
Yrke	fysikar, matematikar, universitetslærar, historikar, teoretisk fysikar, filosof, forskar
Institusjonar	Faculté des sciences de Paris Sorbonne Institut Henri Poincaré
Alma mater	Faculté des sciences de Paris Lycée Janson-de-Sailly
Doktorgradsrettleiar	Paul Langevin
Medlem	Royal Society Académie française Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien Det franske vitskapsakademiet Det sovjetiske vitskapsakademiet Vichy National Council Det pavelege vitskapsakademiet International Academy of Quantum Molecular Science American Academy of Arts and Sciences Accademia Nazionale dei Lincei Det russiske vitskapsakademiet Indias nasjonale vitenskapsakademi Académie internationale d’histoire des sciences National Academy of Sciences American Philosophical Society Académie des sciences, belles-lettres et arts de Rouen

Nobelprisen i fysikk
1929

Louis de Broglie (15. august 1892–19. mars 1987) var ein fransk fysikar. Han vart tildelt Nobelprisen i fysikk i 1929 for oppdaginga av elektronet sin bølgenatur.^[1]

I løpet av 1800-talet hadde det vakse fram ei forståing for at ljos var elektromagnetiske bølgjer, medan elektron var partiklar. Etter at Einstein i 1905 framsette teorien sin om den fotoelektriske effekt, vart det klart at ljos har både bølgje- og partikkel-eigenskapar. De Broglie foreslo difor, etter intens eksperimentering i 1920-åra, at òg elektronet har ein slik dualitet. Dette viste seg å vere riktig, og å gjelde alle elementærpartiklar.

Han arbeidde òg aktivt for skipinga av CERN, og blir sett på som ein av grunnleggjarane.^[2]

Referansar[endre | endre wikiteksten]

↑ «Nobelprisen i fysikk 1929» (på engelsk). Nobelprize.org. Henta 7. februar 2011.
↑ Soylent Communications. «Louis de Broglie» (på engelsk).

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Louis de Broglie

v d e Vinnarar av Nobelprisen i fysikk
1901–1925	Röntgen (1901) • Lorentz / Zeeman (1902) • Becquerel / P. Curie / M. Curie (1903) • Rayleigh (1904) • Lenard (1905) • Thomson (1906) • Michelson (1907) • Lippmann (1908) • Marconi / Braun (1909) • van der Waals (1910) • Wien (1911) • Dalén (1912) • Kamerlingh Onnes (1913) • Laue (1914) • W. L. Bragg / W. H. Bragg (1915) • Barkla (1917) • Planck (1918) • Stark (1919) • Guillaume (1920) • Einstein (1921) • N. Bohr (1922) • Millikan (1923) • M. Siegbahn (1924) • Franck / Hertz (1925)
1926–1950	Perrin (1926) • Compton / C. Wilson (1927) • O. Richardson (1928) • De Broglie (1929) • Raman (1930) • Heisenberg (1932) • Schrödinger / Dirac (1933) • Chadwick (1935) • Hess / C. D. Anderson (1936) • Davisson / Thomson (1937) • Fermi (1938) • Lawrence (1939) • Stern (1943) • Rabi (1944) • Pauli (1945) • Bridgman (1946) • Appleton (1947) • Blackett (1948) • Yukawa (1949) • Powell (1950)
1951–1975	Cockcroft / Walton (1951) • Bloch / Purcell (1952) • Zernike (1953) • Born / Bothe (1954) • Lamb / Kusch (1955) • Shockley / Bardeen / Brattain (1956) • Yang / T. D. Lee (1957) • Tsjerenkov / Frank / Tamm (1958) • Segrè / Chamberlain (1959) • Glaser (1960) • Hofstadter / Mössbauer (1961) • Landau (1962) • Wigner / Goeppert-Mayer / Jensen (1963) • Townes / Basov / Prokhorov (1964) • Tomonaga / Schwinger / Feynman (1965) • Kastler (1966) • Bethe (1967) • Alvarez (1968) • Gell-Mann (1969) • Alfvén / Néel (1970) • Gabor (1971) • Bardeen / Cooper / Schrieffer (1972) • Esaki / Giaever / Josephson (1973) • Ryle / Hewish (1974) • A. Bohr / Mottelson / Rainwater (1975)
1976–2000	Richter / Ting (1976) • P. W. Anderson / Mott / Van Vleck (1977) • Kapitsa / Penzias / R. Wilson (1978) • Glashow / Salam / Weinberg (1979) • Cronin / Fitch (1980) • Bloembergen / Schawlow / K. Siegbahn (1981) • K. Wilson (1982) • Chandrasekhar / Fowler (1983) • Rubbia / van der Meer (1984) • von Klitzing (1985) • Ruska / Binnig / Rohrer (1986) • Bednorz / Müller (1987) • Lederman / Schwartz / Steinberger (1988) • Ramsey / Dehmelt / Paul (1989) • Friedman / Kendall / R. Taylor (1990) • de Gennes (1991) • Charpak (1992) • Hulse / J. Taylor (1993) • Brockhouse / Shull (1994) • Perl / Reines (1995) • D. Lee / Osheroff / R. Richardson (1996) • Chu / Cohen-Tannoudji / Phillips (1997) • Laughlin / Störmer / Tsui (1998) • 't Hooft / Veltman (1999) • Alferov / Kroemer / Kilby (2000)
2001–	Cornell / Ketterle / Wieman (2001) • Davis / Koshiba / Giacconi (2002) • Abrikosov / Ginzburg / Leggett (2003) • Gross / Politzer / Wilczek (2004) • Glauber / Hall / Hänsch (2005) • Mather / Smoot (2006) • Fert / Grünberg (2007) • Nambu / Kobayashi / Maskawa (2008) • Kao / Boyle / Smith (2009) • Geim / Konstantin Novoselov (2010) • Perlmutter / Riess / Schmidt (2011) • Haroche / Wineland (2012) • Englert / Higgs (2013) • Akasaki / Amano / Nakamura (2014) • Kajita / McDonald (2015) • Thouless / Haldane / Kosterlitz (2016) • Weiss / Barish / Thorne (2017) • Ashkin / Mourou / Strickland (2018) • Peebles / Mayor / Queloz (2019) • Penrose / Genzel / Ghez (2020) •