Max Born

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Max Born

Max Born (1882-1970)
Fødd11. desember 1882
Breslau i Det tyske keisarriket
Død5. januar 1970 (87 år)
Göttingen i Vest-Tyskland
BustadGöttingen i Vest-Tyskland
StatsborgarskapTysk
Britisk
NasjonalitetTysk
Områdeteoretisk fysikk, fysikk, kvantemekanikk
Yrkefysikar, matematikar, akademikar, universitetslærar, faglitterær forfattar, teoretisk fysikar, vitskapsperson
InstitusjonarJohann Wolfgang Goethe-Universität
Universitetet i Göttingen
Humboldt-Universität zu Berlin
University of Edinburgh
Universitetet i Göttingen
Alma materUniversitetet i Göttingen
DoktorgradsrettleiarCarl Runge
DoktorgradsstudentarJ. Robert Oppenheimer
Maria Goeppert-Mayer
EktefelleHedwig Born
BarnGustav Victor Rudolf Born, Irene Helen Käthe Born
MedlemRoyal Society
Det prøyssiske vitskapsakademiet
Akademie der Wissenschaften der DDR
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Göttingens vitenskapsakademi
Det sovjetiske vitskapsakademiet
Kungliga Vetenskapsakademien
De atten fra Göttingen
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitskapsakademiet
Royal Society of Edinburgh
National Academy of Sciences
ReligionLuthersk (konvertert frå jødedom)

Max Born (11. desember 1882 5. januar 1970 ) var ein tysk matematikar og fysikar. Han fekk Nobelprisen i fysikk i 1954.

Max Born studerte matematikk under David Hilbert og tok doktorgraden i 1906 i Göttingen. Han vart ekstraordinær professor i teoretisk fysikk i Berlin, der han samarbeidde med Max Planck i Albert Einstein og Walther Nernst.

Frå 1921 til 1933 var han professor i Göttingen. Her utvikla han saman med Wolfgang Pauli i Werner Heisenberg og Pascual Jordan store delar av den moderne kvantemekanikk. Til dei viktigaste resultatat høyrer den såkalla Born-Oppenheimer-approksimeringa, som i 1928 førte til orbitalmodellen.

I 1933 vart Max Born på grunn av den jødiske herkomsten sin og til kona si fråteken professoratet sitt og han emigrerte til Edinburgh der han arbeidde som dosent, fram til han i 1954, same år som han fekk Nobelprisen, vendte tilbake til heimlandet. Her virka han til han døydde.

Ved sidan av det vitskaplege arbeidet sitt dreiv han med filosofiske og politiske tema. Han argumenterte mellom anna mot atomopprustning.

To gymnasium er kalla opp etter han, i Germering ved München og i Backnang ved Stuttgart. Det same er Max-Born-Institut i Berlin.

Barnebarnet hans var songaren Olivia Newton-John.

Prisar (utval)[endre | endre wikiteksten]

Utvalde verk[endre | endre wikiteksten]

  • Dynamik der Kristallgitter (1915)
  • Die Relativitätstheorie Einsteins (1920)
  • Vorlesungen über Atommechanik (1925)
  • Experiment und Theorie in der Physik
  • Der Luxus des Gewissens (medforfattar) (1969)
  • Optik : ein Lehrbuch der elektromagnetischen Lichttheorie (1933)
  • Principles of Optics (med Emil Wolf) (1959)
  • Physik im Wandel meiner Zeit
  • Von der Verantwortung des Naturwissenschaftlers

Litteratur[endre | endre wikiteksten]

  • Nancy Thorndike Greenspan: Max Born - Baumeister der Quantenwelt. Eine Biographie. 2005. Spektrum Akademischer Verlag. ISBN 3-8274-1640-X

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Max Born
Wikifrasar Engelsk Wikiquote har ei sitatsamling som gjeld: Max Born