Henri Becquerel

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Henri Becquerel

FøddAntoine Henri Becquerel
15. desember 1852
Paris
Død25. august 1908
manoir de Pen Castel
NasjonalitetFrankrike
Områdefysikk, kjemi
Yrkefysikar, ingeniør, universitetslærar, kjernefysiker, kjemikar
InstitusjonarÉcole polytechnique
Muséum national d'histoire naturelle
École des Ponts ParisTech
Alma materLycée Louis-le-Grand
École polytechnique
École des Ponts ParisTech
EktefelleLouise Lorieux, Lucie Jamin
BarnJean Becquerel
MedlemRoyal Society
Société philomathique de Paris
Det franske vitskapsakademiet
Accademia Nazionale dei Lincei
Det prøyssiske vitskapsakademiet
National Academy of Sciences
American Philosophical Society
Académie d'agriculture de France
Société d'encouragement pour l'industrie nationale

Antoine Henri Becquerel (15. desember 185225. august 1908) var ein fransk fysikar, nobelprisvinnar og ein av oppdagarane av radioaktiviteten.

Becquerel var fødd i Paris i ein familie med stolte tradisjonar innan naturvitskap. Både far og farfar hans var fysikarar som underviste ved det naturhistoriske museet i Paris. Seinare skulle også sonen hans fortsetja på same feltet.

Han studerte naturvitskap ved École Polytechnique frå 1872, og i 1874 tok han fatt på ingeniørstudiet ved Ponts et Chaussées, bruer og vegar. I 1877 var han ferdig utdanna, men føretrekte å fortsetta som forskar innan fysikk.

Becquerel hadde gifta seg med Lucie Jamin, dotter til fysikklærar ved École Polytechnique, i 1874. Dei fekk sonen Jean i 1878.

Av dei fleire felta han var innom kom optikken først, der han frå 1875 la vekt på polarisering. Deretter gjekk han over til å forska på det infraraude spekteret til metalliske gassar, og vidare absorpsjon av lys i krystallar. Det var innan dette feltet han skreiv doktoravhandlinga si. Året etter, i 1889 blei Becquerel innvald i det franske vitskapsakademiet, der far og farfar hans hadde sete før han.

Den fotografiske plata påviste ukjend stråling frå eit uranmineral.

Becquerel blei utnemnd til sjefingeniør ved Ponts et Chaussées i 1894. I 1896 oppdaga han radioaktivitet ved eit tilfelle mens han studerte fosforescens i uranmineral. Då han skulle utføra eit eksperiment med fotografiske plater som hadde lege saman med desse minerala såg han at dei allereie var blitt eksponerte. Noko i materialet sende ut lys utan sjølv å ha blitt utsett for lys. I 1903 fekk han Nobelprisen i fysikk for dette funnet, delt med med Marie og Pierre Curie.

Fysikaren døydde i relativt ung alder i 1908 – berre 55 år gammal – men fekk SI-eininga becquerel (Bq) kalla opp etter seg, i tillegg til at det i dag finst krater både på Månen og Mars som ber namnet hans. Sonen Jean Becquerel tok opp arven etter forfedrane og etterfylgde han i stolen på det franske vitskapsakademiet.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]