Robert B. Laughlin

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Robert Betts Laughlin

Fødd1. november 1950 (73 år)
Visalia i California i USA
NasjonalitetAmerikansk
Områdefysikk
Yrkefysikar, universitetslærar, faglitterær forfattar, akademikar
InstitusjonarStanford University
Lawrence Livermore National Laboratory
Bell Labs
Alma materMIT
UC Berkeley
DoktorgradsrettleiarJohn Joannopoulos
Kjend forKvante Hall-effekten
MedlemNational Academy of Sciences
American Academy of Arts and Sciences
American Association for the Advancement of Science
American Physical Society

Robert B. Laughlin (fødd 1. november 1950) er ein amerikansk fysikar.[1]

Laughlin mottok Nobelprisen i fysikk i 1998, saman med Horst Ludwig Störmer og Daniel C. Tsui, «for oppdagingane deira av ein ny form for kvantevæske med fraksjonelt ladde eksitasjonar».[2]

Han vart løna med Nobelprisen for å ha oppdaga at elektron opptrer saman i sterke magnetiske felt, og kan danne nye typar «partiklar» med ladningar som er ein brøkdel av ladninga til elektronet. Störmer og Tsui gjorde oppdaginga i 1982 under eit eksperiment der dei utnytta ekstremt sterke magnetfelt og låge temperaturar. Innan eitt år etter oppdaginga lukkast det Laughlin å forklare resultatet dei fekk. Gjennom teoretisk analyse viste han at elektrona i eit sterkt magnetfelt kan kondensere og danne ei slags kvantevæske, som minna om dei kvantevæsker som oppstår ved superleiing og i flytande helium.

Laughlin tok doktorgrad i fysikk ved Massachusetts Institute of Technology i 1979, og har sidan 1989 vore professor ved Stanford University

I 2008 heldt Laughlin «The Lars Onsager Lecture» ved NTNU.[3]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. «Robert B. Laughlin - Biographical», Nobelprize.org.
  2. «The Nobel Prize in Physics 1998», Nobelprize.org, besøkt 18. september 2011.
  3. «The Lars Onsager Lecture», NTNU, besøkt 18. september 2011.